Spesialisthelsetjenesten kalles også helsetjenestens andrelinje. Gjennom spesialisthelsetjenesteloven har staten ansvar for at befolkningen får nødvendige spesialisthelsetjenester. De viktigste tjenestene på dette nivået er somatiske og psykiatriske sykehustjenester (inkludert sykehusenes poliklinikker).
Private sykehus, opptren-ingsinstitusjoner og andre rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med et av de regionale helseforetakene, samt privatpraktiserende lege- og psykologspesia-lister, er også en del av spesialisthelsetjenesten. Norge er delt inn i fire helseregioner som har ansvar for spesialisthelsetjenester innenfor den enkelte region.
Disse regionene er:
- Helse Nord: Finnmark, Troms og Nordland
- Helse Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal
- Helse Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland
- Helse Sør-Øst: Oppland, Hedmark, Akershus, Oslo og Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.
Den offentlige spesialisthelsetjenesten er organisert som regionale helseforetak, i samsvar med inndelingen i helseregioner. (Et foretak er en forretningsmessig virksomhet – et firma). Innenfor hver helseregion er spesialisthelsetjenesten inndelt i helseforetak. Organisering og oppgaver for regionale helseforetak og helseforetak er nedfelt i helseforetaksloven.
Ved noen sykdommer/diagnoser og behandlingsformer er tilbudet organisert som landsfunksjoner og flerregionale funksjoner, og som nasjonale og flerregionale kompetansesenterfunksjoner. Dette gjelder for eksempel kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente diagnoser og tilstander. Det gjelder også for enkelte behandlingsopplegg som krever spesielt avansert utstyr eller fagekspertise.
Om fritt sykehusvalg, se punkt 5.6.
5.2.1 Psykisk helsevern
Psykisk helsevern er en del av spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven gjelder også i hovedtrekk for psykisk helsevern. I tillegg kommer psykisk helsevernloven som omhandler de oppgavene i det psykiske helsevernet som krever særskilt regulering, for eksempel reglene om prosedyrer og vilkår ved etablering av tvungent psykisk helsevern (tvangsbestemmelsene). Her reguleres det for eksempel særskilt hvem som kan gjøre de forskjellige vedtakene om helsevern uten pasientens samtykke. Det samme gjelder reglene om kontroll og overprøving av vedtakene – hvem som er klageinstans osv. Kontrollkommisjonens ansvar og oppgaver er også beskrevet i loven.
5.2.2 Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk
Etter at ”rusreformen” ble iverksatt 2004, har spesialisthelsetjenesten (de regionale helseforetakene) ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddel-misbrukere. Dette ansvaret lå tidligere på fylkeskommunen, og var en del av sosialtjenestens andrelinjenivå.
Rusavhengige under behandling i spesialisthelsetjenesten har nå rettigheter etter pasientrettighetsloven på samme måte som andre pasientgrupper. Pasientombudsordningen (se pkt 5.6) omfatter også rusbehandling, og pasientene kan klage til Helsetilsynet i fylket over manglende tilbud eller andre forhold rundt behandlingen.
Retten til å få utarbeidet individuell plan etter pasientrettighetsloven for rusavhengige som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, er en konsekvens av reformen.