Innovasjon og omsorg
Det regjeringsoppnevnte utvalget som skal se på “Innovasjon i omsorg” leverte torsdag sin innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet.
Hagenutvalget har sett på omsorgssektorens utfordringer, både når det gjelder kvalitet og behovet for utvidelse som følger av den kraftige veksten i antall eldre vi vet vil komme om en ti-års tid.
Utvalget har ikke tatt for seg de medisinske og pleiemessige utfordringene. De har konsentrert seg om deltakelse, likestilling og trygghet, både for unge, voksne og gamle. Utvalget påpeker at omsorgssektoren ikke først og fremst består av medisinsk oppfølging og pleie, men av praktisk bistand, personlig assistanse og annen nødvendig hjelp i hverdagen.
Omfanget av tjenestene som ytes til barn og voksne under 67 år er mer omfattende enn de tjenestene som i dag ytes i det som kan kalles eldreomsorgen. Omsorgssektoren er en stor sektor. Den legger beslag på 1/3 av kommunenes budsjetter og det jobber flere folk i den kommunale omsorgssektoren enn det jobber i spesialisthelsetjenesten.
Den andre samhandlingsreformen
Utvalget ønsker at fremtidens omsorgstjeneste skal bygge på dagens desentraliserte modell hvor kommunene har ansvaret. Men de peker også på at nyskapningen og innovasjonen først og fremst må skje i mellomrommet mellom den kommunale omsorgstjenesten og det sivile samfunn med familie, venner, frivillighet, ideelle organisasjoner og andre virksomheter. Selv om samfunnsordningene endres er det intet som tyder på at innsatsen fra familie, venner og andre frivillige svekkes. Denne utfordringen kaller utvalget for den andre samhandlingsreformen.
Utvalget påpeker også at norsk omsorgssektor har store utfordringene når det gjelder bruk av teknologiske løsninger som både kan gi økt selvstendighet og økt trygghet. De viser også, helt riktig, til at unge funksjonshemmede er de som først tar nye teknologiske muligheter i bruk og således kan bli modeller for nye metoder i eldreomsorgen.
Tjenester og boligtilbud
FFO setter stor pris på at utvalget klart ser sammenhengen mellom tjenester og boligtilbud. Den viktigste boligpolitiske utfordringen vil bli å legge forholdene til rette for at eldre bygger om sine egne boliger slik at de kan bo hjemme så lenge som mulig – og at kommunene rehabiliterer og ombygger den delen av sykehjemmene og omsorgsboligene som ble bygget for mer enn 10 år side. Utvalget anbefaler at det i fremtiden lages klare skiller mellom bolig og tjenestetilbud. Tjenestetilbudet skal følge den enkelte person slik at alle fritt kan velge hvor en skal bo. Kommunale boliger skal tilbys som ordinære utleieboliger regulert av husleieloven.
Utvalget foreslår videre at det etableres et omfattende kompetanseutviklingsprogram for kommunal omsorg og peker på de muligheter omsorgssektoren og den kommende veksten i antall eldre gir for utvikling av ny næringsvirksomhet.
Vil unngå omsorgsbegrepet
Utvalget har i eget avsnitt tatt for seg begrepsbruken på feltet og anbefaler at “ det offentlige Norge forsøker å unngå å bruke omsorgsbegrepet som navn på organisasjoner, lovgivning, bygninger og tilskuddsordninger”. Det er derfor ironisk at Stortinget akkurat i disse dager skal vedta Regjeringens forslag til nye lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene. FFO og mange andre protestert på bruken av omsorgsbegrepet, men ble ikke hørt. Nå har vi, litt sent, fått støtte fra Regjeringen eget utvalg om innovasjon og omsorg.
Utredningen kan du lese her.
(17.06.11)