Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Om organisasjonen / Brukermedvirkning i NAV

5 organisasjoner i NAV

Her viser vi 5 sentrale organisasjoner og deres kompetanse- og erfaringsområder, samt hvordan de ser behov for læring for brukerrepresentanter og NAV-ansatte. Disse organisasjonene er representert i Sentralt brukerutvalg og i mange lokale NAVutvalg. 

Unge Funksjonshemmede

Unge funksjonshemmede er en interesseorganisasjon for 35 frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, som til sammen har over 25 000 medlemmer.

Organisasjonen er representert i Sentralt brukerutvalg (SBU), og noen av medlemsorganisasjonene er sannsynligvis representanter på lokal- og fylkesnivå, men det finnes ikke systematisk oversikt over dette.

Unge Funksjonshemmedes medlemsorganisasjoners medlemmer har svært varierende kontakt med NAV. Noen har lite eller ingen kontakt, mens mange har mye kontakt. Sammenlagt har de unge brukerne organisasjonen representerer kontakt med alle deler av NAV, naturligvis med unntak av NAV Pensjon. Unge funksjonshemmede mennesker får barn, blir syke, mister partner eller foreldre, mister jobben, trenger hjelpemidler, trenger hjelp og støtte for å komme i eller tilbake til jobb, rekrutterer, er arbeidsgivere eller selvstendig næringsdrivende, er uføretrygdede og mye mer. Det er derfor viktig at unge funksjonshemmede har mulighet til å medvirke alle deler av NAV, ikke bare de delene som er direkte knyttet til sykdom eller skade.

Organisasjonen erfarer at unge funksjonshemmede sjelden er representert i de lokale brukermedvirkningsutvalgene. Siden de ikke har lokallag selv, så er det naturlig at medlemsorganisasjonenes medlemmer ikke nødvendigvis representerer organisasjonen Unge funksjonshemmede. Å sørge for flere unge brukerrepresentanter vil være en styrke slik at brukerutvalgene får en bredere aldersspredning blant utvalgets medlemmer enn det som er tilfelle i dag.

Det kan være mange årsaker til at utvalgene inneholder forholdsvis få unge mennesker, eksempelvis at de ikke har hørt om brukerutvalgene eller at de ikke har blitt spurt om å bli med. Dette er rimelig å tro at informasjonsarbeid og en mer aktiv og åpen rekrutteringsprosess kan bidra til utvalg der flere stemmer er representert.  Brukermedvirkningsutvalgene rundt om i landet har behov for en tydelige ungdomsstemme. En idé kan være å reservere en plass i utvalget til unge.

Siden organisasjonen bare er representert i SBU, er mest relevant relevante områder for Unge Funksjonshemmede knyttet til brukermedvirkning i NAV sakene som blir tatt opp av Arbeids- og velferdsdirektoratet i sentralt brukerutvalg.  

Hva slags kunnskap har dere behov for slik at brukermedvirkningen styrkes på de områdene som er viktige for dere?

Organisasjonen erfarer at det i sentralt brukerutvalg allerede er blitt gjort viktige grep når det gjelder kunnskap om brukermedvirkningen og hvordan man kan medvirke. Det er blitt mer diskusjon og mindre rene informasjonsaker på møtene.

Lokalt har ser man behov for kunnskap om og eventuelt hvor involvert unge funksjonshemmede er i utvalgene lokalt og på fylkesplan. Det hadde også vært nyttig å få kunnskap om utvalg som har lykkes med ungdomsrepresentanter og hva som utvalgene selv mener er barrierer for lokal representasjon av ungdom.

Hvordan mener dere NAV på en bedre måte kan bistå denne skoleringen?

Først og fremst ved å tilføre kunnskap om ungdomsrepresentasjonen. Når vi har kunnskapen på plass, kan vi sammen finne gode grep for bedre ungdomsrepresentasjon.

NAV-ansatte involveres i brukermedvirkning på systemnivå. Hva slags kompetanse mener dere trengs for å fange opp din organisasjons kompetanse- eller erfaringsområde?

Lyttekompetanse. Brukerrepresentantene er gode på våre ting, og NAV-ansatte er gode på sine ting. Vi må lære av hverandre for å bli gode sammen.

Les mer på ungefunksjonshemmede.no

Kreftforeningen

Kreftforeningens erfaring og kompetanse med NAV i brukerutvalgene bygger på kreftpasienter/langtidssyke og pårørendes erfaringer. Det kan være erfaring på mangel på forståelse for hva kreft og senfølger er, konsekvensene av sykdommen og behandlingen både for arbeidsevne og behov for eventuelle ytelser og tjenester. Det er erfaring med alle forhold knyttet til relasjoner med NAVs tjenesteapparat, som møter, kommunikasjon/veiledning samt vedtakskompetanse.

Områdene som er mest relevant for Kreftforeningen knyttet til brukermedvirkning i NAV er arbeidsliv, ytelser og tjenester.

Hva slags kunnskap har dere behov for slik at brukermedvirkningen styrkes på de områdene som er viktig for dere?

Oppbygging av NAV (hva de jobber med/funksjonsnivåene) og en forståelse for hva velferdssystemet innebærer av muligheter og begrensninger. I tillegg hva brukerrepresentantene kan påvirke mht lovverk, samt forståelse for sine roller. Organisasjonene må også skolere sine brukerrepresentanter i å fremme organisasjonens/brukergruppene de representerer sine behov, muligheter og utfordringer.

Hvordan mener dere NAV på en bedre måte kan bistå denne skoleringen?

Den nye filmen om «Hva NAV er satt til å gjøre» bør bli obligatorisk.

NAV-ansatte involveres i brukermedvirkning på systemnivå. Hva slags kompetanse mener dere trengs for å fange opp din organisasjons kompetanse- eller erfaringsområde?

NAV-ansatte må få samme skolering om brukermedvirkning og hvorfor som brukerrepresentantene. I tillegg bør også en NAV-veileder (eks i lokalutvalg) være med i brukerutvalgene i tillegg til leder.

Les mer Kreftforeningen sine nettsider

RIO

RIOs brukergruppe kommer i kontakt med NAV på alle nivåer. Det er imidlertid enkelte kompetanse- og erfaringsområder organisasjonen trekker fram som ekstra viktige. Det er:

-         Sosial stønad, herunder krisehjelp.

-         Hjelp til å skaffe bolig, beholde bolig. Også stort behov for hjelp til midlertidig bolig/ akutt bolig.

-         Økonomisk rådgivning og gjeld

-         Mangel på tilbud om meningsfylt aktivitet, jobbtrening og generell oppfølging som aktivitetsplan. 

Erfaringen fra organisasjonen når det gjelder sosial stønad og krisehjelp er at mange får god hjelp i NAV, og at de daglige utgiftene blir dekket. Mange velger frivillig forvaltning, noe som er et godt tiltak for å beholde bolig, og å få pengene til å strekke til. Mange opplever imidlertid at det er vanskelig å komme i kontakt med saksbehandler, og at de ikke ringer opp igjen innenfor 48 timer (som er regelen for hva man kan forvente). Dette er til stor frustrasjon, spesielt når det dreier seg om krisehjelp.

Mange opplever også at NAV er hemmet av for rigide regler, som gjør at NAV veilederen ikke kan bruke skjønn og se situasjonen under ett. De opplever også at det er lite fokus på hjelp til selvhjelp, og at det heller opprettholdes dyre ordninger/ hjelpetiltak enn at brukeren får støtte til å prøve ut egne ideer.

Når det gjelder erfaring med hjelp til å skaffe bolig, beholde bolig, samt stort behov for hjelp til midlertidig bolig/ akutt bolig, får en generell mangel på boliger til vanskeligstilte ekstra store konsekvenser for gruppa aktive rusavhengige. Disse sliter ofte med å finne bolig på egen hånd og å beholde boligen over tid.

NAV har et ansvar for å være behjelpelig med å skaffe bolig, og de er også ansvarlige for å skaffe tak over hodet kommende natt. Begrenset tilgjengelighet til NAV gjør disse situasjonene og brukerne spesielt utsatt. Det at svært mange kommuner heller ikke har tilbud om akutte boliger/ mangler midlertidige boliger fører til at NAV tyr til kriseløsninger som campingplasser og andre uegnede botilbud.

Videre ser RIO at NAV har rigide regler for dekning av husleie, noe som gjør at mange av brukerne tilbys botiltak som er dårlig egnet og ofte også dyrere enn det behøver å være. For eksempel kan bruker ha mulighet til å leie bolig for tusen kroner mer enn NAV- kontorets husleie sats, mens hospits eller annet krisetiltak koster mer enn det dobbelte av satsen.

Mange av RIOs brukere har store økonomiske utfordringer når det kommer til gjeld. Det er lange vente tider hos NAVs gjeldsrådgivere, og mange brukere melder også om at det er lite hjelp å få når de først kommer til time. De blir bedt om å gå hjem å rydde opp i betalingsbunkene sine, når det er akkurat dette de opplever som uoverskuelig og trenger hjelp til. Videre er det store utfordringer knyttet til bidragsinnkreving og bidragsgjeld.

Erfaringen om mangel på tilbud om meningsfylt aktivitet, jobbtrening og generell oppfølging som aktivitetsplan, knyttes oftest til oppfølging og tilbud om tiltak i kommunal regi. Brukerne etterspør imidlertid tilbud om relevante aktivitet- og jobbtreningsmuligheter gjennom NAV, da det kommunale tilbudet oppleves som lukket og konserverende med lite fokus på arbeid. IPS er en god løsning som RIO ønsker oss mer av.

RIO er klar over at det er mange problemstillinger knyttet til brukergruppa som gjør NAVs praksis på flere av disse områdene spesielt utfordrende. Organisasjonen har ikke som mål at rusmiddelavhengige skal særbehandles, men rusmiddelavhengige skal ha samme tilgang på tjenester og tilbud som andre brukergrupper. Det har de ikke i NAV i dag.

De mest relevante områdene knyttet til brukermedvirkning

Et relevant område knyttet til brukermedvirkning er Individuell oppfølging, aktivitetsplan og individuell plan.Organisasjonen løfter fra at det må væredet må være fokus på brukermedvirkning på inidivid-nivå, slik at det er gode brukermøter der empowerment og hjelp til selvhjelp står i fokus. Dette krever at NAV ansatte får mer kompetanse på rusproblematikk, samt at man har mere fokus på sosialt arbeid og samfunnsarbeid enn de har pr nå.

Et annet relevant områder er meningsfylt aktivitet og arbeidspraksis.NAV må ha gode tilbud om meningsfylt aktivitet som er tilpasset brukergruppa på en måte som ikke støter dem ut, men heller ikke stakkarsliggjør og undervurderer dem. Innholdet i tiltakene må være relevant for brukernes situasjon, og arbeidstreningen må være adekvat for brukerens muligheter for å komme seg inn i arbeidsmarkedet. Det må være mer brukermedvirkning i anskaffelser av tiltak.

Et tredje relevant område for brukermedvirkning er sosiale tjenester, inkludert krisehjelp og bolig.

Det siste relevante området RIO løfter fram er at Nav bør i større grad benytte seg av brukerorganisasjonene til opplæring/ kursing og til generelt samarbeid i arbeidsgrupper m.m.

RIO har bruk for kunnskap i brukermedvirkningsarbeidet koblet til

-         NAV som organisasjon.

-         Tjenestepakker og ytelser.

-         Oppdragsdokumenter og lokale utviklingsplaner.

-         Evalueringer og brukerundersøkelser.

For skolering av RIOs brukermedvirkning kan NAV bistå bedre:

-         Med å ha god informasjon tilgjengelig, gjerne et (digitalt) informasjonshefte med en lettfattelig oversikt sånn at man slipper å sitte og lete på nav.no. Mange vet ikke hva de leter etter.

-         Med å arrangere jevnlige opplæringsdager der NAV er tema

-         Brukerorganisasjonene bør stå for opplæring i brukermedvirkning – men i samarbeid med NAV. Dette bør være en del av opplæringspakka.

-         Opplæringspakka bør være lokal –slik at man kan dra veksel på lokale ressurser, samt at man kan gi en «lokal – versjon» i tillegg til den universelle

RIO mener NAV ansatte trenger kompetanse innen:

-         Generell brukermedvirkning – med fokus på lovfestede rettigheter og føringer.

-         Brukermedvirkning på systemnivå – hvordan nyttiggjøre seg et brukerutvalg.

-         Kunnskap om organisasjonene; hvem de representerer, hva de kan tilby.

-         Brukermedvirkning på individnivå – gode brukermøter, individuell plan m.m.

-         Kunnskap om rusavhengighet og psykisk helse.

Link til RIOs nettsider

Velferdsalliansen

Velferdsalliansen har siden de ble etablert som Nettverk-96 og Velferdsaksjonen «Nok er Nok» for 21 år siden, lobbet for en sammenslåing av de tre tidligere etatene til et NAV. En prosess som ble adoptert av daværende sosialminister Ingjerd Schou i 2001 og videreført av Høybråten. Når NAV ble lansert, lå kommunal sosialhjelp inne som et forslag til rettighetsfesting. Dette ble anbefalt av det daværende Sosialdirektoratet. Velferdsalliansen mener at en fortsatt todeling av forvaltningsområder er uheldig.

Velferdsalliansens erfaring og kompetanse med NAV knyttet til brukergrupper og prosesser er:

  • Organisasjonen er opptatt av overordnede integreringsprosesser og sosialt inkluderingsarbeid, og den er ikke diagnosefokusert syn på brukergrupper.
  • Ordinære arbeidssøkere med og uten krav på statlige ytelser.
  • Uføre og mennesker på rehabiliteringsytelser. 
  • Kommunale ytelser som sosialhjelp, omsorgslønn, og boligspørsmål herunder ansvarsområder tilliggende boligkontoret i kommunene.
  • Enslige forsørgere. 
  • Mennesker som av en eller annen grunn har havnet utenfor, det være seg ulykker, oppvekst og overgrep.
  • Gjestearbeidere fra EU
  •  Papirløse flyktninger
  •  Sosialt entreprenørskap
  •  Barnevern og NAV
  •  Digitaliseringsprosesser og endringskompetanse for brukergrupper av NAV.

Hvilke områder er mest relevant for dere knyttet til brukermedvirkning i NAV?       

For Velferdsalliansen er dette adekvate ytelser, inkluderingsstrategier, brukerinitierte tiltak, integrert samarbeid mellom de ulike NAV avdelinger for de som sliter mest, sosialfaglig fokus angående bolig og kommunale ytelser. Fokus på arbeidsfortrengende og innelåsende tiltaksløp som ikke tjener bruker.

Hva slags kunnskap har dere behov for slik at brukermedvirkningen styrkes på de områdene som er viktig for dere?

Når det gjelder behov for mer kunnskap knyttet til brukermedvirkning i sentralt brukerutvalg og fylkesutvalgene peker Velferdsalliansen på forskningsresultater med fokus på effektevaluering av tiltak og tilgang til informasjon vedr. endringsprosesser i NAV. Det er behov for mer informasjon fra departementet om framtidige føringer for NAV. De ønsker at politikere fra relevant stortingskomite evt. departement deltar på informasjons/temamøter 1 til to ganger i året, for å unngå å vedta de største feilbeslutningene før de blir behandlet.

Når det gjelder lokale brukerutvalg understreker Velferdsalliansen at det er behov for generell opplæring som brukerrepresentant og roller i samarbeid med organisasjonene.

Hvordan mener dere NAV på en bedre måte kan bistå denne skoleringen?

Velferdsalliansen mener NAV kan bistå i skoleringen ved å ha et til to temamøter i året hvor ting tas opp til diskusjon innen aktuelle temaer for brukerne. Lokalt bør det settes opp skoleringsmøter sammen med organisasjonene med lokale brukerrepresentanter fra fylkesnivå og lokalt.  Organisasjoner trenger også økonomisk styrking for å delta i en slik skolering sammen med NAV.

Hva slags kompetanse mener dere trengs for å fange opp din organisasjons kompetanse- eller erfaringsområde?

Velferdsalliansen løfter fram at alle endringsprosesser i NAV må foretas uten tilnærmingen «Ingenting om oss, uten oss». Detter er et premiss for å øke inkluderingstakten av de som står utenfor. De mener mindre måltall og mer fokus på inkludering, adekvat ytelsesutmåling og etterspørselsbaserte tiltakskjeder er relevante kompetanseområder for å fange opp Velferdsalliansens erfaringer inn i brukermedvirkningen.

Les mer om Velferdsalliansen på deres nettsider

 

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Hvilke type erfaring har din organisasjon med NAV?

FFO er en paraplyorganisasjon som representerer 82 ulike pasient- og brukerorganisasjoner.

Mye av erfarings- og kompetansegrunnlaget FFO, brukerorganisasjonene som er tilknyttet FFO og deres medlemmer representerer er:

  • Erfaring og kompetanse på ulike løp mens man søker eller mottar ulike helserelaterte ytelser.
  • Erfaring og kompetanse på arbeidssøker- og inkluderingsprosesser for funksjonshemmede og for personer med nedsatt arbeidsevne.
  • Erfaring- og kompetanse på å stå i arbeid med funksjonshemming og kronisk sykdom.
  • Erfaring og kompetanse på behov for hjelpemidler og tilrettelegging.
  • Erfarings og kompetanse på bosituasjon for funksjonshemmede, knyttet til økonomiske støtte, tilskuddsordninger og tilpassede boliger og bo-områder.
  • Erfaring og kompetanse på pårørendes behov for tjenester fra NAV. Både foreldre med funksjonshemmede barn og pårørende til voksne.
  • Erfaring og kompetanse på funksjonshemmedes økonomiske levekår og relevante støtte- og tilskuddsordninger i NAV.
  • Erfaring og kompetanse knyttet til funksjonshemmede og kronisk syke i alle aldre og med svært ulike diagnoser og funksjonsnedsettelser.

Hvilke område er mest relevant for dere knyttet til brukermedvirkning i NAV?

  • Helserelaterte ytelser; først og fremst arbeidsavklaringspenger (AAP) og Uføretrygd, men også sykepenger. Sosialstønad og dagpenger er et område som kan være relevant for personer med nedsatt funksjonsevne, men samtidig et område andre enn FFOs kjernegrupper opplever mer relevant knyttet til brukermedvirkning i NAV.
  • Alderspensjon til uføre er relevant for mange som FFO representerer, men Pensjonsområdet er i liten grad tema for brukermedvirkning i NAV.
  • Støtte- og tilskuddsordninger som grunnstønad og hjelpestønad er viktig for mange funksjonshemmede. Samtidig er dette ordninger som i liten grad er direkte relevant for brukermedvirkningen i NAV.
  • Inkluderingsarbeid for at flere funksjonshemmede skal komme i jobb.
  • Foreldre med funksjonshemmede barn og behov for koordinerte tjenester og stønader som pleiepenger. 
  • Hjelpemiddelområdet.
  •  Brukere med sammensatte behov som har behov for koordinerte tjenester og samarbeid med helsesektor, utdanningssektor, kommunale tjenester.
  • Forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til funksjonshemmede og ulike tjenester i NAV er et relevant område for FFO i brukermedvirkningen.
  • Medvirkning i strategiske styringsprosesser og implementering av nytt relevant regelverk og ordninger, er relevante området for FFO å medvirke i. 
  • Digitalisering av brukeroppfølging og brukermøter er relevant for brukermedvirkningen.

Hva slags kunnskap har FFO behov for slik at brukermedvirkningen styrkes på de områdene som er viktige for oss?

  • FFOs brukerrepresentanter kan ha ulike behov for kunnskap ut fra hvilket NAV-utvalg og forvaltningsnivå de er brukermedvirkere i.
  • Systemkunnskap om NAV er viktig. Dette kan være hva slags prosesser og styringsverktøy som er sentrale i utvikling og iverksetting av tjenester. Det er viktig å vite hva som er de viktigste prioriteringer og oppgaver NAV har, og hva som utøves på hvilket nivå og hvilke deler av virksomheten.
  • For FFO er kunnskap om helserelaterte ytelser viktig, og om forløp og oppfølging fra NAV knyttet til de ulike ytelsene. Det samme gjelder for øvrige støtte- og tilskuddsordninger omtalt over. For noen er det relevant å kjenne til trygdesystemet med klage- og ankemuligheter, og hvordan NAVs generelle praksis kan endres når Sivilombudsmannen eller Trygderetten omgjør enkeltvedtak for bruker.
  • Organiseringen av og rettigheter knyttet til hjelpemiddelområdet er sentral kunnskap for FFOs brukermedvirkningsarbeid.
  • Kunnskap om hvordan NAV jobber for å få flere funksjonshemmede i arbeid er relevant kompetanse.
  • Innsikt i hvordan NAV gjennom partnerskapet kan jobbe inn mot kommunale tjenester og hva slags handlingsrom NAV har i dette samarbeidet.

Hvordan kan NAV bistå med denne skoleringen?

  • NAV kan bidra med å rigge samlinger og seminarer hvor den overordnede systemkompetansen er tema, samt mer spisset kompetanse inn i de ulikes erfarings- og interesseområder.
  • Det bør være mulig for organisasjonene å søke midler fra NAV om de rigger egen skolering i samarbeid med NAV. F.eks. om man ønsker å gå inn i regler, system, utfordringer og problemstillinger knyttet til mottakere av ulike ytelser.
  • Gode digitale nettportaler for e-læring kan være en relevant læringsplattform.
  • Sakene som tas opp i utvalgene bør ha et godt saksgrunnlag, og det bør være lett tilgjengelig å søke mer informasjon om ulike saker. NAV ansatte må også kunne veilede og informere om sakene når det er NAV som har fremmet dem. I tillegg kan sakene belyses ved at det innledes om dem på de enkelte møter. Det bør settes av god tid til informasjon og innsikt når utvalget behandler kompliserte saker.

Hva slags kompetanse mener FFO trengs for å fange opp organisasjonens kompetanse- eller erfaringsområde?

NAV-ansatte som involveres i brukermedvirkning på systemnivå bør kjenne til at FFO er en stor paraplyorganisasjon som representerer svært bredt når det gjelder ulike brukergrupper med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom. Det kan og være relevant å kjenne til den enkeltes medlemsorganisasjon, spesielt i lokale utvalg. Om det for eksempel er innspill knyttet til brukere med psykiske helseutfordringer har representanter fra Mental helse mer kompetanse på dette enn de fleste andre FFO-organisasjoner. Det vil også være en fordel om man vet i grove trekk hvordan FFO jobber og fungerer.

FFO har ofte spilt inn til NAV at man ønsker at det er mer diagnosekjennskap i NAV i de ulike individuelle avklarings- og oppfølgingsløpene, samt ved tilrettelegging av arbeidsinkludering.  En viss diagnosekunnskap eller kjennskap til ulike funksjonsnedsettelser kan også være relevant i møte med FFO i brukerutvalg og medvirkning. F.eks. er det noe ulike utfordringer knyttet til arbeidsdeltakelse og diagnose/funksjonsnedsettelse. Samtidig som en del utfordringer er felles, som at økt kompetanse hos arbeidssøker styrker mulighetene for arbeid. Men veien og hindringene til mer utdanning og arbeid kan kobles til funksjonsnedsettelsen. Er det transport og tilgjengelighet en utfordring, eller en kronisk sykdom som gjør det krevende å følge et tidsbestemt løp?

Det vil være en fordel om NAV-ansatte helt overordnet vet hvilke hovedområder FFO jobber med og som er mest relevant for FFOs brukerrepresentanter. Det vil være organisasjonens ansvar å fremme brukerrepresentanter med relevant kompetanse til de områdene og tema som er sentralt for NAV å få innspill og løsninger på.