”Grunnopplæring” er et samlebegrep for grunnskole og videregående opplæring. ”Grunnskolen” er fellesbetegnelsen for barnetrinnet (første til og med sjuende årstrinn) og ungdomstrinnet (åttende til og med tiende årstrinn), som begge er kommunenes ansvar. Opplæringsloven kapittel 2 pålegger barn og unge en plikt til grunnskoleopplæring, og gir samtidig alle rett til offentlig grunnskoleopplæring. Opplæringsplikten for den enkelte eleven kan ivaretas gjennom offentlig grunnskoleopplæring eller gjennom annen tilsvarende opplæring.

Opplæringen i grunnskolen skal normalt starte det kalenderåret barnet fyller seks år. Dersom det etter en sakkyndig vurdering er tvil om barnet er kommet tilstrekkelig langt i utviklingen til å starte på skolen det året hun eller han fyller seks år, kan foreldrene kreve at skolestarten utsettes ett år. (Det er for øvrig også mulig å søke om skolestart ett år tidligere enn vanlig). Grunnskoleopplæringen skal vare til eleven har fullført tiende skoleår.

I utgangspunktet har alle barn rett til å gå på den skolen i sitt nærmiljø de sokner til (nærskolen eller hjemskolen). Denne retten er hjemlet i opplæringsloven § 8-1. Det er viktig å være klar over at denne retten også gjelder barn som har nedsatt funksjonsevne og av den grunn behov for spesiell tilpasning eller spesielle tiltak. Et unntak fra retten til å få opplæring på nærskolen gjelder hørselshemmede elever som får opplæring i og på tegnspråk (se neste punkt). For disse elevene kan kommunen bestemme at opplæringen skal skje på et annet sted enn den skolen eleven sokner til (§ 2-6). Synshemmede elever som får opplæring i bruk av punktskrift, har derimot rett til å gå på nærskolen.

Retten til å gå på nærskolen innebærer at kommunen har plikt til å sørge for at skolen er tilgjengelig for alle elever som har denne skolen som nærskole (eventuelt med unntak av elever som får opplæring i tegnspråk). Se mer om dette nedenfor i kapittel 9. 

Tilpasset opplæring, og spesialundervisning som en del av dette, beskrives samlet for grunnskole og videregående opplæring i punkt 2.7.

2.3.1 Tegnspråkopplæring i grunnskolen

Tegnspråk for hørselshemmede blir nå betraktet som et språk på linje med andre språk. Grunnskoleelever som har tegnspråk som førstespråk, har rett til opplæring i og på dette språket (§ 2-6). Som nevnt ovenfor, er det gjort et unntak fra retten til å gå på nærskolen for de elevene som skal ha opplæringen på tegnspråk. Tegnspråkopplæring er ikke spesialundervisning i opplæringslovens forstand. Spesialundervisning kommer eventuelt i tillegg til tegnspråkopplæring.

2.3.2 Punktskriftopplæring i grunnskolen

Punkskrift regnes ikke som eget språk, slik som tegnspråk. Punktskrift er derimot et hjelpemiddel til å gjøre skriftspråket tilgjengelig for blinde og sterkt svaksynte. Opplæring i punktskrift på skolen er en rettighet for de som har behov for det (§ 2-14). Det skal foretas en sakkyndig utredning av hvilke andre behov eleven har, for eksempel opplæring i å ta seg fram på skolen, på skolevegen og i nærmiljøet. Punktskriftopplæring er heller ikke spesialundervisning i opplæringslovens forstand.

2.3.3 Tilgjengelighet i grunnskolen

Fysisk tilgjengelighet i skolebygninger følger plan- og bygningslovgivningen med forskrifter. Etter ny plan- og bygningslov og ny byggteknisk forskrift (TEK 10), stilles det klare tilgjengelighetskrav til nyoppførte skolebygninger. Kravene til oppgradering av eksisterende bygninger vil bli innført i nye forskrifter til plan- og bygningsloven, jf. § 31-4.

I tillegg er skoler et område der diskriminerings- og tilgjengelighetsloven stiller krav om individuell tilrettelegging. Se kapittel 9.