– Løftet fram fellesskap, rettigheter og retten til skole

Øvrum fortalte at engasjementet hennes har fulgt henne hele livet, både gjennom jobb og privatliv. Hun har bakgrunn fra politikken, fra organisasjonsarbeid og fra arbeid med funksjonshemmede og andre grupper som ofte møter barrierer i samfunnet. Nettopp derfor var hun også opptatt av å løfte fram betydningen av det arbeidet som gjøres lokalt i organisasjonene.

Hun minnet om at det er ute i fylker, lag og foreninger mye av grunnlaget for påvirkningsarbeidet blir lagt. – Det dere gjør ute i organisasjonene og foreningene, er selve kjernen i alt vi gjør, sa Øvrum.

Et viktig tema i innlegget var FFOs strategi for perioden 2024–2029, og målet om et samfunn der funksjonshemmede og kronisk syke er likestilte og inkluderte. Øvrum snakket om universell utforming, retten til medbestemmelse og behovet for god tilrettelegging, og pekte på at selv om CRPD nå er inkorporert, er det fortsatt mye som gjenstår før rettighetene blir ivaretatt i hverdagen.

Hun var også innom hvordan FFO jobber med aksjonssaker, og trakk fram skole som en viktig sak i år. Retten til skole og tilrettelegging var et viktig tema i innlegget hennes, og hun koblet det også til debatten om skolenedleggelser i Innlandet. For barn og unge som trenger tilrettelegging, handler dette ikke bare om struktur og økonomi, men om muligheten til å delta, høre til og fullføre skoleløpet.

– Alle har krav på å kunne gjennomføre skoleløpet og få den tilretteleggingen de trenger. Det er en rettighet, sa hun.

Øvrum var opptatt av at organisasjonenes rolle er å bidra med kunnskap og erfaringer inn i politiske prosesser. Hun beskrev det som en viktig oppgave å sørge for at politikere og beslutningstakere faktisk forstår hvilke konsekvenser vedtak kan få i folks liv.

– Vår jobb er å gjøre politikerne og beslutningstakerne så godt opplyst som mulig, sa Øvrum.

Etter innlegget ble det åpnet for spørsmål og kommentarer fra salen. Blant temaene som kom opp, var arbeidet for å få godkjent tilleggsprotokollen til CRPD, slik at personer med funksjonsnedsettelser får samme individuelle klagerett som andre grupper.

Det ble også snakket om hvordan organisasjonene kan jobbe for både synlighet, inkludering og et samfunn der funksjonshemmede i mindre grad blir sett på som «annerledes».– Jo roligere det blir, jo mindre rettigheter får vi, sa hun, og avsluttet med å understreke betydningen av å være tydelige, utholdende og til stede i samfunnsdebatten.