3.2.1 Midlertidig inntektssikring ved nedsatt arbeidsevne

Folketrygdloven kapittel 11 ble helt omlagt i 2010. Begrepet yrkesrettet attføring forsvant, og kapittelet handler nå om arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader. Den nye ordningen skal legge til rette for tidligere og tettere oppfølging av mottakeren, slik at flere stønadsmottakere skal komme raskere tilbake i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Etter den nye ordningen skal det også kunne gis stønad til dekning av ulike ekstrautgifter i forbindelse med arbeidsavklaringen.

3.2.2 Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?

Både rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad er erstattet av arbeidsavklaringspenger. En person som har varig nedsatt evne til å utføre inntektsgivende arbeid på grunn av ”sykdom, skade eller lyte”, eller har vesentlig innskrenket mulighet for valg av arbeidsplass, kan ha rett til arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 (dette kalles de ”medisinske vilkårene” for stønaden). Det sentrale er altså ikke hvor mye helsen i seg selv er svekket, men i hvilken grad tilstanden svekker muligheten til inntektsgivende arbeid. De medisinske problemstillingene må dokumenteres med legeerklæring.

En person som har varig nedsatt evne til å utføre inntektsgivende arbeid på grunn av ”sykdom, skade eller lyte”, eller har vesentlig innskrenket mulighet for valg av arbeidsplass, kan ha rett til stønad etter dette kapitlet (dette kalles de ”medisinske vilkårene” for stønaden). Det sentrale er altså ikke hvor mye helsen i seg selv er svekket, men i hvilken grad tilstanden svekker muligheten til inntektsgivende arbeid. De medisinske problemstillingene må dokumenteres med legeerklæring.

Arbeidsavklaringspenger kan være aktuelt mens man er:

• under aktiv behandling
• under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
• under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)
• under oppfølging av NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt
• under utarbeidelse av aktivitetsplan
• i påvente av aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
• i inntil tre måneder etter gjennomført tiltak eller behandling
• i inntil åtte måneder meds en uføresak blir vurdert
• student med behov for behandling for å kunne gjenoppta studier og uten rett til stipend under sykdom fra Lånekassen.
  

3.2.3 Tilleggsstønad ved arbeidsrettede tiltak

Den som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak (se nedenfor), eventuelt utredning, kan også etter søknad få tilleggstønad til:

• bøker og undervisningsmateriell
• daglige reiser til utredning eller tiltak
• utgifter til hjemreiser
• flytteutgifter
• barnetilsyn i forbindelse med utredning eller tiltak
• ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller tiltak.

3.2.4 Utmåling og varighet

Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget, og avhenger dessuten blant annet av alderen da arbeidsevnen ble nedsatt og om man forsørger barn. Hovedregelen er at arbeidsavklaringspenger maksimalt kan mottas i fire år, men det er likevel mulig å forlenge denne perioden i særlige tilfeller.

3.2.5 Arbeidsrettede tiltak 

Arbeidsrettede tiltak er betegnelsen på det vi tidligere kalte arbeidsmarkedstiltak. Tiltakene langt på vei de samme, men er nå listet opp i den nye forskriften om arbeidsrettede tiltak (med hjemmel i arbeidsmarkedsloven). De arbeidsrettede tiltakene organiseres gjennom NAV. Tiltakene skal være basert på individuell vurdering, og skal blant annet kunne styrke kompetansen og kvalifisere til arbeid, øke mulighetene for vanlig arbeid og hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet.
De fleste tiltakene er tidsbegrenset.

Her nevnes et utvalg:

• Avklaring (forskriftens kapittel 2) kan inneholde systematisk kartlegging og vurdering av vedkommendes muligheter på arbeidsmarkedet. Tiltaket kan tilbys personer som har behov for en mer omfattende avklaringsbistand enn den NAV kan tilby selv. Tiltaket kan vare i inntil 12 uker. Deltakeren får stønad til livsopphold gjennom trygdeytelser eller etter en egen stønadsordning. Arrangør av tiltaket kan være en skjermet virksomhet eller andre arrangører etter avtale med NAV.

• Arbeidsrettet rehabilitering (forskriftens kapittel 3) kan inneholde arbeidsfor-beredende trening, arbeidsutprøving, kontakt med arbeidslivet, generell opptrening, funksjonsfremmende trening, opplæring, motivasjon, trening i sosial mestring, livsstilsveiledning eller en kombinasjon av disse. Arbeidsrettet rehabilitering kan vare i inntil 12 uker.

• Arbeidspraksis (forskriftens kapittel 4) i ordinær eller skjermet virksomhet skal gi mulighet til tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging. Arbeidspraksis i ordinær virksomhet kan tilbys både ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede, og ha en varighet på inntil 10 måneder for ordinære arbeidssøkere og inntil tre år for yrkeshemmede. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet kan bare tilbys personer som har særlig usikre yrkesmessige forutsetninger, og som har behov for tett og bred oppfølging. Tiltak i skjermet virksomhet kan vare inntil ett år, med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år. Arbeidspraksis i ordinær virksomhet kan vare i inntil ett år, med mulighet for inntil to års forlengelse dersom arbeidsevnen er nedsatt.

• Oppfølging (forskriftens kapittel 5) kan inneholde motivering, veiledning og råd til tiltaksdeltaker, arbeidsgiver og andre tiltaksarrangører, opplæring i arbeidsrelaterte og og sosiale ferdigheter, bistand til å søke arbeid, samt bistand til tilpasning og tilrettelegging av arbeid og arbeidssituasjon. Varighet: Inntil 6 måneder, kan forlenges i 6 måneder til. Ved særlige behov kan tiltaket vare i inntil 3 år.

• Arbeid med bistand (forskriftens kapittel 6) skal ta sikte på å integrere yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv, og kan gis i form av kartlegging, hjelp til å finne egnet arbeidsplass, tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen, opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter samt råd og veiledning til tiltaksarrangør. Arbeid med bistand kan brukes i forbindelse med yrkesrettet attføring, ved overgang fra skole til arbeid m.v. Maksimal varighet er tre år, men tiltak kan forlenges med inntil seks måneder i visse tilfeller.

• Opplæring (forskriftens kapittel 7) gis som i form av arbeidsmarkedskurs organisert i samarbeid med NAV. Opplæringen kan gis til enkeltpersoner eller til ansatte i bedrifter med særlig alvorlige omstillingsproblemer. Opplæring kan også gis i form av ordinær utdanning til personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt slik at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. Nedre aldersgrense er 19 år. For opplæring i form av ordinær utdanning må deltakeren være over 26 år. Dette aldersvilkåret kan fravikes dersom vedkommende på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom.  Varigheten skal tilpasses tiltaksdeltakerens individuelle behov på grunnlag av en behovs- og arbeidsevnevurdering av vedkommendes muligheter på arbeidsmarkedet, og skal normalt ikke overstige tre år. Også dette vilkåret kan fravikes i slike tilfeller som nevnt over.   

• Bedriftsintern opplæring (forskriftens kapittel 8): Tilskudd for å motvirke utstøting fra arbeidslivet ved større omstillinger, for å opprettholde og styrke kompetansen til ansatte i bedrifter som har omstillings- eller strukturproblemer som er av særlig alvorlig karakter for arbeidsmarkedet. Tilskuddet kan også gå til å rekruttere til ledige stillinger som det er vanskelig å besette. Varigheten skal som hovedregel ikke overstige 13 uker, men kan i visse tilfeller økes til 26 uker.

• Tidsbegrenset lønnstilskudd (forskriftens kapittel 9) gis til arbeidsgivere som ansetter personer som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Siktemålet er varig arbeidsforhold. Tilskuddet gis i form av en prosentvis lønnsrefusjon i en begrenset del av ansettelsestiden, og skal kompensere for arbeidstakerens lavere produktivitet i denne perioden. Tilskuddet kan maksimalt utgjøre 50 prosent av lønnen i inntil et år. I visse tilfeller kan tilskuddet gå opp til 60 prosent av lønnen og vare i inntil 3 år.

• Tiltak i arbeidsmarkedsbedrifter – (forskriftens kapittel 10). Tiltaket gjennomføres i reelle bedriftsmiljøer, og har to løp: A) ”Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift” er tilbud om avklaring, høyere reell og formell kompetanse gjennom tilrettelagt opplæring og arbeidstrening til personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt. Tiltaket kan vare i inntil to år med mulighet for forlengelse. Deltakerne er midlertidig ansatt i bedriften, med arbeidskontrakter som avspeiler tiltakets varighet. B) Tiltaket ”Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift” skal gi mulighet for varig tilrettelagt arbeid for deltakere som har liten mulighet for å få arbeid i det ordinære arbeidslivet. Deltakerne i Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrifter er ansatt i virksomheten, og det er ingen tidsbegrensning.

• Varig tilrettelagt arbeid, (forskriftens kapittel 11) – gir et tilsettingsforhold i skjermede eller ordinære virksomheter for personer som har fått sin arbeidsevne varig og vesentlig nedsatt, og ikke kan få arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet). I tiltaket tilbys tilrettelegging og tett oppfølging til personer som har eller i nær framtid ventes å få innvilget uførepensjon. Det er en forutsetning at andre arbeidsmarkedstiltak skal være vurdert og funnet uaktuelle. Tiltaket er ikke tidsbegrenset, og tiltaksdeltakeren er arbeidstaker i virksomheten. Tiltaksarrangøren mottar statlig driftstilskudd.

Søknader/krav om arbeidsmarkedstiltak skal settes fram for NAV. Se www.nav.no 

3.2.7 Tidsubegrenset lønnstilskudd

Tidsubestemt (eller varig) lønnstilskudd er en landsdekkende prøveordning. Målet er å redusere tallet på personer som går over på uførepensjon. Personene som omfattes av forsøket skal tilsettes på ordinære lønns- og arbeidsvilkår med sikte på et varig arbeidsforhold. Arbeidsgiverne får kompensert arbeidstakernes reduserte arbeidsevne i form av et lønnstilskudd som fastsettes for hver enkelt person, med jevnlig oppfølging og revurdering fra NAV overfor både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Før lønnstilskudd kan mottas, må arbeidstakeren ha fått en arbeidsevnevurdering fra NAV. Kravet er videre at arbeidsevnen må være varig nedsatt, og at arbeids-forholdet vil være et reelt alternativ til uførepensjon.