Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Aktuelt

UU må opprettholdes som mål i NTP

Illustrasjonsbilde

- 70% av norske stasjoner er utilgjengelige for store deler av befolkningen, sa fagpolitisk leder Berit Therese Larsen under åpen høring om NTP. Derfor mener FFO at universell utforming må opprettholdes som hovedmål i NTP.

I slutten av april var det åpen høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité om Nasjonal transportplan 2018-2029 (NTP). Berit Therese Larsen og politisk rådgiver Cato Lie la frem organisasjonens synspunkter.

FFOs hovedinnspill var:

  • At universell utforming må opprettholdes som hovedmål i NTP. Universell utforming er et høyere ambisjonsnivå enn «et framkommelig samfunn», og må settes som hovedmål i NTP
  • Det finnes få indikasjoner på økt satsing på universell utforming og tilgjengelighet i NTP
  • FFO savner en beskrivelse i NTP av regjeringens ambisjoner rundt nasjonal TT-ordning for personer med særskilte behov

Nye tog, busser og trikker er tilgjengelige, og svært publikumsvennlige for de fleste. De har lav innstigning, de gir informasjon over høyttaler og på skjermer, og har gode kontraster. Men å komme inn på dem er svært utfordrende for rullestolbrukere.

Se Larsen og Lie på åpen høring her:

Holdeplasser ikke tilpasset transportmidlene

FFO har samarbeidet med Jernbaneverket om universell utforming av stasjoner siden år 2000. Holdeplassene og perrongene er ikke tilpasset transportmidlene. På 17 år er 28 stasjoner blitt universelt utformet, mindre enn to i året. 298 stasjoner gjenstår. Med denne fremdriften, vil busser og tog gå ut på dato før alle stasjoner er ferdig universelt utformet.

 

FFO mener at forslag til ny NTP ikke tar grep for å få fart på dette.

 

Det til tross for at FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter, fastslår at mennesker med funksjonsnedsettelser også har retten til å få et selvstendig liv og et transportsystem som fungerer for alle.

En beskrivelse av sikker evakuering ved katastrofer og ulykker for alle på de ulike transportmidlene mangler også.

 

Transportetaten tilgjengelig innen 2025
Det må satses målrettet og effektivt på å gjøre transportetaten tilgjengelig innen 2025 og universelt utformet innen 2035, slik FFO anbefaler i vårt politiske notat "Veien til et universelt utformet samfunn".

 

Landsdekkende TT-ordning innen 2020

Etablering av nasjonal TT-ordning har vært viktig for mange rullestolbrukere og personer med nedsatt syn. FFO ba derfor om at nasjonal ordning for brukere med stort behov for tilrettelagt transport legges inn i NTP, og at ordningen bør være landsdekkende innen 2020.


NTP vedtas av Stortinget i juni. Les mer om NTP 2018-2029

Hvorfor er det ikke flere uføre som jobber?

Illustrasjonsbilde

Uførereformen har virket i over to år nå, men lite tyder på at regjeringen har lykkes med målet om at uføre skal kunne jobbe mer.

 

Tall fra NAV viser en faktisk nedgang i uføre som jobber på et halvt prosentpoeng fra 2015 til 2016.

FFO gjennomførte i 2016 en erfaringssamling med 42 uføretrygdede med 50 til 100 prosent nedsatt arbeidsevne, hvor et hovedtema var å få svar på hvordan det fungerer å kombinere uføretrygd med arbeid. Vi ønsket også å lære mer om inntektsendringer og deres kontakt med NAV og Skatteetaten.

Vi lanserer nå en rapport som har samlet disse erfaringene som igjen gir et bilde på hvorfor ikke flere jobber mer.

Rapporten leser du her.

Ikke økonomisk gunstig å jobbe mer

Den nye ordningen skulle gjøre det enklere og mer oversiktlig å kombinere uføretrygd med arbeidsinntekt og man skulle sitte igjen med mer i lommeboka etter skatt.

 Vi var i utgangspunktet positive til denne omleggingen, men vi ser nå at reformen ikke har fungert som planlagt, sier politisk rådgiver i FFO og prosjektleder for rapporten, Grete Crowo.

Årsakene til at ikke flere jobber er mange og sammensatte.

 Vi har avdekket at mange uføre opplever at det er lite lønnsomt for dem å jobbe mer. Dette skyldes blant annet reduksjonen av fribeløpet, som er det man kan tjene uten at uføretrygden avkortes, sier Crowo.

Les innlegg i Aftenposten av Grete Crowo

Opplever flere barrierer

Andre nevnte transportutgifter som en utfordring for å jobbe.

 Noen av dem vi har snakket med tapte faktisk på å jobbe, for eksempel fordi de jobbet så lite eller spredt at transportkostnaden oversteg inntektsøkningen, forteller Crowo.

Men både holdninger hos arbeidsgivere, fysiske hindringer, etterspørsel etter arbeidskraft og kjennetegn hos den enkelte uføretrygdede spiller inn på hvorvidt man får jobb.

Det viser at vi fortsatt har en vei å gå.  

 Regjeringen har så langt ikke har lykkes med å få flere uføre i jobb. Vi kommer til å bruke rapporten og erfaringsgrunnlaget for å bedre ordningen i vår videre dialog med myndighetene. Det er viktig for FFO og for den enkelte at vi lykkes med denne reformen, sier Crowo.

 

FFO retter en stor takk til alle dere som har vært med på å dele erfaringer og spille inn til at vi har fått på plass rapporten. Deres erfaringer og fortellingen gjorde stort inntrykk på oss. Det er menneskers liv som blir endret av velferdsordninger.

Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Skuffet over manglende universell utforming

Illustrasjonsbilde

Ferske tall fra Deltasenteret viser at kun 7 av 10 ferdigstilte undervisningsbygg er universelt utformet.

At bare 7 av 10 av nye skolebygg er universelt utformet, syns vi er svært alvorlig. Her bryter utbygger med loven, sier fagpolitisk leder i FFO, Berit Therese Larsen.

Det er lovpålagt at alle nye undervisningsbygg skal være universelt utformet eller Plan- og bygningsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Deltasenteret opplyser at det er flere ulike registreringsverktøy som viser at det ikke er alltid tilfellet at prinsippene om universell utforming følges. Samtidig er målet at alle Statsbyggs arbeids- og publikumsbygg skal være universelt utformet innen 2025.

– Når målet er universell utforming innen ni år er vi forundret over at disse byggene som ble ferdigstilt i fjor, ikke er universelt utformet fra den dagen de kommer i bruk, sier Larsen.

Stenger studenter ute

I praksis betyr det at tre av ti helt nye undervisningsbygg ikke er tilgjengelige for alle studenter. Det igjen kan bety at studenter blir fysisk utestengt fra undervisning.

– At norske utdanningsinstitusjoner stenger unge ute, kan vi ikke godta. Vi forventer at alle skal kunne komme inn og rundt på byggene der de mottar undervisning. Det skulle bare mangle i helt nye bygg, sier Larsen.

FFO får mange henvendelser til Rettighetssenteret vårt om manglende universell utforming og tilgjengelighet. Dette viser at tilgjengelighet er et reelt problem for mange.

Fikk ikke støtte i Stortinget

Heikki Holmås og Karin Andersen (SV) leverte et DOK8-forslag til Stortinget om å ta inn mål om et universelt utformet Norge innen 2035, og tilgjengelig innen 2025.

–  Dette forslaget falt med tre stemmer i Stortinget. Det betyr at flertallet av stortingsrepresentantene våre ikke prioriterer at det norske samfunnet skal være tilgjengelig for alle. Det synliggjør en holdning blant de folkevalgte som vi syns vi er skuffende. I Sverige har Riksdagen vedtatt nasjonale mål på dette området, sier Larsen.

Deltasenteret publiserer også fakta for tilgjengelighet på kommunenivå. 

Tilgjengelige kommunale bygg

Data fra IK-bygg viser at 84 % av kommunale bygninger er tilgjengelige pr. 2016

Skoler (80 %)

Barnehager (79 %)

Kulturbygg (79 %)

Denne delen av offentlige bygg har pr. 2016 dårligst tilgjengelighet. Best ut kommer sykehjem (91 %) og omsorgsbygg (90 %).

4 % av hovedatkomstene og 75 % av i byggene Statsbygg forvalter er per i dag trinnfrie.

Tilgjengeligheten varierer mellom de ulike regionene.

Tall over tilgjengelige inngangspartier

Det kommer frem at 7 % av inngangspartiene er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol. For brukere av elektrisk rullestol er 25 % tilgjengelige, mens 13 % er tilgjengelige for personer med nedsatt syn. For alle brukergruppene er det registrert andeler i kategorien «delvis tilgjengelig». Det vil si at det er mindre tiltak som kan gjøres før disse er helt tilgjengelige.

Referanse: https://www.bufdir.no/uu/Nytt/7_av_10_ferdigstilte_undervisningsbygg_er_universelt_utformet/

Reagerer på Sykehuset Innlandets praksis

Illustrasjonsbilde

TV2 fortalte i dag om Sykehuset Innlandet som anbefaler alle med lett psykisk utviklingshemming å ikke få barn.

 

Denne praksisen reagerer FFO kraftig på. Generalsekretær Lilly Ann Elvestad, ble intervjuet av TV2 Nyhetskanalen tirsdag morgen. 

– Vi mener dette er diskriminerende av Sykehuset overfor en hel gruppe mennesker. En slik rådgivning vitner om holdninger som vi trodde hørte fortiden til, sa Elvestad til Nyhetskanalen. 

Videre presiserer hun hvorfor FFO reagerer så kraftig på praksisen ved sykehusets habiliteringstjeneste: 

– Psykisk utviklingshemming er ingen diagnose som sådan. Det er en samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander og diagnoser, sier Elvestad. 

Det er store variasjoner mellom personene som har en utviklingshemming, både når det gjelder bakenforliggende årsak og graden av nedsatt funksjonsevne.

– En persons evne til å være forelder skal alltid vurderes ut fra foreldrenes evne til omsorg, ikke ut fra den enkeltes diagnose – og aller minst ut fra en gruppe av mer eller mindre spesifikke diagnoser, sier Elvestad. 

Mest sannsynlig et enkelttilfelle

FFO kjenner ikke til at andre habiliteringstjenester i Norge gir slike anbefalinger. 

Kari Kjønaas Kjos i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget var også tydelig i nyhetsinnslaget om at dette er diskriminering og ikke i tråd med nasjonale retningslinjer. 

– Vi mener at sykehusledelsen umiddelbart må rydde opp, sier Elvestad. 

 

Spesialundervisning under lupen

Illustrasjonsbilde

Barneombudet har kommet med rapporten «Uten mål og mening?» som viser at mange elever i norsk skole ikke får god nok opplæring. Det er brudd på norsk lov. Fagpolitisk leder Berit Therese Larsen i FFO har flere betraktninger rundt rapporten om spesialundervisning.

Bilde av barneombudets rapport– Funn i denne rapporten er ikke nytt for FFO dessverre, men underbygger det vi vet, forteller Larsen. 
– Rapporten slår sterkt fast at noen elever ikke får et forsvarlig skoletilbud, hverken faglig eller psykososialt, med lite mulighet for medvirkning. Det er trist lesing.

FFO har lenge ønsket en grundig gjennomgang av spesialundervisningen. Larsen er glad for at Barneombudets rapport har kommet, og ønsker å bruke den i videre politisk arbeid. Sammen med «På lik linje», og FFOs egne rapporter fra Rettighetssenteret begynner FFO å få mye dokumentasjon som viser mangler på skoleområdet og i spesialundervisningen.  

Rapporten må følges opp
Nå vil FFO jobbe for at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tar rapporten på alvor og følger den opp.
– For det første må flest mulig inkluderes i vanlig undervisning – og da må lærere ha kompetanse til å undervise flere i klasserommet, sier fagpolitisk leder.
– For det andre må kvaliteten på spesialundervisning opp.
Hun understreker at det da er viktig at undervisningen blir gitt av spesialpedagoger, ikke av ufaglærte assistenter.
–  2 av 5 som gir spesialundervisning er ufaglærte.

Må følge opplæringsloven
–  FFO har også jobbet lenge med at kommunene må følge opplæringsloven.
Larsen mener at det er behov for sterkere tilsyn med dette, og utvidet mulighet til bruk av sanksjoner når kommunene bryter loven. FFO sin anbefaling er at det opprettes elevombud i alle fylker.
– Men nå har regjeringen gått motsatt vei, dessverre, og sendt på høring et lovforslag som gir kommunene utvidet rett til å utvise skjønn i alle kommunale saker – også innen skole, utdyper hun.

Skolegang er en menneskerett
Fagpolitisk leder forteller at FFO er opptatt av at skolen er en arena der du lærer mye - også sosialt. Den norske skolen har mye spesialundervisning, og mange elever tilbringer skolehverdagen utenfor klasserommet, og får ikke vært med jevnaldrende som de burde. Når eleven i tillegg ikke får en god undervisning på utsiden av klasserommet er det alvorlig.
–  Det er ikke en inkluderende skole, mener Larsen.
–  Skolegang er en menneskerett, og gir mulighet til jobb og økonomisk uavhengighet senere i livet. Det er veldig alvorlig at elever ikke får den opplæringen de skal ha, og det vil ha konsekvenser for resten av livet.

Oppsummert syntes fagpolitisk leder Berit Therese Larsen at Barneombudet har lagt frem en viktig rapport som sier mye om hva som er utfordringene, og dokumentasjonen sammenfaller også med det FFO kjenner til.

Her er noen av FFOs anbefalinger om spesialundervisning fra FFOs notat «En skole for alle» 2014:

  • Det bør innføres en minsteressursnorm for lærertetthet.
  • Lærerutdanningen må inneholde opplæring om elever med funksjonshemning og kroniske sykdommer, og tilrettelegging av undervisningen for elever med særskilte behov.
  • Regjeringen må gi tydelige styringssignaler til skoleeier på hva en inkluderende skole er.
  • Opplæringsloven må endres, slik at den sakkyndige vurderingen også beskriver tiltak som ivaretar elevens sosiale utvikling.
  • Det må opprettes elevombud i hvert fylke, som en særskilt klageinstans for elever og pårørende i grunnskolen.
  • Fylkesmannens tilsyn må utvides og inkludere kontroll av at enkeltvedtak iverksettes.
  • Fylkesmannen må gis sanksjonsmidler overfor skoleeiere som ikke følger opp pålegg og lukker avvik.

Les Barneombudets fagrapport fra 2017; «Uten mål og mening?» om spesialundervisning.

God spesialundervisning er helt nødvendig. I prosjektet har Barneombudet sett at verken elevenes – eller spesialundervisningens potensiale blir utnyttet fullt ut. Både forskning og praksis har vist at mulighetene for å gi elevene et godt læringsutbytte er større i spesialundervisningen enn i den ordinære undervisningen. Men undervisningen må gis av lærere med riktig kompetanse, man må ha høye forventninger til eleven og innhold og organisering må være tilrettelagt elevens behov.

Mulighetene for å lykkes i spesialundervisningen er stor.

CRPD viktig for rettssikkerheten

Illustrasjonsbilde

I november 2016 kom ratifisering av FN sin tilleggsprotokoll (CRPD) opp som sak i Stortinget. Den gjaldt individklageordningen til FNs konvensjon for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Individklageordningen gir enkeltindivider mulighet til å klage til FN-domstolen.

 

En tilslutning av denne ville styrket rettssikkerheten til funksjonshemmede. FFO er svært skuffet over at dette ble nedstemt, og mener det har svekket Norge i kampen for funksjonshemmedes rettigheter.

 

For oss er det viktig at Norge er et foregangsland for funksjonshemmedes rettigheter. FFO mener en ratifiseringen av tilleggsprotokollen vil ha stor betydning for dem vi representerer.

 

Fortsatt aktuelt å ratifisere tilleggsprokoll
FFO mener fortsatt at tilleggsprotokollen til FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne må ratifiseres og inkorporeres fullt ut i norsk lovverk.

 

Les CRPD – rapport til FN-komitten

Les Høring - FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Les Staten om funksjonshemmedes rettigheter

Les Norges andre rapport til FNs menneskerettighetsråd om gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge

Les Lansering av sivilsamfunnets rapport

 

Foto: Stortinget/Vidar M. Husby, 2008

Klok AAP-avgjørelse av landsmøtet

Illustrasjonsbilde

- Flott at Arbeiderpartiet valgte å ikke kutte i AAP for unge! tvitret generalsekretær i FFO Lilly Ann Elvestad da avgjørelsen om AAP falt.

Det ble klart under Arbeiderpartiets landsmøte i helgen at partiet forkastet forslaget om å stramme inn ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) for personer født etter 1990 fra fire til to år.

Dette anser FFO som en klok og riktig avgjørelse, og takker landsmøtet for vedtaket.

FFO mener at fremfor å kutte i AAP-ordningen, må vi heller realisere kravene til NAV om tettere oppfølging og individuelle planer for personer som er på ordningen.

– Hver enkelt må få tettere oppfølging fra NAV og riktige tiltak som gjør at de blir både helsemessig klar for arbeid og kvalifiserte, sier Elvestad.

FFO mener at altfor mange ungdommer står utenfor arbeidslivet. Men FFO var ikke enig i Arbeiderpartiets programkomite sin resept om å kutte AAP-ordningen. Siden programforslaget ble presentert i februar har FFO ønsket å fjerne forslaget fra stortingsprogrammet.

-------------------------------------------------------------------------------------------
Les FFO oppfordrer Arbeiderpartiet til å beholde fireårg ordning
Les Elvestads innlegg i Dagbladet nye menigner Kutt i AAP-ordningen er feil resept
Les pressemelding Kunnskapsløst av Hadia Tajik

Følg FFOs generalsekretær på Twitter

 

FFO ber Arbeiderpartiet beholde fireårig AAP-ordning

Illustrasjonsbilde

Pressemelding: I partiprogrammet til Arbeiderpartiet er det foreslått å endre AAP-ordningen for personer født etter 1990, fra fire til to år. 

Nå skaper forslaget debatt internt i partiet, kun få dager før Aps landsmøte. Det kommer frem i en sak som VG skriver i dag.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) applauderer at diskusjonen nå kommer opp, og er positive til at flere internt i Ap tar til orde mot forslaget. FFO er også imot å innføre en toårig tidsavgrensning,

– Vi mener at å forkorte ordningen ikke er en løsning som vil føre til at flere går fra AAP og over i jobb. Forslaget slik vi ser det, er en mistenkeliggjøring av en allerede utsatt gruppe, sier generalsekretær i FFO, Lilly Ann Elvestad.

Personer som er på denne ordningen trenger helsemessig rehabilitering, samt tett oppfølging og tiltak fra NAV som kvalifiserer for arbeidslivet.

– Vi er enige i at alle som kan jobbe, skal komme i jobb så raskt som mulig, men det fordrer at de er klare for arbeidslivet. Mange som er på AAP kan trenge tiltak som for eksempel utdanning som arbeidsmarkedstiltak. En toårig ordning eliminerer muligheten til et utdanningsløp lenger enn to år, sier Elvestad.

Jobbgaranti uten hold

FFO ser også flere utfordringer med forslaget til Arbeiderpartiet. Etter to år vil de pålegge kommunene å skaffe tilbud om arbeidsplasser dersom den enkelte ikke har kommet i jobb i løpet av denne perioden.

Vi syns jobbgaranti er fint på papiret, men er svært usikre på realismen i et slikt forslag.

– Vi oppfordrer derfor landsmøtet om å fjerne forslaget fra partiprogrammet sitt og bevare ordningens lengde. Om landsmøtet ønsker å styrke ordningen og sørge for at flere kommer i jobb, mener vi de vil vinne på å kvalitetssikre tiltakene i NAV og sørge for at hver enkelt får tettere oppfølging, sier Elvestad.

For mer informasjon, ta kontakt med kommunikasjonsansvarlig Karoline Vårdal på telefon: 977 166 34 eller e-post: Karoline.Vardal@ffo.no

FFO ønsker forslag til ny leder og 1. nestleder

Illustrasjonsbilde

Ved FFOs Kongress i november skal det velges ny styreleder og 1. nestleder. Vi oppfordrer alle organisasjoner til å søke etter sine beste kandidater til å overta disse viktige vervene. 

I FFO er det slik at alle i styret er på valg og det er selvsagt fullt mulig å bli gjenvalgt. I år gjelder ikke det for vervene som leder og nestleder. Sittende styreleder John Berg-Jensen og 1. nestleder Mona Enstad har begge vært 10 år i FFOs hovedstyre og på grunn av 10-årsregelen, kan de ikke gjenvelges.

Ønsker du å være med å gjøre FFO bedre og styre FFO-paraplyen inn i fremtiden, anbefaler vi deg å stille til valg.  

Et slagkraftig, effektivt og involverende FFO

FFO er nå inne i en spennende utviklingsprosess.  Framtidas FFO trenger dyktige og framtidsrettede tillitsvalgte.

Leder i FFOs valgkomite, Arne-Ketil Hafstad, understreker at det er ønskelig med kandidater til hovedstyret som evner å se ut over egen gruppe og samtidig er godt forankret i egen organisasjon.

– Evnen til å samle ulike interesser er en egenskap vi mener er sentral for styrerepresentanter og leder. Det er også viktig at kandidaten er sentral i egen organisasjon og er tett på det daglige arbeidet, sier Hafstad.

Fristen er 1. mai

For å fylle FFOs rolle som interessepolitisk aktør, trenger vi et hovedstyre med god og allsidig kompetanse. 

– Vi i valgkomiteen oppfordrer organisasjonene til å lete etter kandidater som kan bidra i arbeidet for å gjøre FFO mer slagkraftig, effektivt og involverende, sier Hafstad.

Valgkomiteen er godt i gang med sitt arbeid. FFOs organisasjoner er invitert til å fremme kandidater til FFOs hovedstyre og valgkomite. 

Her finner du brev som er sendt organisasjonene.

Her finner du forslagsskjema.

Her er oversikt over dagens hovedstyre og valgkomite. 

Ta gjerne kontakt med valgkomiteen om du har spørsmål, og husk fristen 1. mai.

 

Sterkt bekymret for barnas rettssikkerhet

Illustrasjonsbilde

- Funksjonshemmede barn og barn med kronisk sykdom opplever å bli mobbet i skolen i større grad enn andre barn, fortalte fagpolitisk leder Berit Therese Larsen under åpen høring på endringer i opplæringsloven.

- De barna blir ekskludert fra fellesskapet, og det er også nylig dokumentert fra barneombudets side at det er store utfordringer rundt tilrettelegging av undervisning og spesialundervisning.

Hun og FFO-rådgiver Katja Brox uttrykte sterk bekymring for barnas rettssikkerhet i det nye lovforslaget under høringen i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité. Dette skrev også Dagsavisen 28. mars.

Rettssikkerhet fjernes med lovforslaget
FFO mener at rettssikkerhet fjernes med dette lovforslaget, blant annet ved å ta bort retten til enkeltvedtak. Når departementet ønsker å fjerne enkeltvedtak på skolenivå, fjerner det samtidig alle rettighetene som borgerne har etter reglene i forvaltningsloven.

FFO har tidligere tatt til ordet for en uavhengig instans, som for eksempel et skoleombud, og gjorde også det i høringsmøtet.

- I alt fremstår dette lovforslaget som uferdig og som en svekkelse av elevenes rettigheter, konkluderte Larsen.

FFO ba komiteen om at forslaget skulle sendes tilbake for en nærmere utredning. Og da med en forutsetning om barnas beste som hovedprinsipp, og at den nye loven gir sterkere vern til elever enn det de har i dag.

Komiteens innstilling til Stortinget vil være klar i mai.

Debattsesongen i FFO er i gang!

Illustrasjonsbilde

FFO Telemark har sparket i gang debattsesongen, og inviterte stortingskandidater til årets første valgdebatt i FFO-familien.

Valgdebatten ble holdt i konferansefasilitetene på Sykehuset i Skien 16. mars, og stortingskandidater fra et bredt spekter av partier stilte.

Debattleder Anne SpånemFør arrangementet startet var det en spent styreleder i FFO Telemark vi snakket med. Rita Andersen syntes valgdebatt er et viktig FFO-arrangement.


– Det synliggjør og ivaretar våre medlemmer, og vi viser politikerne at vi er der. Hvis de lover noe, så må de følge det opp, forteller Andersen.

 

FFO Telemark ønsket i samarbeid med NRF Telemark en debatt på saker som var viktige for menneskene i våre medlemsorganisasjoner, og spurte blant annet «Skjønner politikerne betydningen av frivillighet?» Sammen la FFO Telemark og NRF Telemark til rette for et åpent valgarrangement som medlemmer i medlemsorganisasjoner og andre interesserte kunne delta på.

 

Styreleder Rita Andersen ønsket velkommen til et forventningsfullt publikum. Etter at radioprofil Lene Askevik hadde varmet opp publikum med sine observasjoner som en innledning av møtet, satte debattleder Anne Spånem i gang.

 

Stortingskandidatene ble grillet på spørsmål rundt «styrking av helse- og veldferdstjenester» og «hvordan sikre rammevilkår for frivillige organisasjoner». Fokuset var på funksjonshemmedes og kronisk syke sin hverdag og muligheter.

 

Publikum var engasjerte, og det kom mange spørsmål og kommentarer også fra salen. Problemstillinger rundt brukermedvirkning, tekniske hjelpemidler, universell utforming og tolketjenesten ble berørt.



Etter arrangementet var ferdig snakket vi med et par av deltagerne for å høre hvilket inntrykk debatten hadde gjort, og om det var noe som utpekte seg om spesielt viktig for dem.

 

Enquete– Diskusjonen rundt Tek17 gjorde spesielt inntrykk, og bra det er så mye reaksjoner på det. Men de var for enige, det reagerte jeg litt på.
Anne-Beate Stokken

 

Enquete– Jeg er fornøyd med svarene de ga for så vidt.
Karl Fredrik Johansen

 

 

 

Enquete– Frihetens rammevilkår er viktig. Rammevilkårene skal smøre maskineriet til organisasjonen.
Per Morten Norborg

 

 

 

Flere fylker i FFO-organisasjonen holder valgdebatter i forbindelse med stortingsvalget 2017.


Her er en oversikt (oppdatert april 2017)
Telemark: 16. mars
Nordland: 21. august
Oslo: 23. august
Hedmark: 23. august
Akershus: 23. august
Vest-Agder: 24 august
Møre og Romsdal: 24. august
Hordaland: 30. august
Rogaland: 31. august
Sogn og Fjordane: 31. august
Buskerud: 7. september


Vi er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Spørsmålene kan gjelde både velferdsrettigheter og diskriminering.