Tilgangen til nye medisiner stuper – nede i 35 prosent

Til tross for høy prisvekst generelt i samfunnet, vil ikke myndighetene betale mer for legemidler enn de gjorde for ti år siden. Hvor mye norske myndigheter er villige til å betale for å ta i bruk nye medisiner i den offentlige helsetjenesten styres av en verdi vedtatt av Stortinget for ti år siden, og den er ikke endret siden. Stortinget har sagt regjeringen bør justere denne.

– Når norske myndigheter kun er villig til å betale det samme i dag som for ti år siden, uavhengig av prisvekst i samfunnet, overrasker det ikke at myndighetene får kjøpt færre nye medisiner. Når snart bare én tredjedel av de medisinske innovasjonene tas i bruk i den offentlige helsetjenesten må regjeringen justere betalingsviljen, slik Stortinget har bedt om, sier leder for Legemiddelindustrien, Leif Rune Skymoen.

– Kreftpasienter lider og dør mens de venter på at ny behandling skal bli innført i Norge. Vi mener systemet er for rigid, og nå må politikerne ta ansvar, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.

Utviklingen viser tydelig at norske pasienter har fått dårligere tilgang til innovative medisiner de siste ti årene. Dette henger sammen med at betalingsviljen ikke er justert i takt med prisstigningen i samfunnet. Funnene understøttes av årets og tidligere års rapporter om tilgang til innovative legemidler i europeiske land.

WAIT-rapporten fra 2019, som omfattet legemidler godkjent av EUs legemiddelmyndighet (EMA) i perioden 2015–2018, viste at 59 prosent av legemidlene var tilgjengelig med offentlig finansiering i Norge. Dette var godt over det europeiske gjennomsnittet på 49 prosent. I dag er situasjonen snudd: Norge ligger nå på 35 prosent, klart under det europeiske gjennomsnittet på 45 prosent.

– Færre får tilgang til nye behandlinger, samtidig som ventetiden øker kraftig. Dette er ikke akseptabelt for en helsetjeneste som skal være i verdensklasse. Når mennesker med alvorlig sykdom må vente i årevis på livreddende behandling som allerede finnes, er det pasientene som lider på grunn av politisk handlingslammelse. Nå må politikerne gjøre noe, sier Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL.

Helseministeren prioriterer bort innovasjon

Betalingsvilje for legemidler er et politisk valg, og Stortinget ba i 2025 regjeringen utrede hvordan den kunne økes samme år. Regjeringen har valgt å ikke følge opp dette med en økning. Derfor har FrP lagt fram et nytt forslag i Stortinget som skal behandles før sommeren.

– Det er et politisk ansvar å sørge for at betalingsviljen holder tritt med den medisinske utviklingen. Hvis ikke vil fastleger og leger ved norske sykehus for hvert år få dårligere mulighet til å behandle sine pasienter med de nyeste medisinene som finnes, sier Skymoen.

LMI mener regjeringen umiddelbart må følge opp Stortingets vedtak og prisjustere den verdien som styrer betalingsviljen.

– Å justere betalingsviljen er nødvendig vedlikehold av prioriteringssystemet i helsetjenesten, for å sikre gode prioriteringer og hindre at tilgangen til innovative legemidler svekkes ytterligere. Uten en oppjustering kan tilgangen til innovative medisiner fortsette å falle fra dagens allerede lave nivå, sier Skymoen.

Rammer hardest pasienter med sjeldne sykdommer

Konsekvensene av at norske myndigheter ikke er villige til å betale for det innovative legemidler koster, er alvorlige, særlig for pasienter med sjeldne sykdommer. 5-7 prosent av befolkningen lever ifølge European Organisation for Rare Diseases med en sjelden diagnose. Det betyr at rundt 300 000 nordmenn lever med en sjelden diagnose.

– Når vi snakker om sjeldne sykdommer betyr regjeringens ti år gamle betalingsvilje at nesten bare én av ti godkjente legemidler er tatt i bruk i den offentlige helsetjenesten, sier Leif Rune Skymoen.

– Sjeldne sykdommer er livsvarige og påvirke ofte livskvalitet og levetid betydelig. Pasientene har ofte få eller ingen behandlingsalternativer. Når vi nå ser at tilgangen til behandling for denne gruppen faller kraftig og at ventetiden fortsatt øker, så er dette dramatisk. Vi forventer nå at myndigheter og politikere tar effektive grep, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Skymoen advarer også mot andre konsekvenser dersom utviklingen fortsetter.

– Når det offentlige sier nei til stadig flere nye medisiner, samtidig som betalingsviljen hos dem som har mulighet til å betale selv øker, risikerer vi et todelt helsevesen, sier han.

Dette understøttes også av WAIT-rapporten. Norge skiller seg ut i undersøkelsen som det landet som har flest legemidler tilgjengelig kun gjennom privat helsebehandling.