Bhekie Jele: - Likebehandling har gjort meg sterk

Bhekie Jele (36) er prosjektkoordinator for Swazilands første nasjonale studie om funksjonshemmedes levekår. Det byr på mange utfordringer, og er til tider svært krevende. Det er det også til tider på hjemmebane når tvillingdøtrene på tre år vil ha pappas fulle oppmerksomhet etter en lang og hard dag på jobb.

- Da tvillingene så vidt var fylt 1 år flyttet jeg alene til Johannesburg i Sør-Afrika. Pendlertilværelsen var forferdelig. Selv om jobben som kampanjeansvarlig og lobbyist for en britisk organisasjon var både spennende og godt betalt, savnet jeg jentene og kona så mye at jeg pakket sakene mine og dro hjem etter en kort periode i millionbyen, sier Bhekie Jele.

Bhekie Jele er mye på farten i jobben sin som prosjektkoordinator for levekårsstudien i Swaziland.

Bhekie har siden mai 2009 hatt stillingen som prosjektkoordinator for den nasjonale levekårsundersøkelsen om funksjonshemmede i Swaziland. Han er født i den sørlige delen av Swaziland. Knappe tre år gammel fikk Bhekie polio. Da flyttet han inn hos onkel og tante i hovedstaden Mbabane. Det har han vært takknemlig for i hele sitt liv. De har stilt opp for han hundre og ti prosent. Spesielt husker han årene med mange smertefulle operasjoner der onkel og tante alltid var hos han, og gav han støtte og oppmuntringer.

- Tidligere kunne jeg bare krabbe. Da jeg ble seks år gjennomgikk jeg fire store operasjoner i løpet av en toårs periode. Dette var i et forsøk på å strekke ut bena. Operasjonene var vellykket, men smertene var uutholdelige. Jeg glemmer det aldri, sier Bhekie.

Senere ble det 12 års skolegang ved den katolske skolen St. Joseph, takket være onkels sterke vilje. Det var nemlig ikke gitt i et land som Swaziland at Bhekie som funksjonshemmet skulle få en slik utdannelse.

- Men det viktigste de har gjort for meg er at de likebehandlet meg med deres egne barn. Jeg fikk ingen særbehandling som funksjonshemmet. Når bilen punkterte måtte jeg ut sammen med de andre å skifte dekk. Her var det ingen nåde. Det har gjort mye med den jeg er i dag, og ikke minst har det gitt meg en selvtillit som jeg tror jeg ellers ikke ville ha hatt, sier Bhekie.   

Etter grunnskolen ble det videregårende skole og utdanning innen regnskapsfaget. Mange av hans tillitsverv og jobber har derfor vært knyttet til økonomi. En av de tingene han ser fram til med levekårstudien er å få mer eksakt kunnskap om funksjonshemmedes personlige økonomi og dermed levekår. 

- Jeg håper at de dataene vi presenterer i 2010 vil skape større bevissthet rundt funksjonshemmedes reelle levekår her i landet og at dette i neste omgang skal skape større forståelse for økt nasjonal innsats overfor våre grupper, sier Bhekie Jele.

Andre hadde planer for han
Gjennom venner og familie, ikke minst sin onkel og tante, ble Bhekie sterkt oppfordret til å engasjere seg i funksjonshemmedes organisasjoner. Han tok utfordringen og i år 2000 troppet han derfor opp på årsmøte til FODSWA (The Federation of organisations of persons with disabilities in Swaziland). Selv hadde han ingen planer om noen karriere som tillitsvalgt, men det hadde andre. Før han visste ordet av det ble han foreslått som leder – og leder ble han i en alder av 27 år.

Med ledervervet i FODSWA kom nye oppgaver og posisjoner i tur og orden. I 2002 ble han blant annet valgt inn som styremedlem og kasserer for en femårs periode i den regionale paraplyorganisasjonen SAFOD. Den dekker 10 land i det sørlige Afrika.

- Årene som tillitsvalgt gav meg mye nyttige erfaringer og viktig kompetanse. Selv om jeg var ”førstereisgutt” og uerfaren i organisasjonslivet vokste jeg raskt med oppgavene jeg fikk, avslutter Bhekie Jele. 

Tekst og foto: Jarl Ovesen (artikkelen ble til med støtte fra Norad gjennom Atlas-alliansen).

(25.01.10)