Europaparlamentet godkjente pasientrettighetsdirektivet

Onsdag 19. januar godkjente Europaparlamentet det nye direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Direktivet gir regler om når en pasient skal få tilbakebetalt utgifter til helsehjelp han har valgt å få utført i andre EU/EØS-land. Retten til å få helsehjelp utenlands ved akutt sykdom påvirkes ikke av dette direktivet.

Etter det nye direktivet kan en pasient velge å få utført behandling i utlandet, og få kostnadene betalt av hjemlandet, når den er del av helsetjenestetilbudet i eget land. For at en skal få tilbakebetalt utgifter til sykehusbehandling i utlandet som en har valgt selv, kreves det forhåndsgodkjenning fra egen stat. Med sykehusbehandling mener en i direktivet opphold i sykehus over minst en natt, eller behandling som er høyt spesialisert og krever dyrt medisinsk utstyr.

En stat kan nekte å gi forhåndsgodkjenning til sykehusbehandling utenlands dersom behandlingen kan gis innen medisinsk forsvarlig tid i hjemlandet, eller den anses å medføre uakseptabel risiko. For behandling og helsetjenester som skjer utenfor sykehus kreves det ikke forhåndsgodkjenning for å få tilbakebetalt utgiftene.

Refusjon
Pasienten kan få betalt tilbake utgiftene opptil det pasienten ville fått dekket i egen medlemsstat. Dersom behandlingen var billigere i utlandet, har en krav på å få tilbakebetalt det behandlingen faktisk kostet. Dekning av reise- og oppholdsutgifter omfattes ikke av direktivet. Et sentralt punkt for FFO har vært hvorvidt man selv må legge ut for behandlingen, og søke om å få refundert dette i etterkant. Ut fra det vi forstår, legges det opp til dette i direktivet.

FFO er redd for at enkelte ikke har mulighet til å legge ut for hva det koster å få behandling i utlandet, og at det derfor vil oppstå et sosialt skille i hvem som kan tillate seg dette.

- Dette kan føre til økte sosiale forskjeller innen helse, der de som har god råd kan korte ned ventetiden for behandling gjennom å reise til utlandet, sier generalsekretær i FFO Liv Arum.

Fra 1. januar 2011 trådte forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land i kraft. I henhold til denne må pasienten selv legge ut for behandlingen og deretter søke om refusjon fra HELFO. FFO vil komme tilbake med mer informasjon om de eventuelle konsekvensene av dette når direktivet vedtas endelig av kommisjonen, noe som antakelig vil skje i løpet av våren.

Kontaktpunkt for informasjon
Alle land skal opprette kontaktpunkter som kan gi informasjon til pasienter så de kan gjøre informerte valg. Kontaktpunktene skal gi informasjon om hvilke rettigheter direktivet gir, om tilgangen på ulike tjenester og behandlingsmuligheter i landet, kvalitet og sikkerhet forbundet med helsetjenestene, priser, klageordninger og erstatningsordninger.

Direktivet skal stimulere til samarbeid mellom landene om helsetjenester. Det oppfordres til samarbeid på regionalt og lokalt nivå og samarbeid mellom naboland langs landegrensene.

Sjeldne sykdommer
Direktivet ber Kommisjonen støtte videreutviklingen av europeiske nettverk mellom helsetjenesteytere og referansesentre/ekspertmiljøer i medlemslandene, særlig for sjeldne sykdommer. Målet er at en gjennom slikt samarbeid skal bedre tilgangen på ekspertbehandling og diagnostikk for alle pasienter som trenger høyt spesialisert eller spesiell behandling i Europa.

Siden direktivet klart sier at man ikke har rett til å få dekket behandling i utlandet som ikke finnes hjemme, er FFO bekymret for at mennesker med sjeldne funksjonshemninger skal gå glipp av spesialistbehandling rettet mot deres gruppe som ikke finnes her hjemme. FFO vil komme tilbake med en egen artikkel om dette senere i vår.

Med godkjenningen i Europaparlamentet mangler det kun en siste juridisk og språklig gjennomgang og et formelt vedtak i Rådet før direktivet blir publisert i EUs Offisielle Tidende. Deretter har medlemslandene 30 måneder til å gjøre de nødvendige endringer i nasjonalt regelverk. Direktivet skal dermed være fullt ut implementert i EU i 2013.

(08.02.11)