Egenberedskap - Lag din egen topp ti-liste

Egenberedskap - Lag din egen topp ti-liste

Atle Lunde har ekstra batterier til pustemaskinen sin rett ved sengen i tilfelle strømmen går. Linda Haugland har ekstra sondemat og medisiner hjemme, selv om barna bor på institusjon. Begge har tenkt egenberedskap store deler av livet – på vegne av seg selv eller familien – og her deler de sine beste tips til hvordan du kan være mer forberedt hvis uforutsette hendelser oppstår.

Atle Lunde er blind og født med lav lungekapasitet. Dette gjør at han er avhengig av å bruke pustemaskinen BiPap hver natt, hele livet. Fordi han innimellom har opplevd strømbrudd, har han allerede en beredskapsplan klar dersom strømmen plutselig forsvinner.

– Jeg har alltid ekstra batterier til BiPap’en til tre netter. De står alltid på soverommet, slik at jeg ikke trenger å lete etter dem hvis strømmen går, forteller Atle lystig.

– Lagre det du trenger der du trenger det, konkretiserer han.

Linda Haugland har to barn med store funksjonsnedsettelser. De bodde hjemme helt til de ble voksne. Barna trenger blant annet sondemat og medisiner som tidvis har leveringsvansker.

– Jeg har måttet ha et «beredskapshode» hele deres liv, forteller hun.

Totalberedskapsåret 2026

I fjor kom regjeringen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med oppdaterte lister for hva du bør ha i beredskap hjemme. I år har regjeringen bestemt at 2026 skal være et totalforsvarsår.

Det er kommet kritikk av at det ikke er gitt tydeligere informasjon om hvordan personer med funksjonsnedsettelser skal forholde seg til egenberedskap. Derfor tok vi i FFO Vestland en prat med Atle Lunde og Linda Haugland om deres beredskapsplaner.

Begge har kjent på kroppen hva som må til for at livsviktig medisinsk utstyr fungerer i hjemmet når strømmen plutselig går på grunn av uvær eller andre uforutsette hendelser.

Atle og Linda poengterer at det viktigste er at vi alle lager oss en topp ti-liste med de viktigste tingene som gjelder for oss og vår egen familie.

– Uansett hvilken livssituasjon du befinner deg i, så se på hvilke utfordringer akkurat du og din familie vil få hvis strøm eller vann forsvinner plutselig. Sett opp en liste over de ti viktigste tingene som er aktuelt for akkurat deg og dine. Skriv det ut på papir og heng det på kjøleskapet, oppfordrer Atle.

Han fortsetter:

– Det viser seg at hvis du har en skikkelig plan, er godt forberedt og har tenkt ut nøyaktig hva dere skal gjøre i gitte situasjoner, så er det enklere å komme igjennom hendelsene.

Når du skal planlegge, bør du også se på hvilke utfordringer du får hvis for eksempel strømmen går.

– Hvor mange dager har du batterier? Hvor kan du få ladet opp batteriene? Er det avklart med sykehus eller lege hvor du kan henvende deg for å få hjelp til å lade batteriene? spør han.

Samarbeid med institusjonene

Linda sine barn flyttet etter mange års venting til bo- og omsorgstilbud på Helgeseter. De er likevel hjemme innimellom, noe som gjør at Linda også har et lager med medisinsk utstyr og medisiner hjemme.

Hun har derfor gått i dialog med institusjonen om hvordan de kan samarbeide best mulig dersom en krise skulle oppstå.

– Kommunens ansvarsområde er for eksempel mat, hygieneprodukter, medisiner og utstyr. Jeg har ekstra medisiner og utstyr hjemme, slik at de kan få av meg hvis det skulle være nødvendig, forklarer hun.

Hun poengterer at samhandling mellom pasienter, pårørende og tjenestene er svært viktig for å avklare hvem som har hva, og hvem som gjør hva i en krisesituasjon.

– Er botjenestene for eksempel forberedt med aggregat? Har de backup på medisinsk utstyr, eventuelt hvor mye? Hvilke medisiner har de et lager av? Er det noen de ikke får tak i på kort varsel? spør hun.

Medisiner – ha nok, men ikke hamstre

Under koronapandemien gjorde Norge seg viktige erfaringer knyttet til mangel på medisiner. Bergensavisen skrev nylig en artikkel om hvordan Sjukehusapoteka Vest må gjøre tøffe prioriteringer når de skal bygge opp legemiddelberedskap.

Både Linda og Atle er tydelige på at det kan være lurt å ha medisiner hjemme til et par uker, men de oppfordrer samtidig sterkt til ikke å hamstre.

– Medisiner er dyrt, og vi er mange om dem, så vi må ta ansvar for å ikke hente ut for mye, sier Linda.

– Vi må vite at de som trenger livsviktige medisiner har tilgang til dem, legger Atle til.

Lindas beste tips er å ta ut litt og litt medisin, slik at du alltid har noe ekstra hjemme.

– Men du må ha et system hjemme, slik at du rullerer på medisinen og sørger for at det ikke blir svinn, sier hun.

Tenk gjennom informasjon, mat og vann

Atle og konen samarbeider om beredskapsplanen hjemme. De har blant annet bestilt en del varer gjennom nettbutikker der de kan få varene levert hjem.

Han har også tenkt gjennom hvordan de kan få tak i informasjon dersom nettet går ned.

– Skriv opp telefonnummer på et lurt sted. Trenger du solcelleladere? Finn en god nødradio som kan gå på batteri, tipser han.

Han anbefaler også å lagre mer vann enn man kanskje først tenker.

– Mange glemmer at vann skal brukes til både kroppsvask, oppvask av kjøkkenredskaper og til medisinsk utstyr, sier han.

– Trenger dere kanskje ekstra våtservietter? Og husk at det er viktig å ha annen drikke enn bare vann, som for eksempel brus, oppmuntrer han.

Når det gjelder mat, anbefaler han mat som gir god næring og energi.

– Knekkebrød for de av oss som kan spise det, eller kanskje glass med fermentert mat. Det holder lenge i lufttette glass. Makrell i tomat er også et godt tips for dem som liker det. Tenk igjennom hva du både liker og trenger, sier han.

Klar deg selv i minst en uke

Både Atle og Linda mener at vi alle bør prøve å klare oss selv best mulig i minst en uke dersom en krise oppstår. Sykehus og legevakt vil i en krisesituasjon ha mer enn nok med å ta vare på de mest akutt syke.

– Sykehus går på aggregat i en nødsituasjon. Det er kun for å holde oppe varme og nødvendige operasjoner. Det vil ikke nytte å reise til sykehuset hvis det ikke er alvorlig nok, forklarer Atle.

Han anbefaler også å tenke lokalt.

– Ta utgangspunkt i hvor du bor, og samarbeid med familie, venner og naboer om beredskapslager. Er det et ledig rom i blokken eller i sameiet der dere kan oppbevare gass, ved, mat eller utstyr sammen? Er det noen som har en bod til overs du kan låne? spør han.

Øvelse gir trygghet

Gjennom livet har både Atle og Linda stått i mange utfordrende situasjoner knyttet til helse.

Begge mener at forberedelse og øvelse gjør det lettere å håndtere kriser.

– Hvis du har øvd litt og satt deg godt inn i situasjonene, kan du kanskje heller tenke: «Dette gikk ikke så verst», sier Atle med positivitet i stemmen.

Til slutt oppfordrer de alle til å hjelpe hverandre når det trengs.

– Vi må vise solidaritet og hjelpe hverandre. Hold hodet kaldt og hjertet varmt, sier han.

Spørsmål det kan være lurt å stille seg

• Hvor er nærmeste tilfluktsrom?
• Hva er det viktigste jeg må ta med hvis jeg må forlate hjemmet mitt?
• Hva kan fastlegen bidra med under en krise?
• Hvordan kommer jeg i kontakt med fastlegen i en krisesituasjon?
• Kan NAV Hjelpemiddelsentral hjelpe til med å lade batterier hvis jeg trenger det?
• Hva gjør jeg hvis jeg ikke kan bruke nettbanken?
• Hvis du bor på steder med store avstander: Hvordan kommer du deg fra A til B?
• Hvordan kan botjenester eller institusjoner hjelpe meg eller mine pårørende?
• Hvilken mat er best for meg eller oss å lage uten komfyr?
• Har vi nok ved eller annen varme hvis strømmen forsvinner?
• Hvem i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten kan vi kontakte hvis det skjer noe med medisinsk utstyr?

Husk også å ha en oversikt over diagnoser, faste medisiner og kontaktinformasjon til lege og pårørende lett tilgjengelig, gjerne i et skriftlig dokument.

Tekst: Nina Helen Rødsten Bærheim