– Langt mer enn kun «glasuren på kaka»

En livslang erfaring med organisasjonsfellesskapet

Buschmann fortalte om sin vei inn i bevegelsen allerede på midten av 1980-tallet, da hun ble sendt tilbake til Nordland for å stille som tillitsvalgt i FFO. Der opplevde hun hvordan organisasjonene kunne lære av og utfordre hverandre – et fellesskap som ble både krevende og berikende. Denne tidlige erfaringen ble stående som et bilde på hva brukermedvirkning egentlig handler om: å lytte til og ta på alvor mangfoldet av erfaringer fra dem som faktisk bruker tjenestene.

Hva betyr brukermedvirkning?

I foredraget understreket Buschmann den formelle definisjonen av brukermedvirkning: at de som berøres av beslutninger eller er brukere av tjenester, skal ha innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. Dette er ikke en tilleggstjeneste, men en demokratisk rettighet som er forankret både i norsk lovverk og i internasjonale konvensjoner som CRPD.

Hun pekte på at medvirkning ikke må reduseres til pynt på toppen av en ferdig prosess – «glasuren på kaka». Brukere og organisasjoner må være med helt fra starten, når prosjekter, retningslinjer eller reformer utformes.

Tre nivåer av medvirkning

Buschmann viste hvordan brukermedvirkning skjer på tre nivåer:

• Individnivå: Den enkeltes stemme i møte med tjenestene.
• Tjenestenivå: Gjennom brukerutvalg og råd knyttet til institusjoner, sykehus eller NAV.
• Systemnivå: Ved representasjon i nasjonale prosesser, politikkutforming og forskningsprosjekter.

Hun understreket at det særlig på tjeneste- og systemnivå er avgjørende at representantene er oppnevnt av organisasjonene og har et klart mandat. Slik sikres det at man representerer flere, ikke bare egne erfaringer.

En tradisjon for demokrati og rettigheter

Buschmann dro satte brukermedvirkningen inn i en historisk kontekst. Hun trakk linjene tilbake til fagbevegelsens kamp for medbestemmelse på 1960-tallet, og til forbrukerorienteringen på 1980-tallet, da offentlige tjenester skulle moderniseres med innspill fra brukere. I dag står vi igjen i en kombinasjon: medvirkning både som en rettighet og som et nytteverktøy for kvalitetsutvikling.

Samtidig minnet hun om at dette ikke bare handler om å forbedre tjenester, men om menneskerettigheter: retten til verdighet, til å bli hørt, og til å ha reell innflytelse i samfunn og tjenester som angår en selv.

Utfordringer og behov framover

Et tilbakevendende tema i foredraget var rekruttering av nye brukerrepresentanter. Buschmann understreket at unge med funksjonsnedsettelser har erfaringer og refleksjoner som er avgjørende for å utvikle fremtidens tjenester. Hun oppfordret til samarbeid med ungdomsorganisasjonene og til å gi unge plasser i medvirkningsarbeid, slik at de kan finne sin plass i organisasjonsfellesskapet.

Hun var også tydelig på behovet for å være våkne og tidlig på i politiske prosesser – ikke bare reagere når beslutninger allerede er tatt. «Prosess er viktig», sa hun, og ba deltakerne være aktive, etterspørrende og tenke strategisk.

Hva gjør oss viktige?

Buschmann oppsummerte at brukerrepresentanter blir viktige når de:

• Har et mandat fra organisasjonen.
• Har fått opplæring og bygger kunnskap.
• Henter og bringer kunnskap tilbake til fellesskapet.
• Er konstruktive, samarbeider og evner å se også tjenesteyternes perspektiver.

Brukermedvirkning er ikke bare å fremføre egne saker, men å bidra til dialog, tilpasning og utvikling av bærekraftige løsninger sammen med profesjonene.

En klar oppfordring til FFO og brukermedvirkere

Foredraget ble avrundet med en oppfordring om å holde fast i verdiene, samarbeide på tvers, og stå samlet mot politiske vinder som kan true likestilling og inkludering. «Vi må holde fanen oppe for det arbeidet vi gjør», sa Buschmann, og minnet om at organisasjonenes styrke ligger i fellesskapet – i kraften av å stå på på vegne av mange.