Levekår
FFO jobber for at personer med funksjonsnedsettelse og kronisk syke skal ha økonomisk trygghet og mulighet til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie.
Vårt mål
Personer med funksjonsnedsettelse, kronisk sykdom og deres pårørende skal ikke ha dårligere økonomiske levekår enn befolkningen ellers.
FFO jobber politisk på mange fronter for de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelse, kronisk syke og deres pårørende.
Å ha en funksjonsnedsettelse medfører ekstra utgifter. Dette inkluderer utgifter som egenandeler for omsorgstjenester, brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og enkelte hjelpemidler. Det finnes derimot ikke kompenserende ordninger for dette.
Samtidig er lavinntekt og inntektssituasjonen for personer med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom nært knyttet til en krevende levekårssituasjon. Andelen uføre som tilhører lavinntektsgruppen har økt siden 2015. I tillegg har dyrtiden de siste årene har gitt ekstra utfordringer for personer og familier med lave inntekter.
av personer med funksjonsnedsettelse bodde i hushold med lavinntekt i 2022
av personer med funksjonsnedsettelse har ytelser fra folketrygden som hovedinntektskilde
Økonomiske levekår kan knyttes til arbeidsdeltakelse, trygde- og pensjonsnivå, ekstrakostnader og bosituasjon.
Arbeidsdeltakelse
Personer med funksjonsnedsettelse og kronisk syke har rett til arbeid på lik linje med andre. Å delta i ordinært arbeidsliv er en verdi i seg selv, men er også tett koblet til økonomisk selvstendighet og større mulighet til en trygg og bedre økonomi.
FFO mener så mange som mulig må få mulighet til å jobbe i faste, ordinære, 100 prosent stillinger med normale lønnsforhold. For de som ikke kan jobbe 100 prosent må det finnes fleksible muligheter som sikrer fast og trygg deltidsjobb.
Trygde- og pensjonsnivå
Personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom som ikke kan jobbe må få trygdeytelser de kan leve av. FFO jobber for at minstesatsene for uføre som lever på minsteytelser økes, inkludert ung uføre ytelsen. I tillegg er minsteytelsene i Arbeidsavklaringspenger (AAP-ordningen), spesielt for unge under 25 år, altfor lave.
Uføre som går fra uføretrygd til alderspensjon må sikres en akseptabel levestandard når en når pensjonsalder. Stortinget har styrket uføres pensjonsordning i folketrygden. Samtidig må det sikres en alderspensjon som fullt ut skjermer uføre mot levealdersjusterte pensjoner.
Ekstrakostnader og behov for mer kunnskap
Mange personer med funksjonsnedsettelse har Høyere helseutgifter enn befolkningen generelt. En av tre personermed nedsatt funksjonsevne brukte i 2010 mer enn 3 % av inntekten til helseutgifter, mens det kun var 16 % av befolkningen generelt som hadde tilsvarende helseutgifter.
Bosituasjonen
FFO jobber for en bedre bosituasjon for våre grupper. 7 prosent av personer med funksjonsnedsettelse oppgir å ha problemer med å betale husleie eller boliglån ved forfall, for befolkningen ellers er det 4 prosent som har slike betalingsproblemer.
Antallet bostøtte mottakere med uføretrygd har gått betydelig ned siden 2014. Dette må blant annet ses i sammenheng med uførereformen fra 2015. FFO mener bostøtteregelverket må endres slik at flere uføre får bostøtte. SSB peker på nedgang i bostøtten som en av årsakene til at flere har fått lavere inntekt og havnet i lavinntektsgruppen.