Vil du holde det du lovet oss Jonas?

Hurdalplattformen slår uttrykkelig fast at Norge gjennom inkorporering av FN konvensjonen for funksjonshemmede skulle gjøre FN konvensjonen til norsk lov. Nå nesten 3 år etter, venter funksjonshemmede og deres pårørende fortsatt på at det skal gå fra ord til handling.

Funksjonshemmede opplever daglig at grunnleggende menneskerettigheter ikke gjelder for dem. Retten til å ta en utdanning, muligheten til å leve aktive, sosiale liv, delta på fritidsaktiviteter og å kunne velge å bevege seg fritt ute i samfunnet.

Noen eksempler på hvordan funksjonshemmede diskrimineres er så grelle at de synliggjøres som enkeltsaker i media. NRK fortalte nylig om Markus (21) som får forlate egen bolig to ettermiddager i uka og aldri etter kl. 21.

Vi kunne også lese om studenten Ranim (28), som ikke får tilgang til pensum før etter eksamen. Hennes pågangsmot frem mot en fullført mastereksamen er det bare å ta av seg hatten for.

Skal vi skape en annen fremtid for funksjonshemmede barn og unge, så må det langt grunnleggende systemiske endringer til.

Fra ord til handling

Hurdalsplattformen er tydelig på at FN konvensjonen for funksjonshemmede (CRPD) skal inkorporeres i norsk lov, men angir ikke hvilken lov. Menneskerettsloven eller Likestillings- og diskrimineringsloven? For å finne ut av dette, nedsatte regjeringen derfor et eget ekspertutvalg for å utrede hvordan en slik inkorporering kan skje og hvilken lov den bør inkorporeres inn. Utvalget skulle ikke vurdere om en skulle inkorporere, men gi råd om hvordan det burde gjøres. Utvalgets anbefaling, som nå er på høring, er tydelig på at en inkorporering bør skje i Menneskerettsloven, på samme måte som både kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen allerede er. Vi forventer nå at regjeringen, holder sitt løfte. Det er på høy tid å gå fra ord til handling. 

FN konvensjonen må inn i Menneskerettsloven

Norge har gjort betydelige fremskritt når det gjelder kampen om likestilling og menneskerettigheter. Særlig er vi en fanebærer for dette internasjonalt. Men likevel har vi en lang vei å gå når det gjelder funksjonshemmede her hjemme. Alt for mange funksjonshemmede opplever diskriminering og klare lovbrudd. Resultatet er at grunnleggende menneskerettigheter ikke gjelder for funksjonshemmede, slik historiene om Markus og Ranim er eksempler på. Derfor er en inkorporasjon av konvensjonen i menneskerettsloven så nødvendig.

Menneskerettsloven skal bidra til å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Loven inneholder en forrangsbestemmelse, som sikrer at ved motstrid mellom norsk lov og en av konvensjonene i menneskerettsloven, så vil konvensjonen gå foran. Funksjonshemmedes rettigheter vil dermed i større grad bli styrket og lettere realisert.

Både kvinnediskrimineringskonvensjonen og barnekonvensjonen er allerede inkorporert i menneskerettsloven. En inkorporasjon i samme lov, vil ideologisk sett være like viktig for funksjonshemmede fordi det vil sende et tydelig signal om at man tar realiseringen av rettighetene på alvor.

Alt for ofte rammes funksjonshemmede av «postkodelotteriet», der hvilke tjenester du får tilgang til avhenger av hvilken kommune du tilfeldigvis bor i. En inkorporasjon kunne bidra til en nødvendig reduksjon av forskjeller mellom kommunene, fordi politikere og forvaltning bli tvunget til å legge denne til grunn i tjenesteutviklingen.

Ingen tid å miste

Kantar gjorde i våres en kartlegging på oppdrag for Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) som viser at 5 av 10 nordmenn mener at samfunnet behandler mennesker med funksjonsnedsettelser som mindre verdt. Vi vet at det stemmer.

Å inkorporere CRPD i menneskerettsloven vil være avgjørende for å sikre at funksjonshemmedes rettigheter blir fullt ut realisert i Norge.

Regjeringen har allerede tatt en beslutning på at de ønsker CRPD inkorporert i norsk lov. Støres eget parti har til og med programfestet at dette hører hjemme i Menneskerettsloven. Nå må du holde det du lovet oss Jonas. Noe annet vil være en skandale.