Barn og unges tilgang til psykisk helsehjelp

Dette er viktige tilbud til barn og unge, som kan oppdage problemer på et tidlig tidspunkt, slik at en kan sette i gang målrettede hjelpetiltak for den enkelte.

Utvalget som står bak utredningen foreslår at kommunehelsetjenestelovens § 1-3 endres ved å ta inn en bestemmelse som tydeliggjør kommunenes ansvar for å etablere en tjeneste for psykisk helsearbeid til barn og unge. I tillegg foreslår utvalget at det skal etableres en handlingsplan for styrket psykologtjeneste i kommunene finansiert ved øremerkede midler.

Mental Helse Norge viser til tall fra Norsk Pasientregister i 2006, som viser at unge er de som må vente lengst på psykiater. I de verste tilfellene måtte barn og unge vente i 107 dager, før de fikk hjelp. I snitt venter barn og unge i 15 dager lengre enn voksne.

- Dette er i seg selv gode nok argumenter for at det er behov for en bestemmelse i kommunehelsetjenesteloven om at det skal etableres en tjeneste for psykisk helsearbeid for barn og unge, sier rådgiver Ove Helset i FFO.

For barn og unge er tidlig innsats viktig, også når det gjelder psykisk helsearbeid. I dette arbeidet mener FFO at helsestasjonstjenestene og skolehelsetjenesten spiller en svært viktig rolle, og må styrkes.

- Barn og unge som trenger hjelp må bli fanget opp tidlig og få målrettede
hjelpetiltak, slik at de kan sikres en god utvikling. Skolen er en slik arena, sier Helset.

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen advarte i 2009 om at skolehelsetjenesten har for lav kapasitet og at den måtte styrkes. Han sa blant annet: ”Skolehelsetjenesten når fram til alle barn og unge uavhengig av bakgrunn og familiesituasjon. Derfor er den så viktig for god folkehelse og spesielt for å redusere sosiale helseforskjeller.”

Les mer om dette på nettsiden til Helsedirektoratet.

Les også
Høringssvar til Flatøutvalget 

(09.09.10)