Jørund Hassel: Brukermedvirkning mellom folkestyre og markedstenkning
Historiske røtter og demokratiske idealer
Hassel minnet om at ideen om brukermedvirkning springer ut av opplysningstidens tanker om menneskerettigheter og borgerdeltakelse. På 1960- og 70-tallet vokste sterke pasient- og brukerbevegelser fram, særlig innen psykiatri og rusfeltet. Dette var en motreaksjon mot vilkårlig behandling og manglende innflytelse over egne behandlingsvalg.
Han pekte også på Grunnlovens § 49 slår fast at folkestyret bygger på frie valg og lokalt selvstyre og at brukermedvirkning handler om demokratiske prinsipper.
Fra fellesskap til individ
Med reformene på 1980- og 90-tallet – den såkalte New Public Management-epoken – ble medvirkning ofte redusert til spørreundersøkelser og individuelle tilbakemeldinger. Hassel advarte mot denne utviklingen, fordi den svekker organisasjonenes kollektive kraft.
«Når man kommer ned på individnivå, svekkes fellesskapet som gir reell påvirkning,» sa han, og understreket betydningen av å stå sammen gjennom organisasjoner.
Brukermedvirkning som rett og plikt
Hassel trakk fram at brukermedvirkning i dag er lovfestet i helse- og omsorgstjenesteloven og samhandlingsreformen. Brukere skal ha reell innflytelse på beslutninger som angår dem – både på individ-, tjeneste- og systemnivå.
Likevel mente han at dagens praksis ofte preges av ubalanse: ledelsen i institusjoner og prosjekter kan «plukke ut» representanter, snarere enn at organisasjonene får reell innflytelse på oppnevningen. Dette kan gi en skjev representasjon og svekke legitimiteten.
Utfordringer i dagens velferd
Hassel var tydelig på at økonomiske rammer og sentralisering undergraver demokratiet. Han pekte på at mange råd ikke får nok midler til kurs eller møter, og store kommunesammenslåinger har skapt lengre avstand mellom innbyggere og beslutningstakere.
Han viste også til Forbrukerrådets tall fra 2023: hele 38 % av befolkningen er ikke-digitale eller bare delvis digitale. Dette gjør at mange rammes av digitalt utenforskap.
Helsefellesskapet – muligheter og fallgruver
En stor del av Hassels innlegg handlet om helsefellesskapene. Han uttrykte bekymring for at pasienter skrives ut for tidlig, at kommunene ikke har nødvendig kapasitet til å ta seg av disse, og at prosessene går for sakte.
Samtidig viste han til et eksempel der han fikk gjennomslag: helsefellesskapet etablerte et eget fokus på eldre innen psykiatri og selvmordsforebygging, etter hans innspill. «Det går an å påvirke, men prosessene er ofte tunge og trege», sa han
Brukerrepresentantens rolle
Hassel oppsummerte rollen slik: En brukerrepresentant skal bringe inn erfaringer, men alltid løfte blikket og representere fellesskapet. Han advarte mot å bli fanget i lojalitetskrav eller la seg styre av sterke fagmiljøer:
«Det er viktig å ha klart for seg hvem man representerer – og ikke bli et gissel for beslutningstakerne.»
Han oppfordret til skriftlig rådgivning, grundige forberedelser og å være aktiv i debattene. «Den som får ordet først, kan sette preg på hvordan debatten utvikler seg,» var et av hans praktiske tips.