9.11.1 Gratis parkering på rullestolmerket plass

Byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven stiller krav om at det i nærheten av byggverk skal opparbeides tilstrekkelig antall parkeringsplasser som er tilrettelagt for bevegelseshemmede.

Retten til å bruke slike parkeringsplasser er regulert i forskrift om parkering for forflytningshemmede (med hjemmel i vegtrafikkloven §§ 5 og 8). Søknad om parkeringslettelse sendes til kommunen. Kommunen kan gi parkeringstillatelse og ”parkeringsbevis” til en bilfører - eller til en passasjer - som har behov for særskilt parkeringslettelse. Dette kan være aktuelt når en person ikke kan gå i det hele tatt, eller har store vansker med å bevege seg over en viss avstand.

Parkeringslettelser kan være nødvendig ved bostedet, arbeidsplass og/eller andre steder.  Forskriften gir nærmere regler om selve parkeringsbeviset og hvordan det skal brukes.

Parkeringsbeviset gir rett til gratis parkering på offentlige parkeringsplasser som er særskilt merket med rullestolsymbol. Beviset ”følger personen”, dvs. den personen som har behov for parkeringslettelser, og er ikke knyttet til en bestemt bil.

Et problem med bruk av parkeringsbevis som opptrer stadig oftere, er at driften av parkeringsplasser overtas av private firmaer. Disse firmaene krever i mange tilfeller full betaling også for innehavere av parkeringsbevis. En arbeidsgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet har utarbeidet forslag til felles regler for parkering på offentlige og private parkeringsplasser. Forslaget skal ut på høring.

Parkeringsbevis gir gratis vegbompassering i bompengeringer merket AUTO-pass og fritak for eventuell piggdekkavgift.

9.11.2 Honnørrabatt for eldre og uførepensjonerte

Samferdselsdepartementet fastsetter regler for honnørrabatt på innenlands rutegående kommunikasjonsmidler som får offentlig tilskudd. Dette gjelder f. eks. jernbane, sporvogn (trikk), T-bane, bil- og båtruter, riksveg- og ferjeruter, samt flyruter med offentlig tilskudd. Honnørrabatten er uavhengig av reiseavstand. Eldre over 67 år, og personer som mottar 50 prosent uførepensjon eller mer, har rett til 50 prosent honnørrabatt.

Selv rutetrafikk som ikke får offentlig tilskudd, må ha offentlig konsesjon for å drive ruten. Myndighetene kan stille krav om at trafikkselskapet skal gi honnørrabatt i sine konsesjonsvilkår.

9.11.3 Honnørrabatt for blinde og sterkt svaksynte

Blinde og sterkt svaksynte har samme rabattordning som alders- og uførepensjonerte, men ordningen er uavhengig av om de har pensjon eller ikke. Denne gruppen må framvise spesiell legitimasjon fra NAV eller Norges Blindeforbund.

9.11.4 Ledsager for person som reiser med honnørrabatt

Personer som reiser med honnørrabatt kan ta med seg ektefelle eller registrert partner som ledsager, og få samme rabatt for ledsageren som for seg selv.

9.11.5 Ferjerabatt for kjøretøy

Personer som kjører ”trygdebil” (se nedenfor) eller fyller vilkårene for støtte til bil fra Folketrygden, har rett til 50 prosent rabatt for kjøretøyet og én passasjer på ferjeruter, uansett om bilen kjøres av bileieren eller ledsager. Et spesielt bevis fra NAV er nødvendig for å få denne rabatten.

9.11.6 Ledsagerbevis

Ledsagerbevis skal være et virkemiddel for å forebygge isolasjon og bidra til økt livskvalitet for funksjonshemmede. Ordningen skal øke tilgjengeligheten til offentlige kultur- og fritidsarrangementer samt offentlige transportmidler. Selve ledsagerbeviset er en dokumentasjon på at en person med nedsatt funksjonsevne har behov for bistand under kollektivreisen eller på ulike kulturarrangement etc.

Den enkelte kommune må slutte seg til ordningen, noe de fleste kommene i landet og alle bydelene i Oslo nå har gjort. Statens råd for likestilling av funksjonshemmede (underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) ajourfører listen over kommuner som har - og ikke har - ledsagerbevis. På nettstedet www.srlf.no) finnes retningslinjer, søknadsskjema og annen informasjon om ordningen med ledsagerbevis.

Den som får ledsagerbevis kan selv velge hvem han eller hun vil ha som ledsager.  Ledsageren har som hovedregel fri adgang/billett når innehaveren av ledsagerbeviset løser ordinær billett (full pris eller honnørbillett).

Ledsagerbeviset utstedes av bostedskommunen (vanligvis helse- og sosialetaten eller kulturetaten) dersom kommunen har vedtatt å innføre ordningen. Ledsagerbeviset gjelder i hele landet når arrangøren, transportselskapet eller institu-sjonen som krever inngangspenger/billett har akseptert ordningen. Steder som aksepterer ordningen oppfordres til å sette opp symbolet ”Ledsagerbevis aksepteres”.

I kommunene gjelder kortet i så fall på alle kommunale institusjoner som tar inngangspenger, f eks på kino og i svømmehaller. Kommunene stiller også ofte krav om at ledsagerbevis skal aksepteres når det bevilges penger til private arrangementer. Noen private arrangører aksepterer ledsagerbevis selv om de ikke får offentlig støtte. Når en kommune først har akseptert ordningen med ledsagerbevis, kan både kommunens egne innbyggere og tilreisende bruke slike bevis.

Flere fylkeskommuner har tilsvarende ordninger som kommunene. Blant annet kan fylkeskommunene stille krav om at institusjoner, arrangører og transportører som mottar økonomisk støtte fra fylkeskommunen, skal akseptere ledsagerbevis. Det vil også kunne bli aktuelt å knytte vilkår om aksept av ledsagerbevis ved tildeling av konsesjoner. Enkelte fylkeskommuner har også etablert felles ordning med ledsagerbevis sammen med kommunene i fylket.

Ledsagerbeviset er riksdekkende ved Norges idrettsforbunds arrangementer, Riksteateret og Rikskonsertene.

På transportsektoren gjelder ledsagerbeviset på NSBs tog og enkelte båt- og busselskaper, samt Oslo Sporveier og Flytoget. (NSB gir 50 prosent rabatt på full pris for både innehaveren av ledsagerbeviset og ledsageren).

Døvblinde kan ta med gratis ledsager på alle transportmidler utenom flyruter.

9.11.7 Tilrettelagt transporttjeneste (TT-transport)

Tilrettelagt transporttjeneste (TT-transport eller ”dør-til-dør” transport) for forflytnings-hemmede er et tilbud som skal supplere det ordinære transporttilbudet og kan benyttes av personer som ikke kan bruke ordinær kollektivtransport.

Fylkeskommunene har ansvar for planlegging, finansiering og organisering av TT-transport. Midlene til transporten inngår i de statlige rammeoverføringene til fylkes-kommunene, og brukerne av ordningen betaler vanlig kollektivbillett for de reisene de foretar. Den enkelte kommune foretar såkalt ”brukergodkjenning” for TT-transport.

Godkjenningen innebærer at det utstedes et kort som gir den enkelte rett til å benytte seg av ordningen for et visst antall turer. Enkelte kommuner bidrar dessuten med egen finansiering av TT-transport, og kan da utarbeide egne retningslinjer for bruken av tjenesten. Dette gjelder for eksempel Oslo kommune, som har delegert administrasjonen av ordningen til bydelene.

I dag finnes veiledende retningslinjer for den fylkeskommunale spesialtransporten i Handlingsplan for funksjonshemmede på samferdselssektoren, utgitt av Samferdselsdepartementet.  I 2009 ble det startet opp en treårig forsøksordning med samordning av TT-transport og bestillingstransport (etterspørselstyrt kollektivtransport) i noen fylker. Dette innebærer en samordning av de individuelle transportene.  
Det har i mange år vært et krav fra organisasjonene at det skal lages nasjonale retningslinjer for TT-transport. Foreløpig er kravet ikke imøtekommet av departementet.