- Hjem
- For tillitsvalgte
Gode råd
Opplæring: Gode råd
Gode råd er et opplæringsopplegg for medlemmer av kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse. Det er et samarbeid mellom FFO, SAFO og Unge funksjonshemmede. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam.
På denne siden finner du oversikt over de syv kapitlene på disse Gode råd-sidene. Du finner også nyvalgtheftene "Å gi gode råd til kommunen" og "Å gi gode råd til fylkeskommunen". Her er også noen sjekklister med aktuelle temaområder for arbeidet i rådene. Nederst finner du en kort introduksjonsfilm om Gode råd og kurs-presentasjonen.
Kapitteloversikt
Kapittel 1 – Grunnleggende om råd for personer med funksjonsnedsettelse
Kapittel 2 – Arenaen og regelverket
Kapittel 3 – Arbeidet i rådet
Kapittel 4 – Samarbeidet, rådgivningen og nettverket
Kapittel 5 – Rettigheter og plikter - hvordan finne fram og hvor få hjelp?
Kapittel 6 – Aktuelle tema i kommunale råd
Kapittel 7 – Aktuelle tema i fylkeskommunale råd
Å gi gode råd - nyvalgthefter
Her kan du laste ned heftene "Å gi gode råd til kommunen" og "Å gi gode råd til fylkeskommunen". Begge er både på bokmål og nynorsk.
Å gi gode råd til kommunen
Å gi gode råd til fylkeskommunen
Aktuelle temaområder
Her kan du laste ned sjekklistene som viser aktuelle temaområder for de kommunale rådene og de fylkeskommunale rådene. Du kan velge bokmål eller nynorsk.
Kurs-presentasjon Gode råd
Gratulerer som folkevalgt!
I dette kapittelet vil du få kunnskap om av hva et kommunalt eller fylkeskommunalt råd er og hva vervet i et kommunalt råd innebærer.
Du har sagt ja til å være med å gi din kommune gode råd i arbeidet med å utvikle kommunen og å gi gode tjenester. Takk for at du bidrar med din tid og din kompetanse i et viktig arbeid!
Likestilling for innbyggere med funksjonsnedsettelse betyr å få de samme muligheter og rettighetene som andre innbyggere. Dette kan du bidra til gjennom arbeidet i rådet.
Likestilling for innbyggere med funksjonsnedsettelse betyr å få de samme muligheter og rettighetene som andre innbyggere.
Dette kan du bidra til gjennom arbeidet i rådet,
Over hele landet, i alle kommuner og fylkeskommuner, har du «kollegaer» som har samme oppdraget; å være medlem i kommunalt- eller fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse. Paraplyorganisasjonene av funksjonshemmedes organisasjoner gir opplæring og vil bidra.
Kommunalt og fylkeskommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse
Kort fortalt:
- Et rådgivende organ for kommunen eller fylkeskommunen.
- Rådet har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse, utenom enkeltsaker. Husk at dette vil gjelde en bredde av saksfelt, selv om ikke funksjonshemmede er nevnt spesielt i saken. Vi kommer inn på dette i (lenke til temabolk)
- Uttalelsene fra rådet skal følge sakene helt til beslutning tas.
- Medlemmene velges av kommunestyret eller fylkestinget.
- Medlemmene velges for fire år, altså for en valgperiode.
- Organisasjoner som representerer personer med funksjonsnedsettelse har rett til å fremme forslag om medlemmer til rådet.
Fordi mennesker med funksjonsnedsettelse som regel er underrepresenterte i andre folkevalgte organ, er det viktig at noen har et spesielt fokus på funksjonshemmedes interesser. Kommunalt råd for mennesker med funksjonsnedsettelse er etablert på grunn av dette.
Vi trenger et råd som følger med på om personer med funksjonsnedsettelse i praksis blir likestilt andre borgere og får oppfylt sine menneskerettigheter. Likestilling betyr likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging (Likestillings- og diskrimineringsloven).
Som medlem i kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelse, er din oppgave å tydeliggjøre behov og synspunkter som innbyggerne med funksjonsnedsettelse har i din kommune.
Det forventes at rådet
- tar opp saker som er viktige for funksjonshemmede i kommunen
- ivaretar interessene til alle innbyggerne med funksjonsnedsettelse. Selv om du gjerne er foreslått av en organisasjon, er det hele befolkningen av funksjonshemmede i kommunen rådet skal ivareta interessene til
- har dialog med funksjonshemmede og deres organisasjoner, slik at du har et godt grunnlag for å gi råd til kommunen.
- setter deg inn i sakene som er aktuelle for rådet.
Du skal verken være saksbehandler, jurist eller arkitekt. All tekst og innhold på denne opplæringen kan kanskje noen ganger virke overveldende og krevende. Men her er en gladmelding: Det er ikke ditt ansvar at kommunen skal oppfylle lover og regler. Det kreves ikke kunnskaper som saksbehandler, jurist eller arkitekt. Men du kan sammen med de andre i rådet komme med gode råd utfra erfaringer og kunnskap fra innbyggere med funksjonsnedsettelse. Når vi har med en del regelverk i denne opplæringen er det ikke ment at du skal ha alt i hodet og kunne alt.
Som medlem i kommunalt råd, er du å anse som folkevalgt, med de rettighetene og pliktene det innebærer. Les gjerne i KS-heftet Folkevalgtes rettigheter og plikter. Du har for eksempel plikt til å stille på møter og plikt til å stemme i sakene som er oppe. Møteplikten gir blant annet rett til fri fra arbeid og å få dine utgifter dekket. Be gjerne sekretæren for rådet om å gjennomgå de reglene som gjelder i din kommune.
Hvordan rådene konkret jobber er ulikt rundt i kommunene. Noen råd er veldig aktive og bruker flere virkemidler for å fremme sine standpunkt i saker, både gjennom politikere og gjennom media. Andre råd jobber i hovedsak med saksdokumentene som kommer fra administrasjonen, og på å skrive gode uttalelser som går videre i saksgangen.
Funksjonshemmedes organisasjoner har ikke en fasit på hva som er den beste måten. Men det er viktig at rådet har en praksis som gjør at rådet blir lyttet til av kommunepolitikerne.
Det er viktig å bli oppfattet som et seriøst organ der kommunepolitikerne kan hente kunnskap og god argumentasjon.
Rådet kan i noen saker kjenne behov for å bruke sterke virkemidler. Det er imidlertid viktig at rådet fyller sin rolle som rådgivende organ for kommunen. Virkemidlene er uansett en vurdering hvert enkelt råd må ta utfra regelverket og hva som er hensiktsmessig.
Både kommunen og fylkeskommunen gir noe opplæring. Det samme gjør paraplyorganisasjonene FFO og SAFO.
Organisasjonenes opplæring: Opplæring på disse nettsidene er laget for deg som rådsmedlem. Kapittel 1-5 er en generell opplæring. Kapittel 6 og 7 kan du bruke som «oppslagsverk» når du jobber med ulike saker i rådet. Du kan gå igjennom denne opplæringen på nett på egen hånd, og du kan spørre paraplyorganisasjonen du hører til om de har opplæring i gruppe.
Paraplyorganisasjonene i fylket har også annen relevant opplæring. Den kan være et supplement til den spesifikke opplæringen for medlemmene i kommunale råd. Sjekk også ut egne kurs om hvordan jobbe med FN-konvensjonen CRPD i kommunale råd.
KS Folkevalgtprogram: Kommunesektorens organisasjon, KS, har tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner om et program for de direktevalgte i kommunestyrene, kommunedelsutvalgene og fylkestingene. Også kommunedirektøren og dennes ledergruppe er målgruppen for programmet. Som rådsmedlem er du ikke direkte valgt av innbyggerne, selv om du er folkevalgt. Basisopplæringen for folkevalgte skjer som oftes tidlig etter valget. Roller og rolleforståelse er et av de sentrale temaene i dette programmet. Gjennom rådssekretæren kan dere ta initiativ til å bli invitert inn når programmet gjennomføres i kommunen eller fylkeskommunen. Skulle programmet gjennomføres før rådet er oppnevnt er det likevel mulig å be om en egen gjennomgang når rådet er på plass.
En svært nyttig veileder: Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har laget en veileder til deg som rådsrepresentant og til sekretariatet for rådet. I veilederen er det informasjon om regelverket og tips til hvordan rådene kan arbeide. Veilederen tar utgangspunkt i råd og forskrift og utdyper og presiserer der lovverket er overordnet og generelt. Den er konkret og lett å bruke. Les igjennom denne, og bruk den som oppslagsverk når du lurer på noe rundt rådsarbeidet. Veilederen om kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse finner dere på
Statsforvalterne: Det er nyttig å vite at statsforvalterne gir tolkning av regelverket rundt rådene når det er kommuner og fylkeskommuner som stiller spørsmålet om hvordan regelverket er å forstå.
Tenk deg at du skal fortelle en som ikke vet noe om kommunale råd hva vervet ditt går ut på. Hva vil du si?
Kapittel 2
Arenaen og regelverket
I dette kapittelet får du noe kunnskap om kommunen og fylkeskommunen, og hvor det kommunale rådet i strukturen. Du vil her også finne regelverket rundt rådet.
Når du er valgt inn som medlem i det kommunale rådet, er det viktig å gjøre seg kjent med hvilken arena det kommunale rådet er. Det gjør arbeidet lettere hvis du også har kunnskap om resten av kommunen/fylkeskommunen når det gjelder organisering, arbeid og oppgaver.
Per september 2023 er det 356 kommuner og 11 fylkeskommuner i Norge. Disse har organisert seg ulikt.
Be gjerne sekretæren i rådet om en gjennomgang og en oversikt over hvordan din kommune/ fylkeskommune er oppdelt, både de politiske fora og administrasjonen. Se gjerne også på nettsiden om der er slik oversikt.
Bildetekst:Dette er et tenkt eksempel som viser hvordan rådene kan plasseres i en kommune.
Vi har satt opp et eksempel på hvordan det kommunale rådet er plassert i strukturen i kommunen som illustrasjon på en vanlig plassering av de kommunale rådene (bildet ovenfor). Men kommuner og fylkeskommuner er organisert ulikt. Derfor er det lurt å be om en opplæring i hvordan din kommune er bygget opp, og hvor det kommunale rådet er i strukturen.
Tips om lærerik video
Her kan du finne en video som gir en grunnleggende innføring i kommunen og fylkeskommunen.
Det er fagsjef Dag-Henrik Sandbakken som holder innlegg i videoen nedenfor, og den er fra et miniwebinar i FFO.
Fordi videoen over er relativt lang, har vi laget en oversikt over ulike temaer, og hvor langt inn i videoen du finner de ulike temaene. Som medlem i kommunalt råd, anbefaler vi likevel at du ser hele innlegget i sammenheng.
- Hvorfor har vi kommuner og fylkeskommuner? – 1:50
- Hvordan styrer Stortinget kommunene – 7:40
- Kommuneloven som trådte i kraft i 2019 – 15:13
- Hva regnes som folkevalgte organer? 19:56
- Andre kommunale organer (blant annet kommunale råd) – 21:33
- Hvem er folkevalgt (blant annet medlem i kommunalt råd)? – 22:35
- Hvordan det politiske arbeidet i en kommune kan organiseres – 24:22
- Folkevalgt lederskap – 28:29
- Om kommunestyret og fylkestinget som det øverste organ, og om
- delegering– 32:20
- Kommunedirektøren (tidl. Rådmann) – oppgaver og ansvar – 34:55
- Samspillet mellom folkevalgte organer og administrasjonen – 36:21
- Budsjettprosessen (Se bilde x i powerpointen) – 40:11
- Eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelser, ungdomsråd – 41:23
Kommuneloven
De kommunale rådene for personer med funksjonsnedsettelse reguleres i kommuneloven. I § 5-2 Andre kommunale organer, står det at andre kommunale organer skal opprettes, og det framkommer i punkt e at dette gjelder for råd for personer med funksjonsnedsettelse. I denne paragrafen står det også at det her gjelder de samme bestemmelsene som for folkevalgte organer (§ 5-1). Medlemmer i kommunalt råd er på den måten å anse som folkevalgte, med de rettigheter og plikter det innebærer.
I § 5-12 beskrives at kommunestyret/fylkestinget skal velge rådet, og at rådet har rett til å uttale seg i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse.
Forskrift om medvirkningsordninger
Kommunal og distriktsdepartementet (KDD) har laget forskrift om de kommunale rådene. Forskriften beskriver både formål, oppgaver, sammensetning, saksbehandling og organisering av rådene.
Forskriften kommer også inn på at det kommunale rådet for personer med funksjonsnedsettelse noen steder kan slås sammen med rådet for eldre. Dette er en unntaksregel, og skal være nødvendig utfra lokale forhold. Kommunen kan ikke ta beslutning om sammenslåing uten at rådet får uttale seg om saken på forhånd (forskriftens § 4). Organisasjonene som organiserer funksjonshemmede støtter ikke slik sammenslåing med mindre det ikke er mulig å få etablert eget råd i mangel på medlemmer.
Veilederen for rådene
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med KMD laget en veileder som er et godt oppslagsverk i rådsarbeidet. Denne retter seg både både mot medlemmene av rådet og kommuneadministrasjonen, og tar for seg alt fra opprettelse av rådet, rådets rolle, arbeidet i rådet om rådsmedlemmenes rettigheter og plikter. Veilederen får god omtale og anbefales på det varmeste.
Arbeidet i rådet
I dette kapittelet får du gjennom sju punkt få kunnskap om praktisk rådsarbeid, og du får konkrete tips som kan brukes direkte i arbeidet.
Arne Hansen har bakgrunn som rådmann (nå kommunedirektør) i flere kommuner, er kommunepolitiker og er fylkessekretær i FFO Innlandet. Du møter han på videoene under, der han snakker om de ulike delene av arbeidet i rådet og gir gode tips. Du kan velge om du vil se videoene eller lese teksten.
Som nytt medlem i rådet kan det være mye å sette seg inn i. Fortvil ikke – det er mye informasjon tilgjengelig. God informasjon finnes på de fleste kommuners hjemmesider.
For å tydeliggjøre oppgavene bedre skal kommunen ha utarbeidet retningslinjer for rådet.
Be om å få disse. Saker som rådet har jobbet med i forrige periode finnes på kommunens hjemmesider. Dette gir en god oversikt.
Mange kommuner inkluderer også rådsmedlemmene i den generelle folkevalgtopplæringen.
Kommune-Norge er svært forskjellig, fra de største bykommunene til de små landkommuner. Derfor vil tilfanget av saker til rådet og møtehyppighet også være forskjellig. Noen råd har møter hver måned, mens andre igjen møtes 4-6 ganger i året.
Dersom du opplever å få veldig mange saker så er det første du bør spørre deg;
Er dette viktig for funksjonshemmede i kommunen – angår det oss?
Man har ikke plikt til å gi råd/uttalelse. Men, dersom du og rådet mener dette er viktig, vær kortfattet i de råd som gis.
Kommunens planer og budsjett er viktig å prioritere. De ulike fagplaner danner grunnlaget for hvordan kommunens tjenester skal utføres de nærmeste år, og er derfor viktig å gi innspill på. Eksempler på dette kan være; trafikksikkerhetsplan, rehabiliteringsplan, demensplan etc. Når det gjelder budsjett; les kommentarer og forklaringer til tallene – dette gir oftest et bedre bilde av hva som menes.
Å prioritere betyr egentlig å sette noe først, å gi forrang. Så vanskelig, - men så nødvendig!
Arne Hansen, FFO
Forskriften om råd er tydelig på at rådet kan ta opp saker på eget initiativ.
At rådet tar opp egne saker og presenterer disse vil være med på å synliggjøre rådet.
Det er viktig at du som rådsmedlem på den måten setter saker som angår mennesker med funksjonsnedsettelser på dagsorden.
Det er svært viktig at rådet er nøye på å presentere fakta.
Å lage en plan for året vil være et godt hjelpemiddel for dette. På den måten kan rådet bli enige om hvordan og når de skal ta opp saker – og at dette settes opp på møteplanen. Dette kan være saker som man har fått henvendelse om fra medlemsorganisasjoner eller har fått kjennskap til på andre måter.
Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ.
Medvirkningsforskriften, § 2
I mange sammenhenger kan det være hensiktsmessig å invitere kommunedirektør, kommunalsjefer eller saksbehandlere for å få innsikt og orientering om aktuelle spørsmål du lurer på. Ledere av politiske utvalg vil også være relevante å ha korte møter med, hvor saker kan etterspørres og/eller presenteres.
I Barne-, ungdsoms- og familiedirektoratets veileder for råd for personer med funksjonsnedsettelse anbefales det også at rådet bør ha møte med ordfører to ganger pr år. Dette nettopp for å ha god kommunikasjon og synliggjøre rådets eksistens.
Mange kommuner har budsjettseminarer hvor politikere, råd/utvalg, tillitsvalgte og administrasjon deltar. Sørg for å bli invitert – dette kan være en god anledning til dialog og mulighet til å presentere saker rådet har prioritert.
I tillegg til dette kan rådet oversende en henvendelse til kommunedirektør evt ordfører slik:
Eksempel på henvendelse til kommune
Rådet er gjort oppmerksom på at BPA-ordningen i liten grad benyttes, og at dette tilbudet er sterkt etterspurt fra flere. Vi ber om en redegjørelse om praktiseringen av dette på vårt neste møte, slik at saken kan settes på den politiske dagsorden.
Når du som rådsmedlem får oversendt saker, så er det viktigste: Les dokumentene!
Hvordan en sak presenteres kan være forskjellig fra kommune til kommune, men generelt er det;
- Bakgrunn for saken; hva dreier saken seg om?
- Faktainformasjon – er dette koblet opp mot noe lovverk – og har kommunen behandlet tilvarende saker tidligere?
- Ulike forslag til løsninger – slik at politikerne har valgmuligheter
- Konklusjon
Der det er omfattende saksfremlegg er det gjerne et sammendrag. Les dette – og se etter om saken har noen konsekvenser for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er dette rådet skal konsentrere seg om, gjøre politikerne oppmerksomme på og gi gode råd om!
Fra forskriftens § 2: Kommunen skal etablere rutiner som sikrer at rådene mottar sakene på et så tidlig tidspunkt i saksbehandlingen, at uttalelsene fra rådet har mulighet til å påvirke utfallet av saken.
Til tross for forskriftens § 2, er det ofte kort tid mellom møtet i rådet og møte i et politisk organ f.eks kommunestyret.
Rådets uttalelser skal følge saken frem til avgjørelse. Kanskje har saken allerede blitt sendt ut til kommunestyrets medlemmer og lagt ut på kommunenes hjemmesider uten at det tidsmessig har vært mulig å sende med rådets uttalelse. I slike tilfeller er det vi viktig at rådssekretæren ettersender rådets uttalelse til politikerne – slik at de blir kjent med rådets uttalelse.
Er det et medlem i rådet som også sitter i kommunestyret (evt. i det utvalg som skal behandle saken) – så kjenner jo disse saken og kan opplyse om dette i det politiske møtet.
En uttalelse fra rådet er et råd til politikerne.
For å få mest mulig gjennomslag bør uttalelsen ikke være for omfattende. Brukes det for mange ord, kan budskapet «drukne».
Eksempel
Sak: Behandling av Planstrategi for Lillehammer kommune 2020: Rådet vil påpeke følgende: -Planer må inneholde målrettede handlingsplaner, der oppfylling av målsettinger er målbare. Først da kan vi får “levende” planer og sikre at planene blir nyttige i det daglige arbeidet. -Det er vedtatt at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres og at planleggingen skal skje med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål, - dette er også pålagt fra regjeringen. Rådet minner i den sammenhengen om at det å bekjempe ulikeheter i alle sammenhenger er vesentlig i FNs bærekraftsmål.
Alle uttalelser i en sak som skal behandles politisk skal ligge ved saken – oftest som vedlegg. Der uttalelsen er kort, gjengis den ofte i saksfremlegget. Slik kan du enkelt sjekke i saken om uttalelsen er kommet med. Alle kommuner har i dag elektroniske løsninger hvor du kan gå inn på nettet å sjekke hvilke saker som skal behandles og hvilke vedtak som gjøres.
Rådets uttalelse er et råd – og politikerne kan velge å se bort fra det eller ta hensyn til det, helt eller delvis.
For at du som rådsmedlem – og rådet - skal få tilbakemelding i saker det er gitt uttalelse i, bør konklusjonene/vedtaket i sakene refereres i rådets senere møte – slik at rådet får innsyn i hva som har skjedd i sakene. Her er rådssekretæren og lederen i rådet viktige.
Rådet er et lovpålagt organ hjemlet i kommuneloven. Det er i praksis kommunedirektøren som har ansvaret for at rådet fungerer etter hensikten. Kommunedirektøren har ansvaret for å etablere interne systemer og rutiner i organisasjonen som sikrer at loven følges. Erfaring viser at rådssekretæren er svært viktig.
I lovteksten heter det at rådet skal gi råd i alle saker som gjelder mennesker med funksjonsnedsettelse.
Dersom dette ikke skjer, be om at kommunedirektøren møter i rådet til en dialog.
Dersom dette ikke fører til bedring, ta saken opp med ordfører.
Rådet skal hvert år skrive årsmelding som skal behandles i kommunestyret. Dette kan være en anledning til også å påpeke ting som ikke fungerer.
Eksempel
På bakgrunn av henvendelser fra flere råd, vedtok kommunestyret i Lillehammer kommune 25.02.2021 følgende: “Kommunestyret anerkjenner at rådene ikke opplever å bli hørt, og ber derfor kommunedirektøren komme tilbake med en sak om løsninger for å øke rådenes synlighet og påvirkningsmulighet. Grad av møte- og talerett i kommunestyret og de ulike utvalg skal være blant løsningene som vurderes.”
I mange kommuner er det få møter i året i rådet. Når kommunestyret legger møteplan for råd og utvalg – se til at møtene i rådet holdes i god tid før møtene i politiske fora og at det er tilstrekkelig med møter gjennom året.
Tips
Sørg for god dialog med kommunedirektør via rådssekretær ved etablering av møteplaner.
Dersom du skal fortelle en person om hvordan rådet bidrar - hva vil du si?
Samarbeidet, rådgivningen og nettverket
I dette kapittelet får du råd fra erfarne rådsmedlemmer om det å være et bevisst rådsmedlem:
En representant som er en god samarbeidspartner, som er en god rådgiver og som jobber langsiktig og målrettet for politikk som fremmer likestilling og deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse.
Å gi gode råd til kommunen og å få gjennomslag klarer vi best når vi samarbeider godt i rådet. Uansett organisasjon eller parti du kommer fra, har vi alle et felles grunnleggende verktøy i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Alle representantene er valgt inn for å ivareta funksjonshemmedes interesser, slik det grunnleggende er beskrevet i CRPD. Rådet skal arbeide sammen i fire år. Hvordan kan dere best jobbe sammen? Hvis du er leder i rådet, ligger et ekstra ansvar på deg til å legge til rette for et godt samarbeid.
1. Bli kjent
Når dere skal jobbe sammen i fire år, er det lurt å investere i å bli kjent med hverandre. Fortell hverandre om eget engasjement, hva du kan på feltet og hva du trenger å få vite mer om. Trolig vil medlemmene i rådet utfylle hverandre både på kompetanse og nettverk. Dere vil også gjennom en slik runde finne ut om noe kompetanse må hentes inn. Kanskje er det organisasjoner i kommunen som kan bidra når saker for enkelte grupper blir behandlet i rådet.
2. Inkluder alle
I et råd vil medlemmene sitte med ulik kunnskap, ulike erfaringer, ulik alder og gjerne ulike funksjonsnedsettelser. Som medlem i rådet er det viktig at du bidrar til å inkludere alle i rådet. Det er ikke sikkert du tidligere har jobbet nært sammen med personer som ikke ser, ikke hører, som kjører rullestol eller har skjulte funksjonsnedsettelser.
Et godt sammensatt råd, har en bredde og ulik erfaringsbakgrunn. Pårørende kan her representere viktige stemmer for personer med funksjonsnedsettelse som selv ikke så lett får sin stemme hørt, og heller ikke kan delta i rådsarbeid.
Det viktige er at alle skal inkluderes like godt i arbeidet i rådet, og du kan bidra til at det skjer. Det å være inkluderende betyr å være spørrende, være observant på andres behov og følge opp når noen melder ulike behov. Det betyr også at du selv er tydelig på det som er egne behov i en gruppe.
FFO har laget en liste over ulike forhold som er bra å vurdere med tanke på tilrettelegging i møter. Den kan være nyttig så se på. Du kan dele denne, og gjerne ta initiativ til en prat i rådet hvordan vi inkluderer alle rådsmedlemmene på en god måte.
3. Del kunnskap
Ditt engasjement, erfaringer, kompetanse og ditt nettverk vil være viktig for rådet. Del det du kan, og bidra på en måte som gjør at du løfter de andre rådsmedlemmene og at rådet til sammen får mer kompetanse og gjerne mer engasjement.
Hvis du er dreven i å lese saksdokumenter, - gi dine tips og triks til mindre erfarne. Hvis du vet av egenerfaring konsekvensene av manglende universell utforming, fortell hvordan det fungerer. Når medlemmene med ulike kunnskaper og erfaringer deler egen innsikt, øker rådets kompetanse som helhet. Kommunalt råd er ikke en kamparena, men en arena for samarbeid for å oppnå målet sammen.
4. Lytt til de andre i rådet!
De andre medlemmene har helt sikkert innspill som du kan lære av. Vær åpen for andres kompetanse, erfaring og synspunkter. Det kan være at dere er svært forskjellige, og dermed ser saker på ulike måter.
Sørg for at unge rådsmedlemmers ståsted og synsvinkler får komme frem. Lytt til yngre rådsmedlemmers ståsted og synsvinkler. Dere er sammen om å utvikle framtidens kommune.
Kommunalt råd er ikke et sololøp – det er et samarbeid, der alle funksjonshemmedes interesser i kommunen skal ivaretas.
5. Skap en god samarbeidskultur
En vennlig og hensynsfull kommunikasjon er sjelden feil. Tenk over hva som gjør deg trygg og komfortabel i et samarbeid. Når føler du deg vel? Når kan du være ærlig uten å føle at du må late som at du kan og vet alt? Bidra til et slikt klima i rådet.
Å være vennlig og hensynsfull betyr ikke at du ikke kan si din mening eller være tydelig. Det handler om hvordan. En god samarbeidskultur kan skape mulighet for å jobbe seg fram til løsninger som gir gjennomslag i kommunen.
6. Markér gode resultater!
Det er lett å bli mismodig hvis det er mange saker som ikke blir slik rådet anbefaler. Ikke gi opp! Grundig og godt arbeid vil gi resultater etter hvert. Ta gjerne en gjennomgang på hvordan dere jobber, se om det er noe dere sammen kan gjøre annerledes.
Hvis rådet oppnår at kommunen får en større forståelse for hvordan man skal være en kommune som fremmer likestilling for funksjonshemmede, har rådet oppnådd noe viktig. Gode resultater motiverer, og dere ser at jobben nytter. Når kommunen utvikler seg i positiv retning, har dere grunn til å feire. Kjøp gjerne kake.
I diplomatiet vet man hvor man vil, og bruker bevisst kommunikasjon for å komme dit. Det passer også når rådet skal gi sine anbefalinger til kommunen.
1. Gjør klart hva rådet vil oppnå i saken
Når rådet er tydelig på hva som skal oppnås så øker sjansen for gjennomslag betraktelig. Rådet må diskutere seg fram til enighet om hva som skal være uttalelsen fra rådet. Ulike signaler fra rådet i samme sak, vil redusere gjennomslagskraften.
2.Etabler en felles virkelighetsbeskrivelse
Hvis de som lytter til rådet forstår at problemet er stort og årsakene tydelige, så er det mye enklere å få de med på løsningene som rådet anbefaler. Beskriv kort: Hvorfor er dette viktig? Hvorfor har problemet oppstått, og hvem blir berørt av det?
3.Presenter løsning(-er)
Hvem må gjøre hva for at situasjonen skal bli bedre? Vær så konkret som mulig, men vær også åpen for at det kan finnes flere løsninger som vil fungere.
4. Gode argumenter krever arbeid
Skrive ned de viktigste argumentene og bygg dem opp med fakta. Tenk over: Er dette resonnement den du snakker til kan forstå og nikke anerkjennende til? Hvilken kritikk og motstand vil du møte, og hva er de gode svarene dine på det? Hvordan kan løsningene passe inn i det politiske prosjektet til den du snakker med?
5. Kjenn publikummet ditt
Kunnskapsnivået om likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne vil være veldig forskjellig når rådet henvender seg til politikere og kommuneadministrasjon. Tilpass beskrivelsene, språket og argumenter etter hvem som er mottager. For noen er utfordringen helt ny, andre har kanskje selv jobbet med saken i flere ti-år. Ikke over- eller undervurder. Å takke noen for det gode arbeidet de har gjort tidligere, kan være en god start på en langvarig relasjon.
6. Vær hyggelig
Det kan være fristende å fortelle noen sannhetens ord i et møte, men husk på at politikere og kommuneansatte er også mennesker. De kan bli fornærmet på lik linje med deg og meg. Så selv når du blir engasjert gjelder det å møte dem med den samme respekten og høfligheten du selv ønsker å bli møtt med. Møtene er muligheter til å få flere med på laget.
7. Det er helt greit å si «jeg vet ikke»
Vær ærlig om det kommer spørsmål i møtet som rådet ikke kan svare på. Sjekk mulighet for å komme tilbake til spørsmålet.
8. Gjenta, gjenta, gjenta
Ting kommer til å ta tid, og rådet kommer til å måtte gjenta de samme argumentene mange ganger. Først når dere begynner å bli mektig lei dem, kan du regne med at de har begynt å feste seg hos andre.
Erfarne rådsmedlemmer vektlegger ofte nettverket sitt når vi spør om hva som er viktig i rådsarbeidet. Nettverket består blant annet av god kontakt med folk i kommuneadministrasjonen og kommunepolitikken, av god dialog med funksjonshemmedes organisasjoner og personer som har mye innsikt og kunnskap om saker som angår rådet.
Et godt nettverk handler om å bygge relasjoner, og det gjøres over tid. Det handler om å bli kjent med folk og å bygge gjensidig tillit. I et nettverk utveksles kunnskap og erfaringer.
Hvorfor benytte nettverk i rådsarbeidet?
Det er mange gode grunner til å etablere og benytte et godt nettverk i rådsarbeidet. Her er noen:
- Du kan holde deg oppdatert om hva som skjer i kommunen – f.eks. hva er saker de fleste er opptatt av og hva som kommer av saker.
- Du får annen kunnskap enn det du har fra før. Kontakt med representanter for funksjonshemmedes organisasjoner kan gi kunnskap om «hvor skoen trykker» for funksjonshemmede i kommunen.
- Innsikt i funksjonshemmedes situasjon i kommunen, vil gi deg inspirasjon i rådsarbeidet. Det kan blir tydeligere hvordan din innsats kan bidra til mer likestilling for andre.
- Du kan få flere ulike sider av sakene du skal jobbe med – og utvide din egen mulighet til å gi gode råd.
- Andre kan se løsninger i saker som du ikke har tenkt på.
- Du blir en interessant samtalepartner for andre, fordi du vet «hva som rører seg» i ulike miljø i kommunen. Da kan du også lettere ta kontakt når du trenger hjelp.
- Du kan få tilgang til personer som kan hjelpe til med å få innflytelse og gjennomslag på viktige områder.
Formelle og uformelle nettverk
Som privatpersoner har vi ulike uformelle nettverk, som familie, venner og naboer. Men vi har også formelle nettverk for eksempel i jobb og skole, der man har mer formelle roller.
Som rådsmedlem får du et nettverk som i utgangspunktet er formelt: De andre rådsmedlemmene, sekretæren for rådet, administrasjonen ellers i kommunen og kommunepolitikerne. Dette er personer du kan ha kontakt med som rådsmedlem, gjennom formelle kanaler f.eks. gjennom når du forbereder deg til et møte. Det formelle nettverket har noen rammer å være oppmerksom på. En ansatt i kommunen, har for eksempel ikke den samme rollen overfor deg som rådsmedlem, som vedkommende har overfor sin leder eller sine kollegaer.
Gjennom formelle nettverk kan det også utvikle seg mer uformell kontakt mellom personer, der gjensidig tillit bygges. Når slike relasjoner etableres, får du i tillegg et uformelt nettverk: Folk som kan kontakte deg, folk du kan kontakte for å få mer innsikt, for å diskutere saker eller få tips til hvem som kan mye om saker du jobber med.
I rådsarbeidet er det nyttig å være bevisst på hva som er ditt nettverk, både det formelle og det uformelle. Da kan du både utvikle det og benytte det i arbeidet.
Relasjonsbygging
Å etablere nettverk er relasjonsbygging. Det er ikke en enkel oppskrift på hvordan man etablerer relasjoner. Du vet selv best hvordan du kommer i dialog med folk.
Noen tips:
- Oppsøk de miljøene som har kunnskap du trenger – Lytt!
- Ta direkte kontakt når det er konkrete spørsmål til saker som rådet skal behandle. Avtal med rådet hvem som tar kontakt på vegne av rådet. Det kan være administrasjonen eller ulike berørte grupper – hvem kan noe du trenger i saken?
- Ta initiativ til generell kaffeprat f.eks. med tema: Hvordan finne ut «hvor skoen trykker» i vår kommune?
- Du kan ha mange rundt deg som du kan snakke med, blant erfarne rådsmedlemmer, politikere, funksjonshemmedes organisasjoner, media el.
- Bidra til å gjøre det kommunale rådet kjent i kommunen. Ta kontakt med organisasjoner og arenaer der det er naturlig å presentere rådet.
Del med rådet
Husk at det å være rådsmedlem ikke er et sololøp, men et lagspill. Jobb sammen med de andre rådsmedlemmene. La ditt nettverksarbeid komme rådet til gode, slik at dere sammen gir gode råd og blir lyttet til i kommunen.
- Hva tenker du er din innsats for et godt samarbeid i rådet?
- Hva forventer du av andre?
- Hvor bevisst er du på måten du kommuniserer på?
- Hvilke allianser har du?
- Hvordan benytter du ditt nettverk for å løse oppgaver?
Rettigheter og plikter - hvordan finne fram og hvor få hjelp?
I dette kapittelet får du en kort oversikt over hvordan du kan finne relevante juridiske dokumenter, hvilken betydning disse har og hvor du kan henvende deg for å få hjelp.
Som rådsmedlem kan det være nyttig å skaffe seg kunnskap om rettigheter og plikter på et avgrenset og aktuelt område for å styrke saken du ønsker å legge frem eller for å ha noe konkret å slå i bordet med. Regelverket kan imidlertid oppleves som overveldende og vanskelig å navigere i. Det kan til tider virke som en ugjennomtrengelig jungel av paragrafer. Hvor mye må du egentlig vite om regelverket og hvor kan du henvende deg om du har spørsmål?
I kommunen vil ofte lov og forskrift være det du møter mest i det daglige. Du vil imidlertid også kunne støte på begreper som forarbeider, rundskriv, veiledninger og rettspraksis. Men hva er egentlig dette og hvordan kan du bruke det?
Lov og forskrift
Lover i flertall brukes i dagligtalen om både lov og forskrift. Lov og forskrift er begge juridisk bindende dokumenter. Det er Stortinget som lovgivende forsamling som vedtar, endrer og opphever Norges (formelle) lover, mens forskrifter kan gis av Kongen i statsråd, et departement eller et kommunestyre eller fylkesting. Forskrifter utgjør den volummessig største delen av Norges skrevne rettsregler. Det handler om at lovarbeid er et langvarig og grundig arbeid. Lovteksten blir derfor kortfattet og representerer sluttproduktet av overveielser og utallige diskusjoner. Det er ikke alltid det er rom til å utdype i en lovtekst og flere steder er det behov for å tilpasse situasjonen til lokale forhold.
Tips om forskrift
Forskriften er i praksis like bindende som lovteksten den springer ut fra. Det kan derfor være lurt som rådsmedlem å sjekke om loven du vil sette deg inn i, har en forskrift.
Lovspråket er ofte mer uklart enn vårt daglige språk er.
Lovspråket skal favne en rekke situasjoner og retter seg mot en rekke adressater. Samfunnsutviklingen endrer seg ofte fortere enn prosessen med å lage en ny lov og det er derfor i mange tilfeller nødvendig å bruke dynamiske eller skjønnsmessige begreper som gjør at lovens innhold kan endres uten formelle vedtak.
Av disse grunnene er det nødvendig å tolke lovbestemmelsene ved hjelp av det som kalles rettskilder. Sentrale rettskilder for dere er typisk lovens forarbeider/etterarbeider, rundskriv/veiledninger og avgjørelser fra domstolene.
Forarbeider
Lovforarbeider eller “forarbeider” er en samlebetegnelse på arbeidet som er gjort i forkant av loven. Det omfatter blant annet materiale som NOU-er (offentlige utredninger), høringsuttalelser, Stortingsproporsjonen fra departementet, innstillingen fra fagkomiteen samt forhandlingene på Stortinget. Forarbeidene gir gjerne nyttig veiledning ved tolkningen av lovbestemmelsene og blir normalt tillagt stor vekt ettersom de kan kaste lys over hva som var lovgivers hensikt med loven.
Tips om forarbeider
Som rådsmedlem kan du bruke forarbeider til å støtte ditt synspunkt i et tilfelle der lovteksten er skjønnsmessig, tvetydig eller åpner for tolkning. Eller om du ønsker å forstå hensikten med loven.
Rundskriv/veiledninger
Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter.
Du finner enoversikt over ulike rundskriv på regjeringens nettsider.
Utgangspunktet er at rundskriv og veiledninger ikke er juridisk bindende, men det er allment akseptert som riktig praksis på et område.
Det skal derfor legges stor vekt på rundskriv og veiledninger, selv om det ikke kan bygges individuelle rettigheter på denne typen dokumenter.
Tips om rundskriv
Som rådsmedlem kan du bruke rundskriv til å bedre forstå et rettsområde eller bruke det som argument.
Rettspraksis
Rettspraksis er praksis som domstolene etablerer og følger.
Betydningen av rettspraksis varierer med hvor detaljert loven regulerer det aktuelle rettsområdet. I noen tilfeller er en lovbestemmelse med hensikt formulert slik at mye overlates til dommernes skjønn. Rettspraksis finnes tilgjengelig på Lovdata
Bildetekst:Trinnøydeprinsippet
Figuren over illustrerer "trinnhøydeprinsippet". Det er et prinsipp som rangerer ulike typer rettsregler etter nivå. En rettsregel med høyere rang vil alltid gå foran motstridende rettsregler med lavere rang.
Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge, og utgjør hoveddokumentet som sikrer den norske rettsstaten. Annet lovverk utdyper og konkretiserer Grunnlovens bestemmelser. Dette er typisk formelle lover og forskrifter, men det finnes også noe som heter lov med forrang. Dette er lov som presiserer at den går foran annen norsk lovgivning ved motstrid. Menneskerettsloven er et eksempel på lov med forrang.
Som nevnt ovenfor springer forskrift ut av formell lov. Formell lov går foran forskrift ved konflikt. Forskrift går foran rundskriv, tolkningsuttalelser og veiledere.
Det finnes sektorovergripende lover det er nyttig å kjenne til.
Med sektorovergripende menes lover som alle sektorer i samfunnet må følge selv om disse er underlagt egne lover.
Ansatte i skolesektoren er for eksempel underlagt opplæringsloven for opplæring i grunnskole og videregående, men det er flere sektorovergripende lover som må tas inn i vurderingen før enkeltvedtak fattes.
Dette kan være Barnekonvensjonen, FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)og likestillings- og diskrimineringsloven.
I dette kapittelet vil det gis en nærmere redegjørelse for sektorovergripende lover som er nyttig for rådet å kjenne til. Det er ikke ment å være en uttømmende oversikt.
Internasjonalt regelverk
Relevante FN-konvensjoner
Alle landets kommuner har et selvstendig menneskerettslig ansvar. Menneskerettighetene er med andre ord juridisk forpliktende for kommunene. Dette følger av Grunnlovens § 92 som sier at «statens» myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Bestemmelsen retter seg mot statens myndigheter i videste forstand, som innebærer at både Stortinget, regjeringen, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, andre forvaltningsorganer og domstolene omfattes.
Kommunene står i førstelinjen og er de som ivaretar mange av menneskerettighetene i praksis.
FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjons evne (CRPD) er en veldig konkret innføring i feltet som det kommunale rådet skal arbeide med. Derfor er den et godt grunnlag for arbeidet i rådet.
Konvensjonens hovedmål er å sikre at personer med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine menneskerettigheter. Grunnen til at det ble laget en egen konvensjon for personer med funksjonsnedsettelse er at allerede eksisterende menneskerettighetskonvensjoner ikke klarte å sikre at menneskerettighetene ble en realitet for funksjonshemmede. Konvensjonen gir ingen nye menneskerettigheter, men den gir en forklaring på hva like rettigheter for funksjonshemmede innebærer i praksis og hvordan dette effektivt kan gjennomføres.
Norske myndigheter har vært forpliktet til å følge konvensjonen siden vi underskrev den i 2013. Dette betyr at konvensjonens forpliktelser skal ivaretas i all politikkutforming og i alle former for myndighetsutøvelse på alle nivåer, både nasjonalt, i fylker og kommuner. Dette står tydelig i artikkel 3 som sier at staten er forpliktet til å treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er hensiktsmessige for å virkeliggjøre de rettigheter som er nedfelt i konvensjonen.
CRPD er ikke tatt inn i norsk lovgivning, og er med det den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er inkorporert i norsk rett. Dette betyr at konvensjonen risikerer å måtte vike i tilfeller av konflikt mellom norsk lovgivning og CRPD.
Det er laget to ulike e-læringskurs for CRPD :
FNs konvensjon om barnets rettigheter
FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor. Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre.
FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)
FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) inneholder et bredt spekter av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Den omhandler blant annet retten til arbeid, retten til sosial trygghet, retten til en tilfredsstillende levestandard (som blant annet omfatter mat, bolig og vann), retten til helse, retten til kultur og retten til utdanning. ØSK gjelder som norsk lov og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre.
Bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.
Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leavingnoonebehind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med funksjonsnedsettelse, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Bærekraftsmålene er ikke juridisk bindende på lik linje med FNs konvensjoner. Mens bærekraftsmålene er en felles politisk agenda for verdens stater med sikte på å løse en rekke globale utfordringer, er menneskerettighetene juridiske instrumenter med spesifikke rettigheter for individene som statlige myndigheter er forpliktet til å sikre.
Målene har imidlertid stor innvirkning på norsk politikk, og utgjør den politiske overbygningen for regjeringens arbeid nasjonalt og internasjonalt.
Likestillings- og diskrimineringsloven
Likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft i 2018.
Loven er ikke bare en diskrimineringslov som skal hindre diskriminering, men den skal også være en likestillingslov som skal fremme likestilling.
Dette synliggjøres ved at loven har en rekke bestemmelser som forbyr diskriminering, samtidig som flere bestemmelser pålegger plikter til aktivt likestillingsarbeid.
Diskrimineringsgrunnlagene som er omfattet av loven er kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.
Tidligere var de ulike diskrimineringsgrunnlagene spredt på en rekke ulike lover.
Loven gjelder på alle samfunnsområder, se § 2.
Det vil si at loven gjelder for eksempel i arbeidslivet, i boligsektoren, innen skole og utdanning, ved offentlig tjenesteyting, innen næring og handel, for tjenesteyting ellers, samt på privatlivets område.
Det er forbudt å diskriminere mennesker på grunn av funksjonsnedsettelse, se § 6.
Bestemmelsen inneholder lovens hovedregel om diskriminering. Diskriminering er definert som direkte eller indirekte forskjellsbehandling, se hhv. § § 7 og 8, som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11. Diskriminering er med andre ord det samme som ulovlig forskjellsbehandling.
Et individuelt diskrimineringsvern er ikke nok for å oppnå reell likestilling. Derfor er det vedtatt regler om at offentlige myndigheter og arbeidsgivere har en plikt til å jobbe forebyggende og systematisk for likestilling.
Likestillings- og diskrimineringsloven § 24 regulerer aktivitets- og redegjørelsesplikten til offentlige myndigheter, det vil si aktivitets- og redegjørelsesplikten offentlige myndigheter har i kraft av å være myndighetsutøver og tjenesteyter. Plikten gjelder for alle sidene av offentlige myndigheters virksomhet.Det omfatter utøvelse av myndighet, men også utforming, tildeling og gjennomføring av tjenester, utforming av regelverket, behandling av klager, kommunikasjon, budsjettering og samfunnsplanlegging.
Offentlige myndigheter har også en plikt til å redegjøre for hva som er gjort for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette innebærer blant annet å opplyse om fremtidige forventninger til arbeidet og resultater som er oppnådd. Årsrapport, årsberetning eller andre offentlige dokumenter er aktuelle dokument for å gi en slik redegjørelse, det samme kan kommunale handlingsplaner være.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir veiledning i saker som gjelder diskriminering og aktivitets- og redegjørelsesplikten, og man kan som enkeltperson henvende seg direkte til LDO.
Skriftlige kilder
Lovdata og Rettsdata er gode hjelpemidler for å finne relevante lover, forskrifter og praksis fra domstolene.
Departementer og direktorater har også lenker til aktuelt regelverk på sine nettsider. Her går det an å gå inn på regjeringen.no og velge relevant departement. Her finner du også NOU-er og andre utredninger i forbindelse med lovarbeid.
NAV har for eksempel en egen side som heter «NAV rettskilder».
Hvor henvende seg direkte?
Alle forvaltningsorganer har en lovfestet veiledningsplikt innenfor sitt område, se forvaltningsloven (fvl.) § 11. Et forvaltningsorgan er “ethvert organ for stat eller kommune”, se fvl. § 1. Det vil si at du som rådsmedlem kan ta kontakt med for eksempel statsforvalteren, kommunen/fylkeskommunen eller det organet det gjelder for å få veiledning om en sak du lurer på. Alle organer kan henvise til rett instans dersom de ikke er rett organ for å hjelpe deg.
Det finnes videre statlige etater som har en faglig uavhengighet fra den øvrige forvaltningen, og som skal bidra til å fremme bestemte hensyn og interesser i samfunnet. Noen av disse har en veiledningsfunksjon, deriblant Likestillings- og diskrimineringsombudet og Pasient- og brukerombudet. Begge ombudene kan kontaktes direkte om spørsmål som faller innenfor deres virkeområde.
Pasient- og brukerombudet finnes i hvert fylke og hjelper pasienter, brukere og pårørende med råd, veiledning og bistand i møte med helsetjenesten. All hjelp er gratis, og ombudet har taushetsplikt. Ombudet kan besvare spørsmål på følgende områder; statlige spesialisthelsetjenester, fylkeskommunale tannhelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester.
Likestillings- og diskrimineringsombudet finnes i Oslo og er et gratistilbud som kan gi veiledning om likestillings- og diskrimineringsregelverket, innspill til hvordan du kan løse saken din på egen hånd og hvordan du kan føre sak for Diskrimineringsnemnda.
FFOs Rettighetssenter er FFO sitt eget rettshjelpstiltak. Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom. Rettighetssenteret tilbyr gratis juridisk veiledning til alle uavhengig av organisasjonsmedlemskap. Senteret driver etter prinsippet “hjelp til selvhjelp”.
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) veileder rådene når det gjelder regelverket for kommunalt råd.
Aktuelle tema i kommunale råd
Kapittel seks er ment å være en praktisk hjelp arbeidet i rådet.
Det er ikke meningen at det skal leses i ett. Bruk det mer som et oppslagsverk. I alle fall les litt av gangen.
Her finner du noen saksfelt som kan være viktige for personer med funksjonsnedsettelse og tips om hvordan rådet kan jobbe med disse.
Kapittelet inneholder ikke alt rådet kan engasjere seg i, men noen viktige temaområder.
Under hvert temaområde i dette kapittelet vil du finne:
- Viktig for rådet om temaområdet
- Kommunens ansvar
- Tips til arbeidet
- Nyttig regelverk
Viktig om plan og budsjett
Det er et mål å få sentrale tema som gjelder likestilling for personer med funksjonsnedsettelse inn i plandokumentene. Da kan disse bli utgangspunkt for nærmere tiltak i de årlige budsjetter i planperioden.
Fordi grunnlaget for den praktiske politikken i kommunen blir lagt i planarbeidet, er det viktig at funksjonshemmedes perspektiv og synspunkter tas med i de ulike planene. Her kan rådet blant annet vise til FN-konvensjonen CRPD og FNs bærekraftsmål.
Funksjonshemmedes interesser kan strekke seg utover det som fremmes via ordinær saksgang i kommunene. I enkelte tilfeller ser vi at saker og områder som er viktige for funksjonshemmede, er utenfor fokus i administrasjonen og blant politikerne. Da er det opp til rådet som skal representere innbyggerne med funksjonsnedsettelse, å sette dette på dagsorden.
Kommunens ansvar for plan og budsjett
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for plan og budsjett. Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan være nyttig for rådet.
Overordnede styringsdokumenter
Lovverket stiller krav om løpende kommunal planlegging og legger rammene for kommunenes politikk og prioriteringer.
Planene er kommunens overordnede styringsdokument og omfatter mange ulike samfunnsspørsmål som krever langsiktig planlegging og bred tilnærming. Det er plan- og bygningsloven som gir rammene for hvordan kommunene skal gjennomføre kommunal planlegging.
Hvert fjerde år kommer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. FNs bærekraftsmål skal være en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen. Kommunene skal følge opp de nasjonale forventningene i planstrategier og planer.
Planstrategien – «Planen før planene»
Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest et år etter at kommunestyret er konstituert, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi (§ 10-1).
Enkelt fortalt kan vi si at planstrategien er «planen før planen». – I planstrategien avklarer kommunen hvilke oppgaver kommunen skal prioritere. Det vil si – hvilke oppgaver er det kommunen skal lage planer for i valgperioden.
Kommunens behov skal vurderes og legge føringer for hva som skal prioriteres i kommunen. Basert på behovene formuleres utfordringene som skal prioriteres i planstrategien. Der skal kommunen også vurdere om det må utarbeides nye kommunedelplaner, eller om foreliggende planer kan videreføres eller rulleres.
Som grunnlagsmateriale utarbeides ofte et kunnskapsgrunnlag eller et grunnlagsdokument hvor status på ulike områder beskrives.
Kommunen kan for eksempel ha flere med hjerte- og karsykdommer, flere med kols og flere med psykiske helseutfordringer enn landsgjennomsnittet. Dette kan tas inn i planstrategien ved at man skal etablere/ajourføre en folkehelseplan, der strategier og tiltak for å bedre situasjonen framkommer.
Kommuneplanen – Klare mål og konkrete handlinger
Kommuneplanen konkretiserer målene og planene for å møte utfordringene som er skissert i planstrategien. Planen skal bestå av en samfunnsdel med handlingsdel, og en arealdel (pbl § 11-1)
Kommuneplanens Samfunnsdel
Samfunnsdelen av kommuneplanen inneholder langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres(§ 11-2).
Kommunedelplaner
Kommunedelplaner er planer for temaer eller virksomhetsområder i samfunnsdelen av kommuneplanen.
Kommunedelplaner skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig.
En handlingsplan for funksjonshemmede, rehabiliteringsplan eller en oppvekstplan er eksempler på kommunedelplaner. Dette kan være tidligere vedtatte planer, eller er nye planer.
Handlingsdel kommuneplan – med budsjett
I kommuneplanens handlingsdel konkretiserer kommunen hvordan planen skal følges opp. Oppfølging krever økonomiske ressurser og ideelt sett skal handlingsdelen og det kommunale budsjettet kobles.
Kommuneplanens Arealdel
Kommunen skal ha en Arealplan som viser sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk, (pbl §11-5). Kommunens arealbruk må støtte opp om målsetningene i samfunnsdelen av planen.
Eksempel: Med en målsetning om at funksjonshemmede ikke skal plasseres i egne bomiljø vil man i en arealplan måtte sikre at det ikke planlegges for store samlokaliseringer av boliger for funksjonshemmede.
Medvirkning i kommuneplan-prosessene
Kommuneloven er tydelig på at planforslag skal sendes på høring og være offentlig tilgjengelig for alle.
Budsjettarbeidet
Kommunens ansvar for å etablere budsjett og økonomiplan og er forankret i kommunelovens kapittel 14.
I tillegg til å vedta årsbudsjett skal kommunestyret også vedta en økonomiplan for de neste fire årene. Økonomiplanen og budsjettet for det kommende året skal vedtas før årsskiftet.
Økonomiplanen skal vise hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier i kommunale planer skal følges opp.
Økonomiplanen skal deles inn i en driftsdel og en investeringsdel.
Første året i økonomiplanen er budsjettet for kommende år. Dette vedtas og er bindende. Planen for de neste tre årene angir en mer langsiktig retning.
Årsbudsjettet skal deles inn i et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett og stilles opp på samme måte som økonomiplanen.
Tips til arbeidet med plan og budsjett
Arbeidet med planstrategien
Rådet må sikre at det blir tatt med i prosessen med å utvikle en planstrategi.
Dersom rådet har konkrete innspill til store utfordringer for funksjonshemmede i kommunen, kan rådet arbeide for å synliggjøre disse i planstrategien.
Er for eksempel skolegangen preget av å ta ut funksjonshemmede i egne klasser, egne bygg, egne skoler, kan rådet arbeide for å få nedfelt dette som utfordring i planstrategien. Er kommunen preget av adskilte bomiljø for funksjonshemmede – få dette synliggjort i planstrategien.
Involvering i planarbeidet
Dersom rådet vil sette ting på dagsorden, kan skriftlig og muntlig kommunikasjon med kommuneadministrasjonen og/eller politikerne være et nyttig virkemiddel.
Mange saker krever et langsiktig perspektiv. Da må målsetninger og handlinger inn i kommunale planer og budsjetter. For rådet er dette kanskje en av de viktigste strategiene for å påvirke og få gjennomslag.
Eksempler på momenter til samfunnsdelen av kommuneplanen:
I en kommune med adskilt bomiljø for funksjonshemmede, vil vi som råd ønske å få inn i samfunnsdelen av i kommuneplanen et mål om at funksjonshemmede skal være inkludert og ha bolig i ordinære bomiljøer. Et verktøy for å oppnå dette vil være å spre samlokaliserte boliger i kommunen, og sikre at disse bygges med maks 6 leiligheter pr. enhet.
Samfunnsdelen av kommuneplanen 2022-2034 i Ås kommune er et eksempel på hvordan CRPD og innbyggere med funksjonsnedsettelse er inkludert i kommunale målsetninger. Følgende mål er inkludert (side 23/24): Mål 14:
"I Ås kommune har personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å delta i samfunnslivet på lik linje med andre innbyggere. Familier med barn og unge med funksjonsnedsettelser får god oppfølging og avlastning i hverdagen. FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal ligge til grunn for kommunens arbeid for denne gruppen".
Kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner
Planforslag skal sendes på høring og være offentlig tilgjengelig for alle. Da har også organisasjoner av funksjonshemmede full anledning til å uttale seg. Da kan rådet kommunisere med organisasjonene for å få kunnskap om organisasjonenes synspunkter, og slik understreke og styrke sine innspill i planprosessen.
Arbeidet med budsjettet
Å skulle sette seg inn i et budsjett er ofte det første man kommer i kontakt med etter at man er valgt inn i rådet.
Kommuneloven gir ingen oppskrift på hvordan kommunebudsjettene skal settes opp, men visse informasjoner er faste og skal med forskrift om økonomiplan, årsbudsjett mv.
Inntektene skal spesifiseres etter et fastsatt opplegg. Etter at ulike avsetninger til fond mv. og rente- og avdragsutgifter er budsjettert, overføres restbeløpet til drift. Driftsbudsjettet deles så inn i de ulike avdelinger eller sektorer – alt ettersom kommunen er organisert. (F.eks Oppvekstsektor, Helsesektor, Teknisk sektor osv).
Vel så viktig som å sette seg inn i tallene er å lese kommunedirektørens samlende vurdering samt kommentarer under den enkelte sektor: Er det signalisert noen endringer? Og – hvordan vil/kan dette slå ut for innbyggere med funksjonsnedsettelse? Hvilke konsekvenser vil det få?
Økonomiplan og årsbudsjett skal vise hvordan kommuneplanen og delplaner følges opp økonomisk. Er det ikke gjort, still spørsmål og gi kommentarer til dette i rådets uttalelse slik at politikerne blir gjort oppmerksomme på dette.
Når budsjettet er vedtatt er det også viktig gjennom året å følge opp fremdriften på de ulike kommunedelplanene. Blir planene fulgt opp i forhold til budsjettet?
Nyttig regelverk om plan og budsjett
Plan og budsjett er et stort område med et omfattende regelverk. Rådsmedlemmer skal ikke kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til prosessene.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området plan og budsjett. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Plan og bygningsloven
legger klare rammer for kommunal planlegging (se kapittel 3). I tillegg finnes det også andre politiske og juridiske føringer som påvirker både plan og prosess.
Kommuneloven
Kommuneloven omhandler blant annet kommunens arbeid med økonomiplan og budsjett (se kapittel 14).
Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.
Forskriften beskriver faste områder som skal inn i økonomiplanen og årsbudsjett.
For å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet, skal FNs bærekraftsmål være en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen. Se mer om FNs bærekraftsmål under.
Likestillings- og diskrimineringsloven (LDL)
LDLinneholder regler om en generell aktivitets- og redegjørelsesplikt for offentlige myndigheter til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Les mer om aktivitets- og redegjørelsespliktenpå Likestillings- og diskrimineringsombudets nettside.
Paragraf 24 i LDL pålegger offentlige myndigheter, i all sin virksomhet, å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Plikten gjelder alle sider ved offentlige myndigheters arbeid. Det omfatter utøvelse av myndighet, men også utforming, tildeling og gjennomføring av tjenester, utforming av regelverket, behandling av klager, kommunikasjon, budsjettering og samfunnsplanlegging.
Offentlige myndigheter også en plikt til å redegjøre for hva som er gjort for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Dette innebærer blant annet å opplyse om fremtidige forventninger til arbeidet og resultater som er oppnådd.
Årsrapport, årsberetning eller andre offentlige dokumenter er aktuelle dokument for å gi en slik redegjørelse, det samme kan kommunale handlingsplaner være.
FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne - CRPD
CRPDutdyper funksjonshemmedes menneskerettigheter.
Norske myndigheter har underskrevet og bekreftet at funksjonshemmedes menneskerettigheter skal sikres. CRPD skal derfor legge viktige føringer i politikken for funksjonshemmede. De skal ligge til grunn i arbeidet med å fremme, utforme og evaluere politikk, planer, programmer og tiltak på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD.
Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål skal også legge føringer i kommunal og fylkeskommunal planlegging.
Dette kommer tydelig fram i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, der bærekraftsmålene ligger til grunn.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving noone behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Viktig om universell utforming
På denne lenken finner du presentasjon om universell utforming som ble benyttet på Gode råd-webinaret 26.september 2024. Dokumentet er en Power-point-presentasjon.
Et stort gap mellom politiske mål og realiteter
Rådene har en viktig rolle når det gjelder å medvirke til at kommunen tar sitt ansvar og aktivt fremmer universell utforming og likestilling.
Det handler om politisk forankring av universell utforming som føring for all virksomhet i kommunen, om oversikt og om konkrete planer med økonomiske virkemidler til å bygge ned barrierer og fremme et samfunn for alle.
Utviklingen går for sakte. Kommunene må derfor satse framover!
Kommunen må ha innsikt i universell utforming og jobbe aktivt for likestilt deltakelse
For å påvirke samfunnet må vi vite hva universell utforming betyr.
Norge har lange tradisjoner med å utforme samfunnet utilgjengelig, for deretter å kompensere med separate løsninger for funksjonshemmede innbyggere.
Dette er knyttet til holdninger i samfunnet om at funksjonshemmede innbyggere har spesielle behov. Universell utforming er et oppgjør med denne tankegangen.
Alle borgere har det samme behovet for å delta på lik linje. Bygninger, omgivelser og produkter må derfor utformes slik at vi alle kan bruke de samme løsningene. Dette forutsetter kunnskaper om mangfoldet i befolkningen.
Norges Handikapforbund (NHF) har laget en kort og grunnleggende informasjon om universell utforming som kan være nyttig å lese.
Bildetekst:Tilgjengelighet gjennom spesialløsning på bilde 1. Universell utforming og samme løsning for alle passasjerer på bilde 2.
Foto:Norges Handikapforbund
Kommunen må handle aktivt for å nå målene
Rådet må være i dialog med kommunepolitikerne og administrasjonen med fagfolk som skal sette politikken ut i livet.
For at universell utforming skal bli en bærende strategi og realitet i kommunen, må kommunen faktisk vedta dette.
Politiske vedtak nedfelles i kommuneplanen. Samfunns- og arealplanleggingen legger grunnlaget for at målene om universell utforming kan nås i den konkrete utformingen.
Et politisk vedtak i kommunestyret vil gi føringer for hvordan de ulike sektorene skal jobbe og føringer om rapportering av framdrift.
Kommunens ansvar for universell utforming
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for universell utforming.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan være nyttig for rådet.
Samfunnet skal være universelt utformet
Det er tverrpolitisk enighet om at alle innbyggere skal være likestilt og ha samme muligheter.
Stortinget har gitt tydelige føringer om at samfunnet skal være universelt utformet. Plan- og bygningsloven og Likestillings- og diskrimineringsloven gir stat, fylker og kommuner juridiske forpliktelser.
Regjeringens handlingsplan «Bærekraft og like muligheter - et universelt utformet Norge» framhever at universell utforming er en samfunnskvalitet som sikrer et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom utformingen av fysiske og tekniske omgivelser. Velfungerende og funksjonelle omgivelser er viktig for hele befolkningen og for gode lokalmiljøer og samfunn.
Kommunen har ansvar for at alle innbyggere kan delta
Bygninger, omgivelser, transportmidler, produkter og IKT må være utformet slik at de kan brukes av alle innbyggere på en likestilt måte.
Kommunen må ivareta dette i sin planlegging, i den konkrete utformingen av løsninger og i kravene kommunen stiller i offentlige anskaffelser.
Alle skal ha like muligheter til å delta på alle samfunnsområder.
Se veilederen «Universell utforming i planlegging», Kommunal og moderniseringsdepartementet.
Se også punkt 6.1 Plan og budsjett.
Tips til arbeid med universell utforming
Rådet må være bevisst sin rolle. Rådet er ikke et godkjenningsorgan
Rådet må ikke komme i en situasjon der det blir brukt som godkjenningsorgan.
Det er kommunen som har ansvaret for at lovverket blir fulgt og at universell utforming blir ivaretatt i planlegging og utforming av bygg, omgivelser, produkter og IKT. Det samme gjelder offentlige innkjøp.
Det er kommunens ansvar å sikre at Rådet blir involvert og kan medvirke på et tidlig tidspunkt. Kommunen skal innhente uttalelser fra Rådet.
Medlemmer som kommer fra funksjonshemmedes organisasjoner, kan bringe videre erfaringsbasert kunnskap om barrierer og deltakelse. Vi kan også gi råd om gode løsninger og bidra til bevisstgjøring for å fremme universell utforming.
Oversikt og framdriftsplan fra kommunen. Gi innspill til prioriterte områder
Likestilling av innbyggerne omfatter alle arenaer i kommunen.
Rådet kan be kommunen om en muntlig og skriftlig status. Hvordan er universell utforming nedfelt i planverket? Hva er status når det gjelder universell utforming i praksis? Hvilke områder er prioritert? Hva er økonomisk ramme og framdrift?
Be om oversikt over resultater årlig, samt drøfting av tiltak. For å rapportere må kommunen kartlegge grundig hvor hindringene er og beskrive disse.
Universell utforming skal gjennomsyre hele kommunens virksomhet. Da kan det være en god idé å løfte fram ett område i en periode.
En universelt utformet skole er en prioritert sak for FFO, SAFO og Unge funksjonshemmede. Myndighetene har laget et veikart for å komme i mål, i samarbeid med oss. Hurdalsplattformen sier at «Veikart universelt utformet nærskole 2030»skal gjennomføres.
Bruk erfaringene fra funksjonshemmedes organisasjoner
Det er viktig å holde god kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner for innspill og innsikt i erfaringer og politiske krav til kommunen. Rådet kan invitere organisasjonene til møter, drøftinger og befaringer.
Rådet må bidra aktivt til at kommunen:
- Fjerner dagens barrierer og sikrer likestilt tilgang for alle innbyggerne.
- Skaffer oversikt. Kartlegger status for bygg, transport, omgivelser og IKT.
- Lager en plan. Hva kan løses raskt og mer langsiktig?
- Setter av midler til å sikre framdrift og resultater. Politiske vedtak.
- Har kompetanse om universell utforming og menneskerettigheter.
- Sikrer at medvirkning fra rådet og fra funksjonshemmedes organisasjoner er på plass.
Nyttig regelverk om universell utforming
Rådsmedlemmer skal ikke kunne hele regelverket om universell utforming, men det er bra å kunne noe om det grunnleggende regelverket.
Ved å utvide boksen kan du lese om dette. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om rådet lurer på regelverket eller arbeidet med universell utforming. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven gjelder planlegging, bygging av nye bygg og større ombygginger. Krav til universell utforming er presisert i lovens formål. Lov og forskrift stiller minimumskrav som må følges.
Byggetknisk forskrift (Tek 17)
Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger
Likestillings- og diskrimineringsloven (LDL)
Krav om universell utforming i likestillings- og diskrimineringsloven gjelder virksomheter i eksisterende bygg og uteområder og IKT. Loven sier at det er forbudt å diskriminere. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner (§ 17). IKT som hovedløsning for allmennheten skal være universelt utformet (§ 18). Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innen virksomheten. Det samme gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten (§ 19).
Lov om offentlige anskaffelser
Lov om offentlige anskaffelser sier at oppdragsgiver skal fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser. Oppdragsgiver skal stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter i samsvar med regler i forskrift (§ 5).
, Universitets-og høgskoleloven og Arbeidsmiljøloven har krav om tilgjengelighet for alle.
Norsk standard for universell utforming
Standard Norge gir ut standarder med kvalitetskrav som ligger over minimumskrav i forskrifter. Dette vil ofte være nødvendig for å ivareta universell utforming og deltakelse for alle. Standarder kan brukes som grunnlag i kontrakter mellom kommunen og utbygger, og mellom private parter. Standarden vil da være juridisk bindende. Det er blant annet laget standarder for arbeids- og publikumsbygg, boliger, uteområder og IKT. Se standard.no
FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
Det er en menneskerettighet å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Universell utforming er helt avgjørende for likestilt deltakelse i barnehage, skole, utdanning, arbeid, kulturliv, boligmarked og samfunnet. Disse rettighetene står i FN-konvesjonen (CRPD) som Norge har signert. Det betyr at staten, fylkene og kommunene skal følge konvensjonen og aktivt fremme likestilling.Se artikkel 9 Tilgjengelighet og artikkel 19 Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD.. Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
Der er artikkel 19 Retten til et selvstendig liv også spesielt omtalt.
FNs bærekraftsmål
Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Et av hovedprinsippene er at ingen skal utelates (Leaving no-onebehind). Mål 4 handler om Retten til likeverdig utdanning. Mål 11 gjelder bærekraftige byer og lokalsamfunn, som skal gjøres inkluderende, trygge og robuste.
Bærekraftsmålene skal legge føringer i kommunal og fylkeskommunal planlegging. Dette kommer tydelig fram i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, der bærekraftsmålene ligger til grunn.
Viktig om folkehelse
Plan og tiltak for folkehelse i kommunen er viktig for innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Funksjonsnedsettelse kan i seg selv være risikofaktorer for flere av utfordringene innenfor folkehelse, som risiko for ensomhet, utenforskap i arbeid, kultur og fritid. Funksjonsnedsettelse som risikofaktor bør derfor nevnes spesifikt i planer.
Utenforskap, diskriminering og barrierer for deltakelse gir dårligere livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelse. SSB-målinger om levekår, viser at funksjonshemmede er blant de som er minst tilfreds med tilværelsen.
Internasjonal forskning viser at nesten hver tredje person med kronisk sykdom får psykiske helseproblemer, og nesten halvparten av de med psykiske helseproblemer har en langtids somatisk sykdom. Somatisk og psykisk helse henger sammen, og det bør jobbes målrettet med å fremme god psykisk helse og livskvalitet blant innbyggere med funksjonsnedsettelse og deres pårørende.
Dårlig økonomi kan være en barriere for deltakelse. Mennesker med funksjonsnedsettelse er blant gruppene som kommer dårligst ut økonomisk. Mange står oftere utenfor arbeidslivet, og har høyere levekostnader på grunn av sykdom.
Tiltak som skal iverksettes for å fremme folkehelsen må være tilgjengelige for alle, og det hele tiden tas høyde for at vi har ulik funksjonsevne. Universell utforming er viktig her (les mer om dette under 6.2 Universell utforming).
Noen flere eksempler: Skolehelsetjenesten må være tilgjengelig og ha universelt utformet informasjonsmateriell. Skolen har et tverrfaglig tema: “Folkehelse og livsmestring”. Her er det viktig at alle elever er inkludert, og at det tematiseres hvordan elevene mestrer livet med ulike kropper og funksjonsevne. Fritidsklubber, fritidsaktiviteter, turområder og andre fellesarenaer må være universelt utformet og aktivitetstilbudene bør være variert for at alle skal kunne delta i fysisk aktivitet og på sosiale møteplasser.
Forebyggende tiltak innen helse: Se avsnittene om «Forebyggende og helsefremmende – folkehelsearbeid», under kapittel 6.11 Helse og omsorgstjenestene punkt 2 og 3.
Kommunens ansvar for folkehelse
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for folkehelse.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Kommunens ansvar for folkehelsearbeid, framkommer i folkehelseloven.
Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.
Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.
Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Den oversikten skal baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gir, kunnskap fra helse- og omsorgstjenestene i kommunen og kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse (§ 5).
- En drøfting av kommunens helseutfordringer bør inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi (§ 6).
- Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor.
- Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.
- Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.
Tips til arbeid med folkehelse
Rådet kan:
- Etterspørre oversikt over helsetilstanden i befolkningen, de positive og negative faktorene i kommunen samt hvordan kommunen arbeider med folkehelse. Etterspør sammenhenger mellom psykisk helse, somatisk helse og sosiale forhold.
- I arbeidet med kommunale planer, få inn funksjonsnedsettelse som risikofaktor i folkehelse, samt at tiltakene som planlegges skal være tilgjengelige for alle.
- Bidra til at kommunen sikrer at transport/samferdsel, skoler, arbeidsplasser, frivilligheten og fritidsarenaer blir tilrettelagt for alle.
- Gi innspill til folkehelsetiltak som sikrer likestilt deltakelse i samfunnet, også for innbyggere med funksjonsnedsettelse, herunder for universell utforming, arbeid mot diskriminering, lærings- og mestringstiltak og tilstrekkelig assistanse til å delta.
- Etterspør/gi innspill om forebyggende helsearbeid når det gjelder:
- Frisklivssentral eller mestringstilbud.
- Kvalitet og omfang for helsestasjonene og skolehelsetjenesten
- Seksuell helse – inkludert også for funksjonshemmede
- Kompetanse på temaet kvinnehelse
- Rask psykisk helsehjelp
Se disse punktene utdypet under «Helse og omsorgstjenester»
- Gi innspill om at kommunen satser på informasjonstiltak som kan sikre at flere får informasjon om hvem de kan snakke med om psykiske plager knyttet til somatisk sykdom.
Nyttig regelverk om folkehelse
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk om folkehelsearbeid. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Lov om folkehelsearbeid
Formålet med folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.
Forskrift om oversikt over folkehelsen
Forskrift om oversikt over folkehelsen skal legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Forskriften skal bidra til samordning og standardisering av arbeid med oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.
Veileder fra Helsedirektoratet; Systematisk folkehelsearbeid
Veilederen fra Helsedirektoratet gir praktisk veiledning til kommunene om hvordan de kan jobbe med folkehelse i kommunen.
CRPD
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD. Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
Bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving no one behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Det forventes at bærekraftsmålene legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i regional og kommunal planlegging. Dette kommer tydelig fram i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, der bærekraftsmålene ligger til grunn.
Bærekraftsmål 3 skal sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Delmålene er går blant annet inn på å halvere dødsfall og skader forårsaket av trafikkulykker, allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse. Andre bærekraftsmål vil også kunne påvirke folkehelsen. Les mer om bærekraftsmålene på denne lenken.
Viktig på området arbeid
Kommunen må være en god og inkluderende arbeidsgiver.
Alle arbeidsplasser, arbeidsbygg og ikt-systemer må bli universelt utformet, og retten til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere må ivaretas.
Det er viktig at NAV-tilbudet i kommunen bidrar i et samarbeid med andre instanser i kommunen for at innbyggere som trenger bistand med å komme i arbeid, får et godt tilbud.
NAV lokalt er også et bindeledd mellom kommunale tjenester og de statlige arbeidsmarkedstiltakene i NAV. For personer med funksjonsnedsettelse som har behov for samordnede tjenester for å komme i arbeid, er NAV en viktig etat.
Det er viktig med tilstrekkelig antall varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA-plasser) for kommunens innbyggere som trenger det. VTA-plassene må være kvalitetsmessig gode og gi utviklingsmuligheter for de som arbeider der. Kommunen må jobbe spesielt med at personer med utviklingshemming som har behov for det, har et slikt tilbud.
Kommunens ansvar for området arbeid
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for området arbeid. Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan være nyttig for rådet.
Kommunen som arbeidsgiver
Alle arbeidsgivere har plikt til å jobbe med likestilling og mot diskriminering, og dokumentere og redegjøre for arbeidet. Dette kalles aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Rekruttering inngår i et av områdene kommunene skal jobbe med etter ARP.
Kommunen må derfor som arbeidsgiver å jobbe med likestilling og mot diskriminering. Dette kan gjøres gjennom å være en inkluderende arbeidsgiver gjennom rekruttering, og sikre at kommunen har tilgjengelige og inkluderende arbeidsplasser.
NAV – kommunal del
NAV på kommunalt nivå er et partnerskap mellom stat og kommune. Kommunen har ansvar for de tjenestene i NAV som er kommunalt ansvar, og disse er regulert i
På arbeidsfeltet har kommunen ansvar for , som kan gi tilbud til om opplæring og arbeidstrening for å komme i arbeid. Programmet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden.
Kommunen har ansvar for mottakere av sosialstønad som er gitt aktivitetsplikt. Alle under 30 år har plikt til å delta i arbeidsrelatert aktivitet for å få økonomisk sosialhjelp.
Varig tilrettelagt arbeid (VTA)
Kommunen har ansvar for å bidra med finansiering av VTA. Tiltaksarrangøren mottar i tillegg kommunalt tilskudd som skal utgjøre minst 25 prosent av det statlige tilskuddet. Les gjerne mer av reglene i tiltaksforskriften.
Kommunen kan også gå inn på eiersiden som tiltaksarrangør for VTA. Forskriften stiller krav jf. § 14-5 at virksomheter som skal arrangere varig tilrettelagt arbeid skal være organisert som et aksjeselskap med kommunal eller fylkeskommunal aksjemajoritet.
Tips til rådet på området arbeid
Bidra til at arbeid for innbyggere med funksjonsnedsettelse løftes fram i planer og strategier
Finn ut hva kommunene har av strategier og planer på arbeid og sysselsetting, og hvordan kommunen jobber for å inkludere innbyggere med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. Rådet kan bidra med kunnskap og fremme holdningsarbeid som kan øke oppslutningen og forståelsen om et mer likestilt og inkluderende arbeidsliv.
Hvis ikke dette allerede er inne i planene og strategiene eller gjennomført, kan rådet gi forslag:
- Sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse inngår i kommunenes overordnede planer og strategier. Dette kan gjerne inngå i andre satsinger for eksempel planer for mindre utenforskap og mer mangfold i arbeidslivet, både i kommunen i lokalt næringsliv.
- Å utvikle politikk og tiltak som legger til rette for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i kommunen, og at sysselsetting av funksjonshemmede arbeidstakere inngår i dette likestillingsarbeidet.
- De fleste personer med utviklingshemming står utenfor ordinært arbeid til tross for at det er mange som kunne hatt ordinært arbeid, eventuelt med tilrettelegging (NOU 2016: 17). I kommunen kan det jobbes med slike muligheter med tilrettelegging av arbeidet.
- At kommunen som arbeidsgiver bygger kompetanse knyttet til mangfoldsrekruttering og hvordan man forholder seg til plikter, lovverk og eventuelle lokale avtaler kommunene som arbeidsgiver er pålagt å følge.
- At kommunen skaffer seg kompetanse om hvilke mulighet som finnes for inkludering i arbeidslivet, samt muligheter knyttet til hjelpemidler og tilrettelegging for å være i arbeid, Kommunen kan selv bidra med egne tilrettelagte arbeidsplasser.
- At alle offentlige bygg som også er arbeidsplasser, er universelt utformet, og at det samme gjelder IKT og arbeids-systemer.
- En rekrutteringsstrategi som innebærer å ansette flere med nedsatt funksjonsevne. Her kan det inngå at kommunen setter et måltall for nyansettelser. Staten har 5 prosent knyttet til ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og personer med «hull i CV’n».
Sett NAV og samarbeid på agendaen
Et godt samarbeid på tvers av sektorer er viktig for å hindre utenforskap og fremme arbeidsdeltakelse. Finn ut hvordan kommunen jobber på tvers av sektorer når det gjelder inkludering i arbeid? Rådet kan gi råd om:
- At samarbeidet fungerer godt mellom NAV og øvrige kommunale tjenester, og at dette vektlegges når det gjelder at innbyggere med helseutfordringer skal få og beholde arbeid.
- At NAV lokalt gir bistand og oppfølging til uføretrygdede som søker arbeid i kombinasjon med trygden
- At det ses nærmere på hvordan NAV og helsetjenestene i kommunen i samarbeid kan bidra til mer inkludering i arbeid.
Varig tilrettelagt arbeid (VTA)
VTA er rettet mot personer som mottar eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd etter folketrygdloven, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Rådet kan fokusere på andre grupper enn utviklingshemmede, men VTA er det eneste arbeidsmarkedstiltaket hvor utviklingshemmede utgjør en sentral målgruppe. Det er derfor et spesielt viktig arbeidstilbud for denne gruppen.
Rådet kan fokusere på disse sakene:
- At kommunen er pådriver for at det blir flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i kommunen, og at innbyggere med utviklingshemming får bistand til å søke NAV om en VTA-plass. Det samme gjelder muligheten til å få en varig tilrettelagt arbeidsplass i ordinær bedrift (VTAO).
- At kommunen gir et godt arbeids- og dagaktivitetstilbud for innbyggere med utviklingshemming som ikke kan delta i ordinært arbeid eller på VTA/VTAO. Rettighetssutvalget (NOU 2016:17) mente at den økte etableringen av store bofellesskap, ofte med fellesarealer og lokaler for dagaktivitetstilbud er i konflikt med de politiske målsettingene om at om at utviklingshemmede skal bo i mest mulig vanlige boliger i ordinære bomiljøer. Dette indikerer at dagsentertilbudet helst bør etableres utenfor bofellesskapet.
Nyttig regelverk om arbeid
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området arbeid. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Likestillings- og diskrimineringsloven
Overordnet er kommunene som arbeidsgiver forpliktet til å følge likestillings- og diskrimineringslovverket i en ansettelsesprosess hvor det er søkere med nedsatt funksjonsevne.
§ 22. Rett til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere, omhandler retten til individuell tilrettelegging for arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse.
Kommunen har som arbeidsgiver adgang til å benytte positiv særbehandling, se lovens § 11, ved ansettelser ut fra gitte betingelser/rammer. Loven inneholder ikke en plikt til å positivt forskjellsbehandle arbeidssøkere fordi de tilhører et diskrimineringsgrunnlag som er underrepresentert på arbeidsplassen, eller fordi de har vanskeligheter for å få jobb på vanlig måte. Man kan altså ikke si at diskriminerings- og likestillingsloven er brutt fordi kommunen ikke ansatte en med funksjonsnedsettelse, selv om søkeren er like godt kvalifisert som en annen som fikk jobben.
Kommunen også forpliktet til å følge § 24. Offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt. Dette likestillingsarbeidet kan knyttes til likestillingstiltak som sikrer et likestilt arbeidsliv i kommunen. Kommunens som arbeidsgiver er i tillegg forpliktet til å følge § 26 Aktivitets- og redegjørelsesplikten
Likestillings- og diskrimineringsombudet har ellers informative nettsider som beskriver hvordan fremme likestilling og hindre diskriminering i arbeidslivet.
Arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern er også viktig grunnlag for arbeidsgivere og arbeidstakere. Når det gjelder inkludering, er det nyttig blant annet å se på§ 4-6.Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Her framkommer inkludering av en som allerede er ansatt får nedsatt arbeidsevne som trenger tilrettelegging.
Avtaleverk
Avtaleverk kan også påvirke hva kommunen er pålagt når det gjelder inkludering i arbeidslivet. Du kan lese nærmere om det her (lenke til mer tekst – se det røde underst).
Sosialtjenesteloven
Sosialtjenesteloven - Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen skal bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Les hele paragrafen om sosialtjenestelovens formål her. Kommunens ansvar for loven står i § 3.
I tillegg til at kommunene er involvert i hele NAVs tjeneste- og brukeroppfølging gjennom partnerskapet mellom stat og kommune og ett felles NAV-kontor, har kommunen et lovpålagt ansvar for det arbeidsrettede oppfølgingsarbeidet gjennom Kvalifiseringsprogrammet, se §§29-40.
Tiltaksforskriften
Tiltaksforskriften - Forskrift om arbeidsmarkedstiltak skal styrke muligheten til å skaffe seg eller beholde arbeid, og viser ulike muligheter for tiltak, som avklaring, arbeidstrening, oppfølging, mentor, funksjonsassistanse, opplæring, tilskudd til sommerjobb, midlertidig lønnstilskudd, varig lønnstilskudd, inkluderingstilskudd, arbeidsrettet rehabilitering, arbeidsforberedende trening og varig tilrettelagt arbeid.
CRPD om arbeid og sysselsetting
CRPD har en egen artikkel om arbeid og sysselsetting – Artikkel 27. I punkt 1 står det:
Partene erkjenner at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre; dette omfatter muligheten til å tjene til livets opphold ved et arbeid som man selv fritt velger eller påtar seg i et arbeidsmarked og arbeidsmiljø som er åpent, inkluderende og tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Partene skal trygge og fremme virkeliggjøringen av retten til arbeid, også for dem som får nedsatt funksjonsevne mens de er i arbeid, ved å treffe hensiktsmessige tiltak, også i lovs form ( ).
Under punkt en er det elleve punkter som utdyper hva som må gjøres. I punkt to i artikkelen om arbeid og sysselsetting står det:
Partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke holdes i slaveri eller trelldom, og vernes mot tvangsarbeid eller annet påtvunget arbeid, på lik linje med andre.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en Veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD. Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
Artikkel 27: Arbeid og sysselsetting er en egen bolk i veilederen.
Bærekraftsmålene om arbeid
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving no one behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Det forventes at bærekraftsmålene legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i regional og kommunal planlegging. Dette kommer tydelig fram i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, der bærekraftsmålene ligger til grunn.
Bærekraftsmål 8 beskriver målet om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Målet er å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. I ti delmål konkretiseres hva som kan gjøres her. På FN-sambandet sine sider kan du få mer innsikt i dette målet.
Viktig om barnehage
Alle barn må blir en del av fellesskapet i barnehagen, også barn med funksjonsnedsettelser. Sosial inkludering starter i barnehagen.
Viktige tema:
- At kommunen har et tilgjengelig barnehagetilbud for barn med funksjonsnedsettelser, og at barnehagetilbudet blir tilrettelagt utfra barnets behov.
- at kommunen fremmer universell utforming både i bygg og lekeområder
- At barn med rett til spesialpedagogisk hjelp får tilstrekkelig hjelp raskt nok.
- At barn med tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, får slik opplæring(barnehagelovens § 38).
- At barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i barnehagen.
Barn med ulike funksjonsnedsettelser må likestilles andre barn gjennom den tilretteleggingen som nødvendig.
For at dette skal skje må barnehagene samarbeide med andre instanser for å skaffe kompetanse, for eksempel med Statped, spesialisthelsetjenesten og NAV.
Kommunen må også sørge for at barnehagene samarbeider godt med skolene når barn med funksjonsnedsettelser skal forberede skolestart, og at det her sikres gode overganger fra barnehage til skole.
Kommunens ansvar for barnehage
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for barnehager.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde barn med funksjonsnedsettelse.
Barnehageplass
Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til alle barn i kommunen med rett til barnehageplass.
Barn med funksjonsnedsettelse har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Kommunen har ansvaret for at denne gruppen med prioritert får plass i barnehage.
Spesialpedagogisk hjelp
Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Kommunen har ansvar for å oppfylle denne retten for barn bosatt i kommunen.
Barnehagemyndighet
Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Det betyr at kommunen skal passe på at barnehagene i kommunen etterlever barnehageloven og regelverket for barnehagene.
Kommunen skal veilede, godkjenne og føre tilsyn med barnehagene i kommunen, og har finansieringsansvaret for kommunens private barnehager.
Kommunen kan gi pålegg til barnehagen om å rette uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter.
De fleste kommunene har også kommunale barnehager. Det innebærer at de er barnehageeiere. Disse kommunene har dobbeltrollen som barnehageeier og barnehagemyndighet.
Tips om hvordan rådet kan jobbe med barnehage
Når rådet får overordnede planer kan rådet få inn temaer som nevnt i punktet "viktig om barnehage".
Rådene kan be om saker som gjelder barnehager i kommunen, slik at de kan stille spørsmål som gir grunnlag for å gi innspill.
For eksempel:
- Ikke alle kommuner har like mange universelt utformede og tilrettelagte barnehager, men rådet kan etterspørre tilbudene. Hvor tilgjengelig er kommunens barnehagetilbud for barn med funksjonsnedsettelser? Har evt. kommunen planer for forbedringer?
- Har vi noen tjenester som er lite kjent for målgruppen, evt. hvordan kan kommunen bedre dette?
- Er det noen tjenester når det gjelder barnehager som er knapphet på og/eller har lange ventelister?
- Er det tjenester der det gis ofte/mange avslag?
- Er det godt samarbeid mellom de kommunale barnehagene og andre instanser som spesialisthelsetjenesten?
- Er det godt samarbeid mellom de kommunale barnehagene og de andre tjenestene i kommunen som skole, PPT, NAV, barne-/familievern?
- Har kommunen plan for å dekke behovene bedre, hva må til – budsjettmessig.
Rådene kan forhøre seg med organisasjoner som organiserer foreldre til barn med funksjonsnedsettelser om hvordan barnehagetilbudet er i kommunen, og i hvilken grad de erfarer at kommunen gir et inkluderende og godt barnehagetilbud.
Nyttig regelverk om barnehage
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk om barnehage. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Barnehageloven
Lov om barnehager (barnehageloven) regulerer barnehagene i Norge. Loven gjelder for private og offentlige barnehager. Barnehageloven regulerer
- krav til bemanning og innhold i barnehagetilbudet for alle godkjenningspliktige og godkjente barnehager
- barns individuelle rett til barnehageplass
- ansvaret til barnehageeier, kommunen og statsforvalteren
Barnehageloven fastsetter at kommunen er lokal barnehagemyndighet.
Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til alle barn i kommunen med rett til plass, og skal påse at de kommunale og private barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Den skal veilede, godkjenne og føre tilsyn med barnehagene i kommunen, og har finansieringsansvaret for kommunens private barnehager.
Det er fastsatt en rekke forskrifter som utfyller reglene i barnehageloven. De viktigste forskriftene er
- forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
- forskrift om foreldrebetaling i barnehager
- forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager
- forskrift om saksbehandling ved barnehageopptak
- forskrift om tilskudd til private barnehager
- forskrift om politiattest i barnehager
Oversikt over regelverk for barnehager finnes på denne lenken.
Viktige rettigheter for funksjonshemmede barn i barnehageloven:
- Barnehagen har plikt til å samarbeide med skolen om overgangen fra barnehage til skole, se barnehagelovens § 2 a
- Plikt til samarbeid og samordning med andre instanser
- Barn med funksjonsnedsettelse har rett til prioritet ved opptak i barnehage, § 18
- Rett til spesialpedagogisk hjelp. Denne gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage, § 31 Kommunen skal sikre at barn med funksjonsnedsettelse får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud, § 37
- Rett til tegnspråkopplæring, § 38
- Rett til alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), § 39
- Nulltoleranse og forebyggende arbeid mot mobbing, utestenging, vold, diskriminering og trakassering, § 41
- Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt), § 42
Barnehagen har plikt til å samarbeide med skolen om overgangen fra barnehage til skole, se barnehagelovens § 2 a
Barnehagen skal samarbeide med skolen om barnas overgang til skole og skolefritidsordning (SFO), se barnehageloven § 2 a, opplæringsloven § 13-5 og friskoleloven § 5-5.
Det er skoleeier som har hovedansvaret for samarbeidet og skal utarbeide en plan for overgangen fra barnehage til skole og SFO, se opplæringsloven § 13-5 og friskolelova § 5-5. Planen må ha et innhold som er egnet til å oppfylle formålet om en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO for alle barn.
For å sikre en god overgang for alle barn, må det tas særlig hensyn til hvordan overgangen skal gjøres for barn med særlige behov. Det vil være opp til den enkelte skoleeier å fastsette hva planen for overgangen skal innebære, men skoleeier skal involvere barnehageeierne i utarbeidelsen av planen. Planen kan ikke innebære en innskrenking av barnehagenes mulighet til å styre over det pedagogiske innholdet i barnehagetilbudet. Skoleeier kan lage rutiner for informasjonsoverføring fra barnehage til skole i planen for overgangen. Informasjonsoverføring om det enkelte barn forutsetter samtykke fra foreldrene. Kravet til samtykke fra foreldrene gjelder uavhengig av om informasjonen overføres skriftlig eller muntlig.
Formålet med samarbeidet er å bidra til at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og SFO. En trygg og god overgang handler blant annet om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen og SFO. En trygg og god overgang handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. For å oppnå dette, bør det blant annet tilrettelegges for en god dialog som involverer foreldre, barnehage, skole og SFO.
Prioritet ved opptak
Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter ulike fysiske funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, språk- og talevansker, adferdsvansker og psykiske lidelser. Ikke enhver funksjonsnedsettelse gir rett til fortrinn ved opptak. En sakkyndig instans må vurdere om funksjonsnedsettelsen og dens konsekvenser for barnet skaper et større behov for barnehageplass enn for førskolebarn ellers. Dersom den sakkyndige mener barnet har en slik nedsatt funksjonsevne at fortrinnsretten er utløst, skal barnet gis rett til prioritet ved opptak. Etter denne nye bestemmelsen er det ikke lenger noe krav om at det skal foretas en vurdering av om barnet kan ha nytte av barnehageoppholdet.
Prioritetsretten innebærer at barnet går foran andre søkere, men gir ikke rett til en barnehageplass. Prioritetsretten gjelder bare dersom barnet hører til barnehagens opptakskrets. Ut over den prioritetsretten som er gitt i denne bestemmelse, fastsetter barnehageeieren selv de øvrige opptakskriterier.
Retten til prioritet ved opptak er utvidet til også å omfatte barn det er fattet vedtak om etter barnevernloven 17. juli 1992 nr. 100 § 4-12, som gjelder vedtak om omsorgsovertakelse, eller § 4-4 annet og fjerde ledd hvor barnehageplass er innvilget som frivillig hjelpetiltak. Loven regulerer ikke den innbyrdes prioritetsrekkefølgen mellom de to hovedgruppene som er gitt rett til prioritet ved opptak. Dette betyr at det må foretas en individuell skjønnsmessig vurdering av hvilket barn som bør gis forrang dersom det oppstår en interessekonflikt.
§ 18.Prioritet ved opptak
Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne.
Barn som det er fattet vedtak om etter og annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage.
Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage.
Rett til spesialpedagogisk hjelp
Denne retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage, § 31
Barn under opplæringspliktig alder som har et særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Retten til spesialpedagogisk hjelp følger av barnehageloven § 31. Det er også andre bestemmelser i barnehageloven kapittel 5 som gjelder spesialpedagogisk hjelp.
Retten til spesialpedagogisk hjelp er en individuell rett. Barn som ikke har begynt på skolen, og som oppfyller vilkåret i § 31, har krav på slik hjelp.
Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barnet tidlig hjelp og støtte i for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Dette følger av barnehageloven § 31 andre ledd.
Hjelpen skal bidra til barnets utvikling og læring. Hjelpen skal også bidra til at barnet blir bedre rustet til å starte på skole og til at barnet får nødvendig hjelp, slik at barnets vansker blir avhjulpet på et tidlig tidspunkt.
Kommunen kan gi pålegg til barnehagen om å rette uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen fatte vedtak om tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Foreldrerådet skal få mulighet til å uttale seg før kommunen fatter vedtak om stenging, se barnehageloven § 53.
Rett til tegnspråkopplæring
Retten til tegnspråkopplæring under opplæringspliktig alder er en individuell rettighet. Barn med tegnspråk som førstespråk, har etter den nye bestemmelsen rett til tegnspråkopplæring. Hva som er barnets førstespråk, er en avgjørelse som er overlatt til barnet og foreldrene. I tillegg vil barn uten tegnspråk som førstespråk, kunne ha rett til tegnspråkopplæring dersom en sakkyndig vurdering viser at barnet har et reelt behov for slik opplæring. Retten til tegnspråkopplæring gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage.
Det er kommunen som skal fatte vedtak om tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder. Før kommunen fatter vedtak, må PP-tjenesten utarbeide en sakkyndig vurdering.
§ 38. Rett til tegnspråkopplæring
Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage.
Kommunen skal oppfylle retten til tegnspråkopplæring for barn bosatt i kommunen. Før kommunen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering av den pedagogisk-psykologiske tjenesten.
Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om tegnspråkopplæring, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak.
Tilbudet om tegnspråkopplæring skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn.
Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om tegnspråkopplæring gjelde frem til det er fattet nytt vedtak i saken.
Retten til skyss, tilsyn, reisefølge og innlosjering etter § 36 gjelder tilsvarende for barn med rett til tegnspråkopplæring.
Departementet kan gi forskrift om tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder.
Barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Barn som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i barnehagen. Dette innebærer at barnehagen må tilrettelegge for at barna kan få bruke ASK innenfor det ordinære barnehagetilbudet. Slik tilrettelegging betyr blant annet at barn skal få ha med seg og benytte de hjelpemidlene som barnet trenger for å kommunisere. Dersom et barn for eksempel har behov for å bruke talemaskin for å kommunisere, skal barnet få ha denne med seg i barnehagen og benytte denne til å kommunisere. Eksempler på kommunikasjonsformer er håndtegn, bilder, grafiske symboler, konkrete handlinger, væremåter og kroppslige uttrykk. Eksempler på kommunikasjonsmiddel er kommunikasjonsbøker, tematavler og talemaskiner.
§ 39.Barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i barnehagen.
Spesialpedagogisk hjelp etter § 31 inkluderer nødvendig opplæring i bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon.
Psykososialt miljø
Paragrafen er ny og innfører en aktivitetsplikt for å sikre at barnehagebarn har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Aktivitetsplikten gjelder barnas psykososiale barnehagemiljø og inneholder fire handlingsplikter og krav til dokumentasjon.
CRPD om barn med nedsatt funksjonsevne
FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 7 om barn med funksjonsnedsettelse. Artikkelen sier at «Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut og på linje med andre» og at «ved alle handlinger som berører barn med nedsatte funksjonsevne skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD. Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
Bufdirs veileder har en egen bolk om artikkel 7 Barn med nedsatt funksjonsevne som du kan lese på denne lenken.
Likestillings- og diskrimineringsregelverket
Relevante bestemmelser for barnehage
- Universell utforming
- Individuell tilrettelegging av kommunale barnehagetilbud
§ 17.Universell utforming
Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.
Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.
Plikten gjelder ikke utforming eller tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på
a. effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b. om virksomhetens alminnelige funksjoner er av offentlig art
c. kostnadene ved tilretteleggingen
d. virksomhetens ressurser
e. sikkerhetshensyn
f. vernehensyn.
Plikten etter første ledd anses som oppfylt dersom virksomheten oppfyller krav til universell utforming i lov eller forskrift.
Kongen kan gi forskrift om innholdet i plikten til universell utforming på områder som ikke er omfattet av krav i annen lov eller forskrift.
Det er kommunen som barnehagemyndighet som er forpliktet til å sikre universell utforming. For private barnehager har Utdanningsdirektoratet uttalt at det er barnehageeier som er ansvarlig.
§ 20.Rett til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester
Barn med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale barnehagetilbud, for å sikre likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.
Personer med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre et likeverdig tilbud.
Retten etter første og andre ledd gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på
a)
tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b) kostnadene ved tilretteleggingen
c) virksomhetens ressurser.
Kommunenes plikt til å sikre individuell tilrettelegging for barnehagebarn med funksjonsnedsettelse er i stor utstrekning dobbeltregulert gjennom likestillings- og diskrimineringsloven og . Det fattes imidlertid ikke enkeltvedtak etter likestillings- og diskrimineringsloven og klageorgan er Diskrimineringsnemnda.
Private barnehager omfattes ikke av tilretteleggingsplikten i denne bestemmelsen. Private barnehager har imidlertid tilretteleggingsplikter etter barnehageloven.
Det er kommunen som er pliktsubjekt etter bestemmelsen.
Bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leaving no onebehind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Det forventes at bærekraftsmålene legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i regional og kommunal planlegging. Dette kommer tydelig fram i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, der bærekraftsmålene ligger til grunn.
Viktig om skole
Utdanning er en menneskerettighet. Dette framkommer både i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 26, i barnekonvensjonen artikkel 28. Retten til utdanning framkommer også i Grunnlovens § 109.
I Norge har barn både rett og plikt til 10 års grunnskole. På skolen lærer vi å omgås andre i et fellesskap. Utdanning gir muligheter, og en god skole er avgjørende for barns fremtid. Likevel er det mange som av forskjellige årsaker ikke får brukt sine evner fullt ut, da deres behov ikke blir møtt.
Mange elever har behov for tilpasset opplæring, individuelt tilrettelagd opplæring, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemiddel eller personlig assistanse. Men de møter ofte hindringer. Det kan medføre dårligere psykisk helse, mobbing og at elevene ikke får fullt læringsutbytte. De får ikke deltatt i skolens øvrige aktiviteter på lik linje med andre elever.
Skolen er ikke bare en arena for læring. Det er også en viktig sosial arena. Inkludering, og ikke bare integrering, er helt avgjørende for at elevene skal trives og ha utbytte av skolegangen. Det er også viktig for å være inkludert i samfunnet og arbeidslivet senere.
Skolen skal være for alle. Kommunale råd kan jobbe med ulike saker for å oppnå dette i sin kommune.
Kommunens ansvar for skole
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for skole.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde elever med funksjonsnedsettelse.
Grunnskoleopplæringen
Kommunen har ansvar for den tiårige grunnskoleopplæringen for barn bosatt i kommunen. Det vil si at det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at elevers rettigheter til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven blir oppfylt.
Det finnes private skoler som er godkjent som alternativ til den offentlige skolen. Disse er regulert av privatskoleloven Elevene har de samme rettighetene i privatskolene også når det gjelder individuell tilrettelegging. Det er privatskolens styre som har ansvaret for at skolen følger regelverket og Utdanningsdirektoratet er tilsynsorgan. Det er imidlertid hjemkommunen som fatter og finansierer vedtak om personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og individuelt tilrettelagt opplæring.
Årlig informasjon om tilstanden i grunnskoleopplæringen
Kommunen skal arbeide med kvalitetsutvikling. Kommunestyret skal minst en gang i året få informasjon om læringsmiljøet, læringsresultatene og gjennomføringen til elevene i opplæringen (§ 17-12). Det blir ikke stilt krav om at informasjonen må gis til kommunestyret og fylkestinget i en «rapport», og det er heller ikke nødvendig at informasjonen om de tre områdene blir gitt samlet. Kommunene og fylkeskommunene kan selv vurdere egnet rapportering ut fra de lokale forholdene. En måte å oppfylle kravet på er å rapportere i en årlig tilstandsrapport eller en kvalitetsmelding. Prop. 57 (2022-2023)
En inkluderende skole
Kommunen skal fremme en inkluderende skole. Elevene skal få gå på nærskolen (§ 2-6). Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring (§12-2). Alle elever har rett på en skole som er tilpasset behovet, og det fysiske miljøet i skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonsnedsettelser (§ 12-7).
Rådgivning
Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for rådgivning om utdannings- og yrkesvalg (§ 16-1). Tilbudet må være tilgjengelig på alle skoler (forarbeidene). Det stilles ikke noe krav til hvordan kommunen og fylkeskommunen organiserer dette. I tillegg skal kommunen og fylkeskommunen sørge for at elever får rådgivning på den skolen de går på og som de har behov for om personlige og sosiale forhold som kan ha innvirkning på hvordan de har det på skolen. (§ 16-2). Det stilles heller ikke noen krav her til hvordan dette organiseres.
Skolefritidsordning og leksehjelp
Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning (SFO) før og etter skoletid for første til fjerde årstrinn, og for barn med særskilte behov for første til syvende årstrinn. Skolen, skolefritidsordningen og pedagogisk psykologisk tjeneste skal samarbeid med andre tjenesteytere hvis samarbeid er nødvendig for å gi eleven et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Hvis eleven har individuell plan etter annen lov og forskrift, skal skolen, skolefritidsordningen og den pedagogisk-psykologiske tjenesten delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i den individuelle planen (§ 24-1). Barn med funksjonsnedsettelse skal gis gode utviklingsvilkår. Kommunen kan kreve at foreldrene dekker kostnader til skolefritidsordningen (§4-5).
Kommunen skal også ha et gratis, frivillig tilbud om leksehjelp i grunnskolen (§4-4).
Tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging
Elevene har rett på tilpasset opplæring, slik at de får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, uavhengig av forutsetninger og alle skal få utnytte og utvikle evnene sine (§ 11-1). Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at lærerne følgjer med på utviklingen til elevene og melder ifra til rektor hvis det er tvil om at en elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Om det må til, skal skolen sette i verk egnde tiltak, jf. §§ 11-1 og 11-3. Skolen skal vurdere om tiltakene er nok til å gi eleven eit tilfredsstillande utbytte av opplæringen, eller om eleven kan trenge individuell tilrettelegging etter reglene i §§ 11-4, 11-5 og 11-6
På 1. til 4. trinn skal kommunen sørge for at elever som står i fare for ikke å ha forventet progresjon i lesing, skriving eller regning, raskt får egnet intensiv opplæring. Dersom det er best for eleven, kan den intensive opplæringen i en kort periode gis som eneundervisning (§ 11-3)
Elever har rett til den personlige assistansen de har behov for, for å kunne delta i opplæringen og for tilfredsstillende utbytte av den (§11-4).Med personlig assistanse er det ment praktisk hjelp og bistand frå en person (assistent) som kan følge med og hjelpe eleven i skolehverdagen. Glir behovet over i helse- og omsorgstjenesteloven og BPA, gir ikke opplæringsloven rett til slike assistenter, dette må vurderes etter helse- og omsorgstjenesteloven.
Elever har rett til de tekniske hjelpemidlene og den fysiske tilretteleggingen de har behov for, for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den.
Elever har rett til individuell tilrettelagt opplæring hvis de har behov for det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen (§11-6)
Ved ny opplæringslov har skjedd en endring slik at spesialundervisningsbegrepet har blitt inndelt i tre og vist til §§ 11-3, 11-5, og 11-6. Individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging er begreper som erstatter det som tidligere ble kalt spesialundervisning.
Pedagogisk- psykologisk tjeneste
Kommunen skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT eller PP-tjenesten) (§ 11-13) som er sakkyndig i spørsmål om opplæringssituasjon og behov for individuelt tilrettelagt opplæring. Hvis eleven i tillegg har behov for personlig assisanse eller fysisk tilrettelegging Skal den sakkyndige vurderingen gi en helhetlig vurdering av hva tilrettelegging eleven har behov for (§ 11-7). Forarbeidene presiserer kommunens ansvar tydeligere herunder at: "Første ledd er ei vidareføring av dagens § 5-6 første ledd. Kravet om at det skal vere ei eiga teneste, vil seie at kommunane og fylkeskommunane ikkje kan basere seg berre på å kjøpe tenester utanfrå. Etter kommunelova § 17-1 kan to eller fleire kommunar og fylkeskommunar utføre felles oppgåver gjennom eit interkommunalt samarbeid. Det inneber at kommunar kan ha ei felles pedagogisk-psykologisk teneste (PP-teneste" "Det er kommunane og fylkeskommunane som har det juridiske og økonomiske ansvaret for at det finst ei PP-teneste, og at PP-tenesta kan utføre dei lovpålagde oppgåvene sine. Dette føreset at PP-tenesta har nødvendig fagkompetanse og ressursar til å utføre mandatet sitt. Dersom PP-tenesta ikkje har nok fagkompetanse i ei sak, må det innhentast kompetanse utanfrå, til dømes frå statleg spesialpedagogisk teneste (Statped), private sakkunnige eller andre kommunale og fylkeskommunale tenester som til dømes kommune- og spesialisthelsetenesta"
Fra forarbeidene: «Det er kommunen eller fylkeskommunen som gjer vedtak om ein elev har krav på individuelt tilrettelagd opplæring, og om innhaldet i denne opplæringa. Dersom ein elev sjølv eller foreldra til eleven meiner at ho eller han ikkje får tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa, kan dei krevje at kommunen eller fylkeskommunen gjennom eit enkeltvedtak tek stilling til om eleven har krav på individuelt tilrettelagd opplæring».
Kommunen kan kun fravike den sakkyndige vurderingen hvis de kommer fram til at eleven kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen på en annen måte (§ 11-7 annet ledd) Det følger av forarbeidene til opplæringsloven at “Kommunen og fylkeskommunen har ei særskild grunngivingsplikt dersom dei fråvik tilrådinga i den sakkunnige vurderinga”
Kommunen kan i tillegg her få støtte fra Statlig spesialpedagogisk støttetjeneste (Statped). Statped har spisskompetanse innen områdene syn, hørsel, kombinerte hørsels- og synsvansker (døvblindhet), sammensatte lærevansker, språk/ tale og ervervet hjerneskade, tegnspråk og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).
Språk
Kommunen skal sørge for tegnspråkopplæring og punktskriftopplæring for elever som har rett på det det (§3-4 og 3-5). Andre ledd i § 3-4 er utdypet i forarbeidene. Den åpner for at kommunene kan legge opplæringen i og på norsk tegnspråk til en annen skole enn den eleven går på til vanlig.
Kommunen skal også sørge for opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (§11-12).
Skoleskyss
Ansvaret for skoleskyss i grunnskolen er delt mellom fylkeskommunen og kommunen. Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Blir de ikkje enige, kan statsforvalteren gi pålegg om hvordan skoleskyssen skal organiseres og finansieres(§ 28-7) . Kommunen har ansvaret for skyss på grunn av særlig farlig eller vanskelig skolevei for elever i grunnskolen. De som trenger skyss på grunn av nedsatt funksjonsevne, skade eller sykdom, har rett på dette til og fra skolen og SFO (men til og fra SFO gjelder ikke i skoleferier). I tillegg har elever med lang reisevei (1 trinn = mer enn 2 kilometer, 2.-10. trinn = mer enn 4 kilometer) rett på gratis skyss.( § 4-1) Kommunen er også ansvarlig for reisefølge og tilsyn for grunnskoleelever.
Samarbeid og koordinering
Kommunen skal sørge for samarbeid med elevenes foreldre, herunder også foresatte.(§ 10-3) Retten til samarbeid med foreldrene følger også blant annet av individuelt tilrettelagt opplæring etter § 11-7 siste ledd. Skolen skal samarbeide med barnehagen om barns overgang til skole og skolefritidsordning, slik at denne overgangen blir trygg og god. Skolen, skolefritidsordning og PPT skal også samarbeide med andre tjenester hvis dette er nødvendig for å gi elevene et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. (§ 24-1)Hvis eleven har individuell plan skal skolen delta i samarbeid om denne.
Et godt skolemiljø
Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring (§ 12-2), det gjelder både det fysiske og psykososiale miljøet. Det skal være nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering (§ 12-3). Dette utdyper det overordnede målet med opplæringsloven, herunder å legge til rette for god opplæring i et godt miljø (§ 1-1). Videre følger det en aktivitetsplikt og dokumentasjonsplikt til å sikre at eleven har et trygt og godt psykososialt skolemiljø (§ 12-4). Det er rektor som skal melde ifra til kommunen eller fylkeskommunen i “alvorlege tilfelle” (andre ledd fjerde punktum). Forarbeidene fremhever at: “Kommunane og fylkeskommunane kan fastsetje eigne rutinar for når skolane skal melde frå til kommunenivået, med ein lågare terskel enn det lova krev.”
Voksenopplæring
Les om voksenopplæring i kapittel 6.7
Tips til arbeid med skole
Bidra til at skolene aktivt arbeider med inkludering
En inkluderende skole er en skole der alle elever lærer sammen, med nødvendig tilrettelegging. Den er universelt utformet – både skolebygget, inne- og uteområder, undervisningen, pensum, læreverk og læringsplattformer. Der er kompetanse til å møte alle elevenes behov i klasserommet og til å tilrettelegge og tilpasse. En inkluderende skole har et lag rundt elevene og vet når de skal koble på ekstern støtte for å ivareta elevenes rett til utdanning.
Rådet kan:
- Jobbe for å få inn i kommunens planer at kommunen skal jobbe for en inkluderende skole.
- Behandle den årlige informasjonen om tilstanden for grunnskoleopplæringen, og bidra til at elever med funksjonsnedsettelse blir ivaretatt i kvalitetsutviklingen. Se gjerne hen til kulepunktene i dette kapittelet om inkludering, individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging, koordinering, skolemiljø og kompetanse om likestilling for elever med funksjonsnedsettelse.
- Etterspørre status og plan for å oppnå universell utforming i kommunens skoler, både når det gjelder skolebygg og uteområdene. Paragraf 12-7 i opplæringsloven sier at alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres, og at skolen skal innredes slik at det legges til rette for elevene med nedsatt funksjonsevne.
- De kommunale rådene kan også etterspørre plan for IKT-løsninger i utdannings- og opplæringssektoren, herunder digitale læremidler. Universell utforming av IKT-løsninger er omtalt under paragraf 2 i forskrift om (IKT)-løsninger i likestillings og diskrimineringsloven.
Være pådriver for god praksis når det gjelder individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging.
- Opplæringsloven (§11-6) fastslår at elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring hvis de har behov for det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Etterspørre hvordan kommunen bidrar til at alle med rett til individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging får det, og at vedtak om slik opplæring blir fulgt opp i praksis.
- Etterspørre hvordan kommunen bygger kompetanse på feltet individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging, herunder med kontakt med Statped og med universitets- og høgskolesektoren.
- Spørre om PPT-tilbudet i kommunen. Har de mange nok ansatte til å følge opp behovet for elevene som trenger utredning og oppfølging? Har de ansatte kompetanse til å ivareta elever med ulike funksjonsnedsettelser?
- Rådet kan påpeke nødvendigheten av å sette inn midlertidige tiltak raskt når vedtak fra PPT lar vente på seg.
- Rådet kan også utfordre kommunen til å foreta en brukerundersøkelse om opplevelsen av PPTs tilbud.
- Be kommunen sikre at læremateriell skal være klart til skolestart, også for barn som trenger alternative lærebøker.
Være en pådriver for samhandling og koordinering
Rådet kan:
- Kontakte organisasjoner av funksjonshemmede for å finne ut hvordan tjenestetilbudet for elever med behov for sammensatte tjenester blir ivaretatt i kommunen. Er det mangel på tjenester, mangel på koordinering eller begge deler? Er kompetansen tilstrekkelig? Rådet kan samle innspill og ta opp dette som sak i det kommunale rådet.
- Stille spørsmål om hvordan kommunen arbeider med individuell plan, kommunal koordinator og barnekoordinator. Hvordan er samarbeidet rundt elever med funksjonsnedsettelse?
- Stille spørsmål om hvilke avtaler som finnes mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten
- Etterspørre samarbeidet mellom skolen og helsetjenesten, som HABU, BUP og andre spesialisthelsetjenester, for å bidra til god kommunikasjon når eleven er under utredning, rehabilitering, er innlagt på sykehus eller har lange sykefravær.
- Bidra til at elever som trenger det får nødvendig helseoppfølging i skolen (fysioterapi, hjelp til å ta medisiner mv).
Sette skolemiljøet på dagsorden
Opplæringslovens kapittel 12 fastslår at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Rådet kan etterspørre hvordan kommunen jobber for gode skolemiljø.
Rådet kan:
- Sette søkelys på arbeid mot mobbing og hatefulle ytringer i skolen rettet mot elever med funksjonsnedsettelse og kronisk syke. Hva sier kartlegginger rundt mobbing? Etterspør hvordan kommunen ivaretar aktivitetsplikten imot mobbing på den enkelte skole.
- Etterspør hvordan elever som ikke kommer på skolen pga ufrivillig skolefravær/skoleangst følges opp (dette skyldes ofte mistrivsel/mobbing/følelse av utenforskap).
- Skaffe innsikt i hvordan skolehelsetjenesten fungerer i kommunen, og bidra til at kapasiteten er i tråd med behovet.
- Bidra til at elever som trenger det får oppfylt retten til nødvendig assistanse i skolen, at ulike assistanseordninger rundt barnet også kan brukes i skoletida.
- Etterspørre gode rutiner for elevmedvirkning, der elever med funksjonsnedsettelse er inkludert.
- Ta kontakt med ungdomspolitikere og ungdomsrådet i kommunen for å skaffe kunnskap om situasjonen slik de ser det. Da kan også rådet for funksjonshemmede gi innspill som kan bevisstgjøre om diskriminering som skjer overfor funksjonshemmede og tiltak som fremmer likestilling og deltakelse.
Bidra til god kompetanse om likestilling og deltakelse for elever med funksjonsnedsettelse i kommunen og i skolen
Rådet kan:
- Bidra til at skolene setter lærernes kompetanse om funksjonshemmede elevers likestilling og inkludering på dagsorden.
- Be kommunen sikre at skolen og lærere kjenner til aktører, verktøy og tiltak som kan trekkes inn og iverksettes for elever med ulike tilretteleggingsbehov.
- Rådet kan ta initiativ til skolebesøk, der rådet kan dele sin kunnskap. For eksempel se på universell utforming av skolen, tilretteleggingsmuligheter, snakke med lærerne om hvordan de jobber med tilrettelegging og inkludering.
- Be kommunen å fremme inkluderende arbeidsmiljø i skolene i kommunen, for eksempel be kommunen oppfordre søkere med funksjonsnedsettelse til å søke på stillinger i skolen.
Nyttig regelverk om skole
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området skole. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Opplæringsloven
Det kom ny opplæringslov i august 2024
Opplæringsloven gjelder både for grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Det er i hovedsak er kommunen som er ansvarlig for offentlig grunnskole og fylkeskommunen for offentlig videregående opplæring.
Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring i 10 år. Kommunen kan tilby et 11. skoleår til elever som ikke har fullført grunnskolen. Det kan gis fritak for hele eller deler av opplæringen.
Plikten til grunnskoleopplæring kan oppfylles på tre forskjellige måter: ved å gå i offentlig skole, ved å gå i godkjent privat grunnskole eller ved å få privat grunnskoleopplæring av egne foreldre.
Opplæringsloven gjelder for grunnskoleopplæring i private grunnskoler som ikke får statstilskudd etter privatskoleloven og for privat hjemmeundervisning i grunnskolen. Loven gjelder også for opplæring som er spesielt organisert for voksne (voksenopplæring).
Et viktig utgangspunkt er at det er behovene til eleven som utløser rettigheter i skolen, ikke selve diagnosen. Behov må dokumenteres. Dokumentasjon bør komme fra fagkyndige, for eksempel lege, fysioterapeut eller PP-tjenesten.
Litt mer om PPT
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (også kalt PPT eller PP-tjenesten) er en kommunal rådgivende tjeneste som fungerer som sakkyndig instans i spørsmål om barn, ungdom og voksnes opplæringssituasjon og behov for spesialundervisning. PP-tjenestens mandat er regulert i opplæringsloven § 11-13 og barnehageloven § 33. PP-tjenesten har både system- og individrettede arbeidsoppgaver. Det er viktig at oppgavene ses i sammenheng, og barn og elever med særlige behov skal ivaretas før tjenesten utfører andre oppgaver som for eksempel å bistå i skolemiljøsaker etter
Samarbeid og samordning
Kapittel 24 i opplæringsloven omhandler samarbeid, samordning, opplysningsplikt, selvråderett og beslutninger på vegne av eleven. Kommunen pålegges samordning av tjenestetilbudet, ved behov ved hjelp av barnekoordinator.
Se ellers mer om innhold i opplæringsloven under punktet «Kommunens ansvar for skole» over.
Grunnloven § 109
Retten til en opplæring tilpasset den enkeltes evner og behov er grunnlovsfestet iGrl.§ 109.. Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
Likestillings- og diskrimineringsloven
Det kan være diskriminering dersom et barn ikke får egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen.
§21. Rett til individuell tilrettelegging for elever og studenter
Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på
a. tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b. kostnadene ved tilretteleggingen
c. virksomhetens ressurser.
Det er verdt å bemerke at utgangspunktet likevel er tilrettelegging.
CRPD om skole
Retten til utdanning er kommet til uttrykk i en rekke menneskerettskonvensjoner som Norge har sluttet seg til, blant annet FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 13, FN-konvensjonen om barns rettigheter (BK) artikkel 28 og 29, Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 2 og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne CRPD artikkel 24.
CRPD artikkel 24 sier hovedsakelig at retten til utdanning for personer med funksjonsnedsettelse skal gjennomføres ved
en inkluderende lokalskole for alle
tilrettelegging
individuell støtte og undervisning i ulike språkformer
riktig kompetanse, undervisningsmetoder og undervisningsmateriell
tilgang til høyere utdanning og livslang læring
CRPD er uansett bindende i dag.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en Veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
Artikkel 24: Utdanning har en egen bolk i veilederen.
Bærekraftsmålene om utdanning
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leaving noone behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Det forventes at bærekraftsmålene legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i regional og kommunal planlegging. Dette kommer tydelig fram i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, der bærekraftsmålene ligger til grunn.
Bærekraftsmål 4 handler om utdanning: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. I noen delmål er elever med funksjonsnedsettelse spesielt nevnt:
I delmål 4.5 står det: Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner
Delmål 4.a) står det: Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlige, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle
Viktig om –forberedende opplæring for voksne (FOV)
Voksne har rett til forberedende opplæring hvis de har behov for opplæring i fag eller i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter og oppfyller vilkårene i opplæringsloven.
Hvis den voksne har særlig behov for å kunne utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter, og fyller vilkårene for opplæring etter opplæringsloven § 18-2, har vedkommende rett til individuell tilrettelegging (opplæringsloven § 19-6). I paragraf 19-6 menes grunnleggende ferdigheter også andre grunnleggende ferdigheter som for eksempel aktiviteter i dagliglivet (ADL-trening)
For rådet er det viktig at et godt tilbud om forberedende opplæring for voksne kommer fram til de innbyggerne med funksjonsnedsettelse som har rett til og behov for slik opplæring.
Det kan være mange grunner til at voksne trenger forberedende opplæring. Noen har ikke fått tilfredsstillende opplæring da de vokste opp, noen trenger ny opplæring på grunn av sykdom eller skade og noen trenger bedre grunnleggende ferdigheter for å kunne utdanne seg eller få jobb. For noen kan det være behov for opplæring og vedlikehold for eksempel av daglige gjøremål.
Behovet for voksenopplæring kan derfor være aktuelt for personer med funksjonsnedsettelse. Slik opplæring kan være behov for som et ledd i rehabilitering, for eksempel etter hjerneslag eller synstap. Behovet kan også være på bakgrunn av varige og/eller medfødte funksjonsnedsettelser.
En utdypning av denne rettigheten finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider: Voksnes deltakeres rett til forberedende opplæring i grunnleggende ferdigheter
Kommunens ansvar for forberedende opplæring for voksne
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for forberedende opplæring for voksne.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan være nyttig for rådet.
Forberedende opplæring for voksne
Det er viktig å vite at det er vilkår i loven som må være oppfylt for å kvalifisere til retten til forberedende opplæring for voksne.
Det er som hovedregel kommunen som skal oppfylle retten til forberedende opplæring for voksne (opplæringsloven §28-1).
Kommunen skal ta stilling til hva den voksne har rett til, først om den voksne har rett til forberedende opplæring for voksen etter § 18-2.
Hvis vedkommende har rett til opplæring etter § 18-2, må kommunen vurdere om vedkommende har behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter, f.eks. ADL-trening. (§19-6) I så fall må vedkommende ha vedtak om individuell tilrettelagt opplæring
Forberedende opplæring for voksne skal være gratis (oppl.§ 18-9).
Kommunen skal sørge for at deltakerne i den forberedende opplæringen for voksne får rådgivning om utdannings- og yrkesvalg (§ 19-12). Dette er imidlertid ikke en individuell rettighet i loven.
Kommunen skal jobbe kontinuerlig for at alle deltakerne i forberedende opplæring skal ha et trygt og godt læringsmiljø (§20-2).
Det er fylkeskommunen som skal oppfylle retten til forberedende opplæring vor voksne for de som er innlagt i helseinstitusjoner i fylket (§ 28-4) Ansvaret til fylkeskommunen omfatter bare innlagte som får spesialisthelsetjenester finansiert av staten, og barn og søsken til innlagte som får slike tjenester.
Tjenestene i kommunen skal samarbeide og samordne tjenestene for å gi eleven med rett til forberedende opplæring et helhetlig og samordnet tjenestetilbud (§ 24-1).
Kommunen skal organisere den forberedende opplæringen som et særskilt tilbud for voksne, og tilpasses livssituasjonen til deltakerne. Opplæringen kan gis som fjernundervisning. Kommunen kan også benytte andre til å gi opplæringen, for eksempel studieforbund § 19-2).
Tips til arbeid med forberedende opplæring for voksne
- Rådet kan be om informasjon om hvordan kommunen jobber med opplæring for voksne.
- Bidra til at kommunen gir god veiledning om tilbudet. Rådet kan etterspørre:
- Hvordan veiledes det om tilbudet?
- Hvordan sikrer kommunen at de som har rett til og behov for forberedende opplæring får slik opplæring?
- Hvordan sikrer kommunen at de som har rett til individuelt tilrettelagt opplæring for voksne får slik tilrettelegging?
- Hvordan gjennomfører kommunen forberedende opplæring for voksne?
- Ha kontakt med organisasjoner av funksjonshemmede for innspill til hvordan tilbudet om forberedende opplæring for voksne fungerer i kommunen.
- På bakgrunn av informasjon rådet innhenter, gi innspill til forbedringen når det gjelder informasjon om tilbudet som gis i kommunen
Nyttig regelverk om forberedende opplæring for voksne
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området forberedende opplæring for voksne. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Opplæringsloven
Opplæringslovens kapittel 18-21 omhandler forberedende opplæring og videregående opplæring for voksne.
Kapittel 18: Retten til forberedende opplæring og videregående opplæring for voksne.
Kapittel 19 omhandler innholdet i og organiseringen av opplæringen
Her er noen viktige bestemmelser i kapittel 19. Disse er avhengig av at man har rett til opplæring etter reglene i kapittel 18:
Deltakere i den forberedende opplæringen har rett til personlig assistanse (§ 11-5), fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel (§ 11-5). Deltakeren har også rett til individuell tilrettelegging hvis dette er behovet for å kunne delta i og få tilfredsstillende utbytte av opplæringen (§ 19-5). Dette krever sakkyndig vurdering i pedagogisk-psykologisk tjeneste og vedtak (§ 11-7).
Deltakere i opplæring for voksne som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringen. Disse deltakerne har også rett til den opplæringen de har behov for, for å kunne bruke alternativ og supplerende kommunikasjon (§19-7)
Deltakere har også rett til den opplæringa de trenger for å kunne bruke alternativ og supplerende kommunikasjon. Denne opplæringen kan være en del av den individuelle tilrettelegginga av opplæringa etter §§ 19-5 og 19-6.
Deltakere med hørselshemming i den forberedende opplæringen for voksne har rett til opplæring i norsk tegnspråk. Deltakerne har rett til opplæring ved bruk av tegnspråktolk eller opplæring på norsk tegnspråk (§ 19-9).
Elever som er blinde eller sterkt svaksynte, har rett til nødvendig opplæring i punktskrift (§19-10). Elever som er blinde eller sterkt svaksynte, har også rett til nødvendig opplæring i mobilitet slik at de kan komme seg til og fra skolen og ta seg fram på skolen og i heimemiljøet (§ 19-10).
Kapittel 20 handler om medvirkning, læringsmiljø, lokale ordensregler og utvisning.
Kapittel 21 handler om skyss, reisefølge og losji for de voksne elevene.
Her er noen viktige regler i kapittel 21:
Deltakere i den forberedende opplæringen for voksne har rett til gratis skyss hvis de bor mer enn fire kilometer fra opplæringsstedet. Har deltakerne behov for skyss på grunn av nedsatt funksjonsevne, skade eller sykdom, har vedkommende rett til gratis skyss til og fra opplæringsstedet (§21-1).
Deltakere i den forberedende opplæringen for voksne som får skyss til og fra opplæringsstedet, har rett til reisefølge og tilsyn i ventetiden før og etter opplæringen dersom de på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke klarer seg alene (21-2).
Hvis du vil sette deg nærmere inn i regelverket rundt opplæring for voksne, finner du en .
Likestillings- og diskrimineringsloven
§21. Rett til individuell tilrettelegging for elever og studenter
Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på
a. tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b. kostnadene ved tilretteleggingen
c. virksomhetens ressurser.
CRPD om skole
Retten til utdanning er kommet til uttrykk i en rekke menneskerettskonvensjoner som Norge har sluttet seg til, blant annet FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 13, FN-konvensjonen om barns rettigheter (BK) artikkel 28 og 29, Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 2 og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24.
CRPD artikkel 24 sier hovedsakelig at retten til utdanning for personer med funksjonsnedsettelse skal gjennomføres ved en inkluderende lokalskole for alle, tilrettelegging, individuell støtte og undervisning i ulike språkformer, riktig kompetanse, undervisningsmetoder og undervisningsmateriell, tilgang til høyere utdanning og livslang læring
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en . Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet. Artikkel 24: Utdanning har en egen bolk i veilederen.
Bærekraftsmålene om utdanning
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leaving no one behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Det forventes at bærekraftsmålene legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i regional og kommunal planlegging. Dette kommer tydelig fram i Nasjonale forventningeril regional og kommunal planlegging 2023-2027, der bærekraftsmålene ligger til grunn
Viktig om boligpolitikk
Langsiktig arbeid med kommunale planer om bolig
For rådet er det viktig å engasjere seg i at også innbyggere med funksjonsnedsettelse skal kunne bo trygt i egen bolig, i en boform som de selv ønsker.
Mange innbyggere med funksjonsnedsettelse er på boligmarkedet som andre, men kan ha behov for tilgjengelige eller universelt utformede boliger, noe det er mangel på. Et godt planarbeid for boligutviklingen i kommunen må ivareta god tilgjengelighet både i bolig og uteområder. God planlegging og utforming vil gi flere mennesker mulighet til å leve livet sitt på en selvstendig måte, og bo hjemme lenger.
Tilgjengelige og tilpassede boliger
Det er viktig at kommunen har tilstrekkelig med tilgjengelige boliger, og at innbyggere som har behov for tilpasning av bolig får tilstrekkelig og rett bistand.
Oversikt over boliger med tilfredsstillende tilgjengelighetsstandard er sentralt for å kunne planlegge å øke antallet.
Boligtilpasningstilskuddet er rettet mot dem som trenger tilskudd til å kjøpe eller bygge om en bolig på grunn av funksjonsnedsettelse. Men den kan være vanskelig å få tilgang til. Det er dessverre ikke lenger mulig å søke om tilskudd til heis (heistilskuddet), denne tilskuddsordningen er avviklet fra 2023.
Gode bomiljø som bidrar til trivsel, deltakelse og selvstendige liv
Det er viktig at også personer med funksjonsnedsettelse kan bo i en boform som er ønskelig for vedkommende. For å få til dette, er det viktig at de som trenger bistand til bolig medvirker i planene og kommer med egne ønsker. I CRPD artikkel 19 uttrykkes det tydelig: «Funksjonshemmede har samme rett som andre til å leve et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet. For å realisere dette skal staten sikre at funksjonshemmede har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform». Det er viktig at rådet kjenner denne artikkelen og bruker den opp mot kommunen.
Kommunene er forpliktet til å oppfylle CRPD, og dermed til å oppfylle den enkeltes rett til å velge hvor de vil bo, og med hvem. For å sikre dette, er det viktig med medvirkning av de som trenger bistand til å etablere seg. Det har vært en tendens til å bygge stadig større bofellesskap for innbyggere med utviklingshemming, som har hatt institusjonslignende forhold. Skal det etableres bofellesskap, bør det settes et tak på seks samlokaliserte enheter som inngår i Husbankens retningslinjer for tildeling av lån til kommunene. I de tilfeller hvor utviklingshemmede selv eller deres representanter tar initiativ til boligprosjektet må man ha frihet til å bestemme rammene for prosjektet.
Varig og økonomisk trygg bosituasjon – der flere klarer å eie egen bolig
Personer med funksjonsnedsettelser som lever på lave trygdeytelser og inntekter, kan trenge bistand for å sikre en varig og økonomisk trygg bosituasjon.
Det er et mål at flere personer med funksjonsnedsettelse kan klare å eie egen bolig. vektlegges spesielt jobbing for at flere utviklingshemmede skal kunne eie sin egen bolig.
Midlertidig bolig, og boliger til vanskeligstilte
Kommunene har plikt til å skaffe midlertidig botilbud til dem som er akutt bostedsløse. Dette følger av sosialtjenesteloven § 27.
Bestemmelsen gir rettskrav på midlertidig botilbud når en person eller en familie er i en akutt nødsituasjon. Det stilles ikke store kvalitetskrav til boliger beregnet på slike nødssituasjoner, men boligen må i alle fall holde en forsvarlig standard. Om slike midlertidige boligløsninger blir langvarige, vil det skape utfordringer for personer med funksjonsnedsettelse.
Kommunens ansvar for boligpolitikk
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for barnehager.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde barn med funksjonsnedsettelse.
Boligplanlegging
Plan – og bygningsloven (PBL) inneholder overordnede mål og krav til utforming av det fysiske miljøet. Krav til universell utforming er presisert i lovens formål. Lov og forskrifter stiller minimumskrav, som må følges ved planlegging, prosjektering og utførelse av byggverk og uteområder. Boliger må ikke være universelt utformet, men det stilles krav om tilgjengelighet for enkelte boliger og boenheter (Tek17 §12-2).
Boligsosialt arbeid
Alle har behov for et sted å bo, og kommunen har ansvar for å forebygge boligsosiale utfordringer.
Kommunen skal også bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg eller beholde egnet bolig.
Med vanskeligstilte menes personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde en egnet bolig. Dette gjelder også personer med funksjonsnedsettelse med behov for bistand.
Oversikt over behov
Kommunen skal ha oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.
Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi etter plan- og bygningsloven § 10-1. En drøfting av kommunens boligsosiale arbeid bør inngå i strategien.
Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplanen etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet (Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet § 5).
Individuelt tilpasset bistand
Kommunen har ansvar for å
- Gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet.
- Vurderer hvilken bistand som skal gis. Bistandens art og omfang skal tilpasses den enkeltes behov.
- Bistanden kan blant annet gå ut på å gi råd og veiledning om økonomi, bomestring, statlige og kommunale tjenestetilbud eller andre forhold av betydning for bosituasjonen. Kommunen kan også gi praktisk bistand, slik som hjelp til å søke støtte-, låne- og tilskuddsordninger eller kommunalt disponert bolig, bistand i en konkret kjøps- eller leieprosess eller bistand til å forebygge utkastelse.
- Plikten til å gi individuelt tilpasset bistand omfatter også bistand til å skaffe boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonsnedsettelser eller av andre årsaker.
Samarbeid
Kommunen skal sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av tjenester. Kommunen skal også samarbeide med andre offentlige aktører som kan bidra i det boligsosiale arbeidet.
Tips om arbeidet med boligpolitikk
Langsiktig arbeid med kommunale planer om bolig
- Rådet kan be om oversikt over situasjonen i kommunen når det gjelder boligpolitikken, herunder boligsosialt arbeid. Blant annet:
- Hvilke tiltak har kommunen når det gjelder forebygging av boligsosiale utfordringer, blant annet å fremme flere tilgjengelige boliger?
- Hvilke spesielle utfordringer har kommunen på området?
- Hvordan sikrer kommunen kompetanse og rutiner for ågi individuell bistand?
- Hvordan sikrer kommunen god informasjon om tiltak og ordninger som innbyggere kan søke på?
- Hvordan samarbeider kommunen internt på tvers av sektorer og med andre aktører i det boligsosiale arbeidet?
Inviter gjerne politisk ledelse, administrasjon med ansvar for bolig og kommunalt NAV for å få innsikt i utfordringene.
- Det er viktig å holde kontakten med funksjonshemmedes organisasjoner for å få innsikt i viktige overordnede problemstillinger for innbyggere med funksjonsnedsettelse i kommunen.
- Rådet kan gi innspill til kommunale planer som inneholder bolig og boligsosialt arbeid når det gjelder å øke andelen tilgjengelige boliger der flere kan bo hjemme lenger, at det planlegges langsiktig for å forebygge boligsosiale utfordringer og at det bygges god kompetanse og gode rutiner for individuelt tilpasset bistand i boligspørsmål. Hvis kommunen har spesielle utfordringer, finn ut hvilke konsekvenser dette har for personer med funksjonsnedsettelse.
Om kommunen ikke allerede har det, kan rådet anbefale kommunen til å utvikle og vedta en overordnet boligsosial plan hvor innbyggere med funksjonsnedsettelse inngår som en av målgruppene.
Gode bomiljø som bidrar til trivsel, deltakelse og selvstendige liv
Rådet kan:
- Jobbe målrettet for at kommunen følger opp CRPD i sitt boligsosiale arbeid.
- Be kommunen følge opp kartleggingen som henvises til i nasjonal strategi: «For at personer med utviklingshemming skal kunne velge hvor og hvordan de vil bo, er det avgjørende med mer kunnskap om hvordan de bor i dag, hvordan de ønsker å bo, og hvordan statens og kommunenes virkemidler treffer denne gruppen.»
- Be kommunen om at innbyggere med utviklingshemming over 18 år får bistand til å flytte «hjemmefra» og inn i egen bolig, som ikke er i en institusjon eller institusjonslignede boform.
- Arbeide langsiktig med planer som kan knyttes til utbyggingsplaner og andre relevante boligpolitiske vedtak, for å sikre gode boliger for alle integrert i et ordinært bomiljø.
- Rådet kan være med å sikre at brukerne av tjenestene på boligområdet har innflytelse på egen bosituasjon.
- Rådet kan jobbe at kommunen bygger opp et system/metodikk for utviklingshemmedes med behov for beslutningsstøtte med egne retningslinjer når de skal flytte i egen bolig.
Varig og økonomisk trygg bosituasjon – der flere klarer å eie egen bolig
Rådet kan:
- Be kommunen satse på boligsosiale virkemidler som kan sikre at flere kan eie egen bolig ved hjelp av startlån, og eventuelt i kombinasjon med bostøtte og andre støtteordninger.
- Følge med på at kommunen jobber målrettet for å bidra til å skaffe egnede boligløsninger som ikke er midlertidige.
- Sikre at økonomiske støtteordninger og virkemidler rundt bolig blir gjort godt kjent, gjennom nettside med kontaktinformasjon, at veiledningen for den enkelte innbygger er lett å finne og lett forståelig.
- Be kommunen oppfylle nasjonal strategi om at den skal: «Hjelpe flere med utviklingshemming fra leie til eie» (s.12).
- Utfordre kommunen til å skaffe seg kompetanse på og være aktiv med å etablere ulike «boligkjøp-modeller», slik at innbyggere med funksjonsnedsettelse med behov for bistand kan eie egen bolig. For eksempel:
- At kommunen bygger, eller samarbeide med private utbyggere som kan bygge«lavinnskuddsboliger» til vanskeligstilte grupper med varig lav kjøpekraft.
- At kommunen til selv etablerer eller at private etablerer «leie til eie»- boligkonseptmed boutgifter som kan håndteres av innbyggere med varig lav - men stabil inntekt.
- Rådet kan be kommunen samarbeide godt mellom bolig, sosialtjenesten (NAV) og andre sektorer og tjenester i kommunen som kan sikre en varig og økonomisk trygg bosituasjon.
Tilgjengelig og tilpassede boliger
Rådet kan
- Be om oversikt over tilgjengelige boliger, i forhold til behovet blant innbyggerne som søker bistand om dette og be kommunen å øke at antallet tilgjengelige boliger i kommunen. Her kan eventuelt verktøyet KOBO være et godt hjelpemiddel for kommunen
- Be om årlig oppdatert oversikt over hvor mye kommunen budsjetterer til boligtilpasningstilskuddet, hvor mange søkere det er og hvor mye de bevilger til søkere med tilpasningsbehov, samt om noen, evt. hvor mange innbyggere som får avslag. Hvis ikke nok midler er avsatt, be om at kommunen prioriterer tilskuddet og setter av tilstrekkelig budsjettmidler, slik at personer som har behov for tilrettelegging av bolig, kan søke om tilskudd til tilpasning.
- Be kommunen sørge for at støtteordninger for tilpasning av boliger blir godt kjent for innbyggere med funksjonsnedsettelse i kommunen.
- Påvirke kommunen til å gå utover lov og forskrifters minimumskrav til UU i boliger og uteområder, som må følges ved planlegging, prosjektering og utførelse av byggverk og uteområder.
Norges Handikapforbund har laget et hefte om Tilgjengelige bygg og uteområder. Her er mye forklart både om kravene til tilgjengelighet, og hva Norges Handikapforbundet sine kvalitetskrav og illustrasjoner av gode løsninger.
Det kan være nyttig å vite at det finnes nasjonale standarder for universell utforming av henholdsvis bygg og bolig: NS11001-1 og 11001-2.
Nyttig regelverk om boligpolitikk
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for boligpolitikk.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde barn med funksjonsnedsettelse.
Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven bestemmer hvordan arealer skal brukes og reguleres. Arealplanlegging er viktig for at arealene skal bli brukt på en effektiv og rasjonell måte. Reglene om behandling av byggesaker skal sikre en forsvarlig utførelse og kontroll med byggearbeider. Loven stiller enkelte materielle krav til byggverk og gir hjemmel til Byggteknisk forskrift (TEK17) som inneholder ytterligere krav.
Byggteknisk forskrift (Tek 17)
Formålet med forskriften er at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. I forskriften konkretiseres også krav om universell utforming.
Boligsosialloven
Boligsosialloven trådte i kraft 1.7.2023. Formålet med loven er å forebygge boligsosiale utfordringer og bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg og beholde egnet bolig. Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes i denne loven personer som ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde en egnet bolig. Dette kan gjelder noen innbyggere med funksjonsnedsettelse. Om den individuelle bistanden er loven tydelig på at dette også gjelder bistand til å skaffe boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonsnedsettelser eller av andre årsaker.
På Regjeringens nettside framkommer ogsåansvarsfordelingen og oppgaver i det boligsosiale arbeidet. Det kan være nyttig informasjon om det øvrige regelverket på feltet.
Lov om bustøtte og kommunale bustadtilskot (bustøttelova)
Den statlige bostøtten skal sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Loven har en forskrift om bustøtte som omhandler hvordan støtten beregnes. Husbanken har en egen veileder i regelverk for bostøtte, som for kommunale saksbehandlere i tillegg til bustøttelova og forskriften gir en oversikt over de forhold som bør vurderes ved behandling av søknader om bostøtte.
Forskrift om lån fra Husbanken
Forskriften hjemler Startlånordningen fra Husbanken (kapittel 5)
Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån av startlån til enkeltpersoner. Lån til kommuner som skal lånes ut videre som startlån, kan i særlige tilfeller gis med inntil 50 års løpetid.
Sosialtjenesteloven
Formålet med sosialtjenesteloven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.
Loven skal også bidra til samordnede tjenestetilbud, og bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
Husleieloven
Husleieloven (Lov om husleieavtaler) regulerer plikter og rettigheter i forholdet mellom leier og utleier av boliger. Husleieloven gjelder for boliger som kommuner leier ut.
Utleier og leietaker kan ikke avtale noe som er dårligere for leietaker enn det som følger av reglene i husleieloven.
Kapittel 11. gir særregler for visse boligleieforhold, og § 11-1 regulerer boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og utleie av offentlig disponert bolig som skal brukes av vanskeligstilte på boligmarkedet. Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes her personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig blant annet på grunn av nedsatt funksjonsevne.I januar 2023 er det satt ned et utvalg skal gå gjennom husleieloven.
Likestillings- og diskrimineringsloven
Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder og er derfor aktuell.
Relevante bestemmelser kan være §§ 7 og 8 om direkte og indirekte forskjellsbehandling. Det finnes mange betingelser, praksiser, handlinger eller unnlatelser som gjøres av bl.a. borettslag eller sameier som tilsynelatende fremstår som nøytrale, men som vil stille personer med funksjonsnedsettelse dårligere enn andre. Dette kan eksempelvis være å stenge av heisen på grunn av økonomiske hensyn i et boligsameie/borettslag. Det er en nøytral handling, men det vil stille rullestolbrukere dårligere enn andre og kan derfor rammes av forbudet mot indirekte forskjellsbehandling. LDO kan tilby veiledning i slike tilfeller.
CRPD
CRPD artikkel 19 omhandler retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet. Artikkelen omhandler at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmulighetene.
I forbindelse med boligpolitikk, er det fastslått at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform. At det her skal gis den nødvendige bistand for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet. Artikkel 19 er spesielt omtalt i veilederen.
Det inngår i Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2024)at personer med nedsatt funksjonsevne skal på lik linje med andre kunne velge hvor og hvordan de bor.
Bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmåler verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leaving noone behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Det forventes at bærekraftsmålene legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i regional og kommunal planlegging. Dette kommer tydelig fram i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, der bærekraftsmålene ligger til grunn.
Bærekraftsmål 11, delmål 1 beskriver målet om at alle innen 2030 skal sikres tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris.
Viktig om fritid og sosiale aktiviteter
viser at personer med funksjonsnedsettelse i mindre grad enn andre deltar i sosiale sammenhenger, på kulturelle arrangementer, i friluftsliv og i idrett. Flere er inaktive sammenlignet med øvrige befolkning.
Helsemessige utfordringer kan i seg selv være til hinder for aktivitet, men dårlig tilgjengelighet og mangel på transport, assistanse og hjelpemidler hindrer også deltakelse på lik linje for personer med funksjonsnedsettelse. Mange barn og unge opplever å ikke få velge eller delta på aktiviteter på grunn av fordommer og manglende kunnskap om tilrettelegging hos arrangører.
Det er derfor viktig å jobbe for at innbyggere med funksjonsnedsettelse gis mulighet til en aktiv fritid med meningsfulle fritids- kultur- og fritidsaktiviteter på lik linje med andre.
Tilgjengelighet og tilstrekkelig assistanse samt at kommunen har ordning med er viktig.
Tilgjengelige lokaler og utearealer er sentralt, men også tilrettelegging av fritids- og kulturinnhold gjennom bruk av teknologi, assistanse, og skrive-, syns- og tegnspråktolking. Det er viktig med kunnskap og bevissthet rundt tilrettelegging for innbyggere med funksjonsnedsettelse.
En velfungerende ledsagerordning er svært viktig for personer med behov for assistanse. Det er store kommunale forskjeller i utstedelse og praktisering av ledsagerbevis, og ikke alle fritids- og kulturarrangører i kommunal og fylkeskommunal regi tilbyr ordningen. Bufdir jobber med en løsning for elektronisk ledsagerbevis.
Innbyggerne i kommunen trenger inkluderende fritidsaktiviteter og sosiale arenaer som
- er universelt utformet/tilgjengelig for alle
- er tilrettelagt den enkeltes ønsker og behov
- har en ledelse som er kreativ og løsningsorientert slik at alle kan delta
- gir alle en mestringsfølelse de nyter godt av ellers i livet
Kommunens ansvar for fritid og sosiale aktiviteter
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for fritid og sosiale aktiviteter.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Kulturloven regulerer kommunens ansvar på feltet. Den beskriver at kommunen har ansvar for virkemidler som fremmer og legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet.
Innbyggere med funksjonsnedsettelse har også i FN-konvensjonen CRPD fastslått en rett til å delta i kulturlivet på lik linje med andre. Artikkel 30; Deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett beskriver hvordan dette skal ivaretas.
Tips til arbeid med fritid og sosiale aktiviteter
Rådet kan:
- Jobbe for at funksjonshemmede og kronisk syke i alle aldersgrupper får mulighet til en aktiv fritid med meningsfulle fritids-, kultur- og idrettsaktiviteter
- Jobbe for økt satsing på universell utforming/tilgjengelighet på alle fritidsarenaer
- Initiere at det stilles krav om god tilgjengelighet i forbindelse med skjenke- og serveringsbevillinger
- Jobbe for å sikre gratis ledsager ved alle typer fritids- og kulturtilbud i kommunal og fylkeskommunal regi
- Jobbe for at Brukerstyrt personlig assistanse - BPA kan benyttes til fritidsaktiviteter
- Rådet kan også bidra til fokus om ulike tilretteleggingsbehov på ulike arenaer, eksempelvis behov for punktskrift på restaurantmenyer.til arbeid med
Nyttig regelverk om fritid og sosiale aktiviteter
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området fritid og sosiale aktiviteter. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Plan og bygningsloven
Plan- og bygningsloven regulerer hvordan kommunene planlegger og bygger. I § 1 om formålet til loven står det blant annet: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. For boliger skal prinsippet om universell utforming ivaretas gjennom krav til tilgjengelighet. Se ellers kapittel 6.2 Universell utforming
Teknisk forskrift (TEK 17)
Det lenkes her til Direktoratet for byggkvalitet sine siden, der du kan lese TEK 17 med veileder. Kapittel 8, om opparbeidet uteareal og 12, planløsning og bygningsdeler i byggverk er aktuelle å se på.
CRPD
Retten til deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelse og idrett er beskrevet i Artikkel 30 i FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD. Artikkelen omhandler:
Å delta i kulturlivet på lik linje med andre og sikre tilgang til dette
Mulighet til å utvikle og utnytte sitt kreative, kunstneriske og intellektuelle potensial
Ikke ha urimelig eller diskriminerende barrierer for å få tilgang til kulturmateriale
På lik linje med andre ha rett til anerkjennelse av og støtte til sin spesielle kulturelle og språklige identitet, herunder tegnspråk og døvekultur
Hensiktsmessige tiltak for å gjøre det mulig å delta på lik linje med andre i fritids-, fornøyelses- og idrettsaktiviteter.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD. Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
Artikkel 30 er spesielt omtalt i veilederen.
Barnekonvensjonen
Barnekonvensjonen er en del av norsk rett, og omtaler temaet sosiale aktiviteter slik:
Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet», artikkel 31, paragraf nr. 1 i FNs barnekonvensjon.
Likestillings- og diskrimineringsloven (LDL)
Det er ingen bestemmelser i likestillings- og diskrimineringsloven som direkte regulerer kultur, fritidsaktiviteter og idrett. Det går imidlertid an å bruke bestemmelsene om direkte og indirekte forskjellsbehandling dersom man opplever diskriminering i kultur-, fritid- og idrettsaktiviteter.
Bestemmelsen i § 2 sier at likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder. I lovens § 6 oppstilles et forbud mot diskriminering på bakgrunn av funksjonsnedsettelse. Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter §§ 9 eller 11 (positiv særbehandling).
Et eksempel på indirekte forskjellsbehandling kan være at fotballaget stiller som vilkår at alle klarer å se målet til motstanderen på den andre siden. Dette er en tilsynelatende nøytral bestemmelse, men vil gjøre at synshemmede aldri kan delta på fotballaget (stiller en person med funksjonsnedsettelse dårligere enn andre). Spørsmålet blir da om det er snakk om lovlig forskjellsbehandling. Her må det vurderes om forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og om det er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles.
Aktivitets- og redegjørelsesplikten
LDL inneholder regler om en generell aktivitets- og redegjørelsesplikt for offentlige myndigheter til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Les mer om denne plikten på om aktivitets- og redegjørelsesplikten på Likestillings- og diskrimineringsombudets nettsider. Paragraf 24 i LDL pålegger offentlige myndigheter, i all sin virksomhet, å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Plikten gjelder alle sider ved offentlige myndigheters arbeid. Det omfatter utøvelse av myndighet, men også utforming, tildeling og gjennomføring av tjenester, utforming av regelverket, behandling av klager, kommunikasjon, budsjettering og samfunnsplanlegging.
Viktig om familier med funksjonshemmede barn
Familiene må få den hjelpen de trenger
Foreldre til barn med alvorlig funksjonsnedsettelse og sykdom er en gruppe pårørende med store omsorgsoppgaver. De strekker seg langt for å gi barnet et godt liv.
Svikter det i støtteapparatet, for eksempel i avlastningstilbudet, sliter de seg ut, uansett hvor mye innsatsvilje og ressurser de har. Mange foreldre til funksjonshemmede barn opplever det som mer slitsomt å kjempe for å få nødvendig hjelp enn å ha ansvaret for barnet.
Innsatsen fra pårørende er svært viktig og må ivaretas på en måte som skaper sikkerhet for den enkelte familie.
Kommunen kan bidra med tjenester, men kan ikke erstatte den personlige omsorgen og tryggheten som gis av en som står barnet nær og bryr seg. Pårørendes innsats er også viktig for samfunnet.
Foreldre kan oppleve at de må lete seg fram i systemene, skaffe seg den informasjonen de trenger og bruke mye tid og krefter på søknader og å anke på avslag. Det er viktig at familier med stort omsorgsansvar for barn med funksjonsnedsettelse og alvorlig sykdom får de tjenestene og den hjelpen de trenger for å ta vare på barna sine.
Det er viktig at kommunen tar kontakt så tidlig som mulig og tilby informasjon, veiledning og opplæring til foreldre som har fått et barn med funksjonsnedsettelse eller alvorlig sykdom.
Barnekoordinator, individuell plan
Barnekoordinator er en ny rettighet fra 1. august 2022, og rådene kan følge med på hvordan ordningen er innført.
Samordning og samarbeid
Det er viktig at kommunen sørger for å sikre godt samarbeid mellom ulike instanser og sektorer, og hjelper familien å planlegge for overganger – mellom barnehage, skoletrinn og over i bolig og jobb/dagtilbud.
Kommunens ansvar - familier med funksjonshemmede barn
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for tjenester til familier med funksjonshemmede barn.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde barn med funksjonsnedsettelse.
Overordnet om ansvaret
Kommunen har ansvar for å tilby familier med funksjonshemmede og alvorlig syke barn nødvendig støtte og hjelp til å være foreldre, gi omsorg og kunne ha barna sine boende hjemme.
Barnets beste skal være overordnet, og det kan handle om at de skal kunne bo sammen med familien sin og ikke på institusjon.
Helse og omsorgstjenester
Kommunen har plikt til å tilby pårørendeopplæring, veiledning, avlastning, omsorgsstønad og andre nødvendige helse- og omsorgstjenester som nattevakt, støttekontakt og brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Koordinator/barne-koordinator og individuell plan
Kommunen skal utarbeide en individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven.
For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.
For familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, skal kommunen oppnevne en barnekoordinator hvis foreldrene eller den som samtykker på vegne av barnet, ønsker det.
Samarbeide med andre tjenesteytere
Hvis samarbeid er nødvendig for å gi den som trenger tjenester et helhetlig og samordnet tilbud, har kommunen ansvar for å samordne tjenestene. Dette gjelder for barnehagen, barnevernet, familievernkontorer, kommunale- helse og omsorgstjenestene, kommunale krisesentertilbud, Nav, skolen (grunnskole og videregående opplæring), skolefritidsordningen, tannhelsetjenesten.
Oversikt over kommunens ansvar for tjenester for familier med funksjonshemmede barn omtales nærmere under i faktaboksen "Nyttig regelverk - familier med funksjonshemmede barn".
Tips til arbeid for bedre støtte til familier med funksjonshemmede og alvorlig syke barn
- Få oversikt over situasjonen for familier med funksjonshemmede og alvorlig syke barn ved å ta kontakt med lokale bruker-, pasient- og pårørendeorganisasjoner og etterspørre informasjon fra kommunen.
- Gi råd til kommunen om å få på plass systematisk oppfølging av familiene: Med oppsøkende virksomhet, informasjon om rettigheter og tilbud, få oversikt over behovet, gi tilbud ut fra behov samt tilby koordinator og Individuell plan.
- Etterspørre informasjon om hvordan barnekoordinator er innført. Er nye barnekoordinator(er) ansatt? Hvor mange familier har søkt om dette? Hvor mange har fått innvilget søknaden og hvor mange har fått avslag? Hvorfor får de avslag?
- Når det gjelder individuell plan kan rådet etterspørre om dette gode verktøyet brukes og ikke minst om planene følges opp.
Nyttig regelverk -familier med funksjonshemmede barn
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området familier med funksjonshemmede barn. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Det finnes ikke en egen lov som regulerer og samler rettighetene til foreldre med funksjonshemmede barn og kronisk syke barn. Det finnes ulike rettigheter i ulike lover.
I 2017 ble imidlertid kommunenes ansvar for pårørendestøtte tydeliggjort gjennom en samlet bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6, men det finnes også andre relevante rettigheter.
Oversikt over kommunenes ansvar for tjenester for familier med funksjonshemmede barn:
- Opplæring og veiledning(helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 bokstav a)
- Avlastningstiltak(helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 bokstav b)
- Omsorgsstønad (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 bokstav c)
- Nødvendige helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, parallell bestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a)
- Plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi den som trenger tjenester et helhetlig og samordnet tilbud (trer i kraft fra 1. august 2022). Plikten gjelder:
- Barnehagen
- Barnevernet
- Familievernkontorer
- Kommunale helse- og omsorgstjenestene
- Kommunale krisesentertilbudet
- Nav
- Skolen (grunnskole og videregående opplæring)
- Skolefritidsordningen (SFO)
- Tannhelsetjenestene
Individuell plan(pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5)
Rett til koordinator (pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 b)
Barnekoordinator (pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c)
Boligtilpasningstilskudd (Husbanken)
Pårørendestøtte: helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6
Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av
1. opplæring og veiledning
2. avlastningstiltak
3. omsorgsstønad
Om helhetlig samarbeid og koordinering
Fra 1. august 2022 trådte endringer i 14 lover i kraft. Formålet med endringene er å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom velferdstjenestene. Det er en harmonisering og styrking av reglene om samarbeid og individuell plan. Retten til koordinator lovfestes og det blir innført rett til barnekoordinator.
Lovendringene medfører:
- rett til koordinator
- rett til barnekoordinator
- innføring av en samordningsplikt for kommunen ved ytelse av velferdstjenester.
- utvidelse av helse- og omsorgstjenestens ordning med lovpålagte samarbeidsavtaler.
Helsedirektoratet har laget en veileder om samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier som hjelp til kommunene i å få på plass dette.
Likestillings- og diskrimineringsregelverket
Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder, se § 2, og er derfor relevant for familier med funksjonshemmede barn.
§ 20.Rett til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester
Barn med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale barnehagetilbud, for å sikre likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.
Personer med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre et likeverdig tilbud.
Retten etter første og andre ledd gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på
a) tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b) kostnadene ved tilretteleggingen
c) virksomhetens ressurser.
Retten til individuell tilrettelegging etter bestemmelsen gjelder for tjenestene som er regulert av helse- og omsorgstjenesteloven. Bestemmelsen endrer ikke kommunens plikter etter denne loven, men understreker plikten til å tilby tjenester som er tilpasset den enkeltes behov, slik at disse personene får et likeverdig tilbud. Manglende individuell tilrettelegging kan innebære diskriminering.
Det er bare tjenester av varig karakter som omfattes av denne bestemmelsen. Som eksempler på tjenester som kan ha varig karakter nevner forarbeidene omfattende tjenester av varig karakter i egen bolig, tjenester i boliger for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet, som for eksempel avlastningsbolig, hjemmesykepleie, boform med heldøgns omsorg og pleie og sykehjemsplass. BPA omfattes.
CRPD om barn med nedsatt funksjonsevne
CRPD har en egen artikkel om barn med funksjonsnedsettelse.
Artikkel 7 Barn med nedsatt funksjonsevne
1. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter fullt ut og på lik linje med andre barn.
2. Ved alle handlinger som berører barn med nedsatt funksjonsevne, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
3. Partene skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som berører dem, og at deres synspunkter tillegges behørig vekt i samsvar med barnas alder og modenhet, på lik linje med andre barn, og at de har krav på hjelp tilpasset deres nedsatte funksjonsevne og alder for å kunne utøve denne rettigheten.
Retten til likeverdige helse- og omsorgstjenester er utdypet i en rekke artikler i CRPD, og retten til individuell tilrettelegging i likestillings- og diskrimineringsloven § 20 andre og tredje ledd må tolkes i lys av disse.
Artikkel 25 slår fast at personer med nedsatt funksjonsevne har rett til høyest oppnåelig helsestandard uten diskriminering, og beskriver hvordan dette skal sikres. Artikkel 25 nr. 1 lyder:
«Partene erkjenner at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til den høyest oppnåelige helsestandard uten diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Partene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne får tilgang til helsetjenester som tar hensyn til de to kjønns egenart, herunder helserelatert rehabilitering.»
Bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leaving noone behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk. Det forventes at bærekraftsmålene legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i regional og kommunal planlegging. Dette kan du lese mer om på Regjeringen.no.
Mål 10handler om å redusere ulikhet, og familier med barn med funksjonsnedsettelse må få hjelp og støtte som sikrer dem likhet med andre familier. De må kunne ha mulighet til å ha barna sine boende hjemme og samtidig kunne jobbe, og ha fritid og egentid der de kan gjøre ting som er meningsfulle for dem. Dette henger også sammen med mål 3 God helse og livskvalitet. Hvis familiene ikke får den støtten de trenger vil de slite seg ut, og det vil gå ut over både helse og livskvalitet. Vi vet at dette ofte skjer.
FNs bærekraftsmål skal legge føringer i kommunal og fylkeskommunal planlegging. Dette kommer tydelig fram i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, der bærekraftsmålene ligger til grunn.
Viktig om helse- og omsorgstjenester
Mange og grunnleggende tjenester
I snitt er nær 40% av kommunenes utgifter knyttet til helse- og omsorgstjenestene.
Dette betyr at det vil være mange aktuelle saker som behandles i kommunen på dette området, og kommunen vil ha nytte av gode råd.
Det som fungerer og ikke fungerer i kommunen når det gjelder helse- og omsorgstjenester er viktig å følge med på, slik at rådet kan gi innspill som kan bidra til utvikling og bedring.
Vi har satt opp i fire områder organisasjonene erfarer som viktige for innbyggere med funksjonsnedsettelse:
- Forebyggende og helsefremmende – folkehelsearbeid
- Koordinering, helhet og samarbeid
- Helsetjenester
- Omsorgstjenester
Ikke alle kommuner har alle tjenestene som listes opp her, men noen er kommunene pliktig til å gi (se punkt om kommunens ansvar i faktaboksen under).
Forebyggende og helsefremmende arbeid - folkehelsearbeid
Kommunene har ulike tjenester for å forebygge sykdom og fremme god helse.
Helsestasjoner for barn 0-5 år er gratis tilbud for barn og foreldre i kommunen. Skolehelsetjenesten er gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. Alle kommuner skal også ha et gratis helsestasjonstilbud til ungdom opp til 20 år uavhengig om de går på skole.
Innbyggere med sykdom eller økt risiko for sykdom kan trenge støtte til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Noen har fått en sykdom og trenger informasjon og hjelp til å mestre en ny livssituasjon.
Frisklivssentraler og lærings- og mestringstilbud kan være viktige tilbud for innbyggere med funksjonsnedsettelse. Rådet kan finne ut hva som finnes i sin kommune av slike tilbud, og samle informasjon fra organisasjonene om hva som fungerer godt og hva som mangler.
Unge med funksjonsnedsettelse erfarer ofte at deres seksualitet er et ikke-tema, og at helsepersonell og pedagoger ikke tør å snakke om seksualitet. Det er derfor viktig med bevissthet på unge med funksjonsnedsettelse sin seksuelle helse blir ivaretatt på lik linje med annen ungdom.
Mange kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser rammer kvinner i større grad eller på andre måter enn hos menn på grunn av biologi. Bevissthet rundt kvinnehelse i forebygging og helsefremmende arbeid er viktig. Tall fra 2019 viser stor forskjell på gjennomsnitt antall timer BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) for menn (45,9 timer) og kvinner (34,4 timer).
Kommunale råd kan følge med på hvordan det forebyggende arbeidet er i kommunen, og ha kontakt med organisasjoner som kan gi innspill på hva som fungerer godt og hva som mangler.
Koordinering, helhet og samarbeid
Det er nødvendig å koordinere tjenestene for å sikre at de er helhetlige og ikke opptrer fragmentert. Pasienter og tjenestemottakere skal oppleve en mest mulig sammenhengende tjeneste uten unødig opphold.
Personer med varige funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer som trenger samordnede tjenester, kan får store ekstrabelastninger hvis ikke koordinering, helhet og samarbeid blir ivaretatt.
Det er viktig at spesialisthelsetjenesten og kommunene samarbeider godt. Derfor etableres det nå helsefellesskap, som blant andre grupper skal sikre samarbeid om barn og unge, og mennesker med flere kroniske sykdommer. Det skal være brukermedvirkning i Helsefellesskapene, og da er det viktig at disse også er fra kommune-siden, ikke bare fra spesialisthelsetjenesten.
Gode pasientforløp er også en satsing som skal gi gode planer for oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen etter sykehusopphold, og bedre koordinering mellom ulike instanser som skal samarbeide om brukere. Felles kommunal journal(FKJ) er også en løsning for at helsepersonell i den kommunale helse og omsorgstjenesten skal ha tilgang til oppdaterte pasientopplysninger og at pasientene får tilgang til egne opplysninger. En strategi for dette skal være ferdig i juni 2023.
Personer som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. En har også rett til å få en egen koordinator som leder planarbeidet.
Formålet med individuell plan og koordinator er å sikre at pasient og bruker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, sikre pasient og brukers medvirkning og innflytelse, styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende og styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og sektorer. Les gjerne mer på kapittel 6.10 Familier med funksjonshemmede barn.
Helsetjenester
Kommunehelsetjenesten omfatter mange yrkesgrupper og tjenester.
Fastlegen er primærkontakten med øvrig helsetjenesten, og kan være spesielt viktig for innbyggere med funksjonsnedsettelse og kroniske sykdommer. God nok dekning av andre tjenester vil også være sentralt for våre grupper, ikke minst fysioterapi, ergoterapi og logopedtjenester.
Det er også innenfor rådet for personer med funksjonsnedsettelse sitt område å følge med på hvilken psykisk helsehjelp kommunen tilbyr. Her har også fastlegen en sentral rolle, ikke minst for å henvise til tilbudet i kommunen eller henvise til psykolog.
Somatisk sykdom påvirker psykisk helse, og motsatt. Derfor er det viktig at tjenestene må jobbe tverrfaglig og på tvers av sektorer og se hele mennesket. Les her gjerne FFO-rapporten koble kropp og sinn.
For innbyggere med funksjonsnedsettelse er også habilitering og rehabilitering sentralt. Målet er å kunne leve et mest mulig selvstendig liv utfra egne forutsetninger og ønsker. Her har kommunen det helhetlige ansvaret for oppfølging.
Habilitering er først og fremst rettet mot personer med tidlig ervervede og medfødte funksjonshemminger 0-18 år. Voksenhabilitering - gir tverrfaglige spesialisthelsetjenester til personer over 18 år med medfødte eller tidlige utviklede funksjonsnedsettelser, som hjerneskader og utviklingsforstyrrelser, syndromer med kognitiv svikt, utviklingshemning eller autisme.
Rehabilitering er en viktig oppgave for kommunene. Dessverre har evalueringer vist at mange kommuner ikke klarer å levere gode rehabiliteringstjenester. Årsakene er sammensatte, men manglende kunnskap om kapasitet og behov, manglende avklaring av ansvarsforhold mellom primær og spesialisthelsetjenesten og svikt i koordinering av tjenesten er systematiske svakheter på området.
Kommunene har ansvar for finansiering og anskaffelse av enklere hjelpemidler ved kortvarig behov. Uavhengig av varigheten av behovet har kommunen ansvar for å avdekke og utrede behovet for alle type hjelpemidler, utprøving, bistand i søknadsprosess, tilpassing og enklere montering, opplæring i bruken av hjelpemiddelet, noe service og reparasjon. Ofte er det lange ventelister på å få hjelp hos ergoterapeut.
Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Dette kan være effektivt, men teknologi kan også skape utrygge situasjoner for personer som trenger mennesker eller ikke har forutsetning for å benytte teknologien.
Omsorgstjenester
Personlig assistanse og praktisk bistand kan være hjelp til egenomsorg og personlig stell. Det kan også være hjelp til praktiske gjøremål i hjemmet som innkjøp av varer, matlaging, vask av klær, rengjøring med mer. Formålet er å bidra til å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Tjenesten også innebære opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål, for eksempel hvis en har vært utsatt for en hjerneskade eller slag.
Det er viktig at kommune foretar individuelle vurderinger når folk søker om personlig assistanse og praktisk bistand. Vi ser for eksempel at enkelte kommuner lager faste retningslinjer for hvor mange timer hjemmehjelp man kan få i uken. Det kan de i utgangspunktet ikke gjøre, hver sak må bero på en individuell vurdering. Det samme gjelder hvilke oppgaver man skal få inn under praktisk bistand. Det hender at enkelte kommuner forsøker å innsnevre hva en kan få praktisk bistand til.
Brukerstyrt personlig assistanse, BPA (Organiseringen av de samlede tjenestene som BPA)
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er for den som har en funksjonsnedsettelse og er avhengig av personlig assistanse. Dette er et viktig likestillingsverktøy for mange, så vi går litt nærmere inn på beskrivelsen av BPA her:
BPA er en tjeneste for de som har et relativt langvarig hjelpebehov. BPA omfatter assistanse til, og opplæring i, alle dagliglivets gjøremål, som for eksempel personlig og praktisk bistand, eller bistand til sosiale aktiviteter.
Målsettingen med BPA er at den som har assistansebehov skal få frihet til å leve et så selvstendig liv som mulig, og ha frihet til å styre tjenesten og hverdagen selv.
Tidligere ble tjenesten omtalt som en alternativ måte å organisere praktisk bistand på. Nå blir BPA sett på som et verktøy for likestilling og samfunnsdeltagelse.
Man søker kommunen om et visst timeantall med BPA. Det sentrale i ordningen med BPA er at det er vedkommende selv som bestemmer hvem som skal være assistent, hva assistenten skal gjøre, hvor assistenten skal jobbe og når assistenten skal jobbe. Man påtar seg et ansvar for å styre egen ordning.
BPA skal også kunne gis til personer som ikke kan ivareta brukerstyringen selv, for eksempel til personer med utviklingshemming og til familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Da er det andre som kjenner personen godt som påtar seg å ivareta brukerstyringen.
Kommunen er forpliktet til å tilby BPA, og personer med et assistansebehov over 25/32 timer per uke har rett til å kreve tjenestene organisert som BPA. Men også for personer med et behov på mindre enn 25/32 timer per uke kan det være mest hensiktsmessig å få tjenestene organisert som BPA. De skal fortsatt kunne få det hvis det er mest hensiktsmessig.
Det er store variasjoner hvordan kommunene faktisk praktiserer dette. Kommunene bestemmer selv hvordan organiseringen av BPA skal være. De kan velge å organisere og levere tjenesten selv, eller de kan kjøpe tjenesten fra en privat leverandør.
Valgfrihet for den enkelte er viktig for å kunne få en løsning som passer den enkelte.
Mange kommuner velger å utlyse tjenestekonsesjon for BPA. Ved tjenestekonsesjon forhåndsgodkjenner kommunen de leverandørene som oppfyller kravene i en konsesjonsutlysning. Det er deretter opp til arbeidsleder å velge hvilken leverandør vedkommende ønsker via fritt brukervalg.
Det har vist seg at en del kommuner i sin konsesjonsutlysning beskriver en tjeneste som i realiteten ikke er BPA. Det legges føringer som ikke er i tråd med intensjonene i en BPA-ordning. Det kan føre til at seriøse firmaer ikke kan inngå avtale da de ikke kan akseptere at det de skal levere i realiteten er noe annet enn BPA. Det kan også føre til dårligere tjenester fra de som velger å inngå avtale.
Støtte og avlastning til pårørende med store omsorgsoppgaver
Andre viktige omsorgstjenester er pårørendestøtte, opplæring og veiledning. Se nærmere på det under temaområdet Foreldre med funksjonshemmede barn.
Kommuner skal også tilby avlastningstiltak til pårørende og andre med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Avlastningen skal samtidig sikre omsorgsmottakeren nødvendige og forsvarlige tjenester.
Omsorgsstønad er stønad til privatpersoner, f.eks. ektefelle eller andre pårørende, som tar seg av særlig tyngende omsorgsarbeid på privat basis.
Kommunen har en plikt til å tilby omsorgsstønad, men ordningen er ikke rettighetsfestet. Kommunen skal legge vekt på hvor tyngende omsorgsarbeidet er, hva slags type oppgaver det gjelder og om omsorg fra omsorgsyter er det beste for den som trenger hjelp.
Men kommuneøkonomien kan også tas inn i vurderingen, og dette blir ofte avgjørende. Det gis generelt få timer med lav timebetaling, og mottager av omsorgsstønad har ikke samme rettigheter som andre lønnsmottagere rundt forhold som ferie, feriepenger, sykepenger, arbeidsmiljø, arbeidstidsbestemmelser, permisjon, ansettelse og oppsigelse.
Nyttig regelverk om helse- og omsorgstjenester
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar.
Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenestene.
Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Helse og omsorgstjenesteloven
Det er i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3 vi finner hva kommunen har ansvar for på feltet helse- og omsorgstjenester for innbyggerne i kommunen.
Loven gir en god oversikt over det kommunen er forpliktet til å gjøre, samt hvilke fagpersoner som skal være tilgjengelige.
Det stilles uttalte krav til hvilke tjenester kommunen skal yte, men organisering og omfang av tjenestene er det kommunene selv som bestemmer, så lenge det er forsvarlige tjenester.
Tjenester kommunen er pliktig til å yte
De følgende tjenester framkommer i loven at kommunen har plikt til å yte:
- Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder, helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste
- Svangerskaps- og barselomsorgstjenester
- Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap, medisinsk nødmeldetjeneste, og psykososial beredskap og oppfølging.
- Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning
- Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering
- Andre helse- og omsorgstjenester herunder
- helsetjenester i hjemmet,
- personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt
- plass i institusjon, herunder sykehjem.
- Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.
Profesjoner kommunen skal knytte til seg
For å oppfylle sitt ansvar skal kommunen knytte til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog. Forskrifter gir nærmere bestemmelser om krav til innhold i tjenestene. Det er også en egen fastlegeforskrift, som også omhandler når statsforvalteren kan unnta kommunen fra plikten til å ha fastlege for ett år av gangen.
Tjenester som skal ytes etter behov og vurdering
- Personlig assistanse
- Praktisk bistand og opplæring
- Brukerstyrt personlig assistanse
- Støttekontakt
- Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens
- Plass i institusjon, herunder sykehjem
- Avlastning
- Omsorgsstønad
Tips til rådets arbeid med helse- og omsorgstjenestene
Overordnet og generelt om helse- og omsorgstjenestene
Det vil kunne være ulike områder som er aktuelt å prioritere i ulike kommuner.
Rådet kan:
- Be om å få framlagt de kommunale planene som omfatter kommunenes helse og omsorgstjenester, slik at rådet kan gi innspill til planene i god tid før de besluttes.
- Søke å finne hvordan tjenestene fungerer, og hvor utfordringene ligger. Her er eksempel på spørsmål som kan stilles til ulike tjenester:
- Har vi noen tjenester som er lite kjent for målgruppen?
- Er det noen tjenester som er knapphet på og/eller har lange ventelister?
- Er det tjenester der det gis ofte/mange avslag?
- Er lokalene, informasjonsmateriell og gjennomføringen av tjenestene universelt utformede/tilgjengelige og tilrettelagt for ulike funksjonsnedsettelser?
- Er det godt samarbeid mellom de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenesten?
- Er det godt samarbeid mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og de andre tjenestene i kommunen som barnehage, skole, PPT, NAV, barne-/familievern?
- Har kommunen plan for å dekke behovene bedre, hva må til budsjettmessig?
Forebyggende og helsefremmende arbeid – folkehelsearbeid
Rådet kan:
- Etterspørre informasjon om tilbud på frisklivssentral eller mestringstilbud i kommunen. Hvilke diagnosegrupper er dekket og finnes det mestringskurs som er uavhengig av diagnose? Ser kommunen potensiale for et større tilbud? Her kan kontakt med evt. frisklivssentral og organisasjonene i kommunen være gode informasjonskilder.
- Etterspørre kvalitet og omfang for helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Har helsepersonell som jobber i disse tjenestene nok kunnskap om barn og unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom slik at de kan være gode samtalepartnere? Vi vet for eksempel at unge med funksjonsnedsettelser kan oppleve utenforskap, mobbing, ha behov for tilrettelegging i skolehverdagen eller ha bekymringer for videre studier og muligheter i arbeidslivet.
- Løfte temaet seksuell helse og hva kommunen gjør for å tilby god seksualundervisning og veiledning som inkluderer elever uavhengig av funksjonsnedsettelse.
- Etterspørre kompetanse på temaet kvinnehelse i kommunens helsetjenester.
Koordinering og samarbeid
Rådet kan
- Etterspørre tjenestene for personer som trenger sammensatte tjenester.
- Etterspørre hvordan barnekoordinatorordningen fungerer, og følge med at det blir prioritert penger til dette.
- Etterspørre brukermedvirkning i Helsefellesskapene. Er det brukerrepresentanter fra rådne i samarbeidsorganene? Her er det viktig at kommune-siden også er representert, ikke bare brukerrepresentanter fra spesialisthelsetjenesten.
- Etterspørre planene for oppfølging av pasienter som kommer fra spesialisthelsetjenesten som har behov for oppfølging fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
- Etterspørre arbeidet med felles kommunal journal, og følge med på utviklingen i egen kommune.
- Når det gjelder velferdsteknologi, bidra til at velferdsteknologi ikke fører til en mer utrygg situasjon for mennesker som trenger at et menneske kommer hjem til dem, eller som ikke er “digitale” og dermed ikke har forutsetninger for å bruke denne typen teknologi.
Helsetjenestene
Rådet kan:
- Få orientering om fastlegesituasjonen, og eventuelle planer. Hvordan er kapasiteten når det gjelder legetjenester? Gi råd om at personer med størst behov må prioriteres for fastlege.
- Få orientering om status for annet helsepersonellog deres tjenester. Se relevante spørsmål under overordnet om helse- og omsorgstjenestene.
- Sette habiliterings- og rehabiliteringstilbudet på dagsorden. Dekker tilbudet innbyggernes behov for rehabilitering?
- Være med å påvirke at kommunen prioriterer tilstrekkelige ressurser til ergoterapitjenesten.
- Finne ut hvilke tilbud kommunen har når det gjelder psykisk helse
Omsorgstjenestene
Rådet kan:
- Ta opp med kommunen hvis rådene får kunnskap om at det ikke foretas individuell vurdering av omsorgtjenestene, eller at det snevres inn hva man kan få hjelp til.
- BPA – Brukerstyrt personlig assistanse
- Anbefale at kommunestyret vedtar også bruk av private leverandører og at det gis fritt brukervalg.
- Passe på at konsesjonsutlysning for levering av BPA-tjenester i realiteten er BPA og ikke en annen snevrere tjeneste som kalles for BPA.
- Anbefale at kommunen bruker Standard Norge sin standard om kontraktsbestemmelser for BPA for å skape ryddige og like kontraktsvilkår mellom kommuner og leverandøren av BPA.
- Rådet kan følge med på at kommunen faktisk tilbyr ulike avlastningstiltak. For eksempel er det viktig at det for barn tilbys avlastning ikke bare i bolig, men også i private hjem.
Nyttig regelverk om helse- og omsorgstjenestene
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området helse - og omsorgstjenestene.
Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede.
Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
Denne loven omhandler de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og gir en god oversikt over hvilke tjenester kommunen har ansvar for å tilby.
Helsedirektoratets oversikt over lover og forskrifter
Helsedirektoratet har en god oversikt over lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere på helse- og omsorgsfeltet.
Likestillings- og diskrimineringsloven
§ 20. Rett til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester
Barn med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale barnehagetilbud, for å sikre likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.
Personer med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av varig karakter for den enkelte, for å sikre et likeverdig tilbud.
Retten etter første og andre ledd gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på
a. tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b. kostnadene ved tilretteleggingen
c. virksomhetens ressurser.
Hva individuell tilrettelegging av kommunale tjenester innebærer
Andre ledd gir rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven av varig karakter for personer med funksjonsnedsettelser. Formålet med tilretteleggingen er å sikre at personer med funksjonsnedsettelser får et likeverdig tilbud som andre. Også her skal tilretteleggingen ta utgangspunkt i forutsetningene og behovene til personen som har bruk for tilrettelegging. Tilretteleggingen skal være hensiktsmessig for å sikre et likeverdig tilbud. Standardiserte løsninger kan bare anvendes der disse er egnet til å imøtekomme det individuelle behovet.
Bestemmelsen legger føringer for hvordan kommunale helse- og omsorgstjenester skal utformes og utføres, men gir ikke nye materielle rettigheter utover det som følger av helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven.
Retten til individuell tilrettelegging gjelder for tjenestetilbud av varig karakter. Tjenester som kan ha varig karakter er for eksempel tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd punkt 6, som helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, plass i institusjon eller avlastningstiltak.
CRPD om helse- og omsorgstjenester
Artikkel 25 omhandler tilgang til helsetjenestersom andre og uten diskriminering, samt tjenester som er behov for utfra nedsatt funksjonsevne. Artikkel 26 om habilitering og rehabilitering omhandler tiltak som gjør at personer med funksjonsnedsettelse kan oppnå og beholde størst mulig selvstendighet, utnytte fysisk, mental, sosial og yrkesmessig potensial og oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder. Artikkel 19 omhandler retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet, og er ikke minst aktuelt når det gjelder omsorgstjenestene.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD. Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet. Du kan i veilederen lese nærmere om artiklene 25 og 26 om hvordan kommunene kan ivareta retten til helse, rehabilitering og habilitering i praksis og om hvordan kommunene kan ivareta artikkel 19 om retten til et selvstendig liv.
Bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leavingnoonebehind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
FNs bærekraftsmål skal legge føringer i kommunal og fylkeskommunal planlegging. Dette kommer tydelig fram i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, der bærekraftsmålene ligger til grunn.
Bærekraftsmål 3 er å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder.
Viktig om samferdsel
Hele reisen
Mobilitet er viktig for å delta i samfunnet, både på skole, i arbeid og fritid. Det er viktig at hele reisekjeden er god, med god sammenheng mellom de ulike transportformene. En reise kan oppleves negativt dersom ett ledd ikke fungerer. Det kan dreie seg om eksempelvis bestilling av reisen, assistansebehov, transportmiddelet eller bygg. Det er viktig å finne ut hvor skoen trykker på tilgjengelighetsområdet og gjøre noe med det.
Universell utforming
Universell utforming er nødvendig for noen, men til nytte for alle. For eksempel bidrar universell utforming til mer effektiv på- og avstigning. Undersøkelser viser at nesten halvparten av personer med funksjonsnedsettelse opplever transport som en utfordring i sin hverdag. Universelt utformet kollektivtransport er viktig for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse slik at de kan reise og bevege seg fritt i samfunnet.
Universell utforming må følges opp i samferdselsprosjekter i kommunen. Dette kan dreie seg om eksempelvis kommunale holdeplasser, kollektivknutepunkt, samferdselsbygg og kaianlegg.
Universell utforming sikrer likeverdige ombordstigningsløsninger for alle. I de tilfeller der det ikke er universell utforming trengs heis eller rampe for at transportmiddelet skal bli tilgjengelig. Terskelfri adkomst er bra for alle, men nødvendig for rullestolbrukere. God skilting, god lyssetting, og god informasjon er eksempel på tiltak som er viktig for alle, men særlig for personer med sensoriske utfordringer (syn og hørsel) og personer med kognitive utfordringer (f.eks. utviklingshemming, demenstilstander som er avhengig av løsninger som er enkle å forstå.) I tillegg kommer underlag som er hensiktsmessig ved rullestolbruk, ledelinjer for blinde, lyd i tillegg til lys ved lysregulering mv. Dette må ivaretas i de ulike prosjektene. Spesiell oppmerksomhet på gode løsninger rundt skolebarn med funksjonsnedsettelse.
Holdninger
Holdninger hos ansatte kan være et område som krever oppfølging. Det er viktig at blant annet sjåfører er våkne for at passasjerer har ulike utfordringer.
Det har vært situasjoner der f.eks. rullestolbrukere har blitt ignorert og blitt stående igjen på bussholdeplass.
FFO nasjonalt har et prosjekt som gjennom filmer synliggjør hvordan god assistanse skal utøves. Dette kan være nyttig verktøy som forebygging eller dersom uheldige episoder oppstår. Se filmene om assistansebehov på denne lenken
Yrkessjåfører og kundebehandlere må få god opplæring i de selskapene de er ansatt. Taxisjåfører må få god opplæring slik at for eksempel blinde ikke blir avvist på grunn av at de har med sin førerhund.
Ved uforutsette hendelser er det viktig at personer med funksjonsnedsettelse får god informasjon og eventuell assistanse.
Parkering
Parkeringsforskriften (kapittel 10) viser viktige elementer kommunen må sikre: Denne omhandler reservering av plasser, tilstrekkelig antall plasser, størrelse, utforming, plassering av plasser samt tidsavgrensning. Det er viktig at ikke HC-plasser benyttes til andre formål, som juletresalg, snødeponi eller annen oppbevaring. Håndheving av ulovlig bruk av HC-plasser må følges opp.
Selv om det er god tilgang til parkeringsplasser i kommunen, er det viktig å avsette tilstrekkelig antall HC-plasser. Dette er for å sikre både at personer med funksjonsnedsettelse kan parkere nær inngang og at parkeringsplassene er tilstrekkelig store.
Det er også viktig at kommunen har god praksis når det gjelder å gi parkeringstillatelse (lenke til forskrift), slik at forflytningshemmede sikres et tilgjengelig parkeringstilbud. Norges Handikapforbund har en nyttig temaside med temaet parkering på denne lenken
Ladeplasser for el-bil
Mange ladeplaser er ikke tilgjengelige for rullestolbrukere. Kommunen kan her sørge for at alle egne ladeplasser er tilgjengelige, og kan påvirke andre aktører til å sikre tilgjengelighet når det settes opp ladestasjoner.
Tilrettelagt transport – TT
En god tildelingspraksis for å få TT-kort er viktig for alle de som trenger det. Det er viktig at tildelingspraksis er i tråd med behovet.
Mange kommuner har ansvar for selve tildelingen på bakgrunn av retningslinjer fra fylkeskommunen. Les gjerne mer om TT-ordningen i kapittel 7.9 Samferdsel for fylkeskommunale råd.
Vedlikehold
Et godt vedlikehold i forbindelse med veier, holdeplasser mv er viktig for alle, men for noen kan dårlig vedlikehold skape større problemer.
Snø og is kan skape vanskelig framkommelighet for alle, men for noen, for eksempel rullestolbrukere kan dårlig snømåking hindre at man i det hele tatt kommer seg til skole, jobb, legebesøk el.
Derfor er et godt vintervedlikehold spesielt viktig for noen innbyggere med funksjonsnedsettelse.
El-sparkesykler og regulering
El-sparkesykler har noen steder utgjort et stort problem for mange med ulike funksjonsnedsettelser. Problemet har vært ulike; For mange el-sparkesykler, stor fart og sparkesykler plassert på fortau og inngangsparti. Dette har hindret spesielt rullestolbrukere og personer med nedsatt syn. Kommunen har mulighet til å gi forskrifter som regulerer bruken med utgangspunkt i Lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn
Kommunens ansvar for samferdsel
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om kommunens ansvar for samferdsel. Vi omtaler ikke alt kommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde barn med funksjonsnedsettelse.
Planlegging, bygging, drift og vedlikehold av kommunale veier
Dette gjelder også gangveier, sykkelveier, parkeringsplasser, holdeplasser/stasjoner og kollektivknutepunkt. Her kommer også, skilting, vedlikehold, som f.eks. snømåking.
Kommunal kollektivtransport og tjenestene relatert til dette
Kommunen har ansvar for kommunens egne holdeplasser, kaier og kollektivknutepunkt.
Universell utforming
Kommunen har ansvar for universell utforming på sitt område. Se om universell utforming på regjeringen.no og på temaområdet universell utforming i kommunalt råd.
Tilrettelagt transport (TT-ordningen)
Det er stat og fylkeskommune som har ansvar for TT-ordningen. Kommunen kan ha ansvaret for selve tildelingen, på bakgrunn av det tilbudet fylket har. Om TT på Helsenorge.no.
Parkering
En egen forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede skal gi forflytningshemmede med behov for parkeringslette et tilgjengelig parkeringstilbud. Det er bostedskommunen som etter søknad har ansvar for å gi parkeringstillatelse, og utsteder parkeringsbevis. Kommunen har også ansvar for å ivareta parkeringsforskriften.
El-bil-ladeplasser
Noen kommuner etablerer ladeplasser for el-biler. Det er da et ansvar å legge til rette for at disse er tilgjengelige. Kommunen kan i tillegg bidra til at andre aktører som skal etablere ladeplasser også gjennomfører det. Egen forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger regulerer også automater.
El-sparkesykler og regulering
Kommunen har adgang til å gi forskrift om bruk av offentlig grunn for utleie av små elektriske kjøretøy. Les mer om dette iLov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn
Tips til arbeid med samferdselsområdet
Rådet kan:
- Foreslå som målsetting i kommuneplanene å sikre likestilt tilgang for alle innbyggerne også på samferdselsområdet. Få inn universell utforming i reguleringsplanene ved utforming av gater, veier, knutepunkt og fortau slik at utformingen blir brukbart for alle trafikanter med ulike funksjonsnedsettelser, og slik at utbedringer i etterkant unngås.
- Rådet kan bidra til at det i alle saker som berører samferdsel gjennom hele prosessen blir vektlagt likestilt tilgang for alle innbyggere, også innbyggere med ulike funksjonsnedsettelser. Kanskje har kommunen strategier eller handlingsplaner for universell utforming eller for personer med funksjonsnedsettelse. Da er samferdsel viktig del å ha med.
- Be om at kommunen skaffer oversikt over status for tilgjengelighet og eventuelle barrierer for personer med funksjonsnedsettelse på transportområdet i kommunen, og at kartlegging skjer i samråd med det kommunale rådet.
- Anbefal at det lages plan for utbedring. Hva kan løses raskt og mer langsiktig?
- Be om at det gjennom politiske vedtak setter av midler til å sikre framdrift og resultater for utbedring.
- Etterspør hvilken kompetanse kommunen har om universell utforming på samferdselsområdet. Rådet kan be om at kommunen prioriterer å skaffe seg kompetanse her, eller sikrer at riktig kompetanse blir trukket inn i saker som gjelder samferdsel.
- Etterspørre om alle som ikke kan benytte kollektivtransport er sikret gode alternative transportløsninger (TT-ordningen). Hvis ikke dette er ivaretatt bør rådet be fylkeskommunen om tiltak for å bedre tilbudet.
- Be om til at kommunen sikrer god medvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner og rådet i ulike samferdselsprosjekter, og at disse sakene forelegges rådet i god tid slik at rådet har mulighet til å påvirke til gode løsninger.
Det er viktig å huske på at det kommunale rådet ikke selv skal være ekspertise på universell utforming, og skal heller ikke være en «godkjenningsinstans» for løsninger. Rådet skal gi innspill som bevisstgjør, minner på og fremmer funksjonshemmedes interesser.
Det vises også til kapittel 6.2 om universell utforming.
Nyttig regelverk om samferdsel
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk om samferdsel. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Det finnes mye regelverk for samferdselsområdet. Her tar vi med noe vi tenker kan være nyttig:
Statens vegvesen har mange «vegnormaler», som innbefatter både vegnormaler hjemlet i vegloven, normaler hjemlet i vegtrafikkloven/skiltforskriften og normaler hjemlet i bruforskrift for fylkesveg. Som informasjon kan det være greit å kjenne til denne:
Universell utforming av veger og gater (en veileder)
Veilederen viser eksempler på hvordan en kan ivareta hensyn til ulike brukergrupper i transportsystemene gjennom bruk av prinsippene for universell utforming ved planlegging, bygging og drift av vegsystemet.
Parkeringsforskriften
Parkeringsforskriften skal blant annet sikre forutsigbar, balansert og forbrukervennlig utøvelse av parkeringsvirksomhet og sikre at parkeringstilbudet er universelt utformet. Parkeringstillatelse (§27), Universelt utformet betalingsløsning (§ 32) og betalingsfritak for forflytningshemmede (§33) er nyttig å kjenne til.
Forskrift om parkering for forflytningshemmede
Formål med Forskriften om parkering for forflytningshemmede er å gi forflytningshemmede med et reelt behov for parkeringslette et tilgjengelig parkeringstilbud.
Nyttige paragrafer å kjenne til kan være: vilkår for parkering (§2), vilkår for å få parkeringstillatelse (§3) parkeringsbevis (§ 4), parkeringstillatelse til spesialinnredet motorvogn som disponeres av institusjon og om nyttes til transport av forflytningshemmede og utlending i Norge og kjøring i utlandet (§7).
Retningslinjene til forskriften fra 1999 utdyper bestemmelsene i forskriften og er fortsatt gjeldende. Nye retningslinjer er utarbeidet, men er foreløpig ikke offentliggjort og iverksatt.
CRPD
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD. Der beskrives: hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
Artikkel 9 om tilgjengelighet i CRPD
Artikkel 9 i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er svært relevant for samferdsel. Artikkelen omtaler at det skal legges til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. Denne artikkelen omtaler både tilgjengelighet i det fysiske miljøet, inkludert til transport og tilgang til assistanse.
Artikkel 19 omhandler også retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet.
Bufdirs veileder kommer spesielt inn på hvordan kommunene kan jobbe med denne artikkelen.
Likestillings- og diskrimineringsloven
Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder og er derfor aktuell. Relevante bestemmelser kan være §§ 7 og 8om direkte og indirekte forskjellsbehandling og § 17 om universell utforming.
Kommunen kan vedta betingelser som tilsynelatende virker nøytrale, men som vil ramme personer med funksjonsnedsettelse. Et eksempel kan være en kommune som ønsker å fjerne alle parkeringsplasser i sentrum mot å etablere et bedre kollektivtilbud. Dette er en nøytral handling, men kan ramme personer som ikke kan nyttiggjøre seg kollektivt, og derfor er avhengig av bil og parkering. Vedtagelse av dette kan medføre at alle ikke får samme tilgang til bykjernen og kan være diskriminering. LDO kan tilby veiledning.
Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Offentlig transport er et eksempel på en virksomhet som retter seg mot allmennheten. Reglene om universell utforming bestemmer at tilgjengelighet skal sikres gjennom hovedløsningen, fremfor at det benyttes særløsninger for å sikre tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser.
Bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leavingnoonebehind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
FNs bærekraftsmål skal også legge føringer i kommunal og fylkeskommunal planlegging. Dette kommer tydelig fram i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, der bærekraftsmålene ligger til grunn.
Flere av målene omhandler funksjonshemmede direkte.
Bærekraftsmål 9 omhandler industri, innovasjon og infrastruktur og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Se spesielt punkt 9.1.
Bærekraftsmål 11: Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Se spesielt punkt 11.2
Universell utforming av blant annet samferdselssektoren vil være et svært godt verktøy for å innfri flere av målene og Norge er forpliktet til både å følge opp tiltakene i CRPD og bærekraftsmålene.Nyttige lenker:
Elsparkesykler og tilgjengelighetOpplevelsene til personer med nedsatt syn eller nedsatt bevegelsesevne.
Tøi Artikkelsamling Universell utforming i transportsektoren
Aktuelle tema i fylkeskommunale råd
Kapittel sju er ment å være en praktisk hjelp arbeidet i det fylkeskommunale rådet.
Det er ikke meningen at det skal leses i ett. Bruk det mer som et oppslagsverk. I alle fall les litt av gangen.
Her finner du noen saksfelt som kan være viktige for personer med funksjonsnedsettelse og tips om hvordan rådet kan jobbe med disse.
Kapittelet inneholder ikke alt rådet kan engasjere seg i, men noen viktige temaområder.
Under hvert temaområde i dette kapittelet vil du finne:
- Viktig for rådet om temaområdet
- Fylkeskommunens ansvar
- Tips til arbeidet
- Nyttig regelverk
Viktig om fylkesplan og budsjett
Det er et mål å få sentrale tema som gjelder likestilling for personer med funksjonsnedsettelse inn i plandokumentene. Da kan disse bli utgangspunkt for nærmere tiltak i de årlige budsjetter i planperioden.
Fordi grunnlaget for den praktiske politikken i kommunen blir lagt i planarbeidet, er det viktig at funksjonshemmedes perspektiv og synspunkter tas med i de ulike planene. Her kan rådet blant annet vise til FN-konvensjonen CRPD og FNs bærekraftsmål.
Funksjonshemmedes interesser kan strekke seg utover det som fremmes via ordinær saksgang i fylkeskommunen. I enkelte tilfeller ser vi at saker og områder som er viktige for funksjonshemmede, er utenfor fokus i administrasjonen og blant politikerne.
Da er det opp til rådet som skal representere innbyggerne med funksjonsnedsettelse, å sette dette på dagsorden.
Fylkeskommunens ansvar for plan og budsjett
Når du skal gi råd, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for plan og budsjett. Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan være nyttig for rådet.
Overordnede styringsdokumenter
Lovverket stiller krav om løpende regional planlegging som legger rammene for fylkeskommunenes politikk og prioriteringer.
Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region.
De regionale planene er fylkeskommunens overordnede styringsdokument og omfatter mange ulike samfunnsspørsmål som krever langsiktig planlegging og bred tilnærming.
Det er plan - og bygningsloven som gir rammene for hvordan fylkeskommunene skal gjennomføre regional planlegging.
Hvert fjerde år kommer Nasjonale forventninger til regional og kommunale planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. Det forutsetning at FNs bærekraftsmål skal være en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen. Fylkeskommunene skal følge opp de nasjonale forventningene i planstrategier og planer.
Planstrategien – «Planen før planene»
Fylkestinget skal minst én gang i hver valgperiode, og senest et år etter at fylkestinget er konstituert, utarbeide og vedta en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet.
Arbeidet skal ta utgangspunkt i nasjonale mål og rammer, og skal bidra til at FNs bærekraftsmål følges opp. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til langsiktige utviklingsmål. Den skal også ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging.
Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og opplegget for medvirkning i planarbeidet.
Regional plan
Regional planmyndighet skal utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien. Slike regionale planer kan for eksempel gjelde samferdselstiltak og infrastruktur, bolig- og næringsutvikling, sosial og kulturell utvikling, undervisning og kompetanse, folkehelse og fritidsbebyggelse.
Som del av regional plan skal det samtidig utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet. Behovet for rullering av handlingsprogrammet skal vurderes årlig.
Rulleringen av handlingsprogrammene for de regionale planene bør ses i sammenheng med rulleringen av fylkeskommunens økonomiplan.
Fylkeskommunens budsjettarbeid
Fylkeskommunens ansvar for å etablere budsjett og økonomiplan og er forankret i kommunelovens kapittel 14. I tillegg til å vedta årsbudsjett skal fylkestinget også vedta en økonomiplan for de neste fire årene. Denne samt budsjettet for det kommende året skal vedtas før årsskiftet.
Økonomiplanen skal vise hvordan langsiktige utfordringer, mål og strategier i fylkeskommunale planer skal følges opp.
Økonomiplanen skal deles inn i en driftsdel og en investeringsdel.
Første året i økonomiplanen er budsjettet for kommende år. Dette vedtas og er bindende. Planen for de neste tre årene angir en mer langsiktig retning.
Årsbudsjettet skal deles inn i et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett og stilles opp på samme måte som økonomiplanen.
Tips om arbeidet med fylkesplan og budsjett
Arbeidet med planstrategien
Det fylkeskommunale rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser må sikre at det blir tatt med i prosessen med å utvikle en planstrategi. Dersom rådet har konkrete innspill til store utfordringer for funksjonshemmede innbyggere, bør rådet arbeide for å synliggjøre disse i planstrategien.
Er for eksempel de videregående skolene preget av mangelfull tilrettelegging av fysisk miljø, læremidler og undervisning, kan rådet arbeide for å få nedfelt dette som utfordring i planstrategien.
Involvering regionale planer og budsjett
Dersom rådet vil sette ting på dagsorden, kan skriftlig og muntlig kommunikasjon med kommuneadministrasjonen og/eller politikerne være et nyttig virkemiddel.
Mange saker krever et langsiktig perspektiv. Da må målsetninger og handlinger inn i de regionale planer og budsjetter. For rådet er dette kanskje en av de viktigste strategiene for å påvirke og få gjennomslag.
Er for eksempel de videregående skolene preget av mangelfull tilrettelegging, kan rådet arbeide for å få nedfelt en inkluderende utdanning i de relevante planene, med henvisning til bærekraftsmål fire om inkluderende, rettferdig og god utdanning og artikkel 24 i CRPD.
Kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner
I og med at planforslag skal sendes på høring og være offentlig tilgjengelig for alle, har også organisasjoner av funksjonshemmede full anledning til å uttale seg.
Rådet kan da kommunisere med paraplyorganisasjonene for å få innspill som fremmer interessene til innbyggere med funksjonsnedsettelse. Slik kan rådet også understreke og styrke sine innspill i planprosessen.
Arbeidet med fylkesbudsjettet
Å sette seg inn i et budsjett er ofte det første man kommer i kontakt med etter at man er valgt inn i rådet.
Kommuneloven gir ingen oppskrift på hvordan budsjettene skal settes opp, men visse informasjoner er faste og skal med. se forskrift om økonomiplan, årsbudsjett mv.
Inntektene skal spesifiseres etter et fastsatt opplegg. Etter at ulike avsetninger til fond mv. og rente- og avdragsutgifter er budsjettert, overføres restbeløpet til drift. Driftsbudsjettet deles så inn i de ulike avdelinger eller sektorer – alt ettersom fylkeskommunen er organisert.
Vel så viktig som å sette seg inn i tallene er å lese fylkeskommunedirektørens samlende vurdering samt kommentarer under den enkelte sektor. Er det signalisert noen endringer? Og hvordan vil/kan dette slå ut for innbyggere med funksjonsnedsettelse? Hvilke konsekvenser vil det få?
Økonomiplan og årsbudsjett skal også vise hvordan regionale planer følges opp økonomisk. Er dette ikke kommentert i årsbudsjettet, så etterlys det i rådets uttalelse slik at fylkespolitikerne blir gjort oppmerksomme på dette.
Når budsjettet er vedtatt er det også viktig gjennom året å følge opp fremdriften i de ulike planene. Blir planene fulgt opp i forhold til budsjettet?
Nyttig regelverk for fylkesplan og budsjett
Plan og budsjett er et stort område med et omfattende regelverk. Rådsmedlemmer skal ikke kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til prosessene.
Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området fylkesplan og budsjett. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede rådet. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Plan og bygningsloven
Plan og bygningsloven legger klare rammer for kommunal planlegging (kapittel 3). I tillegg finnes det også andre politiske og juridiske føringer som påvirker både plan og prosess.
Kommuneloven
Kommuneloven omhandler blant annet kommunens arbeid med økonomiplan og budsjett (kapittel 14).
Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett mv.
Forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsbertning mv . beskriver faste områder som skal inn i økonomiplanen og årsbudsjett.
Likestillings- og diskrimineringsloven (LDL)
LDL inneholder regler om en generell aktivitets- og redegjørelsesplikt for offentlige myndigheter til å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Les mer om denne plikten på Likestillings- og diskrimineringsombudets nettside.
Paragraf 24 i LDL pålegger offentlige myndigheter, i all sin virksomhet, å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Plikten gjelder alle sider ved offentlige myndigheters arbeid. Det omfatter utøvelse av myndighet, men også utforming, tildeling og gjennomføring av tjenester, utforming av regelverket, behandling av klager, kommunikasjon, budsjettering og samfunnsplanlegging.
Offentlige myndigheter også en plikt til å redegjøre for hva som er gjort for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette innebærer blant annet å opplyse om fremtidige forventninger til arbeidet og resultater som er oppnådd.
Årsrapport, årsberetning eller andre offentlige dokumenter er aktuelle dokument for å gi en slik redegjørelse, det samme kan kommunale handlingsplaner være.
FN-Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne - CRPD
CRPD utdyper funksjonshemmedes menneskerettigheter.
Norske myndigheter har underskrevet og bekreftet at funksjonshemmedes menneskerettigheter skal sikres.
CRPD skal derfor legge viktige føringer i politikken for funksjonshemmede. De skal ligge til grunn i arbeidet med å fremme, utforme og evaluere politikk, planer, programmer og tiltak på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD
Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, og hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
FNs bærekraftsmål
FNs bærekraftsmål skal også legge føringer i kommunal og fylkeskommunal planlegging.
Hvert fjerde år kommer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. FNs bærekraftsmål skal være en del av grunnlaget for samfunns- og arealplanleggingen. Kommunene skal følge opp de nasjonale forventningene i planstrategier og planer.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving noone behind).
De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Viktig om universell utforming
På denne lenken finner du presentasjon om universell utforming som ble benyttet på Gode råd-webinaret 26.september 2024. Dokumentet er en Power-point-presentasjon.
Et stort gap mellom politiske mål og realiteter
Rådene har en viktig rolle når det gjelder å medvirke til at fylkeskommunen tar sitt ansvar og aktivt fremmer universell utforming og likestilling. Det handler om politisk forankring av universell utforming som føring for all virksomhet i fylkeskommunen, om oversikt og om konkrete planer med økonomiske virkemidler til å bygge ned barrierer og fremme et samfunn for alle. Utviklingen går for sakte. Fylkeskommunene må derfor satse framover!
Fylkeskommunen må ha innsikt i universell utforming og jobbe aktivt for likestilt deltakelse.
For å påvirke samfunnet må vi vite hva universell utforming betyr. Norge har lange tradisjoner med å utforme samfunnet utilgjengelig, for deretter å kompensere med separate løsninger for funksjonshemmede innbyggere. Dette er knyttet til holdninger i samfunnet om at funksjonshemmede innbyggere har spesielle behov. Universell utforming er et oppgjør med denne tankegangen. Alle borgere har det samme behovet for å delta på lik linje. Bygninger, omgivelser og produkter må derfor utformes slik at vi alle kan bruke de samme løsningene. Dette forutsetter kunnskaper om mangfoldet i befolkningen.
Norges Handikapforbund (NHF) har laget en kort og grunnleggende informasjon om universell utforming, som kan være nyttig å lese.
Bildetekst:Tilgjengelighet gjennom spesialløsning på bilde 1. Universell utforming og samme løsning for alle passasjerer på bilde 2.
Foto:Norges Handikapforbund
Fylkeskommunen må handle aktivt for å nå målene
Rådene må være i dialog med politikere og administrasjonen som skal sette politikken ut i livet.
For at universell utforming skal bli en bærende strategi og realitet, må dette faktisk vedtas. Politiske vedtak nedfelles i regionplanene. Disse legger grunnlaget for at målene om universell utforming kan nås i den konkrete utformingen.
Et politisk vedtak i fylkestinget vil gi føringer for hvordan de ulike sektorene skal jobbe og føringer om rapportering av framdrift.
Fylkeskommunens ansvar - universell utforming
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne kommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for universell utforming. Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Samfunnet skal være universelt utformet
Det er tverrpolitisk enighet om at alle innbyggere skal være likestilt og ha samme muligheter. Stortinget har gitt tydelige føringer om at samfunnet skal være universelt utformet. Plan- og bygningsloven og likestillings- og diskrimineringsloven gir stat, fylker og er juridiske forpliktelser.
Regjeringens handlingsplan Bærekraft og like muligheter - et universelt utformet Norge framhever at universell utforming er en samfunnskvalitet som sikrer et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom utformingen av fysiske og tekniske omgivelser.
Velfungerende og funksjonelle omgivelser er viktig for hele befolkningen og for gode lokalmiljøer og samfunn.
For at alle innbyggere kan delta
Bygninger, omgivelser, transportmidler, produkter og IKT må være utformet slik at de kan brukes av alle innbyggere på en likestilt måte.
Fylkeskommunen må ivareta dette i all sin planlegging, i den konkrete utformingen av løsninger og i kravene fylkeskommunen stiller i offentlige anskaffelser.
Alle skal ha like muligheter til å delta på alle samfunnsområder.
Se gjerne «Universell utforming i planlegging», Kommunal og moderniseringsdepartementet.
Les også kapittel 7.1 plan og budsjett.
Tips til arbeidet med universell utforming
Rådet må være bevisst sin rolle. Rådet er ikke et godkjenningsorgan.
Det er fylkeskommunen som har ansvaret for at lovverket blir fulgt og at universell utforming blir ivaretatt i planlegging og utforming av bygg, omgivelser, produkter og IKT. Det samme gjelder offentlige innkjøp.
Det er fylkeskommunens ansvar å sikre at rådet blir involvert og kan medvirke på et tidlig tidspunkt. Fylkeskommunen skal innhente uttalelser fra rådet. Medlemmer som kommer fra funksjonshemmedes organisasjoner, kan bringe videre erfaringsbasert kunnskap om barrierer og deltakelse. Vi kan også gi råd om gode løsninger og bidra til bevisstgjøring for å fremme universell utforming.
Oversikt og framdriftsplan fra fylkeskommunen. Gi innspill til prioriterte områder.
Likestilling av innbyggerne omfatter alle arenaer.
Rådet kan be fylkeskommunen om en muntlig og skriftlig status. Hvordan er universell utforming nedfelt i planverket? Hva er status når det gjelder universell utforming i praksis? Hvilke områder er prioritert? Hva er økonomisk ramme og framdrift? Be om oversikt over resultater årlig samt drøfting av tiltak. For å rapportere må fylkeskommunen kartlegge grundig hvor hindringene er og beskrive disse.
Universell utforming skal gjennomsyre hele fylkeskommunens virksomhet. Da kan det være en god idé å løfte fram ett område i en periode. En universelt utformet skole er en prioritert sak for FFO og SAFO.
Myndighetene har laget et veikart for å komme i mål, i samarbeid med oss. Hurdalsplattformen sier at «Veikart universelt utformet nærskole 2030» skal gjennomføres.
Bruk erfaringene fra funksjonshemmedes organisasjoner
Det er viktig å holde god kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner for innspill og innsikt i erfaringer og politiske krav til fylkeskommunen. Rådet kan invitere organisasjonene til møter, drøftinger og befaringer.
Rådet må bidra aktivt til at fylkeskommunen:
- Fjerner dagens barrierer og sikrer likestilt tilgang for alle innbyggerne.
- Skaffer oversikt. Kartlegger status for bygg, transport, omgivelser og IKT.
- Lager en plan. Hva kan løses raskt og mer langsiktig?
- Setter av midler til å sikre framdrift og resultater. Politiske vedtak.
- Har kompetanse om universell utforming og menneskerettigheter.
- Sikrer at medvirkning fra rådet og fra funksjonshemmedes organisasjoner er på plass.
- Sikrer at medvirkningen kommer inn på et tidlig nok tidspunkt til å kunne påvirke sakene.
Nyttig regelverk om universell utforming
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes. Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området universell utforming. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din kommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK17)
Plan- og bygningsloven gjelder planlegging, bygging av nye bygg og større ombygginger. Krav til universell utforming er presisert i lovens formål.
Byggteknisk forskrift (TEK17)inneholder krav til utforming og gjennomføring av tiltak etter plan- og bygningsloven.
Lov og forskrift stiller minimumskrav som må følges.
Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger
Formålet med forskrift om universell utforming av IKT-løsninger er å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjons-teknologiske løsninger, for å fremme likeverdig samfunnsdeltakelse, bygge ned og hindre nye digitale barrierer og hindre diskriminering, uten at det medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten.
Lov om offentlige anskaffelser
Lov om offentlige anskaffelser sier at oppdragsgiver skal fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser.
Oppdragsgiver skal stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter i samsvar med regler i forskrift (§ 5)
Andre lover med krav om tilgjengelighet for alle
Opplæringsloven, Universitets- og høgskoleloven og Arbeidsmiljøloven har krav om tilgjengelighet for alle.
Norsk standard for universell utforming
Standard Norge gir ut standarder med kvalitetskrav som ligger over minimumskrav i forskrifter. Dette vil ofte være nødvendig for å ivareta universell utforming og deltakelse for alle.
Standarder kan brukes som grunnlag i kontrakter mellom fylkeskommunen og utbygger, og mellom private parter. Standarden vil da være juridisk bindende. Det er blant annet laget standarder for arbeids- og publikumsbygg, boliger, uteområder og IKT. Se standard.no
Likestillings- og diskrimineringsloven (LDL)
Likestillings- og diskrimineringsloven har forbud mot diskriminering i sitt formål og aktivitetsplikt for fylkeskommunene til å sikre likestilling.
Krav om universell utforming i LDL gjelder virksomheter i eksisterende bygg og uteområder og IKT. Loven sier at det er forbudt å diskriminere. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner (§ 17). IKT som hovedløsning for allmennheten skal være universelt utformet (§ 18). Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innen virksomheten. Det samme gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten (§ 19).
CRPD
Det er en menneskerettighet å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre.
Universell utforming er avgjørende for likestilt deltakelse i barnehage, skole, utdanning, arbeid, kulturliv, boligmarked og samfunnet. Disse rettighetene står i FN-konvensjonen CRPD som Norge har signert. Det betyr at staten, fylkene og kommunene skal følge konvensjonen og aktivt fremme likestilling. Se artikkel 9 Tilgjengelighet og artikkel 19 Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan CRPD kan jobbes med i kommunene. Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet. Der er artikkel 19 Retten til et selvstendig liv også spesielt omtalt.
FNs bærekraftsmål
Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030.
Bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Et av hovedprinsippene er at ingen skal utelates (Leaving noone behind). Mål 4 handler om Retten til likeverdig utdanning. Mål 11 gjelder bærekraftige byer og lokalsamfunn, som skal gjøres inkluderende, trygge og robuste.
FNs bærekraftsmål skal også legge føringer i kommunal og fylkeskommunal planlegging. Dette kommer tydelig fram i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, der bærekraftsmålene ligger til grunn.
Viktig om folkehelse
Funksjonsnedsettelse kan i seg selv være risikofaktorer for flere av utfordringene innenfor folkehelse, som risiko for ensomhet, utenforskap i arbeid, kultur og fritid. Funksjonsnedsettelse som risikofaktor bør derfor nevnes spesifikt i planer.
Utenforskap, diskriminering og barrierer for deltakelse gir dårligere livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelse. SSB-målinger om levekår, viser at funksjonshemmede er blant de som er minst tilfreds med tilværelsen (SSB, Livskvalitet i Norge 2021).
Internasjonal forskning* viser at nesten hver tredje person med kronisk sykdom får psykiske helseproblemer, og nesten halvparten av de med psykiske helseproblemer har en langtids somatisk sykdom. Somatisk og psykisk helse henger sammen, og det bør jobbes målrettet med å fremme god psykisk helse og livskvalitet blant innbyggere med funksjonsnedsettelse og deres pårørende. Lavterskeltilbud som skal fremme god psykisk helse må være tilgjengelig for alle, og det er behov for egne lavterskeltilbud for kronisk syke, funksjonshemmede og deres pårørende.
Dårlig økonomi kan være en barriere for deltakelse. Mennesker med funksjonsnedsettelse er blant gruppene som kommer dårligst ut økonomisk. De står oftere utenfor arbeidslivet, og har høyere levekostnader på grunn av sykdom.
Tiltak som skal iverksettes for å fremme folkehelsen må være tilgjengelige for alle, og det må hele tiden tas høyde for at vi har ulik funksjonsevne. Universell utforming er viktig her, og det gjelder både for politikkområder som fylkeskommunen har ansvar for og partnerskapet med kommunene (Les mer på kapittel 7.2 Universell utforming).
Fylkeskommunens ansvar
Når du skal gi råd til fylkeskommunen, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for folkehelse. Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Folkehelsearbeid skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse (folkehelseloven § 20).
Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer (§ 20).
Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap (§20) Mer konkret om partnerskap kan leses på denne lenken fra Rogaland fylkeskommune.
Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på:
a., opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig
b., relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen.
Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.
Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien (Om planstrategi, se plan- og bygningsloven § 7-1).
Tips til arbeid med folkehelse
Rådet kan:
- Etterspørre oversikt over helsetilstanden i befolkningen, særlig om sammenhenger mellom psykisk helse, somatisk helse og sosiale forhold, de positive og negative faktorene i fylkeskommunen samt hvordan fylkeskommunen arbeider med folkehelse.
- I arbeidet med regionale planer, få inn funksjonsnedsettelse som risikofaktor i folkehelse, samt at tiltakene som planlegges skal være tilgjengelige for alle.
- Bidra til at fylkeskommunen sikrer at transport/samferdsel, skoler, arbeidsplasser, og kulturarenaer blir tilrettelagt for alle.
- Gi innspill til folkehelsetiltak som sikrer likestilt deltakelse i samfunnet, også for innbyggere med funksjonsnedsettelse, herunder for universell utforming, lærings- og mestringstiltak og tilstrekkelig assistanse til å delta.
- Bidra til et aktivt arbeid mot diskriminering.
Nyttig regelverk om folkehelse
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes. Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for folkehelse. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din fylkeskommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Lov om folkehelsearbeid
Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.
Forskrift om oversikt over folkehelsen
Forskriften skal legge til rette for systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Forskriften skal bidra til samordning og standardisering av arbeid med oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.
Veileder fra Helsedirektoratet; Systematisk folkehelsearbeid
Veilederen fra Helsedirektoratet gir praktisk veiledning til fylkeskommunen om hvordan de kan jobbe med folkehelse i kommunen.
CRPD
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD. Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
Under Artikkel 25 og 26: Helse, habilitering og rehabilitering beskrives folkehelsearbeid som sentralt under punkt 1. Tilgang til best oppnåelige helsestandard.
Bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmåler verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving no-one behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
FNs bærekraftsmål skal også legge føringer i kommunal og fylkeskommunal planlegging. Dette kommer tydelig fram i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, der bærekraftsmålene ligger til grunn.
Bærekraftsmål 3 skal sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Delmålene er går blant annet inn på å halvere dødsfall og skader forårsaket av trafikkulykker, allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse. Andre bærekraftsmål vil også kunne påvirke folkehelsen. Les mer om bærekraftsmålene på denne lenken.
*Naylor, C. et.al. (2012), “Long-term condition and mental health”, (kingsfund.org.uk).
Viktig om temaet arbeid
Fylkeskommunen må være en god og inkluderende arbeidsgiver.
Alle arbeidsplasser, arbeidsbygg og ikt-systemer må bli universelt utformet, og retten til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere må ivaretas.
Rådet kan påvirke til utvikling av politikk og tiltak som fremmer likestilling av personer med funksjonsnedsettelser i fylkeskommunen, og at sysselsetting av funksjonshemmede arbeidstakere inngår i dette likestillingsarbeidet
Fylkeskommunens ansvar for temaet arbeid
Alle arbeidsgivere har plikt til å jobbe med likestilling og mot diskriminering, og dokumentere og redegjøre for arbeidet. Dette kalles aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP).Rekruttering inngår i et av områdene kommunene skal jobbe med etter ARP.
Fylkeskommunen må derfor som arbeidsgiver å jobbe med likestilling og mot diskriminering. Dette kan gjøres gjennom å være en inkluderende arbeidsgiver gjennom rekruttering, og sikre at kommunen har tilgjengelige og inkluderende arbeidsplasser.
Fylkeskommunen kan også være gitt et eget forsterket ansvar for inkludering av arbeidstakere med funksjonsnedsettelse gjennom egne politiske vedtak. Noen fylkeskommuner har blant annet opprettet egne «traineeprogram» for personer med funksjonsnedsettelse. (f.eks. Trøndelag fylkeskommune)
Tips til rådet om tema arbeid
Bidra til at planer for likestilling av arbeidssøkere og arbeidstakere med funksjonsnedsettelse
Finn ut hva kommunene har av strategier og planer på arbeid og sysselsetting, og hvordan kommunen jobber for å inkludere innbyggere med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. Rådet kan bidra med kunnskap og fremme holdningsarbeid som kan øke oppslutningen og forståelsen om et mer likestilt og inkluderende arbeidsliv.
Hvis ikke dette allerede er inne i planene og strategiene eller gjennomført, kan rådet gi forslag:
- At verdier og retningsvalg knyttet til likestilling og sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse forankres i regional planstrategi.
- At fylkeskommunen som arbeidsgiver har en rekrutteringsstrategi og plan som innebærer å ansette flere med nedsatt funksjonsevne, for eksempel også gjennom et traineeprogram.
- At fylkeskommunen setter et eget måltall for nyansettelser. Statens har 5 prosent knyttet til ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og personer med «hull i CV’n».
- Rådet kan be fylkeskommunen sikre at alle offentlige bygg som også er arbeidsplasser, er universelt utformet. Og at det samme gjelder IKT og arbeidssystemer.
- At fylkeskommunen må sørge for at den som arbeidsgiver får mer kunnskap om egnede arbeidsmiljø, samt om tilrettelegging av arbeidsplasser for funksjonshemmede.
- At fylkeskommunen som arbeidsgiver bygger kompetanse knyttet til mangfoldsrekruttering, samt hvordan man forholder seg til plikter, lovverk og eventuelle lokale avtaler fylkeskommunen som arbeidsgiver er pålagt å følge.
Nyttig regelverk om arbeid
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes. Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for området arbeid. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din fylkeskommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Likestillings- og diskrimineringsloven
Overordnet er kommunene som arbeidsgiver forpliktet til å følge diskriminerings- og likestillingsregelverket i en ansettelsesprosess hvor det er søkere med nedsatt funksjonsevne.
§ 22. Rett til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere, omhandler retten til individuell tilrettelegging for arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse.
Fylkeskommunen har som arbeidsgiver adgang til å benytte positiv særbehandling, se lovens § 11, ved ansettelser ut fra gitte betingelser/rammer. Loven inneholder ikke en plikt til å positivt forskjellsbehandle arbeidssøkere fordi de tilhører et diskrimineringsgrunnlag som er underrepresentert på arbeidsplassen, eller fordi de har vanskeligheter for å få jobb på vanlig måte. Man kan altså ikke si at diskriminerings- og likestillingsloven er brutt fordi kommunen ikke ansatte en med funksjonsnedsettelse, selv om søkeren er like godt kvalifisert som en annen som fikk jobben.
Fylkeskommunen også forpliktet til å følge § 24.Offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt. Dette likestillingsarbeidet kan knyttes til likestillingstiltak som sikrer et likestilt arbeidsliv i kommunen. Kommunens som arbeidsgiver er i tillegg forpliktet til å følge § 26 Aktivitets- og redegjørelsesplikten
Likestillings- og diskrimineringsombudet har ellers informative nettsider som beskriver hvordan fremme likestilling og hindre diskriminering i arbeidslivet.
Arbeidsmiljøloven
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven) er også viktig grunnlag for arbeidsgivere og arbeidstakere. Når det gjelder inkludering, er det nyttig blant annet å se på § 4-6.Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Her framkommer inkludering av en som allerede er ansatt får nedsatt arbeidsevne som trenger tilrettelegging.
Avtaleverk
Avtaleverk kan også påvirke hva kommunen er pålagt når det gjelder inkludering i arbeidslivet.
CRPD om arbeid
CRPD har en egen artikkel om arbeid og sysselsetting – Artikkel 27. Vi lenker opp den norske versjonen i denne lenken. I punkt 1 står det:
Partene erkjenner at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med andre; dette omfatter muligheten til å tjene til livets opphold ved et arbeid som man selv fritt velger eller påtar seg i et arbeidsmarked og arbeidsmiljø som er åpent, inkluderende og tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Partene skal trygge og fremme virkeliggjøringen av retten til arbeid, også for dem som får nedsatt funksjonsevne mens de er i arbeid, ved å treffe hensiktsmessige tiltak, også i lovs form ( ).
Under punkt en er det elleve punkter som utdyper hva som må gjøres. I punkt to i artikkelen om arbeid og sysselsetting står det:
Partene skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke holdes i slaveri eller trelldom, og vernes mot tvangsarbeid eller annet påtvunget arbeid, på lik linje med andre.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD. Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
Artikkel 27: Arbeid og sysselsetting er en egen bolk i veilederen.
Bærekraftsmålene om arbeid
FNs bærekraftsmåll er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving noone behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Det forventes at bærekraftsmålene legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i regional og kommunal planlegging. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027, ligger bærekraftsmålene til grunn.
Bærekraftsmål 8 beskriver målet om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Målet er å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. I ti delmål konkretiseres hva som kan gjøres her. På FN-sambandet sine sider kan du få mer innsikt i dette målet.
Viktig om kultur
Innbyggere med funksjonsnedsettelse utestenges
Undersøkelsen «Det viktigste er å delta»(FFO 2019) viser at ca. 17 prosent utestenges fra kultur og fritidsarenaen på grunn av funksjonshemming eller kronisk sykdom. Små og store hindre står i veien for deltakelse: Manglende transport- og parkeringsmuligheter, manglende tilgjengelighet og universell utforming, mangelfulle assistanseordninger, negative holdninger og fordommer og mangel på informasjon, for å nevne noen. Dette har fylkeskommunen et ansvar for å følge opp og gjøre noe med.
Språk
Kommunikasjonen fra mange offentlige instanser som sykehus, NAV og kommunale etater har ofte et utilgjengelig og byråkratisk språk, og kan være utfordrende å lese og forstå for mange. Men det er ekstra utfordrende for de med kommunikasjonsutfordringer og kognitive skader, som for eksempel afasi.
Norge er forpliktet til å sikre døve tilgjengelighet gjennom tegnspråk ). Det må stilles krav om dette for kultur og idrettsarrangementer i fylker og kommuner.
Informasjon
Et stort hinder for deltakelse er mangel på informasjon om tilgjengelighet. Det er vanskelig, og i mange tilfeller umulig, å finne slik informasjon. God informasjon ville gjort det enklere å delta for mange. Det er informasjon som kan legges ut på nettsidene til butikker, spisesteder, arrangementer og kulturtilbydere, og kanskje på sikt også standardiseres. Fylkeskommunen kan jobbe for god informasjon om tilgjengelighet i sitt fylke.
Ledsagerbevis
For personer med behov for assistanse er ordningen med ledsagerbevis viktig.
Fylkeskommunens ansvar - kultur
Når du skal gi råd til fylkeskommunen, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for kultur. Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
At fylkeskommunen har ansvar for kultur, er regulert i kulturlova. I paragraf 4 står det om fylkeskommunens ansvar:
«Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt».
I loven står det videre at fylkeskommunen også har et ansvar sammen med stat og kommune når det gjelder å sørge for at kulturlivet har forutsigbare utviklingsvilkår, å fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet og legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter, samt at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og om andre virkemiddel og tiltak.
Tips til arbeid med kultur
- Rådene kan kartlegge status for tilgjengeligheten på kultur, idretts- og fritidsarenaer der arrangementer foregår.
- Rådene kan gi innspill til fylker og kommuner for å bidra til at kultur- og idrettsarenaer og publikumsbygg er tilgjengelige for alle.
- Rådene kan bidra til at fylker og kommuner utarbeider planer og strategier for deltakelse i kultur-,idrett og på fritidsarenaer som fokuserer på inkludering av deltakere med funksjonsnedsettelse. Her kan det stilles krav om tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse til de ansvarlige når det gis støtte til idrett, kultur og fritidstiltak.
- Mange arrangement godtar ikke ledsagerordningen. Rådet kan jobbe for at dette kan benyttes på flest mulig arrangementer i fylket.
- Rådene kan bidra til at det etableres standardisert informasjon om tilgjengelighet i fylket for butikker, kultur- og idrettsarenaer og spisesteder, gjennom å samle informasjon som er tilgjengelig i kommunene.
Nyttig regelverk om kultur
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes. Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for kultur. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din fylkeskommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Plan og bygningsloven
Plan- og bygningsloven regulerer hvordan kommunene planlegger og bygger. I § 1 om formålet til loven står det blant annet: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. For boliger skal prinsippet om universell utforming ivaretas gjennom krav til tilgjengelighet. Se ellers kapittel 7.2 Universell utforming.
Teknisk forskrift (TEK 17)
Det lenkes her til Direktoratet for byggkvalitet sine sider om TEK17med veileder. Kapittel 8, om opparbeidet uteareal og 12, planløsning og bygningsdeler i byggverk er aktuelle å se på.
CRPD
Retten til deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelse og idrett er beskrevet i Artikkel 30 i FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Artikkelen omhandler:
Å delta i kulturlivet på lik linje med andre og sikre tilgang til dette
Mulighet til å utvikle og utnytte sitt kreative, kunstneriske og intellektuelle potensial
Ikke ha urimelig eller diskriminerende barrierer for å få tilgang til kulturmateriale
På lik linje med andre ha rett til anerkjennelse av og støtte til sin spesielle kulturelle og språklige identitet, herunder tegnspråk og døvekultur
Hensiktsmessige tiltak for å gjøre det mulig å delta på lik linje med andre i fritids-, fornøyelses- og idrettsaktiviteter.
Les gjerne hele artikkel 30. Den utdyper punktene over.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD. Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
Likestillings- og diskrimineringsregelverket
Det er ingen bestemmelser i likestillings- og diskrimineringsloven som direkte regulerer kultur, fritidsaktiviteter og idrett. Det går imidlertid an å bruke bestemmelsene om direkte og indirekte forskjellsbehandling dersom man opplever diskriminering i kultur-, fritid- og idrettsaktiviteter.
Bestemmelsen i § 2 sier at likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder. I lovens § 6 oppstilles et forbud mot diskriminering på bakgrunn av funksjonsnedsettelse. Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter §§ 9 eller 11 (positiv særbehandling).
Et eksempel på indirekte forskjellsbehandling kan være at fotballaget stiller som vilkår at alle klarer å se målet til motstanderen på den andre siden. Dette er en tilsynelatende nøytral bestemmelse, men vil gjøre at synshemmede aldri kan delta på fotballaget (stiller en person med funksjonsnedsettelse dårligere enn andre). Spørsmålet blir da om det er snakk om lovlig forskjellsbehandling. Her må det vurderes om forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og om det er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles.
Bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving no one behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Det forventes at bærekraftsmålene legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i regional og kommunal planlegging. Dette kan du lese mer om i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027.
Bærekraftsmålenes overordnede mål er at alle skal inkluderes – «Leave no-one behind».
Viktig om samferdsel
Hele reisen
Mobilitet er viktig for å delta i samfunnet, både på skole, i arbeid og fritid. De er viktig at hele reisekjedener god, medgod sammenheng mellom de ulike transportformene.
En reise kan oppleves negativt dersom ett ledd ikke fungerer. Det kan dreie seg om eksempelvis bestilling av reisen, assistansebehov, transportmiddelet eller bygg.
Det er viktig å finne ut hvor skoen trykker på tilgjengelighetsområdet og gjøre noe med det.
Kollektivtransporttilbudet og universell utforming
Universell utforming er nødvendig for noen, men til nytte for alle. For eksempel bidrar universell utforming til mer effektiv på- og avstigning.
Det er langt igjen til et universelt utformet kollektivtransporttilbud, og personer med funksjonsnedsettelser opplever i langt større grad barrierer ved bruk av kollektivtransport enn den øvrige befolkningen.
Undersøkelser viser at nesten halvparten av mennesker med funksjonsnedsettelse opplever transport som en utfordring i sin hverdag. Universelt utformet kollektivtransport er viktig for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse, slik at de kan reise og bevege seg fritt i samfunnet.
Universell utforming må følges opp i alle samferdselsprosjekter i fylket. Dette kan dreie seg om eksempelvis bussholdeplasser, kollektivknutepunkt, samferdselsbygg og kaianlegg.
Universell utforming sikrer likeverdige ombordstigningsløsninger for alle. I de tilfeller der det ikke er universell utforming trengs heis eller rampe for at transportmiddelet skal bli tilgjengelig. God skilting, god lyssetting og god informasjon er viktig for alle, men særlig for personer med sensoriske (syn og hørsel) utfordringer og personer med kognitive utfordringer, som er avhengig av løsninger som er enkle å forstå. Dette må ivaretas i de ulike prosjektene.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bli uteglemt i beredskapsplaner. Det er viktig med gode beredskapsplaner som inkluderer alle innbyggere, og det fylkeskommunale rådet og organisasjoner av funksjonshemmede bør involveres ved utarbeidelsen av beredskapsplaner.
Drosjetransport
Det er viktig at det er tilstrekkelig med drosjer i den enkelte kommune, med tanke på at noen vil være avhengig av dette som kollektivtilbud. Dette må fylket ta hensyn til ved tildeling av løyver. Biler som kan transportere personer i elektrisk rullestol mangler i mange kommuner. Dette må følges opp. Det er her det er mulig å gi dispensasjon fra miljøkrav for større biler(se eksempel fra forskrift Nordland fylkeskommune §4).En velfungerende drosjeordning er viktig for at pasientreiser, TT, arbeids- og utdanningsreiser, elevtransport og ordinær drosjetransport skal fungere.
Holdninger
Holdninger hos ansatte kan være et område som krever oppfølging. Det er viktig at blant annet sjåfører er våkne for at passasjerer har ulike utfordringer. Det har vært situasjoner der f.eks. rullestolbrukere har blitt ignorert og blitt stående igjen på bussholdeplass. FFO har informasjonsmateriell som synliggjør hvordan god assistanse skal utøves. Dette kan være et nyttig verktøy som forebygging eller dersom uheldige episoder oppstår.
Ved uforutsette hendelser er det viktig at personer med funksjonsnedsettelse får god informasjon og eventuell assistanse. Både syns- og hørselshemmede, personer med kognitive utfordringer (f.eks personer med utviklingshemming, demens mv) må gis den samme informasjonen som andre passasjerer, og eventuelt tilbys assistanse. Rutiner knyttet til buss for tog, som ivaretar behovene til rullestolbrukere og blinde/svaksynte må også følges opp særskilt.
Det er også viktig at rullestolplasser på busser (f.eks. ekspressbusser og flybusser) og andre kollektivtilbud ikke fylles opp med bagasje eller på annen måte hindres for bruk.
Parkering
Der fylket har ansvar for parkeringsplasser er det viktig med tilstrekkelig antall HC-parkeringsplasser. Plasseringer av HC-parkeringsplasser er viktig. Plassene må plasseres slik at det er lett å komme seg fra bilen og til gangareal, og plasseres nærmest mulig inngang/målpunkt.
Parkeringsplassene må ikke benyttes til andre formål som snø-deponi eller som salgsområde.
Vintervedlikehold
Snø og is kan skape vanskelig framkommelighet for alle, men for noen, for eksempel rullestolbrukere kan dårlig snømåking hindre at man i det hele tatt kommer seg til skole, jobb, legebesøk el. Derfor er et godt vintervedlikehold spesielt viktig for noen innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Tilrettelagt transport (TT-ordningen)
Tilrettelagt transport (TT) er et tilbud om alternativ transport for deg som ikke kan bruke kollektivtransport på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom. Hver fylkeskommune har sitt eget regelverk for sin TT-ordning. Det er ulik praksis i ulike fylker på hvilke typer reiser som inkluderes i TT, men hovedfokus ligger alltid på fritidsreiser. Det er viktig at alle grupper funksjonshemmede som ikke kan bruke kollektivtransport inkluderes i ordningen.
Følgende punkter er eksempel på uønsket praksis:
- Tildeling av for liten sum, eller for få reiser. Summen må økes i takt med prisstigningen.
- Ekskludering av personer som får grunnstønad på grunn av store reisekostnader – TT dekker uansett ikke et normalt antall turer utenfor hjemmet, og økte kostnader på transport vil fortsatt være en realitet.
- Ekskludering av personer som har NAV-bil / egen bil / familiemedlemmer med bil/ sertifikat. Det kan være situasjoner der man ikke kan kjøre bil (vansker med parkering, midlertidig medisinbruk som gjør kjøreudyktig. Da må man ha et alternativ. Å nekte noen TT-kort fordi noen i familien har bil er å si at funksjonshemmede alltid skal være avhengig av andre.
- Sette maks inntektsgrense for å få TT – de fleste funksjonshemmede har store ekstrakostnader på grunn av sin funksjonsnedsettelse, derfor er inntekt feil måleskala. TT er ikke en økonomisk utjevning, men erstatning for at man ikke kan ta kollektivtrafikk.
- Kutt i TT fordi man har ektefelle/ samboer som også har TT – TT skal tildeles individuelt, og det er ikke slik at folk som bor sammen nødvendigvis har de samme fritidsinteressene, eller de samme vennene.
- TT ytes til maks en gitt promille, eller prosent av befolkningen – TT må tildeles ut fra individuelle behov.
- For kort tildelingstid – for folk som har permanent nedsatt funksjonsevne må man kunne forvente at kortet minimum tildeles for fem år.
Dersom fylket deltar i den statlige utvidede TT-ordningen, som per nå gir rullestolbrukere og blinde/svaksynte inntil 200 reiser i året, må ordningene henge sammen. Flere fylker har bygget ned sin egen TT-ordning før de har søkt på den statlige. Det er ikke lov etter regelverket for den statlige ordningen, heller ikke når fylket har fått innpass i den statlige ordningen. Penger som er bevilget til utvidet TT-ordning skal bli brukt til dette.
Planen er at den utvidede statlige TT-ordningen på sikt skal overflyttes til fylkene og finansieres gjennom rammebevilgningene uten øremerking. Da er det fare for at pengene brukes på andre områder og rådet må følge opp dette.
Fylkeskommunens ansvar - samferdsel
Når du skal gi råd til kommunen, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for samferdsel. Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde barn med funksjonsnedsettelse.
Planlegging, bygging, drift og vedlikehold av fylkesveinettet, inkludert fylkesfergesambandet
Dette gjelder også gangveier, sykkelveier, parkeringsplasser, holdeplasser/stasjoner og kollektivknutepunkt. Her kommer også, skilting, vedlikehold, som f.eks. snømåking.
Kollektivtransport og tjenestene relatert til dette
Fylkeskommunene og Oslo kommune har ansvaret for den lokale kollektivtransporten i fylket. De yter tilskudd til lokale ruter med buss, båt (unntatt riksveiferjer), trikk, T-bane og bybane, og de bestemmer omfanget av rutetilbudet og takster med mer.
Fylkeskommunene gir etter delegasjon fra departementet også løyve til fylkesgrensekryssende båtruter og bussruter (ekspressbusser). Mer på Regjeringen.no om ansvar og rabattordninger.
Det er også fylkeskommunen som behandler drosjeløyver i fylket.
Universell utforming
Fylkeskommunen har ansvar for universell utforming på sitt område. Se om universell utforming på regjeringen.no og på eget temaområde om universell utforming.
Tilrettelagt transport (TT-ordningen)
Som en del av ansvaret for lokal kollektivtransport, har fylkeskommunen ansvar for å tilrettelegge transport for personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan reise med det ordinære kollektivtilbudet.
TT-ordningen har ulik innretning i de ulike fylkene.
I tillegg til den fylkeskommunale ordningen er det etablert en nasjonal utvidet TT-ordning. Ordningen sikrer rullestolbrukere og blinde/svaksynte 200 reiser i året, dvs at ordningen dekker forskjellen mellom den fylkeskommunale TT-ordningen og 200 enkeltreiser. De fylkene som har fått midler til utvidet TT-ordning fra staten, administrerer den selv.
Skoleskyss
Som hovedregel har fylkeskommunen ansvar for skoleskyss. De er ansvarlig for all skyss på grunn av lang skolevei, funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom. Fylkeskommunen har også ansvar for tilsyn og reisefølge for elever i videregående skole. Les mer om skoleskyss på denne lenken.
Transportberedskap
Å organisere den regionale sivile transportberedskapen ved større kriser i fred, eller ved beredskap og krig.
Dette innebærer å ha kartlagt transportberedskapsbehovet i fylket, ha oversikt over og kontakt med sentrale transportaktører og ha utarbeidet krise- og beredskapsplaner for håndtering av uønskede hendelse.
Tips til arbeid med samferdsel
Rådet kan:
- Foreslå som målsetting i de fylkeskommunale planene å sikre likestilt tilgang for alle innbyggerne også på samferdselsområdet. Få inn universell utforming i reguleringsplanene ved utforming av gater, veier, knutepunkt og fortau slik at utformingen blir brukbart for alle trafikanter med ulike funksjonsnedsettelser, og slik at utbedringer i etterkant unngås.
- Rådet kan bidra til at det i alle saker som berører samferdsel gjennom hele prosessen blir vektlagt likestilt tilgang for alle innbyggere, også innbyggere med ulike funksjonsnedsettelser.
- Be om at fylkeskommunen skaffer oversikt over status for tilgjengelighet og eventuelle barrierer for personer med funksjonsnedsettelse på transportområdet i fylkeskommunen, og at kartlegging skjer i samråd med det fylkeskommunale rådet.
- Anbefal at det lages plan for utbedring. Hva kan løses raskt og mer langsiktig?
- Be om at det gjennom politiske vedtak setter av midler til å sikre framdrift og resultater for utbedring.
- Etterspør hvilken kompetanse fylkeskommunen har om universell utforming på samferdselsområdet. Rådet kan be om at fylkeskommunen prioriterer å skaffe seg kompetanse her, eller sikrer at riktig kompetanse blir trukket inn i saker som gjelder samferdsel.
- Følge opp prosjekter hvor kollektivtransportmidler (buss, ferger) eller tjenester skal kjøpes inn eller kollektivinfrastruktur (bussholdeplasser, knutepunkt, bygg, kaianlegg) skal bygges/oppgraderes. Målet er at det gjennom hele prosessen blir vektlagt likestilt tilgang for alle innbyggere, også innbyggere med ulike funksjonsnedsettelser.
- Rådet bør etterspørre om alle som ikke kan benytte kollektivtransport er sikret gode alternative transportløsninger (TT-ordningen). Hvis ikke dette er ivaretatt bør rådet be fylkeskommunen om tiltak for å bedre tilbudet.
- Bidra til at fylkeskommunen har god medvirkning fra funksjonshemmedes organisasjoner/fylkesrådet i ulike samferdselsprosjekter.
Det er viktig å huske på at det fylkeskommunale rådet ikke selv skal være ekspertise på universell utforming, og skal heller ikke være en «godkjenningsinstans» for løsninger. Rådet skal gi innspill som bevisstgjør, minner på og fremmer funksjonshemmedes interesser.
Det vises også til kapittelet 7.2 Universell utforming.
Nyttig regelverk om samferdsel
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes. Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for samferdsel. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din fylkeskommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Det finnes mye regelverk på samferdselsområdet. Her vil vi kun ta med regelverk vi tenker kan være nyttig for rådet.
Statens vegvesen har mange «vegnormaler», som innbefatter både vegnormaler hjemlet i vegloven, normaler hjemlet i vegtrafikkloven/skiltforskriften og normaler hjemlet i bruforskrift for fylkesveg. Som informasjon kan det være greit å kjenne til denne:
- Statens vegvesen: Universell utforming av veger og gater (en håndbok)
Veilederen viser eksempler på hvordan en kan ivareta hensyn til ulike brukergrupper i transportsystemene gjennom bruk av prinsippene for universell utforming ved planlegging, bygging og drift av vegsystemet.
Parkeringsforskriften
Parkeringsforskriften skal blant annet sikre forutsigbar, balansert og forbrukervennlig utøvelse av parkeringsvirksomhet og sikre at parkeringstilbudet er universelt utformet.
Parkeringstillatelse (§27), Universelt utformet betalingsløsning (§ 32) og betalingsfritak for forflytningshemmede (§33) er nyttig å kjenne til.
Forskrift om parkering for forflytningshemmede
Formål med forskrift om parkering for forflytningshemmede er å gi forflytningshemmede med et reelt behov for parkeringslette et tilgjengelig parkeringstilbud. Nyttige paragrafer å kjenne til kan være: vilkår for parkering (§2), vilkår for å få parkeringstillatelse (§3) parkeringsbevis (§ 4), parkeringstillatelse til spesialinnredet motorvogn som disponeres av institusjon og om nyttes til transport av forflytningshemmede og utlending i Norge og kjøring i utlandet (§7).
Retningslinjer for utvidet TT-ordning
Som et tillegg til fylkeskommunenes egne ordninger, er det etablert en statlig tilskuddsordning som en utvidet TT-ordning. Denne startet som en forsøksordning 1.4.2012 gjennom vedtak i Stortinget. Ordningen finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett, på grunnlag av Stortingets bevilgninger. Tilskudd utbetales for ett år av gangen. Formålet med ordningen er å tilby brukere med særlige behov, dvs. rullestolbrukere og blinde/svaksynte, flere TT-reiser enn de ellers ville fått gjennom de fylkeskommunale ordningene. Sammen med fylkeskommunenes TT-tilbud er målsettingen å sikre disse brukerne et reisetilbud på til sammen 200 enkeltreiser per år. Fylkeskommunene/Oslo kommune kan søke om tilskudd fra ordningen.
CRPD
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD. Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
Artikkel 9 Tilgjengelighet
Artikkel 9 i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er svært relevant for samferdsel. Artikkelen omtaler at det skal legges til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et selvstendig liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. Denne artikkelen omtaler både tilgjengelighet i det fysiske miljøet, inkludert til transport og tilgang til assistanse.
Artikkel 19 omhandler også retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet.Bufdirs veileder kommer spesielt inn på hvordan kommunene kan jobbe med denne artikkelen.
Likestillings- og diskrimineringsloven
Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder og er derfor aktuell. Relevante bestemmelser kan være §§ 7 og 8 om direkte og indirekte forskjellsbehandling og § 17 om universell utforming.
Fylkeskommunen kan vedta betingelser som tilsynelatende virker nøytrale, men som vil ramme personer med funksjonsnedsettelse.
Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Offentlig transport er et eksempel på en virksomhet som retter seg mot allmennheten. Reglene om universell utforming bestemmer at tilgjengelighet skal sikres gjennom hovedløsningen, fremfor at det benyttes særløsninger for å sikre tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser.
Bærekraftsmålene
FNs bærekraftsmåler verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leaving noone behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk. Flere av målene omhandler funksjonshemmede direkte.
Det forventes at bærekraftsmålene legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i regional og kommunal planlegging. Dette kan du lese mer om på Nasjonale forventninger til regional og kommunale planlegging 2023-2025.
Bærekraftsmål 9 omhandler industri, innovasjon og infrastruktur og bærekraftige byer og lokalsamfunn. Se spesielt punkt 9.1.
Bærekraftsmål 11.2: Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Se spesielt punkt 11.2.
Universell utforming av blant annet samferdselssektoren vil være et svært godt verktøy for å innfri flere av målene og Norge er forpliktet til både å følge opp tiltakene i CRPD og bærekraftsmålene.
Viktig om tannhelse
Det er viktig at fylkeskommunen forvalter sitt ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten slik at tilbudene, også spesialisthelsetjenester, er tilgjengelig i rimelig grad for alle som bor eller oppholder seg midlertidig i fylket. Noen grupper har spesielle rettigheter etter loven, blant andre utviklingshemmede, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.
Det finnes rettigheter til tannhelsetjenester både i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og refusjonsbaserte tannhelsetjenester finansiert gjennom folketrygden for utvalgte diagnoser og tilstander.
Det er folketrygden som har ansvar for den refusjonsbaserte tannhelsetjenesten. Når det gjelder den refusjonsbaserte tannhelsetjenesten så finnes det en refusjonstakst. Denne taksten dekker ikke fullt ut kostnadene for behandlingen, dvs. at pasientene må betale et mellomlegg mellom refusjonstaksten og tannlegens pris. Det har de senere årene blitt kuttet i refusjonstakstene, noe som har medført et økende gap mellom refusjonstakster og tannlegenes pris.
Fylkeskommunens ansvar - tannhelse
Når du skal gi råd til fylkeskommunen, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for tannhelse. Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket.
Fylkeskommunen har ansvar for Den offentlige tannhelsetjenesten.
Den offentlige tannhelsetjenesten omfatter tannhelsetjeneste som utføres på noen grupper. Tjenesten skal ytes av fylkeskommunens ansatte eller av privatpraktiserende tannlege som har inngått avtale med fylkeskommunen.
Grupper av befolkningen gis i loven rett til et regelmessig og oppsøkende tilbud i den fylkeskommune der de bor eller midlertidig oppholder seg. De grupper som er spesielt aktuelle her er;
- Barn 0-18 år
- Utviklingshemmede i og utenfor institusjon.
- Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie.
Tips til arbeid med tannhelse
Det fylkeskommunale rådet kan be om å få seg forelagt dokumenter/rapporter som viser oversikt over hvilke grupper som har mottatt fylkeskommunale tannhelsetjenester.
Rådet kan også be om en årlig gjennomgang og status på området, og være særlig oppmerksom på om den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har nødvendig kapasitet til å dekke brukerens behov for tannhelsetjenester
Nyttig regelverk
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes. Det vi skriver er ikke uttømmende, så spør gjerne rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din fylkeskommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Tannhelsetjenesteloven
Tannhelsetjenesteloven regulerer den offentlige tannhelsetjenesten og fylkets ansvar for denne.
God informasjon om regelverk
Viktig om videregående opplæring
Et inkluderende opplæringstilbud
Det er viktig at de videregående opplæringstilbudene i fylket er inkluderende, der alle elever lærer sammen, med nødvendig tilrettelegging. En inkluderende skole er universelt utformet – skolebygget, inne- og uteområder, undervisning og pensum/læremateriell. Den har kompetanse til å møte alle elevenes behov i klasserommet, til å tilrettelegge og tilpasse, et lag rundt elevene og vet når de skal koble på ekstern støtte.
Gode overganger – fra ungdomsskolen og til arbeid/videre utdanning
For elever med funksjonsnedsettelse er gode og planlagte overganger ekstra viktig. Sentral kunnskap om eleven og tilrettelegging må overføres, slik at man ikke mister verdifull tid og læring i oppstartsfasen.
Tjenester som henger sammen
Noen elever i videregående har behov for ulike tjenester gjennom studieløpet. Dette kan være bistand fra helsetjeneste/rehabilitering, NAV eller andre. Disse må henge sammen og være koordinerte, slik at elevene kan bruke kreftene på skolearbeidet, og ikke på å koordinere bistanden de har behov for.
Individuelt tilrettelagt opplæring
individuelt tilrettelagt opplæring må legges opp på en inkluderende måte. Mange elever har tradisjonelt blitt adskilt fra klassen og ikke fått tatt del i fellesskapet. Det er viktig at inkludering vektlegges også når det er behov for individuelt tilrettelagt opplæring.
Et trygt og godt skolemiljø
Opplæringsloven kapittel 12 fastslår at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering
Hindre frafall
En undersøkelse fra 2014 viste at 64 prosent av barn med fysiske funksjonsnedsettelser ikke fullfører videregående opplæring, mot 17 prosent i befolkningen forøvrig. Fullføringsreformen skal bidra til at ungdom og voksne blir kvalifiserte til å møte kravene i videre utdanning og arbeidsliv, og kunne oppdatere sin kompetanse gjennom hele livet. Her må det settes inn tiltak for elever med funksjonsnedsettelse.
God kompetanse om likestilling og deltakelse for elever med funksjonsnedsettelse
Elever med funksjonsnedsettelse skal være likestilte med andre elever og ikke diskrimineres. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging. Det er viktig at fylkeskommunen og opplæringstilbudene har kompetanse på hva likestilling for elever med funksjonsnedsettelse innebærer. Det er også viktig at alle elever har rett til medvirkning i det som gjelder seg i den videregående opplæringen.
Lurt å vite om ekstra tid
Tidligere hadde elever med rett til spesialundervisning rett til å søke om inntil to års undervisning utover ordinær tid, hvis det ble vurdert at elevene kunne nå sine mål som var satt opp i opplæringsplanen i løpet av de ekstra-årene.
Nå har alle rett til videregående opplæring frem til man har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, men ikke lenger enn ut til skoleåret man fyller 24 år. Det er bra om rådene følger med på hvordan denne retten fungerer etter ny lov, slik at også elever med behov for og rett til individuelt tilrettelagt opplæring får et godt tilbud. Etter 24 år har man mulighet til å søke videregående opplæring for voksne (se kap. 7.9)
Fylkeskommunens ansvar - videreående opplæring
Når du skal gi råd til fylkeskommunen, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring. Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Videregående opplæring
Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring (§28-3 og 5-1).). Opplæringen er delt inn i studieforberedende eller yrkesfaglige utdanningsprogram, som fører frem til studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Fylkeskommunen har også ansvar for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring for pasienter i helseinstitusjoner eid av et regionalt helseforetak, og for pasienter i private helseinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak.
Fylket skal ivareta muligheten for inntil to år ekstra videregående opplæring for de elevene som etter reglene i kapittel 5 i opplæringsloven har rett til spesialundervisning, og har behov for dette utvidet tid i forhold til sine opplæringsmål.
Årlig rapport om tilstanden i den videregående opplæringen
Fylkeskommunen skal arbeide med kvalitetsutvikling. Det skal utarbeides en årlig rapport om tilstanden i videregående opplæring knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes i fylkestinget.
En inkluderende videregående opplæring
Fylkeskommunen skal fremme en inkluderende skole. Alle former for diskriminering skal motarbeides. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, lærling og lærekandidat. Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. Alle elever har rett på en skole som er tilpasset behovet, og skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonsnedsettelser.
PPT og spesialundervisning ved behov
Elever eller lærekandidater som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Dette inkluderer nødvendig opplæring i bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon. Hver fylkeskommune skal ha en pedagogisk psykologisk tjeneste, som kan organiseres i samarbeid med kommuner i fylket.
Språk i opplæring og hjelpemidler
Fylkeskommunen skal språklig legge til rette for elever som i opplæringen har rett til og behov for tegnspråk, punktskrift og alternativ og supplerende kommunikasjon.
Karriereveiledning
Fylkeskommunen skal ha et tilbud om gratis karrierveiledning for alle som er bosatt der, og skal samarbeide med Arbeids- og velferdsetaten om tilbudet.
Skyss
Fylkeskommunen har som hovedregel ansvar for skyss på grunn av lang skolevei, funksjonshemming, midlertidig skade eller sykdom. Fylkeskommunen har også ansvar for tilsyn og reisefølge for elever i videregående skole.
Tips til arbeidet med videregående opplæring
Bidra til at fylkeskommunen aktivt arbeider med inkludering
Rådet kan:
- Jobbe for å få inn i fylkeskommunens planer at fylkeskommunen skal jobbe for en inkluderende skole.
- Etterspørre status og plan for å oppnå universell utforming i fylkeskommunens videregående skoler, både når det gjelder undervisning, pensum, skolebygg og uteområder. Paragraf 12-7 i opplæringsloven sier at alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset behovene deres, og at skolen skal innredes slik at det legges til rette for elever med nedsatt funksjonsevne.
- De fylkeskommunale rådene kan også etterspørre plan for IKT-løsninger i utdannings- og opplæringssektoren, herunder at digitale læremidler som skoleeier har ansvar for er universelt utformet. Universell utforming av IKT-løsninger er omtalt under paragraf 2 i forskrift om (IKT)-løsninger i likestillings og diskrimineringsloven.
- Lærlingplass/læreplass er viktig for å komme seg ut i arbeidslivet hvis man tar praktisk utdanning. Rådet kan etterspørre status når det gjelder lærlingplass/læreplass. Hvordan er tilbudet generelt og hvordan blir det tilrettelagt for elever med funksjonsnedsettelse. Erfaringsmessig opplever elever med funksjonsnedsettelse utfordringer knyttet til å få læreplass.
- Etterspørre mulighetene for tilrettelagt hjemmeundervisning og eksamen (mulighet for elever som har mye fravær for eksempel pga. sykdom eller behov for skjerming slik at de kan få karakter i fagene).
Bidra til at fylket jobber med gode overganger – fra ungdomsskolen og til arbeid/videre skole
Det er viktig å jobbe med gode overganger, ofte forsvinner viktig informasjon i disse overgangene.
- Rådet kan etterspørre hvilket samarbeid det er mellom ungdomsskolen og videregående, spesielt der det er behov for spesialundervisning.
- Rådet kan også etterspørre hvordan de videregående tilbudene i fylket legger til rette for høyere utdanning. Vitnemål er som regel inngangsporten for å komme inn. Alt for mange elever med funksjonsnedsettelser får fritak i fag og fullfører ikke videregående.
- Rådet kan etterspørre hvordan tilbudet er for funksjonshemmede når det gjelder god rådgivning om videre utdanning og om å komme inn i arbeidslivet. Erfaringsmessig møter disse elevene lavt kunnskapsnivå hos rådgivere, de får lite informasjon, og blir møtt med fordommer og lave forventninger. Tips gjerne om Unge funksjonshemmedes veileder for rådgivere i videregående opplæring som skal gi rådgivning for elever som vil ta høyere utdanning.
Være pådriver for gjennomføring av samhandling og koordinering av sammensatte tjenester
Rådet kan:
- Kontakte organisasjoner av funksjonshemmede for å finne ut hvordan tjenestetilbudet for elever med behov for sammensatte tjenester blir ivaretatt i fylkeskommunen i videregående. Er det mangel på tjenester, mangel på koordinering eller begge deler? Er kompetansen tilstrekkelig? Fylkesrådet kan samle innspill og ta opp dette som sak i rådet.
- Stille spørsmål om hvordan fylkeskommunen arbeider med individuell plan og (barne)koordinator. Hvordan er samarbeidet for elever med funksjonsnedsettelse?
- Etterspørre samarbeidet mellom videregående og helsetjenesten, som HABU, BUP og andre spesialisthelsetjenester, for å bidra til god kommunikasjon når eleven er under utredning, rehabilitering, er innlagt på sykehus eller har lange sykefravær.
- Bidra til at elever som trenger det får nødvendig helseoppfølging i skolen (fysioterapi, hjelp til å ta medisiner mv).
Være pådriver for god praksis i fylkeskommunen når det gjelder elevenes rett til og behov for individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging.
Rådet kan:
- Etterspørre hvordan fylkeskommunen bidrar til at alle med rett til individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging får det, og at vedtak om slik opplæring blir fulgt opp i praksis.
- Etterspørre hvordan fylkeskommunen bygger kompetanse på feltet individuelt tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging, herunder med kontakt med Statped og med universitets- og høgskolesektoren.
- Spørre om PPT-tilbudet i fylkeskommunen. Har de mange nok ansatte til å følge opp behovet for elevene som trenger utredning og oppfølging? Har de ansatte kompetanse til å ivareta elever med ulike funksjonsnedsettelser? Rådet kan påpeke nødvendigheten av å sette inn midlertidige tiltak raskt når vedtak fra PPT lar vente på seg.
- Fylkesrådet kan også utfordre fylkeskommunen til å foreta en brukerundersøkelse om opplevelsen av PPTs tilbud.
- Be fylkeskommunen sikre at læremateriell skal være klart til skolestart, også for elever som trenger alternative læremidler. Det er viktig at både digitale og ikke-digitale læremidler og ressurser er universelt utformet.
- Sette skolemiljøet på dagsorden og etterlyse hvordan kommunen jobber for gode skolemiljø
- Sette søkelys på arbeid mot mobbing og hatefulle ytringer i skolen rettet mot elever med funksjonsnedsettelse og kronisk syke. Hva sier kartlegginger rundt mobbing? Etterspør hvordan fylkeskommunen ivaretar aktivitetsplikten imot mobbing på den enkelte skole.
- Skaffe innsikt i hvordan skolehelsetjenesten fungerer i fylkeskommunen, og bidra til at kapasiteten er i tråd med behovet.
- Bidra til at elever som trenger det får nødvendig assistanse i skolen, og at ulike assistanseordninger rundt eleven også kan brukes i skoletida.
- Etterspørre gode rutiner for elevmedvirkning, der elever med funksjonsnedsettelse er inkludert.
- Ta kontakt med ungdomspolitikere og råd for ungdom i fylkeskommunen for å skaffe kunnskap om situasjonen slik de ser det. Da kan også fylkesrådet for funksjonshemmede gi innspill som kan bevisstgjøre om diskriminering som skjer overfor funksjonshemmede og tiltak som fremmer likestilling og deltakelse.
- Gjør gjerne oppmerksom på Unge funksjonshemmede sitt verktøy for å jobbe med inkludering, mot hatprat og mobbing i skolen: Kurs i «Kronisk inkludering». Hensikten med verktøyet er å bidra til at flere lærere og ansatte på ungdomsskoler og videregående skoler tar opp og reflekterer rundt temaer knyttet til mobbing og hatprat mot elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom.
- Skaffe oversikt over arbeidet til elev og lærlingombudet som er tilknyttet fylket.
Bidra til å hindre frafallet fra videregående opplæring når det gjelder elever med funksjonsnedsettelse
Hver femte elev fullfører ikke videregående, og mange er ikke godt nok forberedt til utdanning og arbeid. Fullføringsreformen skal bidra til at ungdom og voksne blir kvalifisert til å møte kravene i videre utdanning og arbeidsliv, og at de kan oppdatere sin kompetanse gjennom hele livet.
Rådet kan bidra til at fylkeskommunens arbeid med fullføringsreformen inkluderer gode tiltak som bidrar til at elever med funksjonsnedsettelse kan gjennomføre videregående opplæring.
Bidra til god kompetanse om likestilling og deltakelse for elever med funksjonsnedsettelse, i fylkeskommunen og de videregående skolene
Rådet kan:
- Bidra til at de videregående skolene setter lærernes kompetanse om funksjonshemmede elevers likestilling og inkludering på dagsorden.
- Bidra til at skolene også setter fokus på at alle elevene lærer noe om funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Hva som blir satt på agendaen i klasserommet og undervisningen er også viktig for inkludering og likestilling. Når man f.eks. skal lære om rasisme, så burde elevene også lære om diskriminering av funksjonshemmede. Kunnskap om funksjonshemmede må også inkluderes i f.eks seksualitetsundervisningen osv.
- Be fylkeskommunen sikre at skolen og lærere kjenner til aktører, verktøy og tiltak som kan trekkes inn og iverksettes for elever med ulike tilretteleggingsbehov.
- Fylkesrådet kan ta initiativ til skolebesøk, der rådet kan dele sin kunnskap. For eksempel se på universell utforming av skolen, tilretteleggingsmuligheter, snakke med lærerne om hvordan de jobber med tilrettelegging og inkludering.
- Be fylkeskommunen fremme inkluderende arbeidsmiljø i skolene i fylkeskommunen, for eksempel ved å oppfordre søkere med funksjonsnedsettelse til å søke på stillinger i skolen.
- Viktig at elevene på skolen også lærer noe om funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, ikke bare ansatte på skolen.
Nyttig regelverk om videregående opplæring
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes. Ved å utvide boksen kan du lese om regelverk for videregående opplæring. Det er ikke uttømmende. Spør rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din fylkeskommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Opplæringsloven
Opplæringsloven gjelder for grunnskoleopplæring og videregående opplæring i offentlige skoler og lærebedrifter. Opplæringsloven fastsetter at det i hovedsak er kommunen som er ansvarlig for den offentlige grunnskolen og fylkeskommunen for offentlig videregående opplæring. For privatskoler gjelder privatskolelova.
I motsetning til grunnskoleopplæring er det ingen plikt til å ta videregående opplæring. Ungdom som har fullført grunnskolen har etter søknad rett til videregående opplæring fram til en har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse fram til det året en fyller 24 år. De som da ikke har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse, har rett til videregående opplæring for voksne (§ 18-3)
Opplæring i offentlig videregående skole. (§ 5-8). Fylkeskommunen kan likevel kreve at elever og de som har læretid i bedrift, dekker utgifter til individuelt utstyr som opplæringen til vanlig gjør det nødvendig å ha. (§ 5-8).
Et viktig utgangspunkt er at det er behovene til eleven som utløser rettigheter i skolen, ikke selve diagnosen. Behov må dokumenteres. Dokumentasjon bør komme fra fagkyndige, for eksempel lege, fysioterapeut eller PP-tjenesten.
Sentrale prinsipper i opplæringsloven
likeverdig opplæring
inkluderende opplæring
tilpasset opplæring
forsvarlig opplæring
Gratisprinsippet (§ 5-8)
Det beste for eleven (§ 10-1)
Elevene sin rett til medvirkning (§ 10-2)
Samarbeid mellom foreldrene og skolen om opplæringen § 10-3
Oversikt over sentrale rettigheter for funksjonshemmede og kronisk syke elever i videregående:
Rett til videregående opplæring, omfang, innhold og vurdering o.l. (kapittel 5)
Rett til omvalg (§ 5-5)
Pedagogisk tilrettelegging
Tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging kapittel 11,
Tilpasset opplæring § 11-1
Tilfredsstillende utbytte av opplæringen § 11-2
Personlig assistanse § 11-4
Fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel § 11-5
Individuelt tilrettelagt opplæring § 11-6
Kompetansekrav for den som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring § 11-9
Det fysiske miljøet § 12-7 (LDL § 21)
Rett til tegnspråk som førstespråk (§ 6-3)
Punktskriftopplæring (§ 6-4)
Opplæring av elever med behov for ASK (§ 11-12).
Retten til et trygt og godt skolemiljø § 12-2, og skolens plikt til å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø §12-4
Skoleskyss (oppl. § 9-1)
Opplæringstjeneste for de som ikke er i videregående opplæring eller arbeid § 9-4
Likestillings- og diskrimineringsregelverket
Det kan være diskriminering dersom en elev ikke får egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen.
§21.Rett til individuell tilrettelegging for elever og studenter
Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på
a. tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b. kostnadene ved tilretteleggingen
c. virksomhetens ressurser.
Utgangspunktet er likevel tilrettelegging.
CRPD om opplæring
Retten til utdanning er kommet til uttrykk i en rekke menneskerettskonvensjoner som Norge har sluttet seg til, blant annet FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) artikkel 13, FN-konvensjonen om barns rettigheter (BK) artikkel 28 og 29, Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 2 og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevneCRPD artikkel 24.
CRPD artikkel 24 sier hovedsakelig at retten til utdanning for personer med funksjonsnedsettelse skal gjennomføres ved
en inkluderende lokalskole for alle tilrettelegging
individuell støtte og undervisning i ulike språkformer
riktig kompetanse, undervisningsmetoder og undervisningsmateriell
tilgang til høyere utdanning og livslang læring
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget en veiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD.
Unge funksjonshemmede har laget en forenklet versjon av CRPD, som finnes i plakat-format Det kan være en ressurs som kan være fint å tipse om. F.eks sånn at vgs (og grunnskolene) i fylkeskommunen kan ha plakater hengende på sin skole og lære mer om funksjonshemmede sine rettigheter.
Bærekraftsmålene om utdanning
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leaving no one behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Det forventes at bærekraftsmålene legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i regional og kommunal planlegging. Dette kan du lese mer om i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027.
Bærekraftsmål 4 handler om utdanning: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. I noen delmål er elever med funksjonsnedsettelse spesielt nevnt:
I delmål 4.5 står det: Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner
Delmål 4.a) står det: Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlige, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle.
Viktig om videregående opplæring for voksne (VOV)
Det er viktig at det gis god veiledning til voksne med funksjonsnedsettelse som har behov for det om retten til og muligheten for videregående opplæring.
Opplæringstilbudet skal være tilpasset behovet til den enkelte.
Fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring for voksne
Når du skal gi råd til fylkeskommunen, er det lurt å kjenne fylkeskommunens ansvar. Ved å utvide boksen kan du lese om fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring for voksne. Vi omtaler ikke alt fylkeskommunen har ansvar for, men trekker fram viktige momenter som kan gjelde innbyggere med funksjonsnedsettelse.
Når en voksen har rett til videregående opplæring for voksne, er det fylkeskommunen som har ansvar for å sørge for dette. (§ 28-2)
Videregående opplæring for voksne skal være gratis (§ 18-9).
Det er fylkeskommunen som også skal oppfylle retten til forberedende opplæring vor voksne for de som er innlagt i helseinstitusjoner i fylket (§ 28-4). Vær obs på ledd to i denne paragrafen: «Ansvaret til fylkeskommunen omfatter berre innlagde som får spesialisthelsetenester finansierte av staten, og barn og søsken til innlagde som får slike tenester».
Fylkeskommunen har også ansvar for at søkere med betydelig realkompetanse knyttet til en viss yrkeskompetanse får anledning til å formalisere kompetansen gjennom fag- eller svennebrev (§18-3).
Fylkeskommunen skal organisere den videregående opplæringen for voksne som et særskilt tilbud for voksne, tilpasset livssituasjonen til deltakerne. Opplæringen kan gis som fjernundervisning, og fylkeskommunen kan bruke andre til å gi opplæringen (§19-2).
Fylkeskommunen skal sørge for at deltakere i den videregående opplæringen for voksne får rådgiving om utdannings- og yrkesvalg (§ 19-12). Merk at dette ikke er en rett til individuell rådgivning for den enkelte.
Fylkeskommunen skal jobbe kontinuerlig for at alle deltakerne i videregående opplæring for voksne skal ha et trygt og godt læringsmiljø (§20-2).
Tips om arbeid med videregående opplæring for voksne
Rådet kan:
Be om informasjon om hvordan fylkeskommunen jobber med videregående opplæring for voksne, og forberedende opplæring for voksne som er innlagt i helseinstitusjoner i fylket. Etterspør hvordan opplæringen blir tilrettelagt for elever med funksjonsnedsettelser.
I kontakten med organisasjoner av funksjonshemmede etterspørre erfaringer med tilbudet om hvordan den videregående opplæringen for voksne fungerer i fylkeskommunen.
På bakgrunn av informasjon rådet innhenter, gi innspill til eventuelle forbedringen når det gjelder informasjon og tilbudet om videregående opplæring for voksne.
Nyttig regelverk om videregående opplæring for voksne
Det forventes ikke at du som rådsmedlem skal kunne hele regelverket, men det er lurt å kjenne til noe av det som finnes. Det vi skriver er ikke uttømmende, så spør gjerne rådssekretæren om du lurer på regelverket eller prosessene i din fylkeskommune. Kanskje kan noen i administrasjonen veilede. Du kan også se kapittel fem for nyttig lesning om regelverk og hvor du kan henvende deg.
Opplæringsloven
Opplæringslovens kapittel 18-21 omhandler forberedende opplæring og videregående opplæring for voksne..
I kapittel 18 framkommer retten til videregående opplæring for voksne.
Kapittel 19 omhandler innholdet og organiseringen av opplæringen for de som har rett etter kapittel 18. Her er noen viktige bestemmelser fra kapittel 19:
Deltakere i den videregående opplæringen med nedsatt funksjonsevne eller særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremiddel og eksamen, for å sikre likeverdige forhold til opplæring. Retten her gjelder ikke tilrettelegging som innebærer uforholdsmessig byrde for fylkeskommunen. Når fylkeskommunen skal vurdere om tilretteleggingen innebærer uforholdsmessig byrde, skal fylkeskommunen legge særlig vekt på effekten tilretteleggingen har for å bygge ned barrierene for deltakere med nedsatt funksjonsevne og særskilte behov, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og hvilke ressurser fylkeskommunen har til rådighet §19-5, tredje og fjerde ledd).
Deltakere i opplæring for voksne som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringen. Disse deltakerne har også rett til den opplæringen de har behov for, for å kunne bruke alternativ og supplerende kommunikasjon (§19-7)
Deltakere med hørselshemming i den forberedende opplæringen for voksne har rett til opplæring i norsk tegnspråk. Deltakerne har rett til opplæring ved bruk av tegnspråktolk eller opplæring på norsk tegnspråk (§ 19-9).
Elever som er blinde eller sterkt svaksynte, har rett til nødvendig opplæring i punktskrift (§19-10). Elever som er blinde eller sterkt svaksynte, har også rett til nødvendig opplæring i mobilitet slik at de kan komme seg til og fra skolen og ta seg fram på skolen og i heimemiljøet (§ 19-10).
Kapittel 20 handler om medvirkning, læringsmiljø, lokale ordensregler og utvisning.
Kapittel 21 handler om skyss, reisefølge og losji for de voksne elevene. Her er noen bestemmelser fra dette kapittelet;
Deltakere i den videregående opplæring for voksne har rett til skyss etter reglene for videregående opplæring ut det skoleåret som begynner når de fyller 24 år (§21-1): Gratis skyss eller full skyssgodtgjøring hvis de bor mer enn seks kilometer fra skolen, gratis båttransport for elever som har behov for det, gratis skyss til og fra skolen for elever som har behov for det på grunn av nedsatt funksjonsevne, skade eller sykdom, elever som har flere hjem, har rett til skyss fra hvert hjem som oppfyller vilkårene for rett til skyss (§ 9-1).
Hvis de bor mer enn fire kilometer fra opplæringsstedet. Har deltakerne behov for skyss på grunn av nedsatt funksjonsevne, skade eller sykdom, har vedkommende rett til gratis skyss til og fra opplæringsstedet (§21-1).
Deltakere i den forberedende opplæringen for voksne som får skyss til og fra opplæringsstedet, har rett til reisefølge og tilsyn i ventetiden før og etter opplæringen dersom de på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke klarer seg alene (21-2). Les gjerne merom skyss for voksne deltakere på Utdanningsdirektoratets nettsider.
Likestillings- og diskrimineringsloven
§21.Rett til individuell tilrettelegging for elever og studenter
Elever og studenter med funksjonsnedsettelse ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på
a. tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
b. kostnadene ved tilretteleggingen
c. virksomhetens ressurser.
CRPD om skole
FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24 omhandler utdanning. CRPD artikkel 24 sier hovedsakelig at retten til utdanning for personer med funksjonsnedsettelse skal gjennomføres ved
en inkluderende lokalskole for alle
tilrettelegging
individuell støtte og undervisning i ulike språkformer
riktig kompetanse, undervisningsmetoder og undervisningsmateriell
tilgang til høyere utdanning og livslang læring
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har laget enveiledning om hvordan kommunene kan jobbe med CRPD. Der beskrives hva CRPD er, ansvar og forpliktelser, hvordan konvensjonen skal brukes og ressurser i arbeidet.
Artikkel 24: Utdanning har en egen bolk i veilederen.
Bærekraftsmålene om utdanning
FNs bærekraftsmåler verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (leaving no one behind). De mest sårbare menneskene må derfor prioriteres. Eksempel på ekskluderte grupper er mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, etniske og religiøse minoriteter, jenter og urfolk.
Det forventes at bærekraftsmålene legges til grunn for samfunns- og arealplanleggingen i regional og kommunal planlegging. Dette kan du lese mer om på Regjeringen.no.
Bærekraftsmål 4 handlier om utdanning: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.