Studerte tilgjengelighet langs Jærbanen

Stasjonene Mariero, Gausel, Jåttavågen og Paradis ble grundig studert, og alt fra tilkomstveier og parkering til trapper, heiser, ledelinjer, informasjonssystemer og ombordstigning ble nøye dokumentert. Stasjonene ble bygd av samme konsulentselskap (Norconsult), på samme tid og på samme strekning, og var alle svært godt tilrettelagt både i forhold til orienteringshemmede og bevegelseshemmede.

Her er en av stasjonene som ble befart av toggruppa. Mye er bra på stasjonenene som ble besøkt. Det er heis og rampe i tillegg til trapp, og fin organisering av gang- og møbleringssoner på alle sammen. Alle har også ledelinje. Når det gjelder detaljer, som for eksempel utforming og plassering av monitorer skorter det litt. 

Ulik utforming og plassering
Det var likevel interessant å observere at de alle også var forskjellige, spesielt i forhold til utforming og plassering av elementer på stasjonene. Noe av dette kan begrunnes i at stasjonene hadde ulik beliggenhet og dermed ulikt utgangspunkt, men mange av variasjonene kunne ikke bare forklares med dette.

Vanskelig å lese: Denne monitoren er for eksempel riktig plassert i øyehøyde. Allikevel gjør lysforholdene på stasjonen det umulig å se hva som står på skjermen.

For eksempel var informasjonsmonitorene forskjellige nærmest fra stasjon til stasjon, og plasseringen av disse varierte også. Det innebærer at de kan være vanskelige å finne og bruke av synshemmede. Også systemene og språket i ledelinjene var ulike, noe som framsto som litt underlig, men mest av alt kompliserende for reisende som skal bruke disse for å finne fram.


Noen faremomenter
Det var også klare faremomenter på noen av stasjonene, det verste var kanskje trappen som var merket med farefelt/knotter nede men ikke oppe. Et sted stod det umerkede sittegrupper i betong midt i gangsonen (“kneknusere”), et annet sted stod det lyktestolper plassert i gangsonen.

Lyktestolpe i gangsonen på stasjonen kan skape farlige situasjoner for synshemmede.

- Det kunne virke som om de som har utført arbeidet på stasjonene har vært bevisste på de ulike elementene i forhold til universell utforming, men at de ikke har vært bevisste nok i utforming og plassering av de ulike elementene, sier rådgiver Berit Therese Larsen i FFO, som deltok på studieturen.

Stasjonshåndboka
Det er et arbeid på gang nå med stasjonshåndboka, slik at den skal gi bedre veiledning om riktig utforming av stasjonene. Men kanskje like viktig er det å sikre at denne faktisk blir brukt. Det trengs også tydelig henvisning videre til ulike veiledere og standarder, for eksempel om ledelinjer, og kvalitetssikring i forhold til brukermedvirkning.

- Det ble diskutert i gruppa hvordan dette best kan følges opp framover, og vi håper det i framtiden vil sikre at stasjonene får universell utforming fullt ut, avslutter Larsen.

Denne rampen er litt for bratt for rullestolbrukere. Mange velger derfor å bruke gangveien ved siden av, noe som betyr at de må rulle dobbelt så langt for å komme seg til plattformen.

Til stede på studieturen var FFO, Norges Blindeforbund, Norges Handikapforbund, testpersoner på syn, hørsel og rullestol, sentrale personer fra Jernbaneverket, NSB, Samferdselsdepartementet og Deltasenteret. Flytoget var invitert, men kunne dessverre ikke delta.

Slik skal det gjøres: Farefelt/knotter øverst og nederst i trappen. Dette skal advare synshemmede mot fare.

Slik skal det ikke gjøres:
Farefelt/knotter burde vært plassert helt fram til den gule stripa.

Alle foto: Berit Therese Larsen