Valgdebatten i FFO Trøndelag er gjennomført og Senterpartiet hadde en gledelig overraskelse!

Klart rungende JA:

Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet

Nei:

Høyre og FRP

Blindeforbundet i Trøndelag:

Universell utforming av IKT løsninger, er avgjørende for at svaksynte og blinde skal kunne delta i samfunnsliv og arbeidsliv som alle andre. Per i dag er det lovkrav om universell utforming av IKT løsninger for skole og samfunnsliv, noe som gjør det mulig for oss å benytte apper og nettsider på lik linje med seende. Men det er ett unntak i loven. Det er per i dag ikke et krav om universell utforming av IKT løsninger i arbeidslivet. Dette gjør det umulig for mange svaksynte og blinde å få seg jobb, eller å fortsette å jobbe. Oslo Economics har beregnet at universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet er samfunnsmessig lønnsomt fordi mange flere kan bidra i arbeidslivet.

Case fra Blindeforbundet:

HLF i Trøndelag:

Inkluderende og hørselsvennlig arbeidsliv

En studie fra STAMI viser at 5,8 prosent av alle sysselsatte i Norge har et hørselstap. Personer med nedsatt hørsel har større risiko for å falle utenfor arbeidslivet.

I en spørreundersøkelse utført blant HLF’s yrkesaktive medlemmer i november 2024, svarer en av fire at de har vært sykmeldt på grunn av forhold knyttet til hørselsutfordringer. 63 prosent har opplevd å bli så sliten av hørselsutfordringer på jobb at det går utover sosialt liv og familieliv. Nær halvparten har følt på ensomhet eller utenforskap på jobb grunnet hørselsutfordringer.

Mange med hørselsutfordringer får ikke den tilretteleggingen de trenger på arbeidsplassen. Selv om hørselsutfordringer er en lite synlig funksjonsnedsettelse,

kan behovet for tilrettelegging være betydelig. Ofte må personer med hørselsutfordringer selv ta initiativet for å få den nødvendige tilretteleggingen.

For å redusere sykefraværet og beholde flere i arbeid, er det nødvendig med god tilrettelegging. Mange av tiltakene for et mer hørselsvennlig arbeidsliv som støyreduksjon og bedre akustikk vil ha en positiv innvirkning på alles arbeidshverdag.

Jeg er en dame på 53 år, ansatt som seniorforsker i SINTEF, og jeg er sterkt svaksynt. Situasjonen er dessverre slik at jeg er på vei ut av arbeidslivet, og en hovedårsak er at synet mitt nå er så dårlig at jeg ikke lengre kan bruke SINTEFs IKT systemer.

Jeg er sivilingeniør og har doktorgrad. Men min kompetanse betyr svært lite når jeg ikke får brukt min arbeidsgiver sine IKT løsninger for å få gjort jobben jeg er ansatt for å gjøre. Jeg har slitt lenge med å utnytte den siste synsresten min på jobb, men nå går det ikke lenger.

Min situasjon er ikke unik.

Svaksynte og blinde presses over på uføretrygd fordi vi ikke kan benytte samme IKT verktøy som andre. Og jeg kjenner dessverre for mange unge svaksynte og blinde som ikke får seg jobb av samme grunn. Manglende universell utforming av IKT løsninger i arbeidslivet gjør at vi som er svaksynte og blinde, havner i et utenforskap. Dette er diskriminering som dere i regjering og på Stortinget tillater.

Min arbeidsgiver hadde gjerne kjøpt universelt utformede løsninger.

Men det finnes svært få tilbydere. Standard programvare som Outlook og Word er universelt utformet, og kan brukes like effektivt både med og uten syn. Men når det gjelder for eksempel økonomisystemer, personal systemer, kvalitetssystemer, apper for prosjektledelse og saksbehandling så er situasjonen en annen. Vi må ha et lovkrav som gjør at app-utviklerne legger inn universell utforming som standard. Da blir ikke dette en dyrere løsning for bedriftene, men en bedre løsning.

Digitale verktøy skulle vært løsningen for at synshemmede skal kunne jobbe, ikke problemet som gjør at vi skyves over på trygd.

Norge er ledende på digitalisering, det er et samfunnsproblem at ikke alle er inkludert i det.

Disse har plassert 5% målet i sine programmer:

Høyre, Rødt, KRF, Venstre, MDG, FRP.

Arbeiderpartiet:

Har stort fokus på å få et likestilt samfunn, noe som krever mye rom.

De vil ha et universelt utformet samfunn innen 2035.

Arbeidsmarkeds meldingen er noe der det legges opp en styrket innsats for å inkludere mennesker med nedsatt arbeidsevne, der det også skal igangsettes ett arbeid for å flere mennesker med nedsatt funksjonsevne og hull i CVn inn i arbeidslivet.

Partiet har vært med å avskaffet 5% målet, og personlig har ikke jeg funnet en god nok grunn til at det har blitt tatt ut. Har fått beskjed om at det ikke har fungert godt nok i praksis, vi har ikke satt noe måltal i vårt partiprogram om dette. Men vi ønsker at flere skal forplikte seg tilå ansette mennesker med funksjonsnedsettelser, men vi har ingen konkrete måltall på dette.

Høyre:

Har en omfattende punktliste fra sitt program der de blant annet ønsker å gjennomføre en inkluderings reform for å skape flere veier inni arbeidslivet.

Øke antall varig tilrettelagte arbeidsplasser.

Universell utforming.

Høyre er opptatt av å tro på enkeltindividet, de mener det er viktig å se på dette når en femte del av de i yrkesaktiv alder i samfunnet ikke er i arbeid så er dette et ganske stort sykdomstegn. Det er mange med funksjonsnedsettelser i denne gruppa med ulike utfordringer. Er opptatt av at de under 30 ikke skal ha uføretrygd, da vi mener det kan legges til rette for at de heller kan komme seg ut i arbeidslivet, det er i alle fall intensjonen til Høyre.

KRF:

Tema som engasjerer KRF mye og som er en hjertesak. KRF vil legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne stå i arbeidslivet ved å:

• Styrke funksjons assistent ordningen i offentlig forvaltning
• Utrede lovfesting av krav til universell utforming i arbeidslivet
• Gjeninnføre 5% målet i offentlig sektor og staten, men at det utvides til også å gjelde kommunesektoren

Sosialistisk Venstreparti:

SV har programfestet mange tiltak:

• BPA som likestillingsverktøy skal styrkes
• Universell utforming må det stilles krav til, både for å få lov til å bygge og for selve bygget og for å være arbeidsgiver
• Styrke ordningen med lønnstilskudd til bedrifter som ansetter folk med hull i Cvn sin
• Ønsker at det skal opprettes en søknadsbasert tilskuddsordning som dekker lønnskostnader til jobbskaping, slik at unge under 30 år og personer med nedsatt funksjonsevne får tilbud om en meningsfylt jobb som medfører høyere inntektssikring enn det som de kan få ifra nav.
• SV er i mot at alle som er under 30 skal være i arbeid og ikke få uføretrygd, da det er viktig at de som er for syke til å jobbe får uføretrygd slik at de får en inntektssikring.
• Det finnes aktivitetstilbud for mennesker med nedsatt funksjonsnedsettelser som er en salderingspost i alle kommuner fordi det ikke er lovpålagt tjeneste, verdien i å stå i arbeid er like viktig for de som har hele inntekten sin fra en uføretrygd, verdien i å ha tilrettelagt arbeid eller en aktivitet å gå til er viktig for livskvaliteten i like stor grad for de som har en kognitiv funksjonsnedsettelse som de som har en fysisk funksjonsnedsettelse.

Har ikke målfestet 5% men vi har målfestet en inkluderingsdugnad, og det er viktig at både det offentlige og private tar ansvar her. INKLUDERINGSDUGNAD gjelder både private og offentlige bedrifter i kommune og stat.

Rødt:

Universell utforming handler om så mye mer enn bare den fysiske tilretteleggingen, den digitale tilgjengeligheten er også viktig. Det er også denne kognitive tilretteleggingen som innebærer hvordan det skal gjøre det enklere å huske på, forstå og håndtere for personer som trenger noen rammer som har lett for å stresse for ulike ting. Bruker vi når vi kommuniserer med våre kolleger enkle, korte ord og setninger, gir man store oppgaver eller oppgaver som vi deler opp i små trinn til våre arbeidstakere?

Vi må forenkle støtteordningene som vi har, søknadsskjemaene i Nav, er de lette korte og enkle å forstå? Får man hjelp nok til å fylle ut skjema og søknader? Er regler og krav enkel og tydelige? Finnes all informasjonen skriftlig på video og er den tilrettelagt nå? Vi tror at det først og fremst må legges til rette for at man kan komme seg tilbake til arbeid. Rett og fleksibel arbeidstid og lønnsgaranti, at man har arbeidsplasser som er tilrettelagte å komme til.

Venstre:

Venstre ønsker å ha flere inn i arbeidslivet, da vi ser det er en stor verdi for samfunnet. Vi mener at universell utforming og individuell tilrettelegging er nøkkelen her. Universell utforming innenfor IKT på arbeidsplasser er viktig, det samme er individuell jobbstøtte og funksjonsassistanse. Markedsføre den funksjonsassistanseordningen inn mot arbeidslivet og ut blant funksjonshemmede selv også tror vi er viktig.

Krev fleksible arbeidsformer og støtt arbeidsgivere for tilrettelegging, lovfeste CRPD i menneskerettighetsloven er også et viktig tiltak.

Flytt finansieringen for BPA ordningen vekk fra kommunene og til staten! Det vil åpne helt nye muligheter for å utnytte dette tiltaket som et godt likestillingsverktøy, hvis vi får til å bruke det på den måten. Prinsipprogrammet til Venstre er opptatt av at alle skal ha mulighet til å delta, derfor er det viktig å skaffe plasser til de som er utenom. Vi trenger flere i arbeidslivet, det er viktig å se hva vi i fellesskap kan gjøre for å få alle inkludert i samfunnet.

Miljøpartiet de Grønne:

Arbeidslivet er ikke utviklet i tråd med behovene som er der, hadde vi gjort det ville vi kanskje ikke havnet i denne situasjonen der en del er utenfor arbeidslivet. Vi ønsker å gå for en forsøksordning for unge under 30 som står utenfor arbeid og utdanning skal få inntektssikring i form av ungdomslønn, slik at man ikke dytter unge på uføretrygd, slik at de får en trygg inntekt med god tilrettelegging uten å bli «tvunget» til å bli uføretrygda i en ung alder.

• Redusert arbeidsavgift til bedrifter som ansetter personer som står utenfor arbeidsmarkedet
• Vi ønsker også gjerne å lytte til organisasjoner som FFO på lik linje med fagforeninger og enkeltorganisasjoner når politikk utformes, det er viktig å få inn ulike perspektiver fra ulike mennesker.
• Etablere forsøksordninger med redusert arbeidstid til 6 timers arbeidsdager, noe som kan komme mange til gode, og det kan bli enklere å stå i fult arbeid uten at man er noe annerledes enn alle andre.

Senterpartiet:

• Tror at mye av utfordringer også handler om holdninger fra arbeidslivet og det offentlige, og ønsker derfor et inkluderingsløft i hele samfunnet.
• Ønsker konkrete støtteordninger for virksomheter som kan legge om for å tilrettelegge for personer med funksjonsnedsettelser, slik at de får utnyttet sin restarbeidsevne.
• Forbedringer i BPA ordningen kan også være et viktig tiltak i forhold til at vi skal bygge ned de barrierene som ligger der i dag, vi har i partiprogrammet at vi skal tilby BPA ordninger med god brukermedvirkning som bidrar til likeverd, selvbestemmelse. Vi ønsker også å gi BPA ordningen et lavere innslagspunkt for statlig finansiering slik at ingen kommuner skal betale mer enn 1,5 millioner pr. bruker, hvis man trenger mer her så går staten inn og tar over økonomien.
• TT ordningen må bli helt nasjonal og fungerende

Har ikke programfestet 5%, men er enig i at både offentlig og privat sektor er med å bidra for at det skal være slik. Viktig at man innfører gode støtteordninger for mer inkludering, og at man innfører CRPP sånn at man får universell utforming, og sikrer kommunene en bedre økonomi slik at man ikke prioritererned disse områdene.

FRP:

• 5% målet er noe FRP har programfestet at vi ønsker både for stat, fylkeskommune og kommunenivå
• Vi må også styrke samarbeidet mellom attføring, vekstbedrifter og det ordinære arbeidslivet
• Det må også legges til rette for at flere bedrifter kan godkjennes og tilby arbeidsmarkedet, og at Nav i større grad må bruke eksterne leverandører som kan tilby varierende og tilpasset tiltak og støtte.
• Fritt brukervalg for enkelte tiltaksplasser, behov for en avbyråkratisering for det er for mye arbeid for å tilrettelegge og prosessene tar for lang tid.
• Legges økonomiske initiativer til grunn for å få flere i arbeid, der arbeidsgivere som legger til rette får økonomisk trygghet for å gjøre det
• Arbeids og utdanningsreiser er også viktig, derfor er TT viktig og bør gjøres til en varig ordning.

Arbeiderpartiet:

Arbeiderpartiet er opptatt av at alle barn skal ha de samme mulighetene i skolehverdagen.

Vi ønsker å styrke kunnskapen til de ansatte i skolen, mangelen på kunnskapen er ikke den største utfordringen, det er økonomien som er det.

Sikre god forutsigbar kommuneøkonomi som gir gode, sikre velferdsordninger uavhengig av hvor du bor i landet. Med god kommuneøkonomi gir det også skolene muligheten til å ansette flere yrkesgrupper i laget rundt barna med nedsatt funksjonsevne.

Arbeiderpartiet har gitt mye midler til kommunene for å styrke de i den knallharde tiden de er i, men vi ser at dette ikke er nok og at det her må jobbes hardt på for å gi kommunene rammene de trenger for at de skal klare å gi de tjenestene de skal gi til disse tjenestene som kreves for at de som trenger det skal få god nok tilrettelegging.

Høyre:

Det er kommuner som i all hovedsak har ansvar for disse type tjenester, og når kommunene mangler penger så går det utover disse tjenestene som helse og skole. Det hjelper ikke å øke overføringene til kommunene hvis kostnadene til kommunene øker mer.

Det er ikke holdbart at det er slik i skolesektorene.

Det er avgjørende at skolen har flere kompetanser enn bare lærer inn.

Viktig å styrke læreren sin rolle, at det er en tydelig posisjon som alle vet hva innebærer, Høyre har hatt dette med lærerspesialist for å bygge opp lærerrollen mer.

Man kan lovfeste mye, men det hjelper lite om pengesekken er tom, utfordringene blir like stort uavhengig av partifargene, det blir kutt på kutt når kommunene må prioritere.

Må ha en sterk kommuneøkonomi for at kommunene kan møte kravene her.

KRF:

Vi ønsker å sikre dette allerede i barnehagen som har vedtak på spesialpedagogikk at de får den hjelpen og oppfølgingen de trenger, både kognitivt, digitalt, fysisk tilretteleggingen og den omsorgen de trenger ut ifra den situasjonen de står i. KRF ønsker også å gi de som har nedsatt funksjonsevne et tilpasset nærmiljøtilbud i barnehagen og gjennom hele utdanningsløpet videre, slik at de får de samme mulighetene som de andre får og den støtten de trenger.

Vi vil også nedfelle forskrifter og gjøre det helt tydelig med tidsfrister for universell utforming av alle grunnskoler i landet vårt, slik at alle barn og unge får mulighet til å delta på aktiviteter og alle rom som skolene har.

Vi har også en god skolepolitikk i KRF som løfter lærer med bedre lønn, og at kontaktlærere skal ha to timer mindre undervisning for å ha mer frikjøpt tid til å følge opp elevene sine. Vi vil også ha praksis og praktiske aktiviteter i skolen, og med den universelle utformingen mener vi også at dette er mulig for de som trenger tilrettelegging.

Kommuneøkonomien er krevende i hele landet, overføringene til kommunene må styrkes for å sikre tilbudet og tilrettelegging av tjenestene til de som trenger tilrettelegging og ekstra støtte. Vi ønsker å bygge samfunnet nedenfor og er derfor opptatt av at kommunene også må ha mulighet til lokale tilpasninger.

SV:

Det er viktig at vi nå klarer å konkretisere hva vi legger i det forslitte begrepet «laget rundt eleven». Vanskelig å få øye på hva de ulike partiene mener med «laget rundt eleven». Det krever kompetanse å følge opp barn med nedsatt funksjonsevne, laget er ikke stor nok, kompetansen er ikke stor nok, stilles ikke nok krav til de oppleggene som er rundt barna våre i skolen i dag, det handler mye om kommuneøkonomi.

Kommunene bruker KOSTRA tallene som et slags «rais to the bottom» hvor det konkurreres om å bruke minst mulig penger på spesialpedagogikk. Det er som at det å bruke penger på spesialpedagogikk er å ha en dårlig skole fordi det blir altfor dyrt. Det å ha vilje og evne og klokskap nok til å investere i spesialpedagogikk, de får man faktisk igjen i den andre enden. Styrker man «laget rundt eleven», sørger for at de spesialpedagogiske tiltakene blir utført av de som kan det og de som er trygg på barna, så er det slik at samfunnsøkonomisk sett så vil det lønne seg i de lange løp. Vi må huske at funksjonsnedsettelsene vi snakker om nå er alt fra psykiske problemer, skolevegring, nevrodivergens, psykisk utviklingshemming, fysiske funksjonshemninger og hele spekteret.

SV sine verdier er at: Fellesskolen sine målsetninger og verdier er at alle skal med, både når det gjelder helse, det sosialfaglige og det psykososiale.

Rødt:

Det handler om den individuelle tilretteleggingen for barn, barn er veldig forskjellig, og de med nedsatt funksjonsevne er like ulike som alle oss andre er.

Rødt ønsker å reversere svekkingen av Statped, ikke bygge det ned. Spisskompetansen som Statped har er tilgjengelig for absolutt alle, uansett ståsted.

Sikre retten til spesialundervisning, via opplæringsloven, det er ikke slik at man kan fraskrive seg dette pga. manglende ressurser. Vi vet at det er mangler på ressurser, men det fraskriver likevel ikke ansvaret man har angående disse barna.

Håvards hjertesak er barn som har autisme som er i skolen, mister vedtaket sitt/støttepersonen når de er ferdig med skolehverdagen. Det er da en person som vet hvorfor dette barnet blir stresset, hvorfor det blir vanskelig. Når skoledagen er over, så har man ikke med seg vedtaket videre inn i SFO, noe som gjør det vanskelig og utfordrende for dette barnet når denne støttepersonen blir tatt bort.

FOKUSET PÅ OVERGANGER er aller viktigst på kort tid.

Venstre:

Skolen er en viktig arena for å hinder utenforskap. Alle har rett på en inkluderende skolehverdag.

Tidlig innsats, individuell oppfølging og universell utforming er viktig.

Man må styrke det statlige ansvaret når det gjelder spesialpedagogikk og svekkelsen av Statped.

Sikre at elever med funksjonsnedsettelser får riktige læremidler i tide.

Kommuneøkonomien gjør til at tilbudene svekkes, barna har ikke en stemme som er stor nok til å rope alene med, noe som resulterer at det går utover disse. Kommuneøkonomien er viktig for at man skal kunne prioritere og skape det gode laget rundt barnet.

MDG:

For å sikre økonomien til kommunene

Øke frie rammer til kommunene, midler til tidlig innsats som kan tilpasses de lokale forholdene.

Tiltak som kommer alle barn til gode, organisere småtrinnet på en annen måte enn det som er gjort i dag. Det er for lite lek og for mye stillesitting, mer uteskole. Mer midler for at lærere kan ha god praktisk undervisning.

Øk finansieringene og utbygging av universelt utformet nærskoler slik at alle får retten til å gå på en trygg skole i sitt nærmiljø.

Senterpartiet:

Mye bra er sagt, ønsker ikke å gjenta alle andre.

Prioritet en er enda mer midler til kommunene slik at de kan sørge for gode skoler og andre kommunale poster som er viktig.

Senterpartiet er også kritiske til nedbyggingen av Statped, viktig å følge dette tett framover da de sitter på en stor kompetanse som er avgjørende for de som trenger det.

Senterpartiet er også opptatt av en praktisk og god skole som møter behovet med laget rundt eleven som møter behov og ønsker. Er kritiske til bemanningsnormene som er innført, det er viktig at man får andre kompetanser inn i skolen som har betydning for elevene også.

Vil ha universelt utformet læremidler, slik at man får sikret at alle får fullført skoleløpet sitt, og at alt er klart til skolestart, slik at de som har nedsatt funksjonsevne også blir møtt med en skole som er klare for å ta imot disse elevene.

Vi har programfestet at vi må få dannet et veikart for en universell utformet skole som sikrer at alle elever får ta del i den hverdagen man har i den fellesarenaen.

FRP:

Har STO klasser på VGS nivå som FRP mener er viktig og riktig, der får man mang gode ansatte med riktig kompetanse. Noe som er en stor utfordring da det mange steder blir satt inn personale med manglende kompetanse mange steder på elever som burde hatt dette.

Det er utrolig viktig med informasjon og planlegging rundt alle overganger for å etablere trygghet og forståelse når det er noe nytt.

Alle elever uavhengig av funksjonsnedsettelse skal få tilretteleggingen man har krav på for en trygg og god skolehverdag.

Vi mener også at når kommunene ikke har nok økonomi for å gi tilstrekkelig tilrettelegging, så må man vurdere å gi øremerkede midler å sikre at elever med funksjonsnedsettelser får nødvendig støtte eller særskilte behov får denne støtten uavhengig at kommunens økonomi.

Fritt skolevalg og retten til å skifte skolen om tilretteleggingen svikter bør det være en mulighet for. Viktig å styrke spesialpedagogisk kompetanse.

Eksempel fra Parkinsonforbundet i Trøndelag

Rehabilitering. HMN reduserer i sitt anbudsgrunnlag til rehabiliteringsinstitusjoner på antall døgnbehandlinger kraftig. En begrunnelse er at kommunene kan ta en større andel av pasientene. Vi ser i hvert fall at vi kan få to utfordringer med dette.

Sykehusene tilbyr spesialisert rehablitering.Kommunene er generalister og har ikke kompetanse til å matche rehab.inst.. Dessuten opplever brukerne at også kommunene skjærer ned på tilbudet. Så vi som pasienter blir skviset fra to sider og resultatet blir at sykdommen utvikler seg raskere, og vi havner raskere på sykehjem. Og da øker kostnadene for kommunene drastisk, men helseforetaket ikke vil få så mye merbelastning på sine budsjetter.

Eksfempel fra Hørselsorbundet i Trøndelag:

Hørselsfaglig kompetanse i kommunen - Ambulerende audiograf

Norske kommuner mangler hørselsfaglig kompetanse. Det slår en kartleggingsundersøkelse av norske kommuner fast. Ingen av kommunene hadde ansatt hørselsfaglig kompetanse, som audiograf.

Undersøkelsen, som ble gjennomført av Hørselshemmedes Landsforbund i september 2024, ble besvart av 43 prosent av alle landets kommuner. Mange kommuner hadde etablert et tilbud med hørselskontakt, men i stillingsprosenter under 25 prosent. Rollen ble ofte tillagt helsepersonell, som ikke hadde hørselsfaglig kompetanse, på toppen av allerede eksisterende oppgaver. Det ble ikke avsatt tid til å utføre rollen. En av ti var ufaglærte.

Manglende hørselsfaglig kompetanse i kommunene legger press på hørselsklinikkene i spesialisthelsetjenesten, og er med å opprettholde de lange

ventetidene. Kommunale hørselskontakter med hørselsfaglig kompetanse kunne i vesentlig grad bidratt med opplæring, veiledning, oppfølging, søknad og tilpassing av hjelpemidler og opplæring i bruk av apper. Dette er oppgaver som allerede blir nedprioritert av hørselsklinikkene, og som fører til feilbruk eller manglende bruk av høreapparater.

Audiografene har den hørselsfaglige kompetansen som kommunene trenger. De jobber i avtalespesialistklinikker eller på hørselssentraler, og er sentrale i utredningen og oppfølgingen av høreapparatbrukere. Audiografene kan være et bindeledd mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved å gi ambulerende tjenester.

Tidligere ideer om ambulerende audiograftjenester har blitt stoppet av helseforetakene på grunn av økonomi. HLF mener denne argumentasjonen ikke nå lenger er gyldig, med muligheten for å søke “Nasjonalt samhandlingstilskudd”, som ble lansert av regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2024-2027). Tilskuddet støtter prosjekter mellom helseforetak/avdelinger i helseforetaket og kommune(r), for å fremme bedre samarbeid og tjenester på tvers av spesialisthelsetjenesten og kommunen. Gjennom denne tilskuddsordningen kan utprøving og etablering av ambulerende audiograf finansieres.

Eksempel fra Blindeforbundet:

Alt for mange personer som mister syn, får ikke tilbud om rehabilitering. Det tar for lang tid fra behov om rehabilitering oppstår til den enkelte faktisk får hjelp. Dette skyldes blant annet at øyeleger henviser ikke til rehabilitering fordi de ikke kjenner til hva som er mulig, kommunen kan ikke tilby rehabilitering fordi de mangler kompetanse og den synshemma selv vet ikke hva som er mulig. Tilgang til rehabilitering innen mobilitet for å komme seg ut av hjemmet selvstendig og på en trygg måte, og IKT for eksempel i det å mestre BankID uten syn, er svært viktig for en person som mister syn.

Det er heldigvis få personer som mister syn i Norge hvert år. Og hver kommune kan ikke ha synsfaglig kompetanse. Blindeforbundet jobber derfor for at det gjenopprettes et ambulerende nasjonalt team som kan bistå spesialisthelsetjeneste og kommuner og lage individuelle planer for synsrehabilitering.

Arbeiderpartiet:

Interkommunalt samarbeid er en bra løsning, noe som mange kommuner bruker, selv om det ikke er alle kommuner som kan tilby alle tjenestene enda. Namdal rehabilitering

Helseregionen må gjøres i stand til å innrette framtidige anbudsprosesser slik at slike interkommunale samarbeid kan opprettholdes

Ha god kunnskap om hvilket habiliteringstilbud og rehabiliteringstilbud man skal tilby de ulike gruppene

Ap er opptatt av å opprettholde de rehabiliteringssentrene som man allerede har.

Ap ønsker også å etablere en ny modell for tettere samhandling mellom personell fra helsesektoren og Nav om felles pasientgrupper, det handler også om kompetanse.

Det å være i jobb er god helse, derfor er det viktig at så mange som mulig har mulighet til dette ved å styrke arbeidsrehabiliteringen også.

Høyre:

Utdyper stor bekymring over situasjonen i Helse Midt-Norge som skal nedskalere private rehabiliteringstilbud og ta mer av denne rollen selv, eventuelt pålegge kommunene. Det skaper stor uro og gjør nok til at det kun blir korte dagrehabiliteringstilbud som kommer til å gå utover mange brukere.

Høyre vil styrke arbeidet med habilitering og rehabilitering og sikre god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

satse mer på arbeidsrettet rehabilitering for å sikre at flere kommer raskere tilbake til arbeidslivet.

bidra til at fysisk aktivitet og kostholdsendring oftere foreskrives fra fastleger, på samme måte som det foreskrives medisin, herunder videreutvikle ordningen med grønn resept og utvikle nye oppfølgingsmodeller

KRF:

KRF har tydelig poltikk her, vi ønsker å styrke satsningene på habilitering og rehabilitering.

Styrke døgnplassene til rehabilitering og bedre ressursene her.

Forsterke innsatsen mot unødig medikamentbruk hos personer som søker psykisk helsehjelp også med vekt på hverdagshabilitering og hverdagsmestring

Vil utvikle en helhetlig plan for hørselshemmede som sikrer en enhetlig og kvalitet sikkert tjenestetilbud og en fortsatt finansiering av tolketjenestene og hjelpemidler via folketrygden.

SV:

Kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten, å bedre økonomien her er noe folk skal få lov til å velge til høsten, noen ønsker å styrke begge disse ved valget.

Ønsker at tilgangen til rehabiliteringsopphold skal utvides og at man ikke skal være nødt til å ha en forverring i helsetilstanden sin for å få ett opphold. Interkommunalt samarbeid er viktig i denne sammenhengen for å skape gode gruppetilbud slik at de som har behov for habilitering og rehabilitering i kommunene kan få kompetente tjenester, mange ulike yrkesgrupper kan komme inn her.

For mennesker med utviklingshemming er det viktig for SV at tiltakene fra rettighetsutvalget som kom i 2014 må følges opp økonomisk også slik at kommunene har gode rammer for å følge opp dette.

Ideelle aktører og ikke kommersielle, skattekronene våre skal ikke bidra til overskudd i de private bedriftene.

Rødt:

Ønsker en Nasjonal plan for habilitering, bygge ut tjenestene både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene for å sikre at de som har behov for disse tjenestene får individuelle planer, og at man har sømløse overganger i ulike faser i livet.

Vi mener at hele Helseforetaksmodellen må skrotes at man avvikler helseforetaksmodellen og erstatter den med en ny forvaltningslov for spesialisthelsetjenesten, slik at sykehusene blir organisert som offentlige forvaltningsorganer, ikke som bedriftsøkonomiske foretak.

Ønsker å styrke habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i både spesialisthelsetjenesten og kommunene.

Venstre:

Viktig å styrke habilitering og rehabilitering etter at blålysene er slukket, trenger en helhetlig oppfølging av folk. Interkommunalt samarbeid er positivt

• Bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene
• støtte ambulerende team med spesialistkompetanse
• Rehabiliteringstilbudene må også styrkes i kommunene
• Viktig med helhetlig pasient oppfølging.

MDG:

Ønsker å sikre alle tilgang til rehabilitering i etterkant av sykdom og skade slik at man kan komme raskt tilbake i jobb og på skole.

Styrke habiliteringsarbeidet for barn og voksne i kommunene i lys av den enkeltes behov, ønsker og mål.

Senterpartiet:

Må ha godt habilitering- og rehabiliteringstilbud.

Senterpartiet er motstander av Helseforetaksmodellen og mener at denne modellen må utfordres for å sikre mer politisk styring over tilbudet, nå har politikere veldig lite å si på hvordan Helse Midt-Norge styrer tilbudene og det mener Senterpartiet er helt uholdbart.

Vi ser at kommunene har fått mye mer ansvar for rehabiliteringstilbudene nå i etterkant av samhandlingsreformen, uten at det dessverre ikke har fulgt penger med. Derfor har Senterpartiet programfestet at vi ønsker en egen opptrappingsplan som sikrer utviklingsplan med finansiering av habilitering og rehabilitering.

FRP:

Ønsker å styrke rehabiliteringstjenestene ved å utnytte tilgjengelig kapasitet og kompetanse, her er det staten som må ta det økonomiske ansvaret for dette.

Pasienter må i samråd med lege få velge mellom offentlig og private tilbud, det viktigste er at man kan får dit det er ett godt tilbud, noe politikere ikke trenger å styre over.

Viktig å satse på forebygging og tidlig innsats

Vurdere nasjonale tilbud for oppfølging av pasientgrupper sånn som Parkinson og MS.

Sikre åpenhet om det med rehabiliteringsresultater for å gi pasienter et godt grunnlag for valgene sine.

Opprettholde tilbud for helsereiser til utlandet.

Regionale helseforetak er noe som ønsker å ta bort da vi mener at det ikke fungere bra nok lengre.

Arbeiderpartiet:

Opptrappingsplan med et betydelig beløp som skal brukes, er ett litt område der det ikke blir nok.

Få redusert ventelistene, jobbe med å få de ned

Barn og unge, er det viktig åå få gode systemer slik at de får god hjelp raskt

Barn og unges selvrapporterte psykiske planer skal reduseres med 25%

ABC for god psykisk helse, utvides for hele landet slik at den kampanjen kan bidra til å styrke den psykiske helsen.

Høyre:

En stor pluss med opptrappingsplan er at da blir det diskusjoner rundt dette på hvordan man skal gjøre det for å få det til.

En god opptrappingsplan, den kunne vært større. Bente hadde gode tanker og ABC er bra!

KRF:

Ønsker vil behold bevilgningene til psykisk helse og rusomsorg på et høyt nivå og integrer det også i folkehelseprogrammet.

Prioritere det forebyggende helseprogrammet ved å legge til grunn prinsipp med å forebygge der man kan og integrere der man må.

Sikre at eldre med nedsatt funksjonsevne skal sikres et tilbud og få egna boforhold, som må gjenspeiles i overføringene til kommunene.

Styrke ordningene med refusjon til kommunene for særlig ressurskrevende tjenester, og vi vil at det skal inkluderes personer over 67 år.

Bedre pakkeforløpet for mennesker med nedsatt funksjonsevne mellom oppfølging av skole, jobb, bolig i overgangen også mellom barn og voksne.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne som mottar offentlig omsorg skal sikres mulighet til deltagelse i kulturliv, idrett, trosutøvelser og aktiv samfunnsdeltagelse.

SV:

Kommunene må sikres økonomisk slik at ikke lovpålagte tjenester kan sikres og bevares.

Rødt:

Opptrappingsplanener bra, men ikke bra nok. Rødt vil skrote pakkeforløpet, styrke gratis psykisk helsehjelp og løfte lavterskeltilbudene i kommunene.

Pssykiatrien har blitt nedbyget de siste 20-30 årene. I 2004 var antall sengedøgn på 1,8 millioner, i 2022 var det på 0,8. Samtidig ser vi at behovet for døgnplasser har egentlig økt. Det eksploderes i kommuner med ressurskrevende tjenester.

Venstre:

Viktig å styrke det lokale lavterskeltilbudene. Opptrappingsplanen er ikke helt reel når man ser på sammensettingen i samfunnet.

ABC er et godt tiltak og en god start.

Krever større og mer forpliktende tiltak for å ha et bra nok tilbud for alle.

MDG:

Synes ikke det er nok, over tid har behandling av psykiske lidelser blitt nedprioritert, noe som er en utvikling vi må stoppe og få til en ordentlig opptrappingsplan. MDG har vi stort fokus på forebygging, konkrete ting valgprogrammet vårt knyttet til styrking i fastlegeordningen for lavterskel hjelp. Nok helsesykepleiere, lavterskeltilbud for studenter.

Men hvordan vi organiserer samfunnet vårt og legger rette for gode møteplasser, slik at man ikke går ensom er også veldig viktig for samfunnet vårt.

De som er veldig psykisk syke må det være nok døgnplasser til, mulighet for rask behandling, det å stå i kø for psykisk helsehjelp er en dårlig ide for alle sammen.

Senterpartiet:

Er veldig stolt over at vi til slutt fikk en opptrappingsplan for psykisk helse, for når vi først fikk det var det på høy tid. Denne må revideres hele veien og jobbes kontinuerlig med, her er det tydelige mål med målrettet tiltak som er fastsatt.

Det er viktig med bred forebygging, bygge robuste ungdommer som har med verktøy som gjør til at de kan håndtere livet. Da blir flere rustet. Viktig med nok helsesykepleiere på skolen, nok kunnskap om dette inn og nok lavterskeltilbud og møteplasser for ungdom slik at de blir godt rustet.

Rask og tilgjengelig psykisk helsehjelp for de som trenger det er viktig. Nå er det en finansieringsmodell på sykehusene som dessverre gjør til at man må kutte i drift for å få råd til nye bygg. Derfor ønsker Senterpartiet å endre finansieringssystemet til sykehusene som gjør til at man ikke må kutte av drift for å få råd til nye bygg som er avgjørende for å gi god helsehjelp.

FRP:

Mener at det trengs mer enn bare fine ord og symbolske satsninger for å gjøre en reel forskjell, vi tenker at den opptrappingsplanen vi har er for lite forpliktende og ikke i nærheten til å være tilstrekkelig finansiert.

ABC synes vi er veldig bra, ønsker å styrke lavterskeltilbud i kommunene slik at man kan få god hjelp før problemene er for store.

Vi sier helt klart nei til nedbygging av døgnplasser innenfor psykisk helsevern.

Vi ønsker også å bruke ressursene smartere og sørge for bedre kompetanse i tjenestene.

Da må det helt klart følge med penger her hvis man skal klare å få gjort noe, vi ønsker statlig finansiering som følger brukeren, likebehandling av offentlige, individuelle og private tjenesteytere. Styrking av forebyggingsarbeidet og sikre nok kapasitet.