I bunnen av norsk erstatningsrett ligger det vi kaller alminnelige erstatningsregler. Hovedinnholdet i de alminnelige erstatningsreglene er at den som har påført andre økonomisk skade, eller økonomisk tap ved en skadelig handling eller hendelse, må betale erstatning. Alminnelige erstatningsregler finner vi dels i skadeserstatningsloven (1969) og delvis i såkalt ulovfestet (domstolskapt) rett.  Skaden kan dreie seg om skade på en person, skade på en ting eller en ren formuesskade.

Den som har utført den skadevoldende handlingen, må ha handlet uforsvarlig (uaktsomt) for å bli erstatningspliktig etter de alminnelige erstatningsreglene. Det er også et vilkår at det må være årsakssammenheng mellom den uforsvarlige handlingen og skaden.

De alminnelige erstatningsreglene er likevel bare et utgangspunkt. Det finnes mange erstatningsregler som regulerer erstatningsansvaret på andre måter. Slike alternativer er nedfelt i særlovgivning, og målet er å gi bedre rettsvern til spesielle grupper eller personer i spesielle situasjoner. Noen av de spesielle erstat-ningsordningene blir beskrevet nedenfor.