Valgdebatt i Vestland

Årets valgdebatt ledes av Haakon Eliassen. Haakon Eliassen er en prisbelønt journalist med over 25 års erfaring fra bl.a. Aftenposten og TV 2.

Vi har invitert et ekspertpanel samt sentrale politikere fra valgkretsene Hordaland og Sogn og Fjordane til en debatt der vi belyser barrierene som unge med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom møter i utdanning og arbeidsliv. I tillegg vil unge voksne dele egne erfaringer, blant dem paraidrettsutøver Salum Kashafali, som er sterkt svaksynt og vil fortelle sin personlige historie.

Ekspertpanelet består av:

• FFO - Lilly Ann Elvestad, generalsekretær
• Nav - Thorleif Nesse, avdelingsdirektør for Arbeid og helse i Nav Vestland
• LDO - Eli Knøsen, fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet
• Mental Helse Ungdom - Vebjørn Leite Olsen, nestleder

Politisk debatt, med representanter fra:

• Ap - Linda Merkesdal, 3. kandidat
• FrP - Stig Atle Abrahamsen, 4. kandidat
• Høyre - Charlotte Spurkeland, 17. kandidat
• KrF - Ingvill Kvalsnes Blom, 4. kandidat
• MDG - Suzanne Rødseth, 3. kandidat
• Partiet Sentrum - Elisabeth Meling, 1. kandidat
• Rødt - Nils Bjarte Sæle, 5. kandidat
• Senterpartiet - Kjersti Toppe, 1. kandidat
• SV - Marthe Hammer, 1. kandidat

Det blir enkel servering. Velkommen!

Ved utgangen av 2023 stod 685 000 personer i alderen 20–66 år utenfor arbeid og utdanning (NAV). Blant personer med funksjonsnedsettelse er sysselsettingsgraden bare rundt 40 prosent. Hele 100 000 i denne gruppen ønsker seg inn i arbeidslivet (SSB, 2020).

Tall fra NAV viser at 111 000 unge mellom 20 og 29 år verken var i jobb eller utdanning i 2023. Unge med funksjonsnedsettelse inngår i denne gruppen, og deres sysselsetting er gjennomgående lavere enn i befolkningen for øvrig. Ulikheten øker særlig fra 25-årsalderen og oppover. For eksempel faller sysselsettingen blant personer med funksjonsnedsettelse fra 48,4 prosent i aldersgruppen 25–39 år til 39 prosent i alderen 55–59 år. I den øvrige befolkningen holder sysselsettingen seg relativt stabil (SSB, 2020).

I vår aksjonssak løfter vi særlig frem behovet for bedre tilrettelegging og universell utforming som sentrale virkemidler for å øke arbeidsdeltakelsen blant unge med funksjonsnedsettelse. Her finnes både barrierer og muligheter som må adresseres gjennom konkrete tiltak og politiske grep.

For å redusere ungt utenforskap og styrke mangfoldet i arbeidslivet, må unge med funksjonsnedsettelse få en tydelig plass i samfunnsdebatten og i utformingen av tiltak. Deres deltakelse er også et spørsmål om likestilling og menneskerettigheter. Inkludering av våre grupper er en naturlig del av oppfølgingen av CRPD og av arbeidet for at konvensjonen innlemmes i menneskerettsloven.