Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Organisasjonene signerte ikke

Det var skuffelse blant organisasjoner av pensjonister og trygdede etter årets trygdedrøftelser med regjeringen ved arbeids- og sosialminister Anikken Hauglie. Ingen av kravene fra organisasjonene ble innfridd. Dermed nektet organisasjonene å signere protokollen.

- Vårt krav var at regulering av pensjon under utbetaling skal følge lønnsutviklingen. Vi er svært skuffet at regjeringen ikke var villig til å lytte til organisasjonene, sier forbundsleder Jan Davidsen. Han uttaler seg på vegne av Pensjonistforbundet med SAKO-organisasjonene, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner og Landslaget for offentlige pensjonister.

Organisasjonene av funksjonshemmede syns dette er spesielt bekymringsfullt for de som har vært uføretrygdet frem til alderspensjon. – Uføretrygdede som går over til alderspensjon er en gruppe som har lite fra før, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i FFO.

For alderspensjonister betyr årets trygdeoppgjør en kjøpekraftsnedgang på minus 1,1 prosent, minstepensjon på minus 0,8 prosent og uføretrygdede får samme reallønnsnedgang som lønnstakere, minus 0,3 prosent.

Fra 1. mai 2016 blir G 92 576 kroner.

Pressemeldingen skrevet av Pensjonistforbundet

Minste årlege yting for uføretrygda blir etter reguleringa 

  • Ordinær sats: 211 073 (2,28 G, lever saman med ektefelle eller sambuar)
  • Ordinær sats for ung ufør: 246 252 (2,66 G)
  • Høg sats: 229 588 (2,48 G, einsleg uføretrygda)
  • Høg sats for ung ufør: 269 396 (2,91 G)
Hentet fra regjeringen.no

Se regjeringen.no for mer informasjon. 

 

Innspill til regjeringens familiemelding

FFO har levert sine innspill til familiemeldingen. Meldingen inneholder gode beksrivelser av situasjonen til familier med barn som har funksjonsnedsettelser, men få tiltak.

Mangler tiltak for bedre helhetlig oppfølging

FFO savner tiltak som tar tak i utfordringene og bidrar til å løse disse. Et eksempel på dette er følgende beskrivelse:

 «Foreldre til barn med særskilte utfordringer vil ofte trenge råd og veiledning.  God rådgivning kan være utslagsgivende for hvordan foreldre opplever og mestrer sin egen rolle. Hvordan de ulike tjenestene rundt barnet og familien samarbeider, vil påvirke deres hverdag.»

 «Det er bostedskommunen, de ordinære familierettede tjenestene og spesialisthelsetjenestene som skal møte familiene på en samlet og verdig måte.»

Dette er helt riktig, men det foreslås ingen tiltak for rådgivning og veiledning overfor familiene, eller for hvordan tjenestene kan koordineres bedre. FFO har over lang tid ment at en koordinator i kommunen er nøkkelen til bedre, mer helhetlig og tverrfaglig oppfølging overfor familier med funksjonshemmede barn. Men koordinatorrollen er for svak i dag, og må styrkes gjennom forpliktende, nasjonale krav. Koordinerende enhet, som alle kommuner er pålagt å ha, må drive oppsøkende virksomhet overfor familier som får et funksjonshemmet eller alvorlig syke barn, og veilede om muligheter, tjenester og rettigheter. Fylkesmannen må føre tilsyn med at kommunene har en koordinerende enhet som oppfyller kravene til en slik enhet, og med at familier med funksjonshemmede barn får en koordinator og individuell plan.

 Les hele meldingen her.

Den tause ledighetskrisen

Illustrasjonsbilde

– Revidert nasjonalbudsjettet for 2016 vil dessverre ikke bringe oss nærmere målet om å få flere med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne i arbeid. Det har like store negative konsekvenser for norsk økonomi som annen ledighet, sier generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett satt inn mange tiltak for å flere i jobb, det er vi positive til. Men ingen av tiltakene er rettet mot å få flere med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne i jobb. Dette er svært skuffende, fortsetter Elvestad.

Funksjonshemmede havner alltid bakerst i arbeidskøen. Det er imidlertid svært viktig for norsk økonomi fremover at mennesker med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne kommer helt eller delvis i jobb.

Dette er den tause ledighetskrisen som ingen snakker om, og tallet har stått på stedet hvil altfor lenge. Skiftende regjeringer har ikke klart å få flere i jobb selv om vi har hatt gode, økonomiske tider og forskning viser at det er svært god samfunnsøkonomi å hjelpe folk over terskelen til arbeid. Det gjenstår mye før man lykkes med målet om å få flere funksjonshemmede og flere på uføretrygd over i arbeid.

Det er bevilget 1000 flere tiltaksplasser det kommende halvåret. Hvor er de nye tiltaksplassene eller andre nye tiltak rettet mot personer med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne? Disse tiltakene ble utelatt i statsbudsjettet for 2016 og også nå i revidert.

Vi har høye forventninger til Stortingsmeldingen som følger opp Vågeng-utvalget, hvor regjeringen har varslet at den skal legge fram tiltak for at flere skal komme i arbeid.

For ytterligere kommentar, ta kontakt med Lilly Ann Elvestad på telefon: 92608314

 

 

Ledermøte - hva vil vi med FFO?

Illustrasjonsbilde

45 organisasjoner og over 70 av de ledende personene i de ulike organisasjonene samlet seg torsdag til lederemøte.

Både arbeidslivspolitikk for funksjonshemmede og FFOs videre virke ble diskutert.

Medlem av FFOs hovedstyre, Morten Buan, oppfordrer organisasjonene til å engasjere seg i det pågående arbeidet med å forme det fremtidige FFO:

- Skal vi lykkes med å skape et slagkraftig og inkluderende FFO fordrer det aktive medlemsorganisasjoner, samt fylkes- og kommuneledd. Vi trenger at hele familien, store og små, melder seg på og engasjerer seg, sa han fra talerstolen. 

Medlem av valgkomiteen i FFO, Anders Høgre, følgte opp: Vi trenger ja fremfor nei. Send deres kloke hoder til å jobbe med FFO-prosjektet!

Det er fortsatt ikke for sent å melde sin interesse til å sitte i referansegruppen. Fristen går ut fredag 15. april ved midnatt.

10 000 i jobb på 5 år - er det mulig?

Statssekretær i Arbeids- og sosialedepartementet Kristian Dahlberg Hauge (FrP) holdt innlegg om den høye arbeidsledigheten blant funksjonshemmede. 

- Vi har vært gjennom en gullalder i norsk økonomi der vi har hatt en enorm sysselsettingsvekt. Likevel har vi ikke klart å inkludere flere fra utenforskap til arbeid. De gode årene har ikke blitt brukt til å løse en omfattende samfunnsutfordring, sa han. 

Han mener at om vi skal lykkes med inkludering er motiverte arbeidsgivere som våger å ta sjansen en viktig faktor. 

- Arbeidstakere og arbeidsgivere må enklere kunne finne hverande. Opplæring og kvalifisering av arbeidstakere må kombineres med ordinært arbeidsliv. Dersom vi vrir innsatsen mot etterspørselen i arbeidsmarkedet vil det blir mer attraktivt å ansette personen med funksjonshemning, sier statssekretæren. 

Vil trygge arbeidsgiverne

Virkes direktør for Forhandlinger og arbeidslivspolitikk, Inger Lise Blyverket, gir forsamlingen fakta på om arbeidsmarkedet. Blant annet er handelstanden den største private sysselsetteren, mens helse i offentlig sektor er størst. 

- Mange arbeidsgivere tør å ansette, de har et annet perspektiv på hva som er skummelt og hva som ikke er det. Skal flere ansette må vi bygge ned barrierene og begynne å stole på arbeidsgiverne, sier hun.

En av arbeidsgiverne som tør, er Arendal kommune avdeling kjøkken, vaskeri og renhold. Tove Nævisdal som er avdelingsleder forteller om en arbeidsplass der 16 av de ansatte kommer fra land utenfor skandinavia, 16 av de ansatteer  over 60 år og 12 er gradert uføre. Hennes ansatte kommer fra ulike bakgrunnen og har alle ulike utfordringer. 

- Min erfaring er at  de alle er en kjemperessurs på jobb, sier hun og viser stolt frem sine medarbeidere. I 2015 vant Arendal kommune årets IA-pris.  

FFO trenger din hjelp

Illustrasjonsbilde

Kjenner du til de gode løsningene for ombordstigning? Da vil vi høre fra deg. 

Ombordstigning på transportmidler er en stor utfordring for mange med forflytningsproblemer og andre typer funksjonsnedsettelser. Selv om enkeltelementer er på plass, er ikke løsningene som benyttes i dag gode nok. 

Personer med funksjonsnedsettelser sliter daglig når det gjelder å komme seg inn på en buss, et tog, ombord på et fly, eller inn på en ferge. Vi mener situasjonen altfor mange steder er uholdbar og ønsker å gjøre noe med dette.  

FFO har fått i oppdrag av Deltasenteret å kartlegge hvilke gode løsninger for ombordstigning som finnes utenfor landegrensene. Det er ofte nyttig å se hvilke løsninger som er valgt i andre land. Vi trenger din hjelp å finne de gode alternativene og løsningene som vi kan lære av eller ta i bruk selv.

Har du opplevd eksepsjonelt gode løsninger når du selv har vært på reise, eller har du hørt noen skryte veldig av en type ordning? Da vil vi gjerne høre fra deg!

Send tips til hvilke løsninger vi bør se nærmere på til FFOs rådgiver cato.lie@ffo.no.

Velkommen til lansering av notat om hjelpemidler

Hjelpemiddelpolitikken i Norge er i støpeskjeen. I den forbindelse lanserer FFO i samarbeid med Norges Handikapforbund et politisk notat om hjelpemidler, som treffer midt i dette arbeidet.

Dato: 9. juni

Sted: Mariboesgate 13

Tid: 08.00-10.00 (frokost og mingling fra kl. 08.00 – 08.30)

Representanter fra regjeringen, Stortinget og ekspertutvalget vil bidra, samt tydelige brukerstemmer. Fullt program kommer senere.

 

Sats på universell utforming i krisepakka

Illustrasjonsbilde

Mange offentlige bygninger i norske kommuner er ikke tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser. – Dette er en gylden anledning til å slå to fluer i et smekk – og oppgradere og gjøre tilgjengelig, sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad. 

I revidert nasjonalbudsjett for 2016 styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling på Sør- og Vestlandet. Det er foreslått et engangstilskudd på 250 millioner kroner til vedlikehold og rehabilitering av veier, bygg og anlegg i kommunene, samt 125 millioner kroner til ulike investeringstiltak på riksveger i berørte fylker.

La denne krisesatsingen bidra til å løse etterslepet på tilgjengelighet og universell utforming på bygninger og infrastruktur, sier Elvestad.

Kun 7 prosent av offentlige bygninger i norske kommuner har tilgjengelig inngangsparti for bevegelseshemmede. I revidert nasjonalt budsjett kommer det frem at bare 2 bussholdeplasser i Setesdal kommune er planlagt å oppgraderes og til å bli universelt utformet, til en verdi av 2 millioner kroner.

Det er mye å vinne på å tenke universell utforming inn i langt flere tiltak i krisepakka. Vi burde bruke denne gylne muligheten til å gjøre bygninger og infrastruktur tilgjengelige, det vil både personer med nedsatt funksjonsevne og samfunnet for øvrig tjene på, sier Elvestad.

For ytterligere kommentar, ta kontakt med Lilly Ann Elvestad på telefon: 92608314

Har du en god idé til et prosjekt?

Illustrasjonsbilde

 .. som kan bedre situasjonen for funksjonshememde og kronisk syke?

Da kan du søke ExtraStiftelsen om midler til ditt prosjekt gjennom FFO.

FFO ønsker å samarbeide med organisasjoner og institusjoner om helseprosjekter. Forutsetningen er at prosjektet kan bidra til å bedre situasjonen for funksjonshemmede og kronisk syke.

Du kan sende oss en prosjektskisse der du beskriver hva som er bakgrunnen for prosjektet og hva dere ønsker å oppnå. Skriv også hvor omfattende prosjektet er med hensyn til budsjett og varighet. Det er den godkjente søkerorganisasjonen (FFO) som sender inn søknaden og står ansvarlig for prosjektet

Fristen for innsending er onsdag 1. juni.

Ta gjerne kontakt på telefon med prosjektkoordinator Øivind Skotland, tel 9662 2732, eller skriv til oivind.skotland@ffo.no

For ytterligere informasjon om søknader til ExtraStiftelsen og hva du kan søke om, les her.

Sjeldnere enn andre

Illustrasjonsbilde

I anledning skuddårsdagen arrangerte FFO fagkonferanse for personer med sjeldne diagnoser. Årets konferanse handler om den sjeldne pasientens stemme i helsevesenet.

En helsetjeneste å leve med

Statssekretær Astrid Nøklebye-Heiberg åpnet konferansen og satte pasientens helsetjeneste på agendaen. Hun mener vi oppnår den beste helsetjenesten ved å la brukeren være ekspert sammen med fagpersonen.

– Det handler om å skape en helsetjeneste for personer som bruker tjenesten mye. Dessverre blir mange møtt med manglende kompetanse. Det er ikke likeverdighet mellom behandler og pasient når man opplever å få flere spørsmål enn svar og behandler fraskriver seg ansvar for lite kjente diagnoser, sier hun.  

Fra byråkrat til blogger

Lisbeth Myhre sier i sitt innlegg at ikke alle kan blogge, med et smil oppfordrer hun heller salen til å lese hennes blogg. Gjennom tiår med ulike hatter, fra byråkrat til leder i FFO og ansatt i Sosialedepartementet, har hun lang fartstid innen feltet. Hun har vært med på å utforme den første handlingsplanen for funksjonshemmede på 90-tallet og vært med på å etablere kompetansesentrene for sjeldne diagnoser. Nå er hun pensjonist og blogger med fokus på brukermedvirkning.

 – Jeg opplever at brukermedvirkning på systemnivå har mistet fokus og blitt dårligere. Det snakkes mye om pasientens helsetjeneste i dag, og det henspeiler på individet. Vi må ikke glemme å utarbeide gode systemer på organisasjonsnivå slik at disse kan trekke lasset sammen, sier hun.  

Se hennes presentasjon her

Støtt ungdommene

Ny generalsekretær i Unge funksjonshemmede, Synne Lerhol, snakket om at man må hjelpe ungdommene til å få en sterk stemme. For mange er ungdomstiden en krevende livsfase fordi det kan opååst en interessekonflikt mellom ønsket om å være en vanlig ungdom som tilbringer fritiden med venner, ög å være en med diagnose som må være påpasselig med medisinene. Fasen er også krevende fordi man som 18-åring plutselig er ansvarlig for egen helse.

–  Jeg mener man må forberede ungdommene på dette. Vise dem hvordan de skal skrive søknader, hjelpe de å gjøre overgangen enklere fremfor å tviholde på barndommen. En dag kommer voksenlivet med alt ansvar og koordinering det innebærer og da må den unge sjeldne være klar til å stå på egne ben.

Sjeldne portretter

Over 30 000 mennesker i Norge har en sjelden diagnose. Et fotoprosjekt i anledning skuddårsdagen lar deg møte 12 av de. Gjennom bildene viser de at de ikke bare er en diagnose, men mennesker som alle andre, med lidenskaper og drømmer om fremtiden.

Se filmen her

Filmmediet gir anledning til å fortelle sterke historier og løfte frem stemmer blant de svake, noe filmregissør Mari Storstein viser med sine filmprosjekter. Film er også et medium Frambu jobber aktivt med - i dag har de over 400 videoer på sin YouTube-kanal som viser hvordan livet er for de som bor ved Frambu, fra barn til ungdom og godt voksne.

Se bilder fra dagen her

Se flere presentasjoner (ppt) fra foredragene her: 

Pasientkommunikasjon på nye måter -  Innlegg v/ Sissel Jor, seksjonsleder ved IKT klinikk, forskning og samhandling ved OUS 

De sjeldne stemmene i utdanningssystemet - Innlegg v/ Senter for sjeldne diagnoser      


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.