Nye rettigheter for medisinsk behandling i EU

FFO ser flere fordeler ved å innføre direktivet. Det vil gi pasienter mulighet til å søke om medisinsk behandling i andre medlemsland i EU. Direktivet kan også gi mulighet for raskere behandling på områder der det er lange ventetider. Vi tror også at direktivet vil komme særlig til gode for mennesker med små og sjeldne diagnoser.

Heming Olaussen, leder i Nei til EU, er skeptisk til EUs nye direktiv om pasientrettigheter.

Forhåndsgodkjenning
I direktivet legges det opp til at en pasient må få sin behandling forhåndsgodkjent i hjemlandet før man reiser utenlands. Kriteriene for forhåndsgodkjenningen er det opp til det enkelte land å bestemme.  På seminaret innledet Pia Grude fra Helse- og omsorgsdepartementet om prosessen med å implementere direktivet her i landet, og status for arbeidet. Hun viste til fire grunner til at forhåndsgodkjenning kan bli avslått:

1. Pasienten vil bli utsatt for en uakseptabel pasientsikkerhetsrisiko.

2. Befolkningen vil bli utsatt for en vesentlig sikkerhetsrisiko som følge av de grensekryssende helsetjenestene.

3. Helsetjenesten ytes av en tjenesteyter som det knytter seg alvorlig og konkret bekymring til.

4. Helsetjenesten kan leveres innen medisinsk forsvarlig frist i hjemlandet.

FFO mener at forhåndsgodkjenning for å få dekket kostnadene ved sykehusbehandlingen er greit. Men det er viktig at forhåndsvurderingene gjøres etter de reglene som direktivet setter.  FFO tror mange avslag vil bli gjort på bakgrunn av punkt 4. I praksis vil dette si at forhåndsgodkjenning kan avslås i de fleste tilfeller.

FFO tror imidlertid at andelen pasienter som reiser fra Norge, med fritt sykehusvalg, til utlandet for å få behandling blir liten. Men direktivet kan bli et viktig virkemiddel på de områdene der det er lange ventetider, og åpne en ny mulighet for pasienter med sjeldne diagnoser.

Bare for de velstående?
For at medlemslandene skal ha mest mulig kontroll med sitt helsevesen er det lagt opp til mange begrensninger i direktivet. Ett av dem handler om refusjon. Det legges opp til at pasienten selv må legge ut for behandlingen. Deretter må vedkommende søke HELFO om å få pengene tilbake når de kommer hjem. De vil da få tilbakebetalt summen av hva en tilsvarende behandling koster i Norge, og ikke mer dersom behandlingen i utlandet ble dyrere enn dette.  

FFO mener at med et slikt system vil bare de med god økonomi benyttes seg av sykehusbehandling i utlandet. Dette vil skape ulikhet i tilgang og ekskluderer de som ikke kan legge ut for kostnaden.
 
Her er punktene HOD nevnte i forbindelse med rett til behandling og refusjon:

- Direktivet skal ikke gripe inn i hvordan helsetjenesten er organisert i det enkelte land.

- Direktivet skal heller ikke gripe inn i hvilke tjenester som det enkelte medlemsland bekoster eller yter stønad til.

- Pasienten kan selv velge tjenesteyter.

- Pasienten har rett til refusjon.

- Det er kun utgifter til helsetjenester som ville ha blitt dekket i hjemlandet som omfattes av direktivet.

- Pasienten har kun rett til å få refundert det som behandlingen ville ha kostet i hjemlandet.

Økonomisk motivert fra EU
På seminaret fikk deltakerne høre synspunkter om direktivet fra Europabevegelsen og Nei til EU. 

Heming Olaussen, leder i Nei til EU, fortalte hvorfor de er kritiske til innføring av pasientrettighetsdirektivet.  De ser på direktivet som et verktøy EU benytter seg av i kampen om å bli verdens ledende økonomi. Fri flyt av tjenester, som direktivet inngår i, utgjør 70 prosent av EUs økonomi.

- Dette direktivet kommer ikke fra løse lufta. Det kommer ut fra et økonomisk perspektiv om at EU skal konkurrere med USA, Kina, Japan og andre stormakter. Det er ikke pasientorganisasjonene som har drevet arbeidet med direktivet framover, med apotekerkjedene, legemiddelbransjen og forsikringsselskapene, sa Olaussen.

Les også
Presentasjonen til Helse- og omsorgsdepartementet (Pia Grude)
Presentasjonen til Europabevegelsen (Christian Fjellstad)
Presentasjonen til FFO (Arnfinn Aarnes)

(26.01.12)