Selv om statens politikk er at borgerne i utgangspunktet skal være selvhjulpne på boligmarkedet, tar regelverket høyde for at ikke alle er i stand til å ivareta sine interesser på dette markedet. Etter sosialtjenesteloven 1991 § 3-4 skal kommunen derfor medvirke til å skaffe bolig, eventuelt med særlig tilpasning, til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette innebærer at kommunen har plikt til å hjelpe til – og har sterkere plikt jo større vanskene er for den enkelte.

En tilsvarende bestemmelse er nå kommet inn i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 15. Begge de to sosialtjenestelovene har derfor bestemmelser som pålegger kommunen å medvirke til at personer som har behov for hjelp til varig boligetablering, får nødvendig hjelp. Kommunene har imidlertid vist svært forskjellig økonomisk forutsetning og politisk vilje til å prioritere boligbygging for grupper med behov for spesielle løsninger. .

Det tar ofte lang tid fra et særlig boligbehov oppstår til det finnes en egnet bolig å flytte inn i. Spesielt gjelder dette unge som skal flytte ut av foreldrehjemmet og som trenger en tilpasset bolig. Det er derfor nødvendig å starte samarbeidet med kommunen tidlig, gjerne flere år før det er aktuelt med utflytting. Tidligere har dette vært en av de store bøygene for at unge mennesker med nedsatt funksjonsevne får mulighet til å leve et selvstendig liv. Håpet er at reglene om individuell plan (IP) etter helse- og sosiallovgivningen etter hvert kan sikre at boligplanleggingen kommer i gang til riktig tidspunkt (se punkt 5.5 og 6.5). Også av denne grunn er det derfor viktig at barn og unge med nedsatt funksjonsevne sikres en god planprosess og jevnlig oppfølging av individuell plan.

Funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom kan også endre boligbehovene drastisk, slik at en bolig som tidligere var et godt og funksjonelt hjem, kan bli helt uegnet eller ubrukelig. Også i slike tilfeller er det viktig å innse realitetene så tidlig som mulig, slik at arbeidet med å utbedre og tilpasse boligen kan komme i gang. Noen ganger er det nødvendig med en helt ny bolig.

I hver kommune finnes et boligkontor. Dette kan være plassert sammen med sosialkontoret eller som en egen boligetat. Boligkontoret forvalter kommunens boligpolitikk og Husbankens støtteordninger i kommunen (se nedenfor). Generelle bestemmelser om tilgjengelighet til boliger og bygninger blir beskrevet i kapittel 9.