Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

Nytt verktøy for brukermedvirkning

Illustrasjonsbilde

Fire rykende ferske kortfilmer om brukermedvirkning er resultatet av jakten på et verktøy for å styrke brukermedvirkning i praksis.

NK LMH (Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse) fikk i 2016 midler fra Extrastiftelsen til prosjektet, og har i tett samarbeid med FFO utviklet kortfilmer om muligheter og utfordringer ved brukermedvirkning.

I filmene blir du kjent med hva brukermedvirkning er, hvorfor det er viktig, hvordan en best kan få til medvirkning i utvikling av tilbud, og om rekruttering av brukerrepresentanter.

Brukermedvirkning gir en bedre helsetjeneste

– Det å ta pasienten med på råd, la pasienten bli hørt, det gir en bedre helsetjeneste, forteller Lilly Ann Elvestad, Generalsekretær i FFO, i en av filmene. – Og det interessante er at brukermedvirkning ikke medfører at tjenesten blir dyrere – snarere tvert imot.

 

Hva er brukermedvirkning? from NK LMH on Vimeo.

Brukermedvirkning er en rettighet, et viktig premiss for kvalitet og skal sikre at brukernes behov er i sentrum. Et godt samarbeid mellom brukerrepresentanter og fagpersoner om lærings- og mestringstilbud er med på å sikre god kvalitet og at den enkeltes behov blir møtt. Det handler om å anerkjenne brukernes erfaringer på lik linje med fagkunnskap.

Hva kan filmene brukes til?

Bilde fra bak kulissene under filmproduksjonen– Bruk filmene gjerne i ditt arbeid! oppfordrer NK LMH på sine nettsider.
Filmene er først og fremst laget for å belyse ulike muligheter og utfordringer ved brukermedvirkning i utvikling av lærings- og mestringstilbud. Derfor kan de være nyttige verktøy for å sette i gang diskusjoner, både i undervisningssammenheng og i praksisfeltet. Filmene kan også ha verdi i samhandling og kompetanseoverføring mellom sykehus og kommuner.

NK LMH anbefaler å formulere noen spørsmål i forbindelse med bruk av filmene, spørsmål som kan motivere til selvrefleksjon eller dialog. Et refleksjonsspørsmål bør være åpent og ikke legge opp til et ja- eller nei-svar.

Noen eksempler på refleksjonsspørsmål kan være:

  • Hva ligger i et sidestilt samarbeid?
  • Hvordan kan vi skape en arena der medvirkning og samarbeid har gode vilkår?
  • Hvordan kan vi ivareta brukerne som medvirkere?
  • Hvilke ulike roller kan en bruker medvirke i?

Filmene kan fritt benyttes til visning, men ikke brukes til kommersielle formål eller modifiseres. Filmene ligger tilgjengelig for visning på vimeo.com

De ulike filmene finner du på link her:

Hva er brukermedvirkning

Hvorfor er brukermedvirkning viktig

Hvordan få til brukermedvirkning i praksis

Rekruttering av brukerrepresentanter

 

Ny fagpolitisk leder og ny valgkampmedarbeider

Illustrasjonsbilde

FFO starter det nye året med et nytt ansikt i sekretariatet - og en gammel kjenning i ny posisjon. 

Berit Therese Larsen (til høyre) er fra 1. januar ansatt som fagpolitisk leder i FFO. I mars i år har hun jobbet 17 år i FFO. Hun har jobbet i hovedsak innen universell utforming og helse- og omsorgssaker. 

– Jeg trives veldig godt med arbeidsoppgavene og med arbeidsmiljøet, og er engasjert i FFOs samfunnsoppdrag. Det interessepolitiske arbeidet er det viktigste FFO gjør, det er hele grunnlaget for FFOs eksistens. Vi står jo sammen for å bli mer slagkraftige og få mer innflytelse politisk sier Larsen. 

Vi jobber fortsatt samlet for å være sterke og tydelige, og målet med det pågående OU-prosjektet er jo nettopp det. Det er viktige mål også for meg som leder av den politiske avdelingen i FFO. Jeg ser frem til dette arbeidet, og til å samarbeidet med FFOs organisasjoner og fylkeslag om dette. 

Larsen mener 2017 blir et ekstra spennende år siden det er valgår.

– Jeg gleder meg spesielt til å jobbe med å synliggjøre FFO i valgkampen, sier hun.

Ny valgkampmedarbeider

I forbindelse med valget skal Berit jobbe tett opp mot FFOs nyansatte valgkampmedarbeider, Suzy Haugan. Haugan er fra Tønsberg, er 38 år gammel og har en bred bakgrunn fra både organisasjonsarbeid og valgkamparbeid.  

– I stillingen som valgkampmedarbeider for FFO vil jeg få bruk for all min kompetanse, og jeg gleder meg til å jobbe for å sette FFO og medlemsorganisasjonenes hjertesaker på kartet i valgkampen, sier Haugan.

Tidligere har Haugan vært fem år i Norges Musikkorps Forbund – korpsenes interesseorganisasjon. Her jobbet hun som informasjonskonsulent og produsent. Videre har hun jobbet fem år i reklamebyrå med utforming av ideer og kampanjer for trykt materiell, web og sosiale medier. 

Haugan har også jobbet med valgkamp i både lokal-, fylkes-, og stortingsvalg i en politisk organisasjon, og har hatt de fleste oppgaver i denne sammenhengen, også som valgkampsjef lokalt.

– Jeg er en samfunnsengasjert person med godt humør og positiv innstilling. Dessuten syns jeg valgkamp er kjempeartig! Jeg syns det er veldig givende å få jobbe i den dyktige og engasjerte FFO-familien med viktige saker for funksjonshemmede, sier Haugan. 

Haugan oppfordrer alle til å følge FFO på sosiale medier og melde seg på nyhetsbrev for mer informasjon om valgkamparbeidet.  

Til venstre: Suzy Haugan er ansatt i FFO i forbindelse med valget, og skal jobbe frem til 1. november 2017. Berit Therese Larsen til høyre er FFOs nye fagpolitiske leder. 

Må Troy (3) bo på institusjon?

Illustrasjonsbilde

De siste dagene har saken om Troy og familien fått mye oppmerksomhet i media. 

Bodø kommune har tilbydd familien til Troy plass på institusjon. Dette til tross for at moren ønsker å beholde familien samlet under ett tak. Problemet er bare at boligen hennes ikke er tilpasset for at de nødvendige BPA-tjenestene kan leveres

Må Troy (3) flytte fra familien sin? 

Det er positivt at NRK Nordland og NRK har satt fokus på denne utfordringen. Ikke bare for den familien det gjelder, men vi får også belyst at det å ha rett, men ikke få rett, er en virkelighet som gjelder for svært mange familier med funksjonshemmede barn.

På lik linje (2016)  og CRPD - Alternativ rapport til FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Traumatisk å bli flyttet på institusjon
FFO mener at å tilby en insitusjonsplass for Troy er et grovt overtramp av kommunen.

Det er sterkt traumatiserende for en 3-åring å bli flyttet på institusjon, sier Lilly Ann Elvestad til NRK 21-Nyhetene 

Vi har fått sterke signaler fra kommunaldirektøren om at saken til Troy vil snu, og at han likevel får bo hjemme.

– Det å plassere barn på institusjon når foreldrene egentlig vil at barnet skal vokse opp hjemme, er en holdning som tilhører 1950-tallet, sier FFO til NRK.

Stor variasjon mellom kommuner

FFO ser at det er flere familier ikke får den hjelpen de har krav på, og barn blir plassert i bolig mot familiens vilje. FFO kjenner til at det er stor variasjon mellom kommunene og i svært mange tilfeller får ikke familiene det de har krav på.

Tilfeldig om funksjonshemmede barn får den hjelpen de har krav på

FFO mener det mangler god nok overvåkning av kommunenes saksbehandling.

– Lovverket er svært tydelig, men problemet er at ingen overvåker at kommunene gjør det de skal. FFO etterlyser en bedre kontrollmekanisme som gjør at denne saksbehandlingen fortsatt kan foregå i kommunene, på en måte som er tilfredsstillende.

FrPs Kari Kjonnås Kjos er rystet over saksbehandlingen, og sier at hun mottar svært mange henvendelser om ulik praksis blant kommunene. Kjos ønsker å frata kommunene ansvaret for denne typen saksbehandling

FrP: – Kommunene bør fratas ansvaret med å sikre funksjonshemmede barn hjelp

Forslaget til Kjos blir kritisert av SVs Karin Andersen.

På den ene siden mener FrP at kommunene ikke er skikket til å vurdere hvilke hjelpetiltak som skal settes inn, mens de på den andre siden vil gi nettopp kommunene mer ansvar til å fordele hjelpemidler til funksjonshemmede? Det henger ikke på greip, mener Andersen.

SV om FrP-forslag: – Henger ikke på greip

Kilde: NRK

Foto: Privat

Kronisk syke betaler dyrt for budsjettforliket

Illustrasjonsbilde

At diagnoselisten fjernes får konsekvenser for flere hundre tusen funksjonshemmede og kronisk syke.

Budsjettforliket mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre om statsbudsjettet for 2017 er et svik mot kronisk syke mennesker. Regjeringens forslag om å fjerne sykdomslisten for gratis fysioterapi blir stående.

FFO er svært skuffet over at listen ikke ble prioritert i forhandlingene. 

- Dette medfører en kraftig svekkelse av viktige tjenester for kronikere. Konsekvensen blir at egenandelen øker kraftig, noe som går hardt utover personer med mindre god økonomi. I verste fall kan det gå hardt utover folks helse, sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad.

Både KrF og Venstre gikk i sine alternative budsjetter inn for å la pasientene beholde denne retten, det samme ønsket opposisjonen på Stortinget. Men dette ble spilt bort i helgens forhandlinger.

Etterlyser en offensiv opptrappingsplan

Regjeringen leverte i samme statsbudsjett en svært svak opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Opptrappingsplanen skulle sette kommunene i stand til å yte mer på disse feltene, men det vil ikke være mulig med den svake satsingen det legges opp til i budsjettet.

- Vi mener at samarbeidspartiene må løfte både diagnoselisten og opptrappingsplanen i helse- og omsorgskomiteen, og sørge for en kvalitetsmessig bedre plan i revidert nasjonalbudsjett. Helsetilbudet til kronikere må sikres, sier Elvestad.

Sett sammen med fjerning av retten til gratis fysioterapi er dette en forverring og nedtrapping av helsetilbudet. FFO etterlyser en helhetlig og offensiv opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering.

- I denne planen må diagnoselisten og egenandeler settes i sammenheng for å skjerme utsatte grupper for høye utgifter, sier Elvestad.

Bak denne uttalelsen står: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norsk Revmatikerforbund, CP-foreningen, MS-forbundet og Norges Parkinsonforbund. 

For ytterligere kommentar, ta kontakt med kommunikasjonsansvarlig i FFO:  

Karoline Vårdal    Mobil: 977 166 34  Karoline.Vardal@ffo.no  

Saken ble også omtalt i Dagens MedisinVesterålen online og FriFagbevegelse

Ny og sterkere brukerrolle

Illustrasjonsbilde

FFO lanserte sammen med Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet en rapport om en ny og sterkere brukerrolle i helse- og omsorgstjenesten.

Eksemplene viser at å slippe brukerne sterkere inn i tjenestene gir bedre brukeropplevd kvalitet på tjenesten, mer fornøyde brukere, pårørende og ansatte i tjenesten, og sterkere brukere som mestrer sykdom og hverdag bedre. Det er også positivt at behovet for tjenester går ned, og med det minsker presset på kommunenes ressurser.

Les rapporten her 

 – Dette er en vinn-vinn situasjon, og et skifte vi bare må gjennomføre, sier Berit Therese Larsen i FFO, som innledet på lanseringen.

Lisbeth Normann, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, ga full støtte til at en satsing på en ny og sterkere brukerrolle er helt nødvendig, og vil ta med seg rapporten i det videre arbeidet i departementet med å utvikle dette.


Foto: Berit Therese Larsen på fremleggingen av ny rapport om brukerrollen, torsdag

FFO krever å være med på opptrappingsplanen

Opptrappingsplan på habilitering-  og rehabiliteringsfeltet er laget uten brukerinvolvering.

FFO reagerer sterkt på at Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering har vært laget uten å samarbeide med brukerne. Dette til tross for at brukermedvirkning omtales i stor grad i departementes forslag i Stortingets prop.1 S. 

Mye av innholdet i planen bygger i realiteten på innsatser som allerede er i gang gjennom oppfølging av Primærhelsemeldingen. Det er heller ikke friske midler som følger med planen. Tvert om sparer regjeringen 315 millioner kroner ved å fjerne sykdomslisten. Deler av disse midlene settes inn i opptrappingsplanen. Dette betyr at funksjonshemmede og kronisk syke selv finansierer et dårligere helsetilbud.

FFO er svært kritisk til at kronikergrupper settes opp mot hverandre på denne måten. Særlig er vi opprørt over at brukerorganisasajonene overhodet ikke er tatt med på råd.

Vi har nå ventet i 25 år på en opptrappingsplan. Vi kan vente litt til på en god en. En opptrappingsplan må gi et reelt løft innen habilitering og rehabilitering. Det handler om tilstrekkelige bevilgninger til rehabiliteringssentra og -senger og utbygging av fagmiljøer og kompetanse. Vi ser ingen satsing på helt sentrale tiltak som styrking av koordinerende enheter, lærings- og mestringstilbud og likepersonsarbeidet. I beskrivelsen av en vellykket gjennomføring av planen, legges mye ansvar på brukerorganisasjonene gjennom brukermedvirkning og likepersonsarbeid. Dette reflekteres ikke i bevilgninger til styrking av dette arbeidet i organisasjonene.

FFO ønsker derfor å sende opptrappingsplanen tilbake til regjeringen, og ber departementet komme tilbake med en ny plan utarbeidet i samarbeid med brukerorganisasjonene. Vi kan gjerne vente til Revidert nasjonalbudsjett legges frem.

FFO og FFOs organisasjoner ønsker:

  • Å være med på å utarbeide en kvalitetsmessig god plan som styrker brukernes tilbud
  • En plan som faktisk vil heve kvaliteten på helsetilbudet
  • Friske midler til en revidert opptrappngsplan som legges frem ved revidert statsbudsjett 

Veien til et universelt utformet samfunn

Illustrasjonsbilde

Det gjøres mye for å sikre universell utforming og tilgjengelighet i norsk samfunn. Men tempoet må økes. 

Tirsdag 22. november lanserte FFO ny politikk som viser hva som skal til for å sikre en god fremdrift. FFO mener at målet et tilgjengelig Norge innen 2025 kan gå, og at universell utforming innen 2035 er mulig. Men da må vi satse, og det er opp til politikerne å bruke de riktige virkemidlene og incentivene for å komme dit.  

FFO har laget anbefalinger til politikerne på hva som må gjøres for å sikre en god fremdrift i arbeidet med å gjøre Norge universelt utformet. Skal alle kunne delta på lik linje, er det videre arbeidet med IKT, mulighetene for å reise kollektivt, og tilgjengelighet til bygg viktig.

Se notatet her

Program:

08.30    Frokost og mingling

09.00    Åpning og innledning v/FFO

09.15   Statsbygg presenterer sitt arbeid med universell utforming

09.30    Ketil Solvik-Olsen kommenterer FFOs politikk

09:45   Flere forteller om sine hverdagsutfordringer med funksjonshemming

10.00    Panelsamtale med Ola Elvestuen (V), Hans Fredrik Grøvan (KrF), Karin Andersen (SV) og Tor André Johnsen (FrP).

10.30    Avslutning

Hvordan skape en inkluderende skole

Illustrasjonsbilde

Funksjonshemmede barn faller oftere utenfor enn andre. Når kunnskapsministeren skal ta tak i problemet, må han ikke glemme at funksjonshemmede er en svært mangfoldig gruppe. 

De siste dagene har NRK i flere saker satt fokus på skolesituasjonen til funksjonshemmede barn. I den forbindelse skrev Unge funksjonshemmede og FFO en kronikk om spesialundervisning og tilrettelegging i skolen. Vi mener at for mange elever i skolen skilles fra klassen sin for å få spesialundervisning, og at tilbudet som gis er av for dårlig kvalitet.

Vi utfordrer Thorbjørn Røe Isaksen til å ta en gjennomgang av både tilrettelegging og spesialundervisning, og gir våre anbefalinger til hva vi mener må til for å skape en mer inkluderende skole.

Teksten ble publisert på Ytring.no 2. september

Hanne (15) er langt fra alene

NRK fortalte onsdag om Hanne Semner, som ble tatt ut av klasserommet og fikk spesialundervisning. I dag går hun i vanlig klasse igjen og har det mye bedre. 

Hanne fikk feil type tilrettelegging. Hun er langt fra den eneste.

Behov for ulike typer tilrettelegging
Funksjonshemmede elever er en mangfoldig gruppe.

Noen sitter i rullestol. Noen bruker høreapparat. Noen har en psykisk lidelse, som depresjon eller angst, og noen har kreft. Noen tilbringer mesteparten av tiden på skolen. Andre tilbringer mye tid i helsevesenet eller hjemme.

Elever med ulike funksjonsnedsettelser har svært ulike behov for tilrettelegging av læresituasjonen.

Når tilretteleggingen i skolen svikter
I dag opplever mange å ikke få tilpasset tilrettelegging. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon får mange henvendelser fra foreldre som forteller om manglende tilrettelegging i skolen. En mor som kontaktet FFO, har en gutt på syvende trinn med Tourettes syndrom. Han har utviklet skolevegring og vil ikke lenger gå på skolen. Ifølge moren vil ikke skolen gjøre noe med problemet, men vente og se det an.

En annen mor forteller at hennes multifunksjonshemmede barn har fått vedtak om spesialundervisning, men at skolen ikke har klart å ansette en lærer. Det har ført til at foreldrene og assistenten til barnet selv har blitt nødt til å ta seg av undervisningen.

Opplæringsloven er fundert på prinsipper om at alle elever skal sikres likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring. Saker som dette viser at elevene ikke får tilretteleggingen de har krav på.

Resultatet er at mange havner utenfor.

Må skape et inkluderende læringsmiljø
Utenforskap i barneskolen fortsetter ofte inn i ungdomstid og voksenliv. Ifølge SSB står hele 87.000 funksjonshemmede ufrivillig utenfor arbeidslivet og ønsker seg inn.

For å endre dette, må vi begynne å kjempe mot utenforskapet allerede fra første klasse. 

Det betyr at vi må legge opp til at langt mer av undervisningen må foregå i klasserommet. I grunnskolen blir 3 av 4 som får spesialundervisning tatt ut av klasserommet og rundt 40 prosent av spesialundervisningen blir gitt av ufaglærte assistenter.

Resultatet er dobbel utestengelse for barna: De går glipp av det faglige miljøet i klassen, og de faller ut av det sosiale miljøet. Mange funksjonshemmede barn opplyser om at de mistrives på skolen, at de ikke har nære venner, og de presterer dårligere i skolen enn sine medelever.

Opplæringsloven er tydelig på at dersom eleven ikke har læringsutbytte av ordinær undervisning har man rett på spesialundervisning. I dag brukes imidlertid spesialundervisning for mye og den har for lav kvalitet.

Elevene må i langt større grad få tilrettelegging som er tilpasset deres individuelle behov. Et viktig tiltak er å få kompetanse og kunnskap om funksjonshemninger og kronisk sykdom inn i lærerutdanningen, slik at lærerne blir trygge på hvordan man kan gi hver enkelt elev med den tilretteleggingen hen trenger.

Et annet viktig tiltak er å bevilge mer ressurser til flere lærere per elev, slik at de rekker å følge opp elevene og har kapasitet til å tilpasse undervisningen i klasserommet.

Vi ønsker en gjennomgang velkommen
Vi vet at mange av landets lærere allerede jobber beinhardt for å følge opp elevene sine. Det strekker likevel ikke til, når så mange havner utenfor, så mange opplever mobbing, og så mange får et dårligere tilbud enn de har krav på.

Det er kunnskapsministerens ansvar. Det er han som må lage rammene slik at skolene kan sikre et inkluderende læringsmiljø for alle elever.
 
Vi er glade for at Torbjørn Røe Isaksen i går åpnet for å gjøre en ny vurdering av hvordan spesialundervisningen fungerer. Det er helt nødvendig. Da må vi ikke glemme at funksjonshemmede er en mangfoldig gruppe elever.

Målet må være å skape et inkluderende læringsmiljø, der alle elever får tilpasset tilrettelegging. Det holder ikke å gjennomgå spesialundervisningen - vi må vurdere hele tiltaksapparatet i skolen.

Her er FFO og Unge funksjonshemmedes råd til hvordan skolen kan bli mer inkluderende:

  • Mindre spesialundervisning utenfor klasserommet og mer tilrettelegging i klasserommet.
  • Spesialundervisning skal aldri velges fordi det er den enkleste og rimeligste løsningen.
  • Foreldre og elever må ha et reelt valg.
  • Bevilge mer ressurser til flere lærere per elev, slik at de rekker å følge opp elevene og har kapasitet til å tilpasse undervisningen i klasserommet.
  • Få kompetanse og kunnskap om funksjonshemninger og kronisk sykdom inn i lærerutdanningen, slik at lærerne blir trygge på hvordan man kan gi hver enkelt elev med den tilretteleggingen hen trenger.
  • Gi skolen tilgang til egnede læremidler tilpasset elevers behov og forutsetninger.
  • Prioriterer å gjøre skoler fysisk tilgjengelig – i dag er 80 prosent av skolene utilgjengelige for bevegelseshemmede.
  • Ikke gi fritak fra hele eller deler av obligatoriske fag, dersom det fører til manglende studiekompetanse.
  • Sørge for at skoleleiere gir funksjonshemmede tilbud om undervisning under opphold på sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon.

    Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
    Synne Lerhol, generalsekretær i Unge funksjonshemmede

 

 

 

Ikke rør hjelpemidlene, Anniken Hauglie!

Illustrasjonsbilde

Vi har en modell for formidling av hjelpemidler i Norge i dag som fungerer godt. Får regjeringen gjennomslag for sitt forslag kan det ramme funksjonshemmede hardt.

Den overhengende trusselen ligger i at statens ansvar for å finansiere hjelpemidlene kan bli overført til kommunene. Regjeringen foreslo i Stortingsmelding 14 om kommunereformen at ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet, såkalte basishjelpemidler, kan overføres fra folketrygden til kommunene. I Danmark, som har gjennomført en kommunereform, har hjelpemiddelområdet blitt sterkt svekket og hjelpemiddelsentraler er lagt ned. 

Det er tilgang til hjelpemidler som gjør det mulig for funksjonshemmede å utføre vanlige aktiviteter som å dusje, spise, kommunisere og komme seg dit man skal. Hjelpemidler gjør det mulig å delta i samfunnet, utdanne seg, jobbe og leve et sosialt liv. Det er både bra for alle som trenger hjelpemidler og for samfunnet som helhet. Vi må sørge for at dette tilbudet opprettholdes. 

I løpet av 2016 blir hjelpemiddelpolitikken utredet av et eget ekspertutvalg. Stortinget har gitt føringer om at hensynet til brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt.

FFO, Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede er sterkt imot forslaget om å gjøre hjelpemidler avhengig av den enkelte kommunes økonomi og kompetanse.  En slik omorganisering vil gå utover funksjonshemmede. Mulighetene til å leve et selvstendig og aktivt liv og delta i samfunnet, vil bli sterkt svekket. 

Derfor lanserer FFO, Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede i dag en politikk som vi mener sikrer at funksjonshemmedes tilgang til hjelpemidler også i fremtiden blir ivaretatt. Vi mener at:

styrken i dagens hjelpemiddelformidling må bevares

- ansvaret for hjelpemiddelområdet ikke må overføres til kommunene 

Dette er fordi et helhetlig system som sikrer at alle får de hjelpemidlene de trenger, når de trenger dem, er det beste både for funksjonshemmede og for samfunnet.Slik når vi målene om likestilling og deltakelse.

Les notatet her

Funksjonshemmede Fellesorganisasjon (FFO)

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad

 

Norges Handikapforbund

Forbundsleder Arne Lein

 

Unge funksjonshemmede

Generalsekretær Synne Lerhol

Stadig større paraply

Illustrasjonsbilde

Årets representantskapsmøte bidro til flere organisasjoner under paraplyen - og flere innspill til fremtidens FFO. 

FFO la på seg denne helgen, og det var ikke bare fordi det ble servert julemat i lunsjbuffeeten.

Lørdag 26. november ble tre nye orgnaisasjoner innlemmet i FFO-paraplyen: Bipolarforeningen, Gynkreftforeningen og Debra Norge ble klappet inn i fellesskapet.
Bipolarforeningen ønsker å være mer synlig og tydeligere utad, og ønsker derfor være en del av FFO-paraplyen.
– Det er viktig for oss å fremme samfunnspolitiske saker for å sikre bedre helsevern for pasienter og pårørende, sa Tonje Fjeldstad Smith da hun introduserte organisasjonen.
Pasientorganisasjon for gynekologisk kreftrammede ble presentert av leder Jeanette Hoel.
– Organisasjoner har en begrenset økonomi, og begrensede midler til brukersøttte. Vi jobber for å øke tilskuddet til likepersonstjenesten, sa hun.

Debra Norge ble presentert av Judith Kristin Asche. De er en ung organisasjon som jobber for bedre vilkår for personer med medfødte, arvelige og sjeldne hudsykdommer.

Snakke sammen for å forstå hverandre 

Fremtidens paraply sto også på agendaen for møtet i dag. Morten Buan innleder om hva som er gjort i OU-prosjektet så langt.

Tone Granaas fra Norsk Revmatikerforbund snakker om hvilke begrensninger og muligheter de mener ligger i fremtidens FFO:

– Vi ser at det er mange som tjener på samarbeidet med FFO i organisasjonenen vår. For eksempel bringer kontorfellesskap mye godt med seg, sier hun.  

Fra en av de minste organisasjonene forteller Hedevig Stang Castberg om hva de ønsker av et fremtidig FFO:

– Vi ønsker et FFO som kan favne og samle både små og store organisasjoner. Alle har behov for fellesskap. Skal vi forstå hverandre må vi kommunisere med hverandre, sier hun. 

Nytt politisk notat fra FFO

– Det er godt å bli minnet på hvor mange vi er som jobber sammen i felleskap for deltakelse for funksjonshemmede, sa Berit T. Larsen da hun gikk på talerstolen foran representantskapet der 48 medlemsorgnaisasjoner og 17 fylkeslag var til stede.

Larsen la frem det politiske notatet om universell utforming som FFO lanserte tidligere samme uke. FFO legger frem et mer ambisiøst mål for når Norge skal være universelt utformet.

FFO mener 2035 er realistisk. Vi mener også at det innen 2025 er mulig å ha skapt et tilgjengelig samfunn.

FFO Hedmark ved Oddvar Thorvaldsen følger opp og oppfordrer alle til å gå TEK17 i sømmene og jobbe for å få reversert en del av de endrinene som er foreslått.

Hjelpemiddelordning under lupen

Lars Ødegaård sitter i regjerings ekspertutvalg som ser på organiseringen av hjelpemiddelordningen. Deres anbefaling legges frem 17. januar 2017.  

– Norsk økonomi er ved et vendepunkt. For oss betyr det en mer defensiv kamp om å forsvare det vi allerede har vunnet.

Han sier at dagens situasjon med skiftende tider må sees i sammenheng med fremtidens hjelpemiddelbehov:
– Politikere må se feltet som en investering og ikke en medisinsk utgiftspost. Tiden er inne for å satse mer, ikke mindre, sier han.

 

PP-presentasjoner fra dagen kan du laste ned her:

Lars Rovik Ødegård Utfordringer og muligheter for fremtidens hjelpemiddelpolitikk 

Morten Buan - leder for styringsgruppa for FFOs organisasjonsutviklingsprosjekt  Hva har vi funnet ut og hvilke dilemmaer står vi overfor?

Tone Granaas, Norsk Revmatikerforbund  FFOs muligheter og begrensninger - sett fra en organisasjons ståsted

Lilly Ann Elvestad, FFOs generalsekretær Fremtidens FFO                            

 

Se bilder fra Representantskapsmøtet

 


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.