Når grunnskolen er fullført, har all ungdom rett til tre års heltids videregående opplæring (opplæringsloven kapittel 3 og 4), men på dette nivået er det altså ingen opplæringsplikt. I fag der læreplanen forutsetter lenger opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til den fastsatte opplæringstiden.

Fylkeskommunen har ansvaret for den videregående opplæringen, som skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på grunnivå. Disse tre alternativene kalles opplæringsløp. Ungdommene i de forskjellige opplæringsløpene har egne betegnelser:

a)  De som deltar i opplæring i skole, kalles elever
b) De som får opplæring i bedrift med tanke på yrkeskompetanse (inngår
     lærekontrakt og avlegger fag- eller svenneprøve), kalles lærlinger
c) De som får opplæring i bedrift med tanke på kompetanse på grunnivå
     (som betyr at de inngår opplæringskontrakt og avlegger en mindre
     omfattende prøve enn fag- og svenneprøve), kalles lærekandidater.

Alle søkere til videregående opplæring har rett til inntak på ett av tre alternative grunnkurs som de har søkt på. Alle har også rett til to års videregående opplæring som bygger på det grunnkurset de har gått. Ved omvalg kan retten til videregående opplæring etter søknad bli utvidet med inntil ett opplæringsår (opplæringsloven § 3-1).

Dersom en elev har rett til spesialundervisning i grunnskolen (se punkt 2.7), og etter sakkyndig vurdering har særlig behov for et spesielt grunnkurs i videregående opplæring, har eleven rett til inntak på dette grunnkurset etter en kvoteordning fastsatt av departementet.

En elev som har rett til spesialundervisning, har også rett til inntil to ekstra års videregående opplæring i de tilfellene dette er nødvendig for å nå opplærings-målene for den enkelte. Vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-5 utløser plikt til å utarbeide individuell opplæringsplan (IOP), se nedenfor i punkt 2.7.6. Planen skal vise målene for opplæringen, og hvordan opplæringen skal gjennomføres.

2.5.1 Tegnspråkopplæring i videregående opplæring

Ungdom i videregående opplæring som har tegnspråk som førstespråk, kan enten få videregående opplæring i og på tegnspråk i et tegnspråklig miljø, eller de kan velge å bruke tolk i ordinære videregående skoler (§ 3-9). Med tegnspråklig miljø menes skoler som har tilrettelagt opplæringstilbud i og på tegnspråk for hørselshemmede elever.

Denne opplæringen er ikke spesialundervisning. Knutepunktskoler er ordinære fylkeskommunale videregående skoler som i tillegg har tilrettelagte opplæringstilbud for døve og sterkt tunghørte elever, mens senterskoler er skoleavdelinger ved de statlige spesialpedagogiske kompetansesentrene for hørselshemmede.

2.5.2 Punktskriftopplæring i videregående opplæring

Sterkt svaksynte og blinde elever har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel (§ 3-10). Retten omfatter også nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Denne opplæringen er heller ikke spesialundervisning, men det skal likevel fattes vedtak om omfanget av opplæringen.

2.5.3 Oppfølgingstjenesten

Videregående opplæring er et tilbud og en rettighet, men ikke en plikt slik som grunnskoleopplæring. Målet er likevel at all ungdom skal gjennomføre videregående opplæring, og fylkeskommunen skal derfor ha en oppfølgings-tjeneste som skal sørge for at ungdom ikke faller ut av den opplæringen uten oppfølging (opplæringsloven § 3-6). Målgruppen for oppfølgingstjenesten er ungdom i alderen 16-21 år som omfattes av den lovfestede retten til videregående opplæring, men som enten

• ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller 
• avbryter slik opplæring, eller
• ikke er i varig arbeid, eller
• er utvist fra skolen eller har fått hevet sin lærekontrakt.

Oppfølgingstjenesten har ansvar for den enkelte elev så lenge eleven er omfattet av den lovfestede retten til videregående opplæring. Etter forskrift til opplæringsloven (forskriftens kapittel 13) skal ungdom i målgruppen, som ikke er i utdanning eller arbeid, kontaktes av oppfølgingstjenesten og gis tilbud hvert skoleår så lenge de er omfattet av retten til videregående opplæring. Tilbudet kan bestå av opplæring, arbeid eller annen sysselsetting.

Oppfølgingstjenesten er i den samme forskriften pålagt å sikre tverretatlig samarbeid i sine tilbud. Aktuelle samarbeidsparter er særlig grunnskolene og de videregående skolene og rådgiverne ved disse skolene, PPT, opplærings-administrasjonen i fylkeskommunen, NAV og sosial- og helsetjenesten.