Likestilling og inkludering av alle arbeidstakere i Oslo
Første mai er Arbeidernes internasjonale kampdag, og siden 1890 har det i Norge blitt demonstrert for bedre arbeidsvilkår. Arbeidslivet er svært endret siden den gang, og nye grupper har blitt arbeidstakere, som da kvinnene ble en naturlig del av arbeidslivet. Nå i 21. århundre er tiden overmoden for å kjempe fram et arbeidsliv som åpner dørene for arbeidstakere med funksjonsnedsettelse.
I Osloer det 94 182 som står helt utenfor utdanning og arbeid, og unge med funksjonsnedsettelse er en del av dette utenforskapet. Det utgjør 19,3% av befolkningen vår. Sysselsettingen av unge med funksjonsnedsettelse i alle aldersgrupper er lavere enn befolkningen ellers. I tillegg øker gapet mellom unge med funksjonsnedsettelser i jobb og øvrig befolkning mellom 25-39 år og oppover. . Funksjonshemmede faller med andre ord mer utenfor. Dette burde bekymre oss.
Når vi står på barrikadene for flere funksjonshemmede i jobb, er det med en innsikt om at det ikke handler om én enkeltperson eller enkle løsninger. Det finnes ingen raske grep som kan tette sysselsettingsgapet. Årsakene til at unge faller ut er komplekse og sammensatte, og går på tvers av livsområder - helse, utdanning, arbeidsliv, fritid og sosialt samspill. Mange møtes også med fordommer og lave forventinger. Det er fortsatt en vei å gå før arbeidstakere med funksjonsnedsettelse er likestilte i det norske arbeidsmarkedet.
Men at det er komplekst betyr ikke at vi ikke kan gjøre noe. Det finnes tiltak som virker, både innen tilrettelegging for den enkelte og universell utforming. At fysiske og digitale løsninger er utformet slik at de kan brukes av alle kan utgjøre forskjellen mellom jobb og utenforskap. Her er det mye å tjene. Øker vi sysselsettingen blant personer med funksjonsnedsettelse med kun 15 prosent vil det gi en samfunnsøkonomisk gevinst på nesten 30 milliarder over 10 år.
Unge som trenger bistand fra Nav for å komme i jobb kan gjennom Ungdomsgarantien få tilbud om individuell oppfølging av behov for tilrettelegging og hjelpemidler. Men om dette skal lykkes, må det sikres nok ressurser til å følge opp til de er godt etablert på en fast og trygg arbeidsplass.
Arbeidsgiverne er en del av løsningen, og de må vite at de kan få støtte og hjelp av Nav for å innfri kravene til tilrettelegging. I et moderne arbeidsliv burde alle kunne delta ut fra sine forutsetninger, om det er på heltid eller deltid, med fleksibel arbeidstid eller tilrettelagte arbeidsoppgaver. En inkluderende kultur på arbeidsplassen, med plass for mangfoldet, må aktivt bygges. Det gir bedre muligheter for den enkelte, men er også bra for arbeidsmiljø og innovasjon. Virksomheter som ansetter bredt får tilgang på verdifull kompetanse og nye perspektiver, som igjen øker trivselen og lønnsomheten.
Så la innsatsen for et inkluderende, mangfoldig og likestilt arbeidsliv være normen for felles kamp for et godt og trygt arbeidsliv!
God første mai!