Gå til hovedinnhold

  • ArbeidslivSkoleHelse og mestringUniversell utformingFrivillighet og samarbeidLevekårFN-konvensjonenBruker-medvirkning

  • Hvem er FFO?Kontakt ossNyheterDokumenter og publikasjonerFylkeslagene i FFOMedlemsorganisasjonerHvordan jobber vi internasjonaltHotellavtalerHvorfor være medlem i FFO?

  • Gode rådVerktøy og veiledningerStyrende dokumenter for FFO
  • Rettighetssenteret
English
English
  • Hjem
  • For tillitsvalgte

  • Gode råd

Opplæring: Gode råd

Gode råd er et opplæringsopplegg for medlemmer av kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse. Det er et samarbeid mellom FFO, SAFO og Unge funksjonshemmede. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam.

  • Kapittel 1
  • Kapittel 2
  • Kapittel 3
  • Kapittel 4
  • Kapittel 5
  • Kapittel 6
  • Kapittel 7
Kontakt
  • AdresseMariboes gate 13, 0183 Oslo
  • Epostpost@ffo.no
  • Organisasjonsnummer970 954 406
  • Telefonnummer23 90 51 50
Rettighetssenteret
  • Telefonnummer23 90 51 55
  • ÅpningstiderMandag til torsdag, 10-14
  • Våre arbeidsområder
  • FFOs fylkeslag
  • Mediehenvendelser
  • Personvernerklæring
Følg oss:
Structured content powered by Sanity.io

Introduksjon

Logoen til Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner og Unge Funksjonshemmede

På denne siden finner du oversikt over de syv kapitlene på disse Gode råd-sidene. Du finner også nyvalgtheftene "Å gi gode råd til kommunen" og "Å gi gode råd til fylkeskommunen". Her er også noen sjekklister med aktuelle temaområder for arbeidet i rådene. Nederst finner du en kort introduksjonsfilm om Gode råd og kurs-presentasjonen.

Kapitteloversikt

Kapittel 1 – Grunnleggende om råd for personer med funksjonsnedsettelse

Kapittel 2 – Arenaen og regelverket

Kapittel 3 – Arbeidet i rådet

Kapittel 4 – Samarbeidet, rådgivningen og nettverket

Kapittel 5 – Rettigheter og plikter - hvordan finne fram og hvor få hjelp?

Kapittel 6 – Aktuelle tema i kommunale råd

Kapittel 7 – Aktuelle tema i fylkeskommunale råd

Å gi gode råd - nyvalgthefter

Her kan du laste ned heftene "Å gi gode råd til kommunen" og "Å gi gode råd til fylkeskommunen". Begge er både på bokmål og nynorsk.

Å gi gode råd til kommunen

Å gi gode råd til fylkeskommunen

Aktuelle temaområder

Her kan du laste ned sjekklistene som viser aktuelle temaområder for de kommunale rådene og de fylkeskommunale rådene. Du kan velge bokmål eller nynorsk.

Kurs-presentasjon Gode råd

Beskrivelse:Videoen gir en kort innføring av opplæringsopplegget Gode råd, og oss som står bak.
Logoen til Stiftelsen Dam med teksten "Støttet av Stiftelsen dam"

Kapittel 1

  • 1.1 Hva har du sagt ja til?
  • 1.2 Hva er et kommunalt eller et fylkeskommunalt råd?
  • 1.3 Hvorfor slike medvirkningsråd?
  • 1.4 Hva forventes av deg?
  • 1.5 Ulik praksis i rådene
  • 1.6 Opplæring og veiledning
  • 1.7 Til refleksjon

Kapittel 1

Gratulerer som folkevalgt!

I dette kapittelet vil du få kunnskap om av hva et kommunalt eller fylkeskommunalt råd er og hva vervet i et kommunalt råd innebærer.

Du har sagt ja til å være med å gi din kommune gode råd i arbeidet med å utvikle kommunen og å gi gode tjenester. Takk for at du bidrar med din tid og din kompetanse i et viktig arbeid!

Likestilling for innbyggere med funksjonsnedsettelse betyr å få de samme muligheter og rettighetene som andre innbyggere. Dette kan du bidra til gjennom arbeidet i rådet. 

Over hele landet, i alle kommuner og fylkeskommuner, har du «kollegaer» som har samme oppdraget; å være medlem i kommunalt- eller fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse. Paraplyorganisasjonene av funksjonshemmedes organisasjoner gir opplæring og vil bidra.

Likestilling for innbyggere med funksjonsnedsettelse betyr å få de samme muligheter og rettighetene som andre innbyggere.

Dette kan du bidra til gjennom arbeidet i rådet,

Over hele landet, i alle kommuner og fylkeskommuner, har du «kollegaer» som har samme oppdraget; å være medlem i kommunalt- eller fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse. Paraplyorganisasjonene av funksjonshemmedes organisasjoner gir opplæring og vil bidra.

Kommunalt og fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse

Kort fortalt:

  • Et rådgivende organ for kommunen eller fylkeskommunen.
  • Rådet har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse, utenom enkeltsaker. Husk at dette vil gjelde en bredde av saksfelt, selv om ikke funksjonshemmede er nevnt spesielt i saken. Vi kommer inn på dette i (lenke til temabolk)
  • Uttalelsene fra rådet skal følge sakene helt til beslutning tas.
  • Medlemmene velges av kommunestyret eller fylkestinget.
  • Medlemmene velges for fire år, altså for en valgperiode.
  • Organisasjoner som representerer personer med funksjonsnedsettelse har rett til å fremme forslag om medlemmer til rådet.

Fordi mennesker med funksjonsnedsettelse som regel er underrepresenterte i andre folkevalgte organ, er det viktig at noen har et spesielt fokus på funksjonshemmedes interesser. Kommunalt råd for mennesker med funksjonsnedsettelse er etablert på grunn av dette.

Vi trenger et råd som følger med på om personer med funksjonsnedsettelse i praksis blir likestilt andre borgere og får oppfylt sine menneskerettigheter. Likestilling betyr likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging (Likestillings- og diskrimineringsloven).

Som medlem i kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse, er din oppgave å tydeliggjøre behov og synspunkter som innbyggerne med funksjonsnedsettelse har i din kommune.

Det forventes at rådet

  • tar opp saker som er viktige for funksjonshemmede i kommunen
  • ivaretar interessene til alle innbyggerne med funksjonsnedsettelse. Selv om du gjerne er foreslått av en organisasjon, er det hele befolkningen av funksjonshemmede i kommunen rådet skal ivareta interessene til 
  • har dialog med funksjonshemmede og deres organisasjoner, slik at du har et godt grunnlag for å gi råd til kommunen. 
  • setter deg inn i sakene som er aktuelle for rådet.

Du skal verken være saksbehandler, jurist eller arkitekt. All tekst og innhold på denne opplæringen kan kanskje noen ganger virke overveldende og krevende. Men her er en gladmelding: Det er ikke ditt ansvar at kommunen skal oppfylle lover og regler. Det kreves ikke kunnskaper som saksbehandler, jurist eller arkitekt. Men du kan sammen med de andre i rådet komme med gode råd utfra erfaringer og kunnskap fra innbyggere med funksjonsnedsettelse. Når vi har med en del regelverk i denne opplæringen er det ikke ment at du skal ha alt i hodet og kunne alt.

Som medlem i kommunalt råd, er du å anse som folkevalgt, med de rettighetene og pliktene det innebærer. Les gjerne i KS-heftet Folkevalgtes rettigheter og plikter. Du har for eksempel plikt til å stille på møter og plikt til å stemme i sakene som er oppe. Møteplikten gir blant annet rett til fri fra arbeid og å få dine utgifter dekket. Be gjerne sekretæren for rådet om å gjennomgå de reglene som gjelder i din kommune.

Hvordan rådene konkret jobber er ulikt rundt i kommunene. Noen råd er veldig aktive og bruker flere virkemidler for å fremme sine standpunkt i saker, både gjennom politikere og gjennom media. Andre råd jobber i hovedsak med saksdokumentene som kommer fra administrasjonen, og på å skrive gode uttalelser som går videre i saksgangen.

Funksjonshemmedes organisasjoner har ikke en fasit på hva som er den beste måten. Men det er viktig at rådet har en praksis som gjør at rådet blir lyttet til av kommunepolitikerne.

Det er viktig å bli oppfattet som et seriøst organ der kommunepolitikerne kan hente kunnskap og god argumentasjon.

Rådet kan i noen saker kjenne behov for å bruke sterke virkemidler. Det er imidlertid viktig at rådet fyller sin rolle som rådgivende organ for kommunen. Virkemidlene er uansett en vurdering hvert enkelt råd må ta utfra regelverket og hva som er hensiktsmessig.

En smilende kvinne iført en svart genser. Hun har lyst, halvlangt hår.

Både kommunen og fylkeskommunen gir noe opplæring. Det samme gjør paraplyorganisasjonene FFO og SAFO.

Organisasjonenes opplæring: Opplæring på disse nettsidene er laget for deg som rådsmedlem. Kapittel 1-5 er en generell opplæring. Kapittel 6 og 7 kan du bruke som «oppslagsverk» når du jobber med ulike saker i rådet. Du kan gå igjennom denne opplæringen på nett på egen hånd, og du kan spørre paraplyorganisasjonen du hører til om de har opplæring i gruppe.

Paraplyorganisasjonene i fylket har også annen relevant opplæring. Den kan være et supplement til den spesifikke opplæringen for medlemmene i kommunale råd. Sjekk også ut egne kurs om hvordan jobbe med FN-konvensjonen CRPD i kommunale råd.

KS Folkevalgtprogram: Kommunesektorens organisasjon, KS, har tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner om et program for de direktevalgte i kommunestyrene, kommunedelsutvalgene og fylkestingene. Også kommunedirektøren og dennes ledergruppe er målgruppen for programmet. Som rådsmedlem er du ikke direkte valgt av innbyggerne, selv om du er folkevalgt. Basisopplæringen for folkevalgte skjer som oftes tidlig etter valget. Roller og rolleforståelse er et av de sentrale temaene i dette programmet. Gjennom rådssekretæren kan dere ta initiativ til å bli invitert inn når programmet gjennomføres i kommunen eller fylkeskommunen. Skulle programmet gjennomføres før rådet er oppnevnt er det likevel mulig å be om en egen gjennomgang når rådet er på plass.

En svært nyttig veileder: Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har laget en veileder til deg som rådsrepresentant og til sekretariatet for rådet. I veilederen er det informasjon om regelverket og tips til hvordan rådene kan arbeide. Veilederen tar utgangspunkt i råd og forskrift og utdyper og presiserer der lovverket er overordnet og generelt. Den er konkret og lett å bruke. Les igjennom denne, og bruk den som oppslagsverk når du lurer på noe rundt rådsarbeidet. Veilederen om kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse finner dere på

Statsforvalterne: Det er nyttig å vite at statsforvalterne gir tolkning av regelverket rundt rådene når det er kommuner og fylkeskommuner som stiller spørsmålet om hvordan regelverket er å forstå.

Tenk deg at du skal fortelle en som ikke vet noe om kommunale råd hva vervet ditt går ut på. Hva vil du si?

Kapittel 2

  • 2.1 Om arenaen
  • 2.2 Regelverket for rådene

Kapittel 2

Arenaen og regelverket

I dette kapittelet får du noe kunnskap om kommunen og fylkeskommunen, og hvor det kommunale rådet i strukturen. Du vil her også finne regelverket rundt rådet.

Tekst i bildet som sier: Arenaen og regelverket. Ved siden av er det en blå firkant.
Beskrivelse:I dette kapittelet får du vite mer om kommunen og fylkeskommunen, og mer om regelverk generelt.

Når du er valgt inn som medlem i det kommunale rådet, er det viktig å gjøre seg kjent med hvilken arena det kommunale rådet er. Det gjør arbeidet lettere hvis du også har kunnskap om resten av kommunen/fylkeskommunen når det gjelder organisering, arbeid og oppgaver. 

Per september 2023 er det 356 kommuner og 11 fylkeskommuner i Norge. Disse har organisert seg ulikt. 

Be gjerne sekretæren i rådet om en gjennomgang og en oversikt over hvordan din kommune/ fylkeskommune er oppdelt, både de politiske fora og administrasjonen. Se gjerne også på nettsiden om der er slik oversikt.

Kommunestyret er øverste organ i kommunen. Til siden med stiplet linje vises kontrollkomiteen. Under kommunestyret til venstre i bildet er formannskapet, og under formannskapet ligger administrasjonsutvalget, klagenemnda og valgstyret. Under kommunestyret til høyre i bildet er de tre medvirkningsrådene; Rådet for personer med funksjonsnedsettelse, eldrerådet og ungdomsrådet. Under kommunestyret loddrett under er hovedutvalg for samfunnsutvikling, hovedutvalg for helse og omsorg og hovedutvalg for oppvekst og kultur.

Bildetekst:Dette er et tenkt eksempel som viser hvordan rådene kan plasseres i en kommune.

Vi har satt opp et eksempel på hvordan det kommunale rådet er plassert i strukturen i kommunen som illustrasjon på en vanlig plassering av de kommunale rådene (bildet ovenfor). Men kommuner og fylkeskommuner er organisert ulikt. Derfor er det lurt å be om en opplæring i hvordan din kommune er bygget opp, og hvor det kommunale rådet er i strukturen.

Tips om lærerik video

Her kan du finne en video som gir en grunnleggende innføring i kommunen og fylkeskommunen.

Det er fagsjef Dag-Henrik Sandbakken som holder innlegg i videoen nedenfor, og den er fra et miniwebinar i FFO.

Fordi videoen over er relativt lang, har vi laget en oversikt over ulike temaer, og hvor langt inn i videoen du finner de ulike temaene. Som medlem i kommunalt råd, anbefaler vi likevel at du ser hele innlegget i sammenheng.

  • Hvorfor har vi kommuner og fylkeskommuner? – 1:50
  • Hvordan styrer Stortinget kommunene – 7:40
  • Kommuneloven som trådte i kraft i 2019 – 15:13
  • Hva regnes som folkevalgte organer? 19:56
  • Andre kommunale organer (blant annet kommunale råd) – 21:33
  • Hvem er folkevalgt (blant annet medlem i kommunalt råd)? – 22:35
  • Hvordan det politiske arbeidet i en kommune kan organiseres – 24:22
  • Folkevalgt lederskap – 28:29
  • Om kommunestyret og fylkestinget som det øverste organ, og om
  • delegering– 32:20
  • Kommunedirektøren (tidl. Rådmann) – oppgaver og ansvar – 34:55
  • Samspillet mellom folkevalgte organer og administrasjonen – 36:21
  • Budsjettprosessen (Se bilde x i powerpointen) – 40:11
  • Eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelser, ungdomsråd – 41:23

Video om kommunen og fylkeskommunen

Tekst i bildet hvor det står: Regelverket for rådene.
Beskrivelse:I denne videoen lærer du mer om relevante regelverk for rådene. Blant annet kommuneloven og forskrift om medvirkningsordninger.

Kommuneloven

De kommunale rådene for personer med funksjonsnedsettelse reguleres i kommuneloven. I § 5-2 Andre kommunale organer, står det at andre kommunale organer skal opprettes, og det framkommer i punkt e at dette gjelder for råd for personer med funksjonsnedsettelse. I denne paragrafen står det også at det her gjelder de samme bestemmelsene som for folkevalgte organer (§ 5-1). Medlemmer i kommunalt råd er på den måten å anse som folkevalgte, med de rettigheter og plikter det innebærer.

I § 5-12 beskrives at kommunestyret/fylkestinget skal velge rådet, og at rådet har rett til å uttale seg i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse.

Forskrift om medvirkningsordninger 

Kommunal og distriktsdepartementet (KDD) har laget forskrift om de kommunale rådene. Forskriften beskriver både formål, oppgaver, sammensetning, saksbehandling og organisering av rådene.

Forskriften kommer også inn på at det kommunale rådet for personer med funksjonsnedsettelse noen steder kan slås sammen med rådet for eldre. Dette er en unntaksregel, og skal være nødvendig utfra lokale forhold. Kommunen kan ikke ta beslutning om sammenslåing uten at rådet får uttale seg om saken på forhånd (forskriftens § 4). Organisasjonene som organiserer funksjonshemmede støtter ikke slik sammenslåing med mindre det ikke er mulig å få etablert eget råd i mangel på medlemmer.

Veilederen for rådene

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med KMD laget en veileder som er et godt oppslagsverk i rådsarbeidet. Denne retter seg både både mot medlemmene av rådet og kommuneadministrasjonen, og tar for seg alt fra opprettelse av rådet, rådets rolle, arbeidet i rådet om rådsmedlemmenes rettigheter og plikter. Veilederen får god omtale og anbefales på det varmeste.

Kapittel 3

  • 3.1 Forberedelse
  • 3.2 Hvordan prioritere sakene som kommer?
  • 3.3 Hvordan ta opp egne saker?
  • 3.4 Sett deg inn i saken
  • 3.5 Uttalelse fra rådet
  • 3.6 Oppfølging av saker - Hva skjer?
  • 3.7 Når det ikke fungerer
  • 3.8 Til refleksjon

Kapittel 3

Arbeidet i rådet

I dette kapittelet får du gjennom sju punkt få kunnskap om praktisk rådsarbeid, og du får konkrete tips som kan brukes direkte i arbeidet.

Arne Hansen har bakgrunn som rådmann (nå kommunedirektør) i flere kommuner, er kommunepolitiker og er fylkessekretær i FFO Innlandet. Du møter han på videoene under, der han snakker om de ulike delene av arbeidet i rådet og gir gode tips. Du kan velge om du vil se videoene eller lese teksten.

Tittelkort med overskriften: Forberedelse
Beskrivelse:I denne videoen forteller Arne Hansen om viktigheten av å sette seg inn i saker som rådet skal jobbe med.

Som nytt medlem i rådet kan det være mye å sette seg inn i. Fortvil ikke – det er mye informasjon tilgjengelig. God informasjon finnes på de fleste kommuners hjemmesider.

For å tydeliggjøre oppgavene bedre skal kommunen ha utarbeidet retningslinjer for rådet.

Be om å få disse. Saker som rådet har jobbet med i forrige periode finnes på kommunens hjemmesider. Dette gir en god oversikt.

Mange kommuner inkluderer også rådsmedlemmene i den generelle folkevalgtopplæringen.

Tittelkort med overskriften: Å prioritere sakene
Beskrivelse:Antall saker som kommer inn varierer fra kommune til kommune, og i denne videoen får du noen tips til hvordan du kan velge ut de viktigste sakene.

Kommune-Norge er svært forskjellig, fra de største bykommunene til de små landkommuner. Derfor vil tilfanget av saker til rådet og møtehyppighet også være forskjellig. Noen råd har møter hver måned, mens andre igjen møtes 4-6 ganger i året.

Dersom du opplever å få veldig mange saker så er det første du bør spørre deg;

Er dette viktig for funksjonshemmede i kommunen – angår det oss?

Man har ikke plikt til å gi råd/uttalelse. Men, dersom du og rådet mener dette er viktig, vær kortfattet i de råd som gis.

Kommunens planer og budsjett er viktig å prioritere. De ulike fagplaner danner grunnlaget for hvordan kommunens tjenester skal utføres de nærmeste år, og er derfor viktig å gi innspill på. Eksempler på dette kan være; trafikksikkerhetsplan, rehabiliteringsplan, demensplan etc. Når det gjelder budsjett; les kommentarer og forklaringer til tallene – dette gir oftest et bedre bilde av hva som menes.

Å prioritere betyr egentlig å sette noe først, å gi forrang. Så vanskelig, - men så nødvendig!

Arne Hansen, FFO

Tittelkort med overskriften: Hvordan ta opp egne saker
Beskrivelse:Her får du forslag til hvordan du kan gå frem når du skal ta opp egne saker i rådet.

Forskriften om råd er tydelig på at rådet kan ta opp saker på eget initiativ.

At rådet tar opp egne saker og presenterer disse vil være med på å synliggjøre rådet.

Det er viktig at du som rådsmedlem på den måten setter saker som angår mennesker med funksjonsnedsettelser på dagsorden.

Det er svært viktig at rådet er nøye på å presentere fakta.

Å lage en plan for året vil være et godt hjelpemiddel for dette. På den måten kan rådet bli enige om hvordan og når de skal ta opp saker – og at dette settes opp på møteplanen. Dette kan være saker som man har fått henvendelse om fra medlemsorganisasjoner eller har fått kjennskap til på andre måter.

Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ.

Medvirkningsforskriften, § 2

I mange sammenhenger kan det være hensiktsmessig å invitere kommunedirektør, kommunalsjefer eller saksbehandlere for å få innsikt og orientering om aktuelle spørsmål du lurer på.  Ledere av politiske utvalg vil også være relevante å ha korte møter med, hvor saker kan etterspørres og/eller presenteres.

I Barne-, ungdsoms- og familiedirektoratets veileder for råd for personer med funksjonsnedsettelse anbefales det også at rådet bør ha møte med ordfører to ganger pr år. Dette nettopp for å ha god kommunikasjon og synliggjøre rådets eksistens.

Mange kommuner har budsjettseminarer hvor politikere, råd/utvalg, tillitsvalgte og administrasjon deltar. Sørg for å bli invitert – dette kan være en god anledning til dialog og mulighet til å presentere saker rådet har prioritert.

I tillegg til dette kan rådet oversende en henvendelse til kommunedirektør evt ordfører slik:

Eksempel på henvendelse til kommune

Rådet er gjort oppmerksom på at BPA-ordningen i liten grad benyttes, og at dette tilbudet er sterkt etterspurt fra flere. Vi ber om en redegjørelse om praktiseringen av dette på vårt neste møte, slik at saken kan settes på den politiske dagsorden.