Reglene om hva som er yrkesskade står i folketrygdloven kapittel 13, og kort beskrevet er det personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en ulykke på arbeidsplassen eller i forbindelse med arbeidet. Visse yrkessykdommer sidestilles med yrkesskade, men belastningsskader som utvikles over tid blir i dag vanligvis ikke godkjent som yrkesskade/yrkessykdom. En arbeidsgiver har meldeplikt om yrkesskader, men arbeidstakeren kan også sende slik melding til NAV selv.

Skader som oppstår i forbindelse med militærtjeneste følger de samme reglene som andre yrkesskader. Det samme gjelder elever og studenter som blir skadet på undervisningsstedet i undervisningstiden, samt flere andre grupper.

Stønadsformene ved yrkesskade er i prinsippet de samme som ved sykdom og uførhet der årsaken ikke er yrkesskade. Men stønaden blir i mange tilfeller regnet ut etter regler som gir gunstigere resultat for den som er yrkesskadet (dette gjelder arbeidstakere, mens selvstendig næringsdrivende og frilansere må tegne frivillig forsikring gjennom NAV for å oppnå de samme fordelene).

I tillegg kan yrkesskadde få menerstatning for ikke-økonomisk skade, dersom varig medisinsk uførhet er 15 prosent eller mer.

Lov om yrkesskadeforsikring (1998) etablerte en egen forsikringsordning – utenom yrkesskadebestemmelsene i folketrygdloven - som gjelder skader konstatert etter 1.01.1990. Arbeidsgivere er pliktige til å tegne slik forsikring for sine ansatte.
Erstatning etter disse reglene kreves direkte fra arbeidsgiver/arbeidsgivers forsikringsselskap, og kommer i tillegg til folketrygdens ytelser ved yrkesskade. Mer informasjon på NAVs hjemmeside.

4.12.1 Yrkesskadeforsikringen er under endring

I praksis viser det seg at denne tosporete yrkesskadeordningen er upraktisk og medfører en del dobbeltbehandling av sakene. Et forslag til en felles arbeidsskadeforsikring er til behandling i Arbeidsdepartementet.