Gode velferdsordninger betyr ikke flere på trygd

- Folk med dårlig helse og lav utdanning presse ut av arbeidslivet, men forskjellene mellom disse og andre arbeidstakere er mindre i Norge og Norden enn resten av Europa, sier van der Wel.

Flere kritikere gir den norske velferdsstaten med sine generøse velferdsordninger skylden for at Norge er på uføretoppen i Europa. Van der Wel mener dette er et bilde som må korrigeres.

- Forskningen viser at på tross av generøse velferdsordninger, så velger flere å jobbe i nordiske land med rause velferdsordninger enn i land med svakere velferdsordninger.

Han er kritisk til teori som tilsier at folk velger arbeid og trygd ut ifra hva som lønner seg.
- Hvis folk hadde vært så opptatt av å slippe å jobbe, ville den generøse velferdsstaten ikke vært bærekraftig. Det er en forutsetning for velferdsstaten at folk bidrar og jobber, sier han.

Ekskluderende arbeidsliv
FFO er ikke overrasket over det som kommer fram i rapporten.

- Undersøkelsen stadfester at det er arbeidslivet selv som presser funksjonshemmede, kronisk syke og andre ut.  Og ikke slik mange har forsøkt å skape et inntrykk av, at denne gruppen heller velger uføretrygd, sier FFOs generalsekretær Liv Arum, som kommenterte saken på NRK Nyhetsmorgen 10. november.

Ifølge Statistisk sentralbyrå oppgir 78 000 mennesker at de står utenfor arbeidslivet og ønsker seg inn. Dette tallet må bli lavere, og det kan vi få til om arbeidslivet ønsker det og legger til rette for det.

- Dette er en utfordring til arbeidslivet og i første rekke til arbeidsgivere. De må lære at funksjonshemmede er god arbeidskraft! Da traineeprogrammet i statlige virksomheter ble evaluert, var ett funn at dette tiltaket var en øyeåpner for mange ledere som erfarte at funksjonshemningen fort kom i bakgrunnen når det var god match mellom kvalifikasjonskrav og trainees kompetanse. Og det er dette arbeidsgivere må gi seg selv sjansen til å erfare, sier Arum.

Les også artikkelen Færrest utenfor i Norden (Forskning.no)

(11.11.11)