4.7.1 Sykepenger til arbeidstakere

Reglene om sykepenger står i folketrygdloven kapittel 8. Sykepenger er stønad til livsopphold, og skal erstatte arbeidsinntekt som faller bort på grunn av sykdom eller skade.

De siste årene er det innført stadig strengere vilkår for rett til sykepenger. Legen må nå alltid vurdere om det kan igangsettes arbeidsrelatert aktivitet mens pasienten mottar sykepenger. Dette innebærer at gradert sykmelding skal være første alternativ, og at aktiv sykmelding alltid skal vurderes (se nedenfor).

En arbeidstaker kan få sykepenger fra første sykefraværsdag, dersom vedkommende har vært tilsatt i minst fire uker før sykefraværet. Ved full arbeidsuførhet ytes sykepenger med 100 % dekning, opp til et ”tak” på 6 G (Om ”G”, se punkt 4.3).

I de første 16 kalenderdagene av sykepengeperioden betaler arbeidsgiveren sykepengene. Disse 16 dagene kalles arbeidsgiverperioden. Fra og med 17. sykedag betaler NAV sykepengene. Arbeidsgiveren fortsetter vanligvis lønnsutbetalingen og krever refusjon fra NAV.

4.7.2 Egenmelding ved sykdom

Arbeidstakere har en viss adgang til å levere egenmelding i stedet for sykmelding fra lege for å dokumentere sykdomsfravær. Arbeidstakeren må ha vært tilsatt i minst to måneder for å kunne levere egenmelding. Egenmelding kan bare nyttes i arbeidsgiverperioden.

Egenmelding kan benyttes i inntil tre kalenderdager av gangen, og fire ganger i løpet av en 12 måneders periode (dette er en minimumsløsning – arbeidsgiver står fritt til å akseptere flere egenmeldingsdager, så lenge det skjer innenfor arbeidsgiverperioden). I virksomheter som har inngått IA-avtale (se punkt 3.1.5) kan en arbeidstaker benytte egenmelding sammenhengende inntil 8 dager, og til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12 måneders periode.

Egenmeldte sykefraværsdager kan ikke i ettertid omgjøres til sykmeldingsdager ved hjelp av sykmelding fra lege.

4.7.3 Refusjon til arbeidsgiver ved kronisk sykdom

Hvis en arbeidstaker har hyppig sykefravær på grunn av en kronisk sykdom, kan enten arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren søke NAV om fritak fra arbeidsgiverperioden (§ 8-20). Dersom søknaden innvilges, vil arbeidsgiveren få refusjon for utbetalte sykepenger også i arbeidsgiverperioden.

4.7.4 Graderte sykepenger

Sykepenger kan graderes ned til 20 % arbeidsuførhet, det vil si 80 % lønnsinntekt og 20 % sykepenger. Gradert sykmelding skal vurderes før aktiv sykmelding (se neste punkt). Det kan ytes graderte sykepenger både når en må arbeide redusert tid, og når en trenger lenger tid enn ellers til å gjøre de samme arbeidsoppgavene.

4.7.5 Aktiv sykmelding

Aktiv sykmelding kan innvilges for inntil 4 uker, eller 8 uker dersom rehabilitering og tilrettelegging tar lengre tid. NAV kan etter vedtak forlenge både fireukers- og åtteukers-periodene, dersom arbeidstrening eller annen bedriftsintern attføring er nødvendig for at vedkommende skal kunne beholde arbeidet.

Aktiv sykmelding skal utformes som en skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og skal forhåndsgodkjennes av NAV i hvert enkelt tilfelle. Aktiv sykmelding i IA-bedrifter trenger bare etterfølgende godkjenning av NAV. 

4.7.5 Avventende sykmelding

Avventende sykmelding trådte i kraft 1. september 2008 i forbindelse med ny sykmeldingsblankett. Gjennom denne ordningen har behandleren anledning til å gi melding om at sykmelding kan unngås dersom arbeidet tilrettelegges. Hvis det ikke er muligheter for tilrettelegging på arbeidsplassen, eller hvis tilretteleggingen ikke er vellykket, har arbeidstakeren rett til sykepenger fra tidspunktet for avventende sykmelding. Ordningen kan benyttes i inntil 16 dager (arbeidsgiverperioden). Ordningen er i størst grad benyttet innenfor diagnosegruppen ”muskel- og skjelett-lidelser”, og brukes for om mulig å avverge en lang ordinær sykmelding.

4.7.6 Utvidet legeerklæring

Hvis den sykmeldte ikke kommer i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, kreves utvidet legeerklæring. Denne erklæringen må dokumentere at det er medisinske grunner til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes.

4.7.7 Oppfølgingsplan og dialogmøte

Dersom det viser seg at den sykmeldte ikke kan komme tilbake til sitt vanlige arbeid, kan det være aktuelt å sette i gang arbeidsrelaterte tiltak i sykmeldingsperioden for at vedkommende kan bli kvalifisert til annet arbeid (se kapittel 3).

Arbeidsgiveren har plikt til å utarbeide en oppfølgingsplan for hvordan den sykmeldte arbeidstakeren skal komme tilbake i arbeid. Arbeidsgiverens plikt framgår av folketrygdloven § 25-2 og arbeidsmiljøloven § 4-6 (3). Planen skal utarbeides i samråd med arbeidstakeren, og være ferdig senest etter seks ukers sykmelding.

Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av arbeidstakerens arbeidsoppgaver og restarbeidsevne. Planen skal videre inneholde aktuelle tiltak i arbeidsgiverens regi, behov for bistand fra myndighetene, samt videre plan for oppfølging. NAV kan blant annet yte tilskudd til tilretteleggingstiltak på arbeidsplassen (§ 8-6 femte ledd).

Hvis arbeidstakeren har vært fullt sykmeldt i 12 uker, skal arbeidsgiver innkalle til et dialogmøte. Målet med møtet er å finne løsninger i virksomheten som kan hjelpe den sykmeldte tilbake til arbeidet.

Dersom sykmeldingen har vart seks måneder, skal NAV innkalle til et nytt dialogmøte. På dette møtet er både arbeidstaker og arbeidsgiver pliktig til å delta, og legen og annet helsepersonell skal delta dersom det er hensiktsmessig.

4.7.8 Inkluderende arbeidsliv (IA)

Samarbeidsavtalen mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om ”Et mer inkluderende arbeidsliv” er beskrevet i punkt 3.1.5.

4.7.9 Sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere

Selvstendig næringsdrivende og frilansere har de samme rettighetene som arbeidstakere når det gjelder varigheten av selve sykepengeretten (se neste punkt).

Både selvstendig næringsdrivende og frilansere har en ”egenrisikoperiode” på 16 kalenderdager før sykepengene begynner å løpe. Deretter får frilansere 100 % av sykepengegrunnlaget (med et ”tak” på 6 G) og selvstendig næringsdrivende 65 % av sykepengegrunnlaget med det samme taket. Mot en særskilt premie kan både selvstendige næringsdrivende og frilansere tegne forsikring som gir høyere dekningsgrad.

4.7.10 Hvor lenge varer sykepengeretten, og hva skjer etterpå?

Sykepenger kan ytes i inntil ett år. Dersom vedkommende ikke er arbeidsfør etter at retten til sykepenger er utløpt, kan det være aktuelt med arbeids-avklaringspenger ved fortsatt medisinsk behandling eller arbeidsavklaringstiltak ved behov for overgang til annet arbeid. Ved varig arbeidsuførhet – se om uføreytelser punkt 4.10.

For å få arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen etter hovedregelen være nedsatt med minst 50 %. Denne stønaden utgjør et vesentlig lavere beløp enn sykepengene.