Gå til hovedinnhold
Nooshin Zaery oppfordrer organisasjoner til å slutte med «sjekkliste-mangfold» og heller skape reell innflytelse for medlemmer med innvandrerbakgrunn. Rekruttering må skje på deres arenaer (moské, språk-kafé, voksenopplæring m.m.), med klart språk («Vi vil høre stemmen din – og handle»), praktisk tilrettelegging (reise, barnepass, møtetider) og konkrete roller fra dag én. Hun minner om at «innvandrere» er mange ulike grupper og at mange møter dobbel usynlighet (innvandrer + funksjonsnedsettelse). Hovedbudskapet: Bruk hjertet først, systemet etterpå.

Nooshin Zaery: Fra gode intensjoner til ekte inkludering

På FFOs rekrutteringssamling utfordret erfaringskonsulent og lokalpolitiker Nooshin Zaery salen: Hva betyr egentlig ekte inkludering for deg? Hennes svar på dette spørsmålet var: Slutt å gjøre mangfold til et prosjekt. Møt folk der de er, snakk menneskespråk – og gi reell innflytelse fra første dag.
03.11.2025
InnlandetMedvirkning

Hvem er Nooshin Zaery?

Zaery kom til Norge som kvoteflyktning fra Iran som barn, etter en oppvekst i India, Thailand og flere andre land. I dag er hun erfaringskonsulent, bystyremedlem i Bergen, leder for Vestland Innvandrerråd, og aktiv i flere tros- og helsearenaer. Erfaringen hennes er både personlig og politisk – og hun bruker den til å bygge broer.

– «Jeg må få lov til å være meg selv for å kunne bidra. Tar du fra meg kulturen min, tar du fra meg stemmen min,» sa hun.

Rekruttering handler om mennesker – ikke tall

Zaery advarte mot «sjekkliste-inkludering» og festtaler om mangfold. – Folk kommer én gang hvis de ikke blir lyttet til – de kommer tilbake når stemmen deres får konsekvenser. Reell inkludering må bety innflytelse, ikke bare oppmøte, sa Zaery.

Språk kan være ekskluderende – bygg bro:
Zaery anbefalte å unngå ord som skaper avstand. – Få innvandrere har for eksempel et forhold til ord som «brukermedvirkning». Skriv heller «Vi vil høre stemmen din». Klart språk er inkludering.

Forstå hvem «innvandrere» er

«Innvandrere» er ikke én gruppe. Erfaringene varierer mellom kvoteflyktninger, asylsøkere, papirløse, arbeidsinnvandrere, studenter og familiegjenforente. Barrierene – språk, økonomi, tid, tillit og erfaring med systemet – slår ulikt ut. Tilpass innsatsen etter hvem du vil nå.

Dobbel usynlighet: innvandrer + funksjonsnedsettelse

Mange lever mellom to systemer – og blir sett av ingen. Skam, frykt for barnevern, lav systemtillit og manglende informasjon gjør at foreldre og unge ikke finner fram til organisasjonene. Nettopp derfor må organisasjonene gå først.

Hvor skal vi møte folk?

  • På deres arenaer: moskéer, templer, kirker, STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn), voksenopplæring, språk-kafé, skoler og nærmiljø.
  • Med ansikter, ikke bare logoer: Vis mangfold i bilder, i styret og på scenen.
  • Fysisk tilstedeværelse: Når folk møtes ansikt til ansikt, bygges tillit.

Gjør det mulig å delta

  • Praktisk: Dekk reise og barnevakt ved behov. Legg møter på tider folk faktisk kan.
  • Språk: Bruk tolk der det trengs – men jobb samtidig for direkte relasjon.
  • Rolle: Gi oppgaver og ansvar med en gang. Ingen vil være pynt; alle vil bidra.

Unngå de vanligste feilene

  • Ikke vent på at folk «bare kommer». Invitér aktivt – og følg opp.
  • Ikke ring når dere trenger «innvandrerstemme» og forsvinn etterpå. Relasjoner er helårsarbeid.
  • Ikke forlang nøytralitet på bekostning av identitet. Folk må få være hele seg – også tro, kultur og språk.