Barn som er født med nedsatt funksjonsevne, eller som får nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom i sine første leveår, vil vanligvis ha behov for tilbud og tjenester fra flere forskjellige instanser. Ofte er helsetjenestens medisinske tiltak overfor barnet sentrale den første tiden. En viktig del av tilbudet til barnet er veiledning og støtte til foreldrene. En oversikt over rettigheter for familier som har barn med nedsatt funksjonsevne finnes i Helsedirektoratets brosjyre IS-1298 Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - hvilke rettigheter har familien? (Brosjyren ble sist oppdatert i 2008).
Et barn under opplæringspliktig alder har også rett til spesialpedagogisk hjelp når barnet har et særlig behov for dette. Dette følger av § 5-7 i opplæringsloven. Det er ingen nedre aldersgrense for slik hjelp. Spesial-pedagogisk hjelp tildeles av kommunen gjennom enkeltvedtak (om enkeltvedtak - se kapittel 11).
2.2.1 Sakkyndig vurdering
Det skal alltid foretas en sakkyndig vurdering (se punkt 2.8) før kommunen gjør vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Vurderingen blir enten gjort av pedagogisk-psykologisk tjeneste i kommunen (PPT), spesialisthelsetjenesten eller et spesial-pedagogisk kompetansesenter.
Den sakkyndige utredningen skal ta standpunkt til om barnet har behov for – og dermed rett til – spesialpedagogisk hjelp, og den skal tilrå konkret hvilket tilbud som eventuelt skal gis.
Vurderingen må blant annet også synliggjøre om det er nødvendig med egen assistent for barnet i barnehagen. Tilrådingen skal ellers være konkret når det gjelder hvordan tilbudet skal utformes, det samme gjelder omfanget av tilbudet. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen, og til å uttale seg før kommunen fatter det formelle vedtaket. Det må gå klart fram av selve vedtaket hva slags tilbud barnet skal få, samt omfanget av tilbudet (timetall pr uke eller lignende). Spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn blir ofte gitt som en del av tilbudet i barnehagen. Men også barn som ikke går i barnehage har rett til spesialpedagogisk hjelp ved behov. Hjelpen kan da gis hjemme hos barnet eller for eksempel hos dagmamma – eller andre steder der det er hensiktsmessig, for eksempel på PPT-kontoret).
For barn med nedsatt funksjonsevne gjelder vanlige regler for betaling i barnehagen, det vil si etter kommunens eller den private barnehagens satser. Fortrinnsretten eller den nedsatte funksjonsevnen i seg selv utløser ikke rett til betalingsfritak for barnehageplassen. Det skal imidlertid ikke betales for oppholdet i barnehagen for de timene barnet eventuelt får spesialpedagogisk hjelp. Det er også av denne grunn viktig at kommunens vedtak om spesialpedagogisk hjelp tydelig angir hvor mange timer pr uke barnet skal ha slik hjelp.
Utdanningsdirektoratets veileder "Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - Veileder til opplæringsloven" har et kapittel om spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. Veilederen er oppdatert pr. september 2009.
Etter opplæringsloven § 7-6 har barn som får spesialpedagogisk hjelp rett til gratis skyss og nødvendig reisefølge (se punkt 2.11).
2.2.2 Tegnspråkopplæring for førskolebarn
Hørselshemmede førskolebarn har rett til tegnspråkopplæring etter opplæringsloven § 2-6, eventuelt i tillegg til spesialpedagogisk hjelp. Tegnspråkopp-læringen skal være gratis på samme måte som spesialpedagogisk hjelp. Dette betyr at dersom barnet får opplæringen i barnehage, skal det heller ikke betales for barnehageoppholdet de timene barnet får tegnspråkopplæring.