Viktig dokumentar om BPA

FFO anbefaler alle politikere, inkludert statsminister Jens Stoltenberg, til å se filmen.

I tillegg til Stine møter seerne venninnen Mari Storstein (25). Begge bruker rullestol, men livene deres er totalt forskjellige. Dette fordi de har bodd i ulike kommuner.

Mari Storstein i Oslo har BPA og kan leve et selvstendig og fullverdig liv, med jobb og ordinær bolig, mens Stine Machlar må bo store deler av livet på institusjon.

Stine har ikke BPA. Hun ble i stedet plassert på Tonstad avlastningsbolig i Trondheim, uten mulighet til selv å kunne velge for eksempel når hun ønsker å legge seg eller stå opp.

- Det føles som om du er fengselet for noe du ikke har gjort, sier Machlar i filmen, som er produsert av Novemberfilm.

Filmen “Brevet til Jens” vises i reprise på TV2 søndag 4. september, og du kan lese mer om den her.

Se også
Solberg kritiserer regjeringen for å forsømme funksjonshemmede.

FFO er utålmodig
I forbindelse med behandlingen av forslaget til ny lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene fattet Stortinget et anmodningsvedtak som pålegger Regjeringen å legge fram et forslag om rettighetsfesting av BPA. Helsedirektoratet har fått til oppdrag å fremme forslag til hvordan dette skal gjøres.

FFO vet at noen ønsker å begrense omfanget – slik at retten til selv å velge BPA bare skal gjelde noen av de som i dag mottar kommunale hjemmetjenester. Begrunnelsen som brukes er først og fremst økonomi.

- Men retten til å velge BPA handler ikke om mer penger. Det handler bare om at enhver som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester skal få anledning til selv å bestemme om det antall timer bistand en mottar skal kunne omgjøres til BPA-timer. Det medfører ingen merkostnader – hverken for kommuner eller stat, sier Liv Arum, generalsekretær i FFO.

Noen er også opptatt av at retten til BPA bare skal gjelde mennesker som mottar mange timers bistand. Stort behov for bistand handler imidlertid ikke bare om antall timer. For noen kan noen få timers BPA i uken bety svært mye. Blant annet for foreldres muligheter til å delta i barns sosiale liv, blindes muligheter til lesehjelp og unge menneskers muligheter til å delta i fest og moro sammen med venner.

- FFO håper at Helsedirektoratet forstår hvilken stor betydning noen få timers bistand i uken kan ha – for noen, sier Arum, og fortsetter:

- Vi forstår rett og slett ikke hvorfor myndighetene lager problemer av noe som burde være enkelt. Mennesker, som av kommunen er tildelt bistand i hverdagen, må selv få lov til å bestemme om denne bistanden skal ytes i form av BPA – hvis de ønsker det. BPA er en krevende ordning som ikke passer for alle og som krever mye av dem som velger den. BPA-brukere avlaster kommunene for administrative oppgaver og timekostnaden er i mange tilfelle mindre enn kostanden for en tilsvarende time fra de kommunale hjemmetjenestene.

(02.09.11)