- Kameraet er min kjæreste

Ts’episo Kokotela fra Lesotho hadde såvidt fylt12 år da den tragiske ulykken skjedde.  Det begynte som en uskyldig lek i et friminutt, men endte med at Ts’episo falt ned fra et stort tre i skolegården da greinen han satt på knakk. Han traff bakken med hodet først
Det skulle bli skjebnesvangert.

Selv husker Ts’episo ingenting fra det dramatiske fallet, men har senere blitt fortalt at han lå bevisstløs med ansiktet ned i en blodpøl. I ettertid har kameratene fortalt at de trodde ham var død. Slik gikk det ikke, men fallet var så stygt at Ts’episo fikk en lettere utviklingshemning. Det skulle imidlertid gå lang tid før dette ble oppdaget. 

Etter ulykken bar det rett til sykehuset i Maseru, hovedstaden i Lesotho. Der lappet legene han sammen. Bare i hodet ble det 19 sting. Tilstanden hans var urovekkende dårlig i lang tid. Han ble på sykehuset i tre måneder. Da utskrivningsdagen endelig kom, kunne han knapt nok vente til legen hadde skrevet ferdig de nødvendige papirene. Han ville bort, ut og hjem.

Sakte, men sikkert begynte tilværelsen å normalisere seg. Ts’episo begynte på skolen igjen, men ting fungerte ikke helt som før. Han hadde vanskeligheter for å lære. I fjerde klasse, ett og et halvt år etter ulykken, innså man at noe var galt. Da fikk Ts’episo diagnosen utviklingshemmet.

Lidenskaplig fotograf
Med tilrettelegging i skolen fikk Ts’episo mulighet til å fullføre syvende klasse. Deretter ble det noen kurs. Fotografering er hans største lidenskap. Det er han så god på at Ts’episo jobber som frilanser i dag. Kundene er stort sett brudepar som vil forevige minnene fra den store dagen. Siden han bor hjemme hos foreldrene gir disse småjobbene penger han sårt trenger til klær, fotoutstyr og turer. Kjæreste har han derimot ikke.

- Det er penger spart. Dessuten er jentene her i Lesotho  alt for borskjemte. Mitt kamera er derfor min kjæreste, ler Ts’episo.

Foruten fotografering er friidrett, eller nærmere bestemt 200 meter sprint, Ts'episo sin lidenskap.

Internasjonale mesterskap
Foruten fotografering er fotball og friidrett hans store tidssluk. Mange ganger i uken møter han likesinnede til felles treningsøkter. Hans spesialdistanse er 200 meter. Idretten har bragt han ut i den store verden. På listen over land han har besøkt står både USA, Irland og Zimbabwe. De internasjonale mesterskapene for funksjonshemmede har vært noen av høydepunktene i Ts’episo sitt liv.

- Til og med de som til tider har mobbet meg er misunnelig på de mulighetene idretten har gitt meg. Det er ikke så mange rundt der jeg bor som har vært utenfor Lesothos grenser, sier Ts’episo, som bærer med stolthet den oransje skjorta fra Dublin i 2003.

Turvandrer og fjellklatrer
Innimellom all fotografering og idrett har han også gjort rom for engasjement i funksjonshemmedes organisasjoner. I dag er han styremedlem i Lesotho Society of Mentally Handicapped Persons. Tillitsvervet har ført til nye oppgaver. En gang i uken står han, sammen med noen andre, ansvarlig for organiserte fjellturer i regi av organisasjonen. Da møtes et 30-talls personer til felles utflukter. For å få litt mer spenning i hverdagen har noen av deltakerne i tillegg begynt å klatre.

- Jeg ser alltid fram til onsdagene. Sammen med gamle og nye venner har vi det veldig moro når vi legger ut på tur. Som du sikkert vet kalles fjellandet Lestoho ”The Kingdom in the sky”. Det er nok av nye stier og utfordrende fjellsider å jakte på, avslutter Ts’episo.

Tekst og foto: Jarl Ovesen (artikkelen ble til med støtte fra Norad gjennom Atlas-alliansen).