CRPD inn i menneskerettsloven – hva betyr det for funksjonshemmedes rettigheter?

En lang kamp for likestilling

Norge ratifiserte CRPD i 2013. Likevel har konvensjonen frem til nå ikke vært en del av norsk lov på linje med andre menneskerettighetskonvensjoner.
– Dette har vært en kamp i mange år. At CRPD nå er tatt inn i menneskerettsloven er et viktig signal om at funksjonshemmedes rettigheter er menneskerettigheter, sa Elvestad.
Når konvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven betyr det at den gjelder direkte som norsk lov, og at den har forrang dersom den står i konflikt med andre lover.

Et tydelig signal om rettigheter

Selv om vedtaket er viktig, understreket Elvestad at det ikke betyr at alle utfordringer forsvinner over natten.
– Det er ikke slik at samfunnet plutselig blir revolusjonert. Men inkorporeringen gir et sterkere rettighetsgrunnlag og et tydelig signal om at brudd på funksjonshemmedes rettigheter er menneskerettighetsbrudd.
Hun pekte på at mange funksjonshemmede fortsatt opplever et gap mellom å ha rettigheter på papiret og å få dem oppfylt i praksis.

Kommunene spiller en nøkkelrolle

Mange av rettighetene i CRPD berører områder der kommunene har ansvar – blant annet skole, bolig, helse- og omsorgstjenester og universell utforming.
– Realiseringen av CRPD skjer i stor grad i kommunene. Det er der folk lever livene sine og mottar tjenester, sa Elvestad.
Derfor er det viktig at kommunene kjenner konvensjonen og bruker den aktivt i planlegging, saksbehandling og politiske beslutninger.

Viktig rolle for rådene

Råd for personer med funksjonsnedsettelse kan spille en sentral rolle i oppfølgingen.

Elvestad oppfordret rådene til å:

• etterspørre hvordan kommunen arbeider med CRPD
• sørge for at konvensjonen tas inn i plan- og budsjettarbeid
• bidra til økt kunnskap om rettighetene i kommunal forvaltning

– Det er mye billigere og bedre å gjøre ting riktig fra starten av enn å rette opp feil i etterkant, sa hun.

Kan få betydning i rettssystemet

Inkorporeringen kan også få betydning i rettssaker. Når domstolene vurderer saker som berører funksjonshemmedes rettigheter, må de nå i større grad legge CRPD til grunn.

Elvestad viste til at det allerede er saker på vei inn i rettssystemet hvor konvensjonen kan få betydning, blant annet en sak om en blind person som ble nektet å være lekdommer.

Arbeidet fortsetter

FFO vil fremover bruke CRPD aktivt i sitt interessepolitiske arbeid, blant annet i dialogen med myndighetene og i innspill til statsbudsjettet.
Samtidig forventer FFO at regjeringen følger opp vedtaket med konkrete tiltak.
– Trygghet og frihet fra diskriminering er ikke bare ambisjoner. Det er menneskerettigheter, sa Elvestad.

Hun understreket at inkorporeringen først og fremst vil få betydning over tid.
– Den største effekten vil vi trolig se for kommende generasjoner. Men arbeidet for å realisere rettighetene må starte nå.