Massiv kritikk mot forvaltningsmodellen for personer med verge

Personer med verge har 24,6 milliarder kroner plassert i et 40-talls banker, fordelt på rundt 32.000 kontoer. Nå vil FFO at personer med verge skal bli kompensert for rentetapet.

Både bankene og staten har fått hard kritikk etter flere saker i DN om oppsiktsvekkende dårlige rentebetingelser til personer med verge. Sparepengene til personer med verge blir forvaltet av den lokale statsforvalteren, som er statens representant i fylkene. Vergen er gjennom ordningen tvunget til å velge både bank og spareprodukt hos en bank som inngår i den statlige forvaltningsordningen dersom sparepengene til den de skal hjelpe er på over 260.000 kroner (2G).

Ifølge Justisdepartementet pågår det nå en «gjennomgang av ordningen», men justisminister Astrid Aas Hansen har foreløpig ikke uttalt seg i saken.

Et ran i offentlig regi

Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, reagerer kraftig på situasjonen og kaller dette «et ran i offentlig regi». Hun tok umiddelbar kontakt med DNs journalist da avisen først omtalte saken.

– FFO mener staten har latt bankene forsyne seg av andres sparepenger uten å gripe inn, eller gjøre noe for å endre på et system de har vært kjent at virker diskriminerende. Jeg har hevdet at denne saken muligens er like alvorlig og omfattende som Nav-skandalen fra 2020, sier Elvestad.

Har skrevet brev til alle bankene

FFO har på vegne av alle personer med verge som ikke selv har kunnet bestemme over sine egne penger, valgt å henvende seg direkte til bankene med et brev der vi ber dem justere opp rentene til markedsnivå samt tilbakebetale tapte renteinntekter tilbake til 2013.

Nå må både banker og Statens Sivilrettsforvaltning rydde opp. Elvestad er opprørt over at staten mot bedre vitende ikke har gjort noe med et diskriminerende system som har påført enkeltindivider store økonomiske tap. Statsforvalteren (tidl. fylkesmann i Oslo og Akershus) skriver i et høringssvar til Justisdepartementet at de anser reglene for å være diskriminerende, da plasseringsalternativene i all hovedsak er begrenset til bankplassering». De peker på at vergemålsforvaltningen ikke er i tråd med FN konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD).

Les: Henvendelsen til Justisdepartementet i januar 2018.

FFO mener dette må få et etterspill

– FFO mener både staten og bankene må stilles ansvarlig, og kompensere hver enkelt for tap de er påført siden ordningen ble innført. Gjennom denne ordningen har bankene uten restriksjoner kunnet melke kapitalinntekter på bekostning av personer under vergemål. Statsforvalteren, Sivilrettsforvaltningen og Justisdepartementet har visst om praksisen i mange år, sier Elvestad.

Til DNs journalist sier statssekretær i Justisdepartementet at de ser på ordningen. FFO mener dette ikke er godt nok. FFO mener at de som urettmessig har fått for lav rente gjennom årene bør få tilbakebetalt midler, og at det er grunn til å mistenke at flere av bankene har sett på dette som en mulighet til å melke ordningen.

– Blir man fraranet penger på gata og gjerningspersonen er kjent, skal du ha pengene dine tilbake. Det er i tråd med alminnelig rettsfølelse.Det er også vårt krav på vegne av alle vergehavere som har blitt tvunget til å bruke denne forvaltningsordningen. I brevet vi sendte til bankene som inngår i ordningen ber dem betale tilbake tapte renteinntekter tilbake til 2013 fordi de sannsynligvis har brutt med god forretningsskikk, sier Elvestad.

Ingen rasjonell grunn

Flere av bankene har i etterkant av avsløringene lagt seg flate og økt renten. Enkelte har også gjort oss oppmerksomme på at deres bank har fulgt en annen praksis og tilbudt rente på linje med andre bankkunder.

– Det er gledelig at det finnes unntak. Men vi krever oppreisning til de som har vært utsatt for diskriminerende forskjellsbehandling og blitt fratatt muligheten til å få pengene sine forvaltet på lik linje med resten av befolkningen. Jeg mener det ikke finnes noen rasjonell grunn at disse midlene ikke kan spares og forvaltes på samme måte som alle andres sparepenger.

– Om staten også bør kompensere hver enkelt, ønsker vi å finne ut av, fordi den har brutt med sitt eget likestillings- og diskrimineringslovverk, og fordi den har vært kjent med bankenes praksis i flere år. Det er staten som har gitt bankene muligheten til drive aktiv forskjellsbehandling uten grunn, avslutter Elvestad.