2.7.1 Tilpasset opplæring (TPO)
Både i grunnskolen og i videregående opplæring skal undervisningen tilpasses og tilrettelegges for alle elever ut fra den enkelte elevs forutsetninger.Dette er en del av skolens ordinære oppgaver etter opplæringsloven (§ 1-3). Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder også for lærlinger og lærekandidater. Loven har fått en tilføyelse om særlig plikt til tidlig innsats overfor elever med svake lese- og regneferdigheter.
Hva som konkret ligger i prinsippet om tilpasset opplæring, utdypes noe i heftet ”Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring – regelverk, prosedyrer og prosesser”, se punkt nedenfor i 2.7.4.
Selv om skolen har plikt til å tilpasse undervisningen til alle elevers forutsetninger, kan det lovfestede prinsippet om TPO ikke brukes som en individuell rettighet for den enkelte elev. Det fattes ikke enkeltvedtak om TPO, og det er derfor ikke formell adgang til å klage på at undervisningen ikke tilpasses en enkelt elev på en hensiktsmessig måte. Slike saker må tas opp med skolen, men dersom en ikke vinner fram og/eller mener opplæringen ikke holder forsvarlig nivå, må en kontakte fylkesmannen som overordnet opplæringsmyndighet og tilsynsmyndighet.
Det er til dels uklare grenser mellom
2.7.2 Tilrettelegging av eksamen
Både i grunnskolen og i videregående opplæring skal prøve- og eksamens-situasjonen tilrettelegges for elever som har behov for det.
Det kan være nødvendig med forskjellige former for tilrettelegging. Dette skal avgjøres etter en individuell vurdering av hva den enkelte trenger. Eleven, foresatte og sakkyndige instanser (vanligvis PP-tjenesten) kan uttale seg om behovet. Rektor avgjør saken.
2.7.3 Undervisning i elevens hjem og undervisning på sykehus
Det følger av opplæringsretten etter opplæringsloven § 2-1 at skolen har plikt til å følge opp elever som får lengre sykdomsfravær fra skolen. Om nødvendig skal skolen gi undervisning i elevens hjem.
Også en elev som er innlagt i sykehus eller annen helseinstitusjon har rett til opplæring. Dette følger både av pasientrettighetsloven § 6-4 og av forskrift til spesialisthelsetjeneste-loven om barns opphold i helse-institusjon.
Når et barn er innlagt over et lengre tidsrom i en institusjon som er eid av et helseforetak eller en barneverninstitusjon, er det fylkeskommunen som har ansvar for å organisere opplæring ved institusjonen. Dette følger av opplæringsloven §§ 13-2 og 13-3 a.
2.7.4 Spesialundervisning
Noen elever får ikke tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplærings-tilbudet, selv om tilbudet blir tilpasset eleven så langt det er mulig. Disse elevene har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5. Det gjelder spesielle saksbehandlingsregler for tildeling av spesialundervisning:
Foreldrene kan kreve at skolen gjør nødvendige undersøkelser for å finne ut om en elev har behov for spesialundervisning (§ 5-4). Skolen skal også vurdere dette spørsmålet på eget initiativ når situasjonen gir grunn til det. Etter dagens regler skal det alltid utarbeides sakkyndig uttalelse fra PP-tjenesten før kommunen (grunnskolen) eller fylkeskommunen (videregående opplæring) gjør vedtak om ekstra ressurser til spesialundervisning for den enkelte elev.
Vedtak om spesialundervisning er enkeltvedtak (se punkt 11.2) og kan påklages til fylkesmannen (tidligere: til Statens utdanningskontor). Foreldrene skal automatisk få informasjon om framgangsmåten ved en eventuell klage over vedtaket (innholdet i og/eller omfang av spesialundervisningen).
I vedtaket kan kommunen eller fylkeskommunen fravike den sakkyndige vurderingen til ugunst for eleven, dersom kommunen/fylkeskommunen kan begrunne hvorfor vedtaket likevel sikrer at eleven får et tilfredsstillende opplæringstilbud. Et vedtak til ugunst vil oftest dreie seg om at kommunen/ fylkeskommunen vil redusere tallet på timeressurser i forhold til den faglige tilrådingen. I slike tilfeller er det viktig å sjekke at kommunen/fylkeskommunen i selve vedtaket viser hvordan det reduserte tilbudet likevel er tilfredsstillende, på tross av at det fraviker den faglige tilrådingen.
Elever i videregående opplæring har rett til spesialundervisning etter de samme reglene som i grunnskolen. De som har hatt spesialundervisning i grunnskolen, vil kunne ha rett til inntak til videregående opplæring på særskilt grunnlag på et av de opplæringstiltakene de har søkt på. Lærekandidater har også rett til spesialundervisning etter reglene i kapittel 5, mens lærlinger ikke har slik rett etter opplæringsloven.
Noen av de elevene i videregående opplæring som har rett til spesial-undervisning, kan ha behov for lengre opplæringstid enn de tre ordinære årene. Etter sakkyndig vurdering kan det gis inntil to ekstra år i videregående opplæring (se punkt 2.5).
Utdannings- og forskningsdepartementet (nå: Kunnskapsdepartementet) har gitt ut heftet ”Spesialundervisning i grunnskole og videregående opplæring – regelverk, prosedyrer og prosesser”, ISBN 82-486-0864-6. Heftet kan lastes ned fra www.udir.no. Se under ”Veiledere” i menyen ”Lover og regler”.
2.7.5 Spesialundervisning for voksne
Voksne som ikke har, eller ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne på grunnskolens område, har rett til spesialundervisning (§ 4A-2).
En annen gruppe voksne med rett til spesialundervisning, er personer som har særlige behov for opplæring for å kunne utvikle eller vedlikeholde grunnleggende ferdigheter. Eksempler på grunnleggende ferdigheter er
- evne til å mestre dagliglivets gjøremål
- grunnleggende kommunikasjonsferdigheter
- grunnleggende lese- og skriveferdigheter
- evne til å bevege seg
Det er ikke angitt noen tidsbegrensning i loven for opplæring etter § 4A-2.
2.7.6 Individuell opplæringsplan (IOP)
Alle elever som får spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan (IOP). Dette følger av opplæringsloven § 5-5. Planen skal vise målene for opplæringen og beskrive innholdet. Det skal også i hovedtrekk gå fram av IOP hvordan undervisningen skal drives.
IOP skal evalueres jevnlig. Skolen skal sørge for skriftlig evaluering hvert halvår, og en kopi av evalueringen skal sendes til foreldre/foresatte, eventuelt eleven selv, og til kommunen/fylkeskommunen. Også avvikende kontraktsvilkår for lærlinger kan fastsettes i en individuell opplæringsplan, selv om lærlinger ikke har rett til spesialundervisning.
IOP etter opplæringsloven er ikke det samme som IP (individuell plan) etter helse- og sosiallovgivningen, NAV-lovgivningen og barnevernloven. Det er imidlertid viktig å se disse bestemmelsene i sammenheng, og det arbeides på sentralt hold for om mulig å få til en samordning av regelverket på disse områdene. To offentlige utvalg har foreslått at opplæringsloven og barnehagelovens skal få egne lovhjemler for sektorovergripende individuell planer (IP).