Reglene om uførepensjon står i folketrygdloven kapittel 12. Uførepensjon skal sikre penger til livsopphold for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av ”sykdom, skade eller lyte”. Også hjemmearbeidende kan ha rett til uføreytelse.

Grunnvilkårene (inngangsvilkårene) for uførepensjon er blant andre:

• Medlemskap i folketrygden de tre siste årene fram til uføretidspunktet (visse unntak
• Personen må være mellom 18 og 67 år
• Inntektsevnen og/eller arbeidsevnen må være nedsatt på grunn av varig ”sykdom, skade eller lyte”
• Hensiktsmessig behandling og arbeidsavklaring må være prøvd
• Hovedregelen er at inntektsevnen må være redusert med minst 50 %.

Dersom det ikke er utsikt til bedring av arbeidsevnen og/eller inntektsevnen, verken på kort eller lengre sikt, kan det innvilges uførepensjon. Uførepensjonen består av grunnpensjon og tilleggspensjon (beregnet etter trygdetid og pensjonspoeng). Den som ikke har rett til tilleggspensjon – eller har spesielt lav tilleggspensjon - får et særtillegg. Personer som er født uføre, og personer som blir uføre før fylte 26 år på grunn av en alvorlig sykdom, kan få en spesiell tilleggspensjon (”ung ufør”). Dersom det er aktuelt, kan forsørgingstillegg komme i tillegg til uførepensjonen.

Ved delvis uførhet blir uførepensjonen tilsvarende redusert (gradert uførepensjon).
Det første året etter at uførepensjon er innvilget, kan en ikke ha arbeidsinntekt uten at det får konsekvenser for pensjonsretten (det finnes et par unntak fra denne regelen). Etterfølgende år kan en tjene inntil 1 G pr år uten at pensjonen blir redusert. Inntektsgrensen for friinntekten framgår av vedtaket fra trygdeetaten, som må leses nøye! Konsekvensene av å overskride friinntekten kan bli store.

Mange får sin pensjon gjennom en tjenestepensjonsordning, for eksempel Statens pensjonskasse. Det gjelder andre regler for slike pensjonsordninger, også når det gjelder friinntekt.

En uførepensjonist har “hvilende pensjonsrett” i fem år hvis hun eller han vil forsøke seg i arbeid. Denne femårsperioden kan forlenges i ytterligere fem år. Dette skal stimulere personer som har uførepensjon til å prøve seg i arbeidslivet uten å miste pensjonsretten sin. Dersom et nytt forsøk i arbeidslivet ikke kan fungere, kan en innen fristen gå tilbake til uførepensjon uten ny søknadsrunde. Denne ordningen kalles også ”frys-regelen”, fordi pensjonsretten fryses i den perioden det gjelder. Det er viktig å holde god kontakt med NAV i slike situasjoner, slik at etaten hele tiden er informert om utviklingen av arbeidsforsøket. Dersom en har en kombinasjon av arbeid og trygd, er det viktig å avklare med NAV hvor mye en kan ha i inntekt uten at trygden blir redusert.

Også en hjemmearbeidende (husmor eller husfar) kan få uførepensjon dersom arbeidsevnen er varig nedsatt med minst halvparten i forhold til arbeidsoppgavene i hjemmet. I enkelte tilfeller kan en person som er hjemmearbeidende bli vurdert som yrkesaktiv.

Se NAVs hjemmeside om uførepensjon for mer detaljerte opplysninger.
Den tidligere ordningen med tidsbegrenset uførestønad ble i 2010 innlemmet i ordningen med arbeidsavklaringspenger, se punkt 3.2.1.