Ny IA-avtale: Savner måltall om funksjonshemmede
FFO er glad for at den nye IA-avtalen ikke innebærer åpenbare forverringer for funksjonshemmede og kronisk syke i arbeidslivet. Den svenske modellen hvor diagnose avgjør sykemeldingslengden er helt ute av avtalen.
- Vi er i tillegg svært glade for at målsetningen i IA-avtalen om flere funksjonshemmede i jobb nå får større oppmerksomhet, ved at den nye sysselsettingsstrategien for funksjonshemmede blir en del av avtalen. Samtidig savner vi klare måltall om funksjonshemmede i arbeidslivet, sier FFOs generalsekretær Liv Arum i FFO.
Regjeringen og de øvrige partene i IA-avtalen er nå enige om at ”det skal samarbeides om utvikling og gjennomføring av regjeringens sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne”.
- Dette er svært positivt, og gir håp om at målsetningen i IA-avtalen om flere funksjonshemmede i jobb vil få langt større oppmerksomhet de nærmeste årene enn hva den så langt har fått. Samtidig skulle vi i FFO gjerne ønsket oss en konkret tallmålsetning for funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet, sier Liv Arum.
Arum mener en slik målsetning eksempelvis kunne være å tallfeste hvor høy yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede bør være ved den nye avtalens utløp. I dag deltar bare om lag 45 prosent av alle funksjonshemmede i arbeid.
Fortsatt usikre på økt finansieringsansvar for arbeidsgivere
- Fra FFOs side forutsetter vi ellers at det nå gjennomføres grundige vurderinger av hva konsekvensene vil bli dersom arbeidsgiverne som følge av den nye avtalen blir pålagt et økt finansieringsansvar ved 100 prosent sykefravær etter åtte uker. En slik endring vil kunne innebære at arbeidsgivere blir flinkere til å følge opp og tilrettelegge for sykemeldte. Men faren for at arbeidstakere som mistenkes for å ha høyt sykefravær velges bort i ansettelsesprosesser er så absolutt også tilstede, påpeker Arum.
For mer informasjon: Generalsekretær Liv Arum, tlf 91 30 28 86.