Alle barn har vanligvis både glede og nytte av å være i barnehage. Fra 2009 har barn i Norge, som fyller ett år før utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, lovfestet individuell rett til plass (barnehageloven § 12 a).
Barnehageloven har en fortrinnsregel ved opptak for barn med nedsatt funksjonsevne (barnehageloven § 13). Regelen sier at ”… Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage”. For barn som har rett til prioritert plass etter denne regelen, stilles det ikke krav om at de må ha fylt ett år innen utgangen av august.
Før prioritetsregelen i § 13 kan brukes, må det foretas en sakkyndig vurdering for å
avgjøre om funksjonsnedsettelsen skaper et større behov for barnehageplass for dette barnet enn for andre barn. Det skal ikke foretas ytterligere vurdering av om barnet vil ha nytte av å være i barnehage. I denne sammenhengen blir begrepet nedsatt funksjonsevne tolket vidt, slik at det f eks også kan omfatte visse kroniske sykdommer og psykiske problemer. Også visse vedtak fattet i barnevernet kan gi barn tilsvarende fortrinnsrett ved opptak (se kapittel 7). De fleste barn med nedsatt funksjonsevne får sitt tilbud i vanlige barnehager, ofte med hjelp av egen assistent. Det finnes også noen spesialbarnehager.
Kommunen får et årlig tilskudd fra staten som er øremerket tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnhage. Tilskuddets størrelse beregnes etter hvor mange barn i alderen 1-5 år totalt som er bosatt i kommunen. Det øremerkede tilskuddet kan bl.a. brukes til å styrke barnehagens bemanning, redusere barnegruppens størrelse, gi tilskudd til - eller dekke - særlige skyssordninger, gi hel eller delvis dekning av friplass, benyttes til innkjøp av særskilt materiell eller finansiere utbedringer av barnehagens lokaler og uteområder. Tilskuddet skal ikke brukes til å finansiere spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 (se punkt 2.2). Det er den enkelte barnehagen som søker kommunen om å få disponere deler av statstilskuddet. Både kommunale og ikke-kommunale barnehager kan søke om tilskudd.
Private barnehager som får offentlig tilskudd til driften, følger i prinsippet de samme reglene som de offentlige. Dette gjelder både fortrinnsrett til plass for barn med nedsatt funksjonsevne, og fritak for foreldrebetaling for de timene barnet får spesialpedagogisk hjelp (se punkt 2.2).
Kommunen skal etter barnehageloven § 12 sørge for en samordnet opptaks-prosess i kommunen. Ved samordningen skal flere hensyn ivaretas; barne-hagenes mangfold og egenart, foreldrenes ønsker og barnas behov, likebehandling av barn, og likebehandling av kommunale og private barnehager. Men ingen barn, heller ikke barn med nedsatt funksjonsevne, har rett til plass i en spesiell barnehage. Det finnes således ikke noen direkte parallell i barnehageloven til retten til å gå på nærskolen (se punkt 2.3).
2.1.2 Tilgjengelighet i barnehagen
Kravene til fysisk tilgjengelighet i barnehager følger plan- og bygnings-lovgivningen med forskrifter. Etter ny plan- og bygningslov og ny byggteknisk forskrift (TEK 10) stilles det klare tilgjengelighetskrav til nyoppførte bygninger. Konkrete krav til oppgradering av eksisterende bygninger vil etter hvert komme som nye forskrifter til loven. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven stiller dessuten krav om individuell tilrettelegging i barnehagen. Se kapittel 9.