Bekymret over NAVs tolkning av regelverk

På bakgrunn av henvendelser til sitt Rettighetssenter har FFO skrevet brev til Sivilombudsmannen. 

- Vi er bekymret for hvordan NAV tolker og anvender en av bestemmelsene i folketrygdloven. Dette gjelder spesielt uføresaker, og de tilfellene hvor det er på det rene at arbeidsrettede tiltak ikke vil føre frem, sier Heidi Sørlie-Rogne (bildet), juridisk rådgiver i FFO.

I folketrygdlovens § 12-5 kommer det fram at hovedregelen er at arbeidsrettede tiltak skal være forsøkt før det innvilges uførepensjon. Men det følger også at hvis ”åpenbare grunner” tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessig, kan uførepensjon innvilges med en gang uten at arbeidsrettede tiltak gjennomføres.

- På bakgrunn av henvendelser til FFOs Rettighetssenter stiller vi nå spørsmål til Sivilombudsmannen om denne unntaksbestemmelsen blir tolket så strengt at den mer eller mindre aldri kommer til anvendelse, sier Sørlie-Rogne. 

Det kan i alle fall flere henvendelser til Rettighetssenteret tyde på. I et tilfelle har innringeren fått avslag på uførepensjon. Bakgrunnen er at han ikke har gjennomført nok attføring. Samtidig har NAV Arbeid avslått attføring med den begrunnelse at attføring ikke er hensiktsmessig. Vedkommende har vært sju år på attføring uten å ha mottatt tiltak. 

Får ikke klare nok svar fra NAV
En annen innringer har jobbet 100 prosent etter at hun fikk diagnosen MS i 2001, men ble 100 prosent sykemeldt etter at hun brått ble mye sykere i fjor. Nå er hun 50 prosent sykemeldt. Fra NAV har hun fått opplyst at hun skal søke om rehabiliteringspenger og saksbehandler snakker om attføring. Mener selv at hun bør ha en uføreytelse. Arbeidet hun har er så tilrettelagt som det kan bli og hun blir ikke friskere. Tar kontakt med Rettighetssenteret fordi hun ønsker informasjon om gangen i en uføresak. Føler hun ikke får klare nok svar av NAV om hvordan prosessen blir videre.

Spørsmål fra FFO
På bakgrunn av henvendelsene ønsker FFO at Sivilombudsmannen ser på i hvilken grad NAV bruker den muligheten som ligger i folketrygdlovens
§ 12-5:

- Bruker NAV i det hele tatt den muligheten som finnes til å gå direkte til uførepensjon uten å gå veien om arbeidsrettede tiltak først?

- Når er tilstrekkelig arbeidsrettede tiltak utprøvd til at en kan si at det er åpenbart at ytterligere arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessig?

- Vurderes det i det hele tatt om det arbeidsrettede tiltaket er hensiktsmessig, eller er det viktigste å få vedkommende på et arbeidsrettet tiltak?

- I hvilken grad brukes muligheten til å innvilge gradert uførepensjon?

- Er det forskjell på hva NAV krever av gjennomført arbeidsrettet tiltak av en som søker om gradert uførepensjon som skal kombineres med yrkesaktivitet, kontra en som søker om full uførepensjon?

- Består det selv etter NAV-reformen et skille mellom de som har jobbet med trygd og de som har jobbet med arbeid når det gjelder oppfatningen av om arbeidsrettede tiltak er hensiktsmessig? 

(12.03.10)