Lipolelo Makhele (33) fikk halsen rispet opp med barberblad

Tre år gammel fikk hun polio. Det vet hun i dag. Men den gangen endte uvitenhet og gammel overtro opp med at familien tok henne med til landsbydoktoren i Semonkong. Der tok han fram et barberblad og laget flere risper nederst i halsgropen. Arrene er der fortsatt. I de bløende sårene puttet han tradisjonell Lesotho medisin. Hva det var vet hun fortsatt ikke.

For Lipolelo Makhele ble morens avgjørelse om å flytte fra landsbygda og inn til hovedstaden i Lesotho svært viktig. Hun beskriver årene der som de lykkeligste i sitt liv.   

- Jeg husker bare at jeg var veldig redd, og at mor holdt meg hardt i hånden da han tok fram barberbladet og begynte å skjære, sier Lipolelo Makhele.

Traumatisk opplevelse
Lipolelos historie er bare en av svært mange som har blitt utsatt for tradisjonell medisin i møte med den lokale ”doktoren”. På landsbygda i Lesotho, som i store deler av Afrika, har og blir funksjonshemming fortsatt sett på som en sykdom som kan kurrers. Da går ofte turen til landsbydoktoren. Når det i tillegg er mistanke om at hekseri og forbannelse er årsaken til tilstanden, er det ingen vei utenom et besøk hos den lokale healeren. For de fleste barn blir dette en skremmende og traumatiserende opplevelse.

- Dessverre tror jeg at det fortsatt er svært mange funksjonshemmede barn på landsbygda i Afrika som opplever det samme som jeg gjorde. De tror man kan bli kvitt funksjonshemningen, og at tilstanden er en sykdom man kan bli frisk av bare man får den rette medisinen, sier Lipolelo Makhele.

Lykkelige skoleår
Like før Lipolelo fylte seks år fikk hun skinner til den venstre foten. Det forandret livet hennes. Nå kunne hun stå oppreist, i stedet for å krabbe. Likevel var skolen alt for langt unna til at hun greide den lange veien på egen hånd. Da bestemte moren at de skulle flytte. Turen gikk til Maseru. I en alder av syv år ble hun skrevet inn på Motsekuoa internatskole, en integrert barneskole. Det ble et vendepunkt for Lipolelo. Selv beskriver hun de syv årene som de lykkeligste i barndommen. 

Viktigste avgjørelse i mitt liv
I landsbyen hjemme tilbrakte hun det meste av tiden alene, når hun ikke hjalp mor med de daglige syslene inne i huset. Venner hadde hun ikke, men av og til lekte noen av de eldre søsknene med henne. Nabobarna fikk ikke være sammen med henne. Foreldrene mente hun hadde en smittsom sykdom. Da de flyttet ble alt dette forandret. Plutselig hadde hun mange venner. Alle ville være sammen med henne, leke og ha det moro. For første gang i livet opplevde Lipolelo at de andre barna så henne, ikke bare funksjonshemmingen hennes. Foten med skinnene var ikke viktig lengre. I tillegg opplevde hun voksne rundt seg som behandlet henne med respekt, viste henne kjærlighet og som hadde tro på henne.

- Jeg trodde aldri i min villeste fantasi at det var mulig å være så lykkelig som jeg ble etter at jeg begynte på internatskolen. At mor tok beslutningen om å flytte var kanskje den viktigste avgjørelsen for mitt liv, sier Lipolelo.

”Men are dogs”
Men skolegangen sluttet ikke der. Det ble fem år til med påfyll av kunnskap. Hun fullførte videregående. Det var i disse årene hun for fullt utviklet selvtilliten hun har i dag. Den har kommet godt med. For selv om ungdomsårene var krevende, har voksenlivet bydd på langt flere utforinger. Motbakkene har vært mange, men Lipolelo dveler ikke ved det. Hun er mer opptatt av å fortelle om sine tre barn på henholdsvis tretten, ti og minstemann på snart to år. Praten rundt barna får henne til å smile bredt. Men smilet forsvinner fort når hun forteller om hvor krenket hun følte seg de gangene hun har vært på sykehuset for å føde.

- Da sykepleierne så at jeg var funksjonshemmet opplevde jeg kommentarer som ”men are dogs”, som om det var utenkelig at en mann kunne elske en kvinne som meg. Det var utrolig sårende, spesielt at slike bemerkninger kommer fra helsepersonell som man skulle tro visste bedre, avslutter Lipolelo Makhele.

Tekst og foto: Jarl Ovesen (artikkelen ble til med støtte fra Norad gjennom Atlas-alliansen). 

(20.12.10)