Det alminnelige utgangspunktet er at det er best for barn å vokse opp hos sine biologiske foreldre. Dette blir sett på som en egenverdi, selv om det kan være visse mangler ved de oppvekstvilkårene foreldrene kan tilby barnet. Når barnevernet går inn med tiltak i de enkelte tilfellene, er formålet primært å bedre foreldrenes omsorgsevne.

Noen foreldre med nedsatt funksjonsevne er engstelige for at barnevernet har dem ”under oppsikt”. Men foreldre som har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom kan i de fleste tilfellene gi sine barn like gode oppvekstvilkår som andre barn får. Det finnes ikke noen generell regel som sier at barnevernet skal vurdere om foreldre med nedsatt funksjonsevne klarer sine omsorgsoppgaver. Barnevernet har imidlertid rett og plikt etter barnevernloven til å undersøke saker, dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak.

Slike saker starter vanligvis ved at en fødeavdeling, helsestasjonen eller helsetjenesten for øvrig melder fra til barnevernet om forhold som gir grunn til bekymring. Oftest skjer meldingen til barnevernet med samtykke fra foreldrene, og skal ha som formål at det settes inn hjelpetiltak for barnet og familien.