I saker der det er motstridende interesser mellom foreldrenes vilje og hensynet til barnets beste, kan saken fremmes for fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, som kan fatte vedtak om omsorgsovertakelse når dette er påkrevd.

En fylkesnemnd for barnevern og sosiale saker er et statlig organ som administrativt er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Det er opprettet 12 fylkesnemnder, der hver enkelt nemnd dekker ett eller to fylker. Lovforankring for nemnda og nemndas myndighetsområder finnes i barnevernloven kapittel 7. Medlemmer av nemnda er jurister, sakkyndige og alminnelige medlemmer (lekfolk).

Fylkesnemnda skal avgjøre de fleste sakene der det er snakk om påbud, forbud og tiltak for barn som skal gjennomføres mot foreldrenes vilje. I disse sakene skal barnevern-tjenesten fremme begrunnet forslag overfor fylkesnemnda. Fylkesnemnda avgjør også saker om omsorgsovertakelse av barn. Nemnda er videre klageorgan ved visse typer klagesaker.

Arbeidsmåten i fylkesnemnda ligner på domstolsbehandling. Partene i saken er kommunen på den ene siden, og den private parten som saken direkte gjelder på den andre (foreldrene). Det blir holdt forhandlingsmøte med partene til stede, og det er lagt opp til at begge parter skal benytte advokat. Det gis fri rettshjelp uten økonomisk behovsprøving i slike saker (se punkt 11.7.4). Vedtak som er gjort av fylkesnemnda kan bare overprøves av domstolene.

Barneverntjenesten har strenge taushetspliktregler, og barnevernet kan derfor som hovedregel bare gi opplysning til andre (forvaltnings)organer når dette er nødvendig for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse (§ 6-7). Dette gjelder også opplysninger tilbake til instanser som har gitt melding til barnevernet om bekymring for situasjonen til et barn.