6.5.1 Lovgrunnlaget

Samhandlingsreformen løfter fram habilitering og rehabilitering som sentrale oppgaver både for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for spesialisthelsetjenesten.  Tverrfaglighet og samarbeid i tjenestene er kjernen i habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 5 slår fast at kommunen skal tilby sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. 

Spesialisthelsetjenesten har ikke tilsvarende bestemmelse, men forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator har flere hjemmelsbestemmelser i spesialisthelsetjenesteloven. Forskriften har også flere bestemmelser om spesialisthelsetjenestens ansvar for habilitering og rehabilitering.

Kommunene har basisansvaret for habilitering og rehabilitering, mens spesialist-helsetjenesten har ansvar for spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstjenester.

6.5.2 Definisjonene av habilitering og rehabilitering

Definisjonene av begrepene habilitering og rehabilitering står i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, § 3: ” Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.”  Denne definisjonen må suppleres av forarbeidene til helse- og omsorgstjenesteloven. I Prop. 91 L (2010-2011) s. 489 står det at ”habilitering dreier seg om tiltak spesielt rettet mot barn eller voksne med medfødte eller tidlig ervervede helse- og/eller funksjonsproblemer.” Denne setningen fra lovproposisjonen må vi altså trekke inn i forskriftens definisjon for å kunne skille mellom habilitering og rehabilitering.  I tjenestene skilles det gjerne også organisatorisk mellom barnehabilitering og voksenhabilitering.

6.5.3 Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt en ny forskrift om habilitering og rehabilitering som gir føringer for organisering og innhold av tjenestene, både på primær- og spesialistnivå.

Etter forskriften skal hver kommune ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten, og tilbudene skal være synlige og lett tilgjengelige for brukerne.

I alle landets fylker er det etablert en (re)habiliteringstjeneste for barn, unge og voksne som en del av den statlige spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene skal også ha koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering. Deler av tjenesten er ofte organisert som fagteam som skal arbeide med utredning og utprøving av tiltak. Alle teamene er tverrfaglig sammensatt og arbeider hovedsakelig poliklinisk. Tjenesten er noe ulikt organisert og dimensjonert i fylkene.

Re-/habilitering i seg selv er et tverrfaglig arbeidsområde, der både helsetjenesten og andre kommunale, fylkeskommunale og statlige instanser er involvert.