Folketrygdloven kapittel 10 ble helt endret i 2010. Begrepet medisinsk rehabilitering gikk ut, og ble erstattet av ”bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i arbeidslivet”. Stønaden rehabiliteringspenger, som tidligere var en viktig del av folketrygdloven kapittel 10, gikk også ut. Den nye stønaden arbeidsavklaringspenger har hjemmel i folketrygdloven kapittel 11. Se punkt 3.2.1.

4.9.2 Stønadsformer til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet – hjelpemidler

Et hjelpemiddel, i folketrygdlovens betydning, er en gjenstand eller et tiltak (tjeneste) som bidrar til å redusere praktiske problemer for personer med redusert funksjonsevne. Hjelpemiddelet kan bidra til å bedre funksjonsevnen, øke selvhjulpenheten og lette pleien.

NAV har hjelpemiddelsentraler i hvert fylke.

Kommunen har ansvaret for primærhelsetjeneste og rehabilitering for alle sine innbyggere, og samarbeider med NAV og hjelpemiddelsentralene i spørsmål om hjelpemidler.  Ansvarsfordelingen er slik at personer som har varig og vesentlig innskrenket funksjonsevne (forventet varighet mer enn to år) får hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralene. Personer som har midlertidige behov for hjelpemidler, kontakter helsetjenesten i kommunen og sender søknaden dit.

Det finnes mange forskjellige stønadsformer i folketrygdloven § 10-7, for eksempel hjelpe-midler til personlig stell, i husholdningen og for å bedre kommunikasjon, høreapparat, rullestol, personløfter, tilpasset kjøkken-utstyr, lupelampe, visse hjelpemidler på arbeidsplassen, utstyr til trening og stimu-lering av barn og ungdom, datautstyr, skole-hjelpemidler, varslingsutstyr (for dørklokke etc). Førerhund for blinde og tegnspråktolker for døve er også stønadsformer under denne bestemmelsen.
Det finnes landsdekkende kompetansesentra som tar seg av mer kompliserte hjelpemiddelløsninger, for eksempel ved spesialtilpasning av datautstyr og spesial-tilpasning av bil.

Bilstønad
Det kan dessuten gis stønad til anskaffelse av bil (”trygdebil”) og eventuelt til spesialtilpasning av bilen. Stønaden kan gis hvis vedkommende ikke kan bruke offentlig transportmidler, eller hvis bruk av offentlige transportmidler fører til urimelig belastning. Det blir foretatt en økonomisk behovsprøving. Hvis en oppfyller alle vilkår for å få stønad til trygdebil, kan en også få nødvendig stønad for å få førerkort (dette er også behovsprøvd). Reglene for trygdebil framgår bl.a. av NAVs omfattende saksbehandlingsrundskriv til § 10-7 h.

Hovedinnholdet i regelverket er at det skilles mellom standard bil – personbil - (gruppe 1) og spesialtilpasset bil – kassebil - (gruppe 2). Til de som kan benytte standard bil, gis det et (behovsprøvd) tilskudd på inntil 149 230 (2011). Til de som har behov for spesialtilpasset bil, gis det eventuelt et rente- og avdragsfritt lån, der de første kr 150 000 er økonomisk behovsprøvd, mens det overstigende gis uten behovsprøving. Spesialutstyr og tilpasning av bilen som er nødvendig på grunn av funksjonsnedsettelsen, gis som tilskudd uten behovsprøvning.

Brukerpass og Garantibevis
Et brukerpass er et slags fullmakt fra NAV Hjelpemiddelsentral som kan gi erfarne hjelpemiddelbrukere større innflytelse på utprøving, utskifting, service og reparasjon av hjelpemidler. I mange tilfeller kan et brukerpass erstatte vedtak, og effektivisere prosedyrene for både hjelpemiddelbrukeren og Hjelpemiddelsentralen.

Det skal gjøres en avtale mellom hjelpemiddelbrukeren og NAV Hjelpemiddelsentral i eget fylke for hvilke områder brukerpasset skal gjelde for.

Garantibevis er en bekreftelse fra hjelpemiddelsentralen til arbeidstakeren om at han eller hun raskt vil få hjelp til tilrettelegging og nødvendige hjelpemidler på en eventuell arbeidsplass.