FFO med klare forventninger til det nye Stortinget: Jobb, utdanning og likeverd for alle

Når det nye Stortinget nå trer sammen, har politikerne en unik mulighet til å innfri sine løfter til mennesker med funksjonsnedsettelser. Etter valget er det heldigvis fortsatt et solid flertall for å innlemme FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i menneskerettsloven, slik regjeringen nylig har foreslått. Dermed ser det ut til at har tiårets viktigste likestillingskamp ender på rett side av historien.

Men, selv om jussen ser ut til å lande på riktig plass i lovboka, så er det fortsatt mye som gjenstår av politisk vilje og håndverk for å gi mennesker med lik rett til deltakelse i det norske samfunnet som alle andre.

Særlig tre områder krever vilje til politisk handling for å sikre inkludering, likeverd og reelle valgmuligheter for Norges største minoritet – den drøye millionen innbyggere som har en eller annen form for funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom:

• Rett og mulighet til arbeid
• Skole med like muligheter og reell tilrettelegging
• Likeverdige tjenester i kommunene

Over 100.000 står klare til å jobbe

105.000 personer med nedsatt funksjonsevne som er klare til å bidra, står ufrivillig utenfor arbeidslivet. Ungdomsløftet som arbeidsminister Tonje Brenna lanserte sammen med partene i arbeidslivet noen uker før valget, har som mål å sysselsette flere. 30.000 unge under 30 år skal inn i jobb innen 2030, er målet regjeringen har satt seg. FFO og de andre paraplyorganisasjonene for funksjonshemmede har blitt invitert med på og signert intensjonsavtalen for Ungdomsløftet. Vi er mange som kan sørge for å fylle opp en stor del av «potten» på 30.000.

Les også: Ny samarbeidsavtale for å få flere i arbeid

Ikke alle kan jobbe med alt, men alle kan jobbe med noe

Det er ikke bare de helt unge funksjonshemmede som gjerne vil jobbe, men som ikke slipper til. Mennesker med funksjonsnedsettelse opplever oftere enn andre diskriminering i rekrutteringsprosesser. En studie fra OsloMet viste at personer som oppgir at de sitter i rullestol på CV-en må søke på dobbelt så mange jobber som andre, før de får napp.

Noen av hindringene sitter mellom ørene på arbeidsgiverne, andre kan vi løse med lønnsomme og effektive ordninger.

FFO skal bidra med å finne de løsningene som må til, både for å innfri Ungdomsløftet og for å gi en jobbmulighet for flere med funksjonsnedsettelse, men da må vi – og politikerne – ned i detaljene og vise vilje til å ta de rette grepene.

Dette blir sikkert dyrt, tenker kanskje stortingspolitikerne nå. Ja, det vil koste, men det vil også skape nye verdier. 27 milliarder kroner er den samfunnsøkonomiske gevinsten dersom 15 prosent flere personer med funksjonsnedsettelse kommer i jobb og fortsetter å jobbe de neste ti årene, viser en analyse Barne- og familiedirektoratet har gjort.

Vedtak uten innhold gir ikke bedre skolegang

Vi kan ikke snakke om Ungdomsløftet og jobbmuligheter uten å se på skoleløpet og de mange som er dømt til å mislykkes, fordi boka med punktskrift eller utstyret man trenger først kommer etter at skoleåret er over. Eller at vedtaket om spesialundervisning ikke er verdt mer enn papiret det er skrevet ut på, fordi spesialpedagoger er mangelvare eller befinner seg milevis unna læreren og eleven i klasserommet.

Vi vil gjerne ha med oss partiene på Stortinget for å snakke om hvordan vi kan styrke kompetansen og ressursene rundt elevene med funksjonsnedsettelse i denne Stortingsperioden

66.000 skolelever i Norge har vedtak om spesialundervisning – det er ti prosent av elevmassen. Problemet er at kommunene ikke har ressurser – verken økonomiske eller menneskelige – til å følge opp vedtakene. Derfor bør Stortinget vurdere statlig finansiering av vedtak om spesialundervisning. Og i samme slengen bør rikspolitikerne vurdere om man ikke også burde la staten finansiere elevenes behov for tilrettelegging av sin skolehverdag. Det er langt flere som trenger hjelp enn de som får det. Opp mot 25% av elevene har så store utfordringer at de trenger en form for tilrettelegging i skolehverdagen. Bare et ubetydelig mindretall får slik hjelp, ifølge det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging.

Et lite hjertesukk i retning kunnskapsministeren: «Tilbake til bøkene», sier hun – men mange funksjonshemmede er helt avhengige skjerm og tilpassede læremidler. Så la oss håpe hun mener at det kun er de som faktisk kan gå tilbake til bøkene, dette budskapet gjelder.

Uverdig med kommunale velferdsflyktninger

Mennesker med funksjonsnedsettelse er blant de gruppene som føler kommunenes økonomiske utfordringer og mangel på kompetent arbeidskraft aller mest på kroppen. Hvis vi skal legge virkeligheten mange funksjonshemmede lever i til grunn, er prinsippet om den såkalte generalistkommunen som tilbyr likeverdige tjenester uansett hvor i landet du bor, stein død for lengst. I Norge er staten søkkrik, og veldig mange kommuner lutfattige. Dermed blir de tjenestene du måtte bli tildelt, som et lotteri.

Konsekvensen er blitt at mange funksjonshemmede i dag blir velferdsflyktninger. De tvinges til å flytte ut av «sin kommune eller bydel, til et sted der de har råd til å oppfylle dine menneskerettigheter.

Vi sier som politikerne selv, så ofte gjør: «Sånn kan vi ikke ha det i Norge i 2025».

Kommunene må få statlig hjelp med de mest kostnadskrevende oppgavene, slik at en ny innbygger med bistandsbehov ikke risikerer å «velte» hele kommunebudsjettet.

Som en gjenytelse forventer vi da at kommunene også slutter å ta egendefinerte snarveier som går ut over funksjonshemmedes menneskerettigheter. En ganske vanlig «gjenganger» i så måte er at «Jo, da, her står alle fritt til å bosette seg hvor de vil, men bare dersom det er ‘hensiktsmessig’ for kommunen». Det er slik praksis som flere ganger har ført til tvangsflytting av beboere, som vi har lest om i media.

FFO er representert i referansegruppa for den store Kommunekommisjonen som før nyttår skal legge fram første del av sin rapport med forslag som skal «legge til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren». Den plassen skal vi bruke godt. Vi ser fram til å starte samtalen med gamle og nye stortingspolitikere denne høsten.