Høyere utdanning omfatter høyskoler og universiteter. Universitets- og høgskoleloven regulerer begge nivåer, og både statlige og private studiesteder.

Studiestart innebærer mange praktiske utfordringer for alle studenter. Først skal det velges studium og studiested, det skal finnes bolig, skaffes studielitteratur etc. og søkes studiefinansiering. Så skal det etableres studentnettverk på studiestedet, og et sosialt nettverk på fritiden. Studenter med nedsatt funksjonsevne har i utgangspunktet akkurat de samme utfordringene som andre studenter. Men de som har nedsatt funksjonsevne kan oppleve tilleggsutfordringer i form av fysiske barrierer (manglende tilgjengelighet på studiestedet, i bolig og til transport), eller det kan være vanskelig – i alle fall tidkrevende – å skaffe tilrettelagt studielitteratur, få nødvendig tilrettelegging og assistanse i studiesituasjonen og ved eksamener, samt nødvendige hjelpemidler.

2.14.1 Opptak

Det generelle vilkåret for opptak til høyere utdanning er studiekompetanse basert på videregående opplæring, samt eventuelle tilleggsvilkår ved enkelte utdanninger. Det finnes enkelte unntak fra det generelle kravet om studiekompetanse, det vanligste unntaket er opptak på grunnlag av realkompetanse (gjelder søker over 25 år). Det kan også gis dispensasjon i særlige tilfeller for personer under 25 år, ved ”varig sykdom, funksjonshemning eller lignende” (forskrift om opptak til universiteter og høyskoler). Det finnes også en ordning med ”betinget opptak” for søkere som av spesielle årsaker ikke har fått avlagt full eksamen i videregående opplæring. Disse studentene må som hovedregel ta manglende eksamener i løpet av første studiesemester.

”Tidlig opptak” er en ordning for søkere som allerede er studiekvalifiserte, men som trenger lenger tid til etablering og tilrettelegging på studiestedet enn andre. Disse søkerne kan få tilsagn om opptak tidligere enn andre søkere. Denne ordningen (tidligere forskriftsfestet som ”forhåndsløfte om opptak”, er nå en administrativ regel som forvaltes av Samordna opptak (SO).

Det finnes etter hvert publikasjoner fra mange læresteder om ulike former for tilrettelegging, både generelt og ved det enkelte lærested. Se blant annet nettstedet www.universell.no, som drives av NTNU som ledd i sin rolle som ”nasjonal pådriver” innenfor universitets- og høgskolesektoren når det gjelder tilgjengelighet til høyere utdanning.

2.14.2 Læringsmiljøet

Universitets- og høyskoleloven legger stor vekt på studentenes læringsmiljø (§ 4-3). Institusjonens styre har det overordnede ansvaret for læringsmiljøet, og det stilles krav om at studentenes fysiske og psykiske arbeidsmiljø skal være fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Det stilles krav om god fysisk tilgjengelighet, og til at det fysiske læringsmiljøet skal være universelt utformet så langt det er ”mulig og rimelig”.

I tillegg skal institusjonen så langt det er ”mulig og rimelig” legge studiesitua-sjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må imidlertid ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium (§ 4-3 (5)). Individuell tilrettelegging kan være aktuell på mange områder; i undervisning, for studielitteratur, i eksamenssituasjoner etc. Det er store forskjeller mellom studiestedene for hvordan denne bestemmelsen tolkes og praktiseres. Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens bestemmelser om universell utforming og individuell tilrettelegging; se kapittel 9.

Stortinget har gjennom behandlingen av St.meld. nr 40 (2002-2003) pålagt studiestedene å ha kontaktperson eller rådgivningstjeneste for studenter med nedsatt funksjonsevne. Dette fungerer nokså ulikt fra studiested til studiested.

2.14.3 Individuell utdanningsplan

Universitets- og høyskoleloven § 4-2 sier: ”Mellom institusjonen og studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter.” Foreløpig er individuell studieplan ikke tatt i bruk som et verktøy for å sikre nødvendig individuell tilrettelegging av læringsmiljøet for studenter med nedsatt funksjonsevne.

2.14.4 Studiefinansiering

Lånekassens system for studiefinansiering skal i utgangspunktet stimulere til effektive studieløp, ved at det skal lønne seg å gjennomføre studier på normert tid. Stipendandelen er avhengig av studieprogresjon; deler av studielånet blir omgjort til stipend etter antallet oppnådde studiepoeng (konverteringsregelen). Ved forsinkelse i studiet vil det påløpe større lån, selv om stipendieringen ikke tas bort når forsinkelsen skyldes sykdom eller nedsatt funksjonsevne.

Fra studieåret 2011-2012 blir det innført en ny ordning ved forsinkelse for studenter med nedsatt funksjonsevne. Dersom studenten ikke klarer å fullføre studiene på normert tid fordi læringsmiljøet ikke er tilpasset funksjonsnedsettelsen, vil hele utdanningsstøtten til forsinkelse utover ett år bli gitt som stipend. Den økte stipendandelen skal hindre at studentene får høyere gjeld etter fullført utdanning. Studenter med nedsatt funksjonsevne vil dessuten få utbetalt penger fra Lånekassen tolv måneder i året, fordi mange har problemer med å jobbe ved siden av studiene. I tillegg skal de studentene som ikke kan ha arbeid ved siden av utdanningen på grunn av funksjonsnedsettelse, få utbetalt 3200 kroner ekstra hver måned. Et ekstra stipend per måned kombinert med støtte i to måneder ekstra per år, vil til sammen gi hver student en utbetaling på om lag 147 000 kroner i året fra Lånekassen. Dersom studenten på grunn av ”sykdom, skade eller lyte” enten a) har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) varig nedsatt, eller b) har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket, kan det være aktuelt at studiet blir finansiert som et arbeidsrettet tiltak etter folketrygdloven kapittel 10.

NAV vil vurdere i hvert tilfelle om studiet er et nødvendig og hensiktsmessig tiltak for at søkeren skal skaffe seg (eller beholde) et høvelig arbeid. Hovedregelen er at det kan gis arbeidsavklaringspenger under utdanning i maksimalt tre år, men det kan gjøres unntak fra denne regelen dersom søkeren ”... på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan gjennomføre en nødvendig og hensiktsmessig utdanning i løpet av tre år og er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre”. Se forskrift om arbeidsrettede tiltak, og NAVs utfyllende retningslinjer til forskriften.

Studentboliger omtales i kapittel 8.