Patrick Dlamini (39): Entusiastisk idrettsgründer

Få funksjonshemmede var aktive i idretten. Tilbudet var mangelfullt. Det ville Patrick Dlamini gjøre noe med. I 2007 startet han derfor sitt eget fotballag. I dag er de 11 fysisk funksjonshemmede gutter som spiller sammen. Og hva var vel mer naturlig en å kalle laget for nettopp ”PAT 11”.

- Gleden av spille fotball, være sammen med kamerater i samme situasjon som meg har overgått alle forventninger, sier Patrick Dlamini fra Swaziland.

I mange år var han misunnelig på de andre barna som fikk utfolde seg i idretten. Spesielt irriterte det han at fotballen var kun forbeholdt ikke-funksjonshemmede. Selv om han fra tid til annen fikk prøve seg litt på banen sammen med venner i nabolaget var det å spille på et lag, spille serie, helt utelukket. Ingen ville ha han med. Han opplevde at hans polio ble et hinder for det han likte aller mest, nemlig å spille fotball.

Senere forstod han at det ikke var hans funksjonshemning som var den største hindringen for å kunne spille fotball med andre - det var de andres avvisning og utestengning.

En drøm ble virkelighet
Ettersom årene gikk og han selv fikk sportsinteresserte barn, ble han minnet om savnet etter å spille på et lag – være del av et sportslig fellesskap. Han sluttet aldri å leke med tanken om å få lagkamerater. Det skulle gå mange år før Patricks drøm gikk i oppfyllelse. Ja, faktisk hele 30 år, da som gift og selv med fire barn i alderen 2-11 år. 

I mai 2006 begynte for fult arbeidet med å etablere fotballaget han alltid hadde drømt om. Da var tålmodigheten slutt. Fem måneder senere var jobben fullført. Han hadde fått sitt eget fotballag i en alder av 36 år. Et lag med likesinnede. De fleste selv rammet av polio. På nyåret 2007 spilte de sin første kamp mot et annet lag. De var ikke funksjonshemmede. De tapte solid, men gleden over å spille var langt større en smak av tap. Senere ble flere fotballag av funksjonshemmede etablert i Swaziland.

Symaskinreparatør
I dag bruker Patrick mye tid på idrett. Både gjennom barnas idrettsaktiviteter, sitt eget fotballag og ikke minst som aktiv i funksjonshemmedes idrettsbevegelse, har han ikke problemer med å få tiden til å gå. I tillegg har han en jobb å passe. Han er nemlig reparatør av symaskiner. Det ble han for mange år siden etter et halvt års kurs i Sør-Afrika hos den verdenskjente symaskinprodusenten Singer. I dag driver han på egen hånd. Oppdragene er det stort sett ulike skoler i regionen som gir.

- Når symaskiner og strikkemaskiner kollapser er det meg de kommer til. Jeg prøver å få gjort jobben så fort som mulig, men du vet, av og til når idretten krever sitt så må maskinene vente, sier Patrick Dlanini, med et aldri så lite glimt i øyet.

Tekst og foto: Jarl Ovesen (artikkelen ble til med støtte fra Norad gjennom Atlas-alliansen).

(13.07.10)