Gå til hovedinnhold på siden Gå til hovedmeny

Statsbudsjettet 2015: Finansdepartementet

Status: Resultat av høring er mottatt 01.12.2014

Det er ikke lenger mulig å gi innspill i denne saken.

Statsbudsjettet 2015, Finansdepartementet

Regjeringen la fram sitt statsbudsjett 8. oktober 2015.

Les hele budsjettproposisjonen fra Finansdepartementet her.

FFO deltok på høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen 21. oktober.

FFOs merknad, Finanskomiteen

FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ

Økte sosiale forskjeller

FFOs tilrådning:

  • FFO ber komitéen legge til rette for en utjevningspolitikk som sikrer gode levekår for alle, også dem med de laveste trygdeinntektene.

310 000 uførepensjonister skal etter 01.01.2015 gå over til å bli uføretrygdede. Dette er en reform FFO har støttet, og vi har tro på at det nye inntektssystemet vil gjøre det enklere for dem som kan kombinere trygd og arbeidsinntekt. Det er i den nye uføretrygdordningen lagt inn arbeidsinsentiver slik at det for de aller fleste alltid vil lønne seg å arbeide.

FFO mener samtidig at regjeringen i forslag til Statsbudsjett for 2015 går for langt i bruken av økonomiske virkemidler for å motivere flere til å begynne og jobbe. Ny uføretrygdordning skal fortsatt være en grunnleggende inntektssikring for dem som har fått avklart en varig nedsatt inntektsevne. Det er viktig at denne ordningen ikke bare dreier seg om manglende arbeidsdeltakelse, men om disse menneskenes levekår som uføre. Dette er personer med varige helseutfordringer og funksjonshemninger.

Det er viktig å påpeke at insentivene til arbeid i ny uføretrygdordning også er knyttet til en varig rett på uførestatus og uføregrad, nærmest uavhengig av hvor mye og lenge man jobber ved siden av. Samt at dem som klarer å jobbe noe mer ved siden, av eget ønske når som helst kan gå tilbake til å få 100 prosent av trygden sin igjen.

FFO mener at regjeringen legger opp til en politikk som vil gi større sosiale forskjeller mellom dem som lever av trygd og den øvrige befolkingen. Uførepensjonister med de laveste trygdene som forsørger barn vil få kuttet sin inntekt betraktelig som følge av omlegging til standardisert barnetillegg. De vil få dårligere levekår og det vil gå ut over både familien og barna. Dette fremstår som usosialt for dem som står nederst på inntektsstigen, særlig når det samtidig gis skattelette til de som har de høyeste inntektene og formuene.

Uføretrygdede som har boliggjeld får redusert fradragsverdi og vil etter 2015 oppleve økonomiske levekårsutfordringer. Det er prisverdig at regjeringen foreslår en overgangsordning for disse. Det illustrerer samtidig at det er forhold knyttet til den nye uføretrygdordningen som man ikke hadde full oversikt over. Derfor må det jobbes fram løsninger som generelt gir varige uføre mulighet til å klare sine boutgifter og til å kunne beholde egen bolig. Å overvåke bruken av de boligsosiale virkemidlene er viktig fremover slik at det kan gjøres endringer som ivaretar disse forholdene bedre for den enkelte.

Det er viktig å beholde og utvikle gode sosiale ordninger som ivaretar dem som ikke kan leve av egen arbeidsinntekt. FFO opplever at sosiale ordninger er under press, fordi man ønsker at alle ordninger skal underbygge kravet om å delta i arbeidslivet og være selvforsørgende. FFO mener at regjeringens forslag f eks om en generell aktivitetsplikt knyttet til sosialhjelpen viser at man har en slik tenkning også overfor de aller mest utsatte og fattige, som samfunnet etter FFOs mening har en forpliktelse til å sikre stønad til livsopphold, om man ikke har noen annen inntekt.

Barnetillegget i uføretrygden(Kap.2655)

FFOs tilrådning:

  • FFO ber komitéen gå imot at barnetillegget i uføretrygden blir omgjort til et standardisert barnetillegg.
  • FFO ber komitéen sikre at dagens ordning med behovsprøvd barnetillegg til uføretrygdede videreføres.

Da den nye uføretrygdordningen ble behandlet i Stortinget støttet flertallet forslaget om å videreføre det behovsprøvde barnetillegget. 

"Ut fra en samlet vurdering foreslår departementet at ordningen med behovsprøvd barnetillegg videreføres i den nye uføretrygden. Departementet har lagt avgjørende vekt på hensynet til at barn av foreldre med lave trygdeytelser må sikres gode levekår".
(Prop. 130 L (2010 – 2011), side 108)

Regjeringen foreslår nå å endre ordningen til et standardisert barnetillegg. Begrunnelsen for forslaget er å stimulere flere til å gå ut i jobb fordi dagens ordning ikke gir nok insentiver til arbeidsdeltakelse.

FFO deler ikke regjeringens forståelse av hva som skal til for å få flere uføretrygdede i arbeid. Hensikten med den nye uføretrygdordningen er å styrke mulighetene til å kombinere arbeidsinntekt og trygd. Å kutte barnetillegget mener FFO bare vil skape nye fattige og ikke føre til at flere kommer i arbeid. Forslaget vil ramme hardest forsørgere som er funksjonshemmet eller har en kronisk sykdom og som har fått en rettmessig varig uføretrygd, og dermed også en samfunnsmessig aksept for at de ikke kan arbeide.

Foreldre som står langt fra arbeidsmarkedet på grunn av varig nedsatt arbeidsevne kan ikke presses til arbeid gjennom innstramminger i trygden. Forslaget vil innebære en vanskeligere økonomisk situasjon for familiene og det vil ramme barna. FFO mener målet må være at foreldre har mulighet til å ta godt vare på sine barn selv om de mottar uføretrygd og har et lavt inntektsnivå. Å redusere uføretrygdens barnetillegg kan bidra til å redusere foreldres mestring av familiesituasjonen, som igjen vil påvirke deres livssituasjon og helse negativt.

FFO mener det behovsprøvde barnetillegget er et godt virkemiddel for funksjonshemmede forsørgere som har lav inntekt. Ved å beholde innretningen på barnetillegget slik det er nå, vil man på en effektiv måte begrense utviklingen av økt barnefattigdom, som er ett av regjeringens mål. Endringene i uførepensjonsordningen skjer fra 1. januar neste år og mange er usikre på hva de individuelle konsekvensene vil bli. Når forslaget om å endre barnetillegget kommer i tillegg er det skapt mye uro og bekymring blant mottakerne. Vi har fått mange henvendelser til FFO med eksempler på hvordan endringer i barnetillegget vil ramme enkeltpersoner og familier.

FFO etterlyser tallgrunnlag på hva forslaget innebærer av innsparing i statsbudsjettet for 2015. Nye prognosetall fra NAV over antallet som vil bli berørt av omleggingen av barnetillegget fra 1.1.2016 , viser at ved utgangen av 2015 anslås det at 19 160 uførepensjonister vil motta barnetillegg for 34 880 barn. Man regner med at 18 010 av disse uførepensjonistene vil få redusert barnetillegg for 32 790 barn. Dette innebærer at det bare er 2090 barn som ikke berøres negativt av denne omleggingen, og at det vil gi uheldige utslag for nesten 33 000 barn om regjeringen for flertall for forslaget.

FFO ber Finanskomitéen gå imot forslaget om å endre barnetillegget og foreslå at ordningen videreføres fremover.

Overgangsordning for uføre-pensjonister (tab.1.1. prp.1 LS)

FFOs tilrådning:

  • FFO ber komitéen støtte den foreslåtte kompensasjonsordningen over 3 år for uføretrygdede med gjeld som vil få redusert nettoinntekt på grunn av mindre fradragsverdi i ny uføretrygdordning.
  • FFO ber komitéen understreke nødvendigheten av at skatteetaten samarbeider tett med Nav om den informasjonen som gis brukere som kommer inn under overgangsordningen.
  • FFO ber komitéen foreslå å styrke andre boligsosiale virkemidler slik at varig uføre får mulighet til å betjene boliggjeld og eie egen bolig.

FFO har vært positive til omleggingen av uførepensjon til uføretrygd og at trygden nå skal skattes som inntekt. Samtidig er det klart at det er vanskelig å få full oversikt over uheldige effekter av ny uføretrygdordning, for eksempel koblet mot nytt skatte- og fradragssystem. En uheldig konsekvens er at flere vil få problemer med å betjene gjeld som følge av redusert nettoinntekt på grunn av redusert fradragsverdi i ny ordning. FFO mener at dette gjeldselementet burde vært tatt hensyn til i utforming og vedtak av ny uføretrygdordning da Stortinget behandlet Prop. 130 L (2010-2011). Det er bra at regjeringen foreslår en overgangsordning for å møte dette problemet. Vi støtter derfor den foreslåtte kompensasjonsordningen for uføretrygdede med gjeld.

FFOs anliggende er at den som har hatt mulighet til å beholde egen bolig etter at man ble varig ufør, eller den som har tatt opp og betjener boliggjeld etter man ble ufør, fortsatt skal gis en mulighet til å betjene denne gjelden. Flere av uførepensjonistene er etablert i en tilrettelagt og tilpasset bolig. Vi antar at det ikke har vært intensjonen med omleggingen at uføretrygdede som lever med funksjonshemning eller kronisk sykdom og har en tilrettelagt leilighet, tvinges til å selge leiligheten som følge om endringene.

FFO ber komitéen støtte den foreslåtte kompensasjonsordningen over 3 år for uføretrygdede med gjeld som vil få redusert nettoinntekt på grunn av mindre fradragsverdi i ny uføretrygdordning.

Informasjon fra skatteetaten og NAV

Det vil være store individuelle forskjeller på hvordan ny ordning vil slå ut for uføretrygdede. God tilgang på informasjon er viktig i en situasjon hvor mange uroer seg for sin fremtidige private økonomi. Mange mottakere vil i denne situasjonen ha behov for å kontakte skatteetaten. Det kan handle om overgangsordningen når det gjelder gjeld og fradrag, men også generelt om skattemessig effekter i ny uføretrygd. For å sikre en god overgang er det avgjørende at de som henvender seg blir møtt på en god måte og får svar på sine spørsmål.

I denne omleggingen av uførepensjonsordningen ber FFO komitéen understreke nødvendigheten av at NAV og skatteetaten samarbeider tett om den informasjonen som gis brukerne om endringene og nytt regelverk.

FFO ber komitéen understreke nødvendigheten av at skatteetaten samarbeider tett med NAV om den informasjonen som gis brukere som kommer inn under overgangsordningen.

Boligsosiale virkemidlet for alle uføretrygdede

FFO er opptatt av at flere uføretrygdede skal ha mulighet til å eie sin egen bolig. Overgangsordningen som nå foreslås vil omfatte dagens uførepensjonister som har gjeld og egen bolig. Å nedbetale etablert gjeld i løpet av 3 år hører med til sjeldenhetene. FFO mener derfor at det innen tre år må etableres andre løsninger for denne gruppen. I dette arbeidet må det også utredes hvordan flest mulig uføretrygdede kan gis mulighet til å betjene lån slik at de kan eie sin egen bolig.

I oppfølgingen av ny uførepensjonsordning ber FFO komiteen spesielt se på utviklingen av ulike boligsosiale virkemidler for personer med uføretrygd f eks bostøtteordningen og startlånet.

For å kunne gi uførepensjonister med behov for en tilrettelagt bolig mulighet til å etablere seg i egen bolig, mener FFO det er nødvendig å se på andre boligsosiale virkemidler. Hensikten må være å sikre at ordninger støtter opp om den økonomiske situasjonen som den enkelte har og gir trygghet og forutsigbarhet fremover.

I den varslede gjennomgangen av bostøtteordningen som skal gjøres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er det vesentlig å utrede hvordan gruppen som får høyere rente- og boutgifter bedre kan ivaretas i bostøtteordningen. Det kan f eks tenkes at noen av disse kan få refinansiert private boliglån til startlån.

FFO ber komitéen foreslå å styrke andre boligsosiale virkemidler slik at varig uføre får mulighet til å betjene boliggjeld og eie egen bolig.

07.50 Voksenopplæring - Tilskudd til voksenopplæring (Kap. 254.70)

FFOs tilrådning:

  • FFO ber komitéen øke bevilgningen til voksenopplæring i studieforbundene med 40 mill. kroner for 2015.

FFO er svært skuffet over forslaget om å kutte bevilgningen til voksenopplæring i studieforbundene. Kuttet er på 34 mill. kroner nominelt, fra 196,6 mill. kroner til 162,5 mill. kroner. Med prisvekst er dette en reell nedgang på 19,1 % noe som i kroner utgjør 40 mill. kroner.

Regjeringens kuttforslag til voksenopplæringen i studieforbundene vil gi dramatiske konsekvenser for alle studieforbund. FFO er spesielt opptatt av studieforbundet Funkis som eies av 67 landsdekkende organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. Det anslås at forslaget betyr redusert kursstøtte på 5 mill. kroner til Funkis. Dette utgjør støtte til mer enn 2000 lokale kurs.

Etterspørselen etter kurs i regi av Funkis er økende, og en oversikt over aktivitetsutvikling i studieforbundet Funkis de siste 12 årene viser langt mer enn en dobling av aktiviteten i perioden.

Mestring i hverdagen

Kurs i funksjonshemmedes organisasjoner er i stor grad diagnose- og mestringsrelatert i tillegg til aktivitetsrelaterte kurs. Funksjonshemmede og kronisk syke trenger tilpasset trening for å mestre dagligliv, for å redusere følgene av diagnosen og for å bedre helsetilstanden generelt.

For mange som lever med en funksjonshemning eller kronisk sykdom er den møteplassen studievirksomheten representerer viktig for den enkeltes sosiale liv i en ny livssituasjon. Studievirksomheten er derfor viktig for å komme ut av isolasjonen og bidrar til mer aktiv deltakelse både i dagligliv og i samfunnet. Dette er ikke opplæringsvirksomhet som er målrettet mot yrkesaktivitet, men mot læring og mestring og å gi trygghet i en ny livssituasjon. Virksomheten fungerer også klart forebyggende mot utvikling av en dårligere helsesituasjon. Når mange av FFOs medlemsorganisasjoner har etablert møteplasser innenfor rammene av et studietiltak, skyldes det et reelt behov.

For å opprettholde aktiviteten i studieforbundene og tilbudet til funksjonshemmede og kronisk syke i Funkis, ber FFO komiteen øke bevilgningen med 40 mill. kroner.

Norge - universelt utformet innen 2025 (Kap. 847)

FFOs tilrådning:

  • FFO ber komitéen foreslå at den varslede handlingsplanen for universell utforming blir forpliktende med årlige øremerkede økonomiske rammer, slik at visjonen om et universelt utformet Norge kan nås.

I budsjettproposisjonen fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet varsler regjeringen at det er satt i gang et arbeid for å utvikle en plan for universell utforming og økt tilgjengelighet for perioden 2015-2019. Det er positivt at den nasjonale handlingsplanen følges opp, og det er spesielt viktig at det utformes målrettede tiltak på tvers av sektorene.

FFO mener at arbeidet med universell utforming har vært for lite prioritert på mange samfunnsområder de seneste årene. En ny handlingsplan som følges opp med konkrete tiltak og årlige bevilgninger, er nødvendig for å sikre en positiv utvikling fremover.

Beskrivelsen i budsjettet av arbeidet med universell utforming er fragmentert, og FFO har tidligere etterlyst en helhetlig beskrivelse av innsatsene på ulike samfunnsområder. Når vi har etterspør innsatser, møtes vi ofte av argumenter om at arbeidet med universell utforming er integrert i det generelle forbedringsarbeidet på alle samfunnsområder og derfor blir lite synlig. Vi mener at en helhetlig handlingsplan kan øke bevisstheten om viktigheten av universell utforming og synliggjøre arbeidet tydeligere, noe som er helt nødvendig i innsatsene fremover.

På samferdselsområdet har budsjettene en betydelig økning, men satsingen på universell utforming henger etter. På jernbaneområdet er det iverksatt mange kompensatoriske tiltak for å øke tilgjengeligheten på jernbanestasjoner, men det er bare 3 av landets over 300 stasjoner som er universelt utformet. Det planlegges at 8 nye stasjoner vil bli universelt utformet i løpet av 2015. Her er det langt igjen, og betydelige investeringer må til før alle stasjoner blir universelt utformet.

På veiområdet er satsingen svært lav i forhold til behovet. En god illustrasjon på dette er at det er totalt 900 holdeplasser og 100 knutepunkt langs våre riksveier. Av disse skal 45 holdeplasser og 3 knutepunkt oppgraderes i løpet av 2015. På fylkesveiene er behovene enda større. Dersom tempoet i arbeidet med universell utforming på disse områdene videreføres, vil det ta fra 20 til 35 år.

På bygg- og boligområdet er det svært liten fremdrift når det gjelder arbeidet med universell utforming på eksisterende boligmasse. I dag er 10 prosent av alle boliger i Norge universelt utformet. FFO har vært tydelig på nødvendigheten av å ha krav om generell tilgjengelighet i alle nye boliger, og beklager dersom regjeringen velger å redusere kravene i ny forskrift til plan- og bygningsloven.

Alle nye bygg skal bygges universelt utformet, men det er ingen plan for når eksisterende bygningsmasse skal være universelt utformet. Det er et stort problem når det gjelder offentlige bygg som blant annet skoler. FFO legger derfor til grunn at regjeringen beskriver tydelige prioriteringer og tidsfrister for når ulike byggkategorier skal være universelt utformet i den varslede handlingsplanen.

Tilskudd til biler (Kap. 2661, post 74)

FFOs tilrådning:

  • FFO ber komitéen sikre en bevilgning som gjør det mulig å opprettholde dagens ordning med tilskudd til gruppe 1-bil samtidig som gruppe 2-ordningen utvides til å omfatte personer med sterkt begrenset gangfunksjon.

FFO støtter regjeringens forslag om å utvide dagens gruppe 2-ordning for personer som har en sterkt begrenset gangfunksjon, og behov for en dyrere og mer tilpasset bil enn andre. FFO har over flere år jobbet for å utvide gruppe 2-ordningen til å omfatte personer som har sterkt begrenset gangfunksjon, og som har behov for gruppe 2-bil for å få med seg rullestol når de er avhengig av det i dagliglivet.

I budsjettet foreslås det imidlertid samtidig å begrense tilskuddet til bil i gruppe 1 og at dette nå kun skal omfatte personer som har behov for bil for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning.

Et av vilkårene for å få tilskudd til bil i dag er at funksjonshemmingen må være av en slik art at reise med offentlig kommunikasjon ikke er mulig eller medfører slike belastninger av varig art at det ikke er rimelig å forlange det. Man får ikke tilskudd til bil dersom transportbehovet kan dekkes på annen måte, som for eksempel gjennom TT-ordninger, grunnstønad eller lignende. Tilskuddet som gis er sterkt økonomisk behovsprøvd.

Det er i dag strenge inngangsvilkår for å få tilskudd til bil. Med regjeringens forslag vil personer som har behov for gruppe 1-bil for å utføre dagliglivets funksjoner eller forhindre en isolert tilværelse, ikke kunne få tilskudd. Denne innskrenkningen i ordningen er svært uheldig. Dette er personer som ikke kan få dekket sitt transportbehov på annen måte enn ved egen bil

Regjeringens argument for å begrense ordningen er at bil nå er så vanlig i befolkningen, og dermed ikke kan anses å være et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand. Denne vurderingen er FFO uenig i. De fleste kan benytte offentlig kommunikasjon og har et reelt valg. De kan f eks velge bort det å ha bil hvis økonomien er dårlig. Hvis funksjonshemmede som ikke er i arbeid eller under utdanning ikke selv har råd til å kjøpe bil, er resultatet at de blir isolert i eget hjem.

FFO ber derfor komiteen om å sikre en bevilgning som gjør det mulig å opprettholde dagens ordning med tilskudd til gruppe 1-bil samtidig som gruppe 2-ordningen utvides til å omfatte personer med sterkt begrenset gangfunksjon.

Rammetilskudd til kommune (Kap. 571)

FFOs tilrådning:

  • FFO ber komitéen foreslå konkrete sikringstiltak i kommunereformperioden, slik at innbyggerne får de tjenestene de har behov for og en lovfestet rett til.

Regjeringen har satt i gang et omfattende arbeid med en kommunereform frem mot 2017. Dette reformarbeidet vil kreve store ressurser i form av tid, oppmerksomhet, penger og mennesker - også i forberedelsesfasen. Våre erfaringer fra både NAV-reformen og samhandlingsreformen viser at store strukturendringer går ut over tjenestetilbudet til brukerne. FFO er derfor urolig for at tjenestene og brukerne havner i bakleksa under arbeidet med ny kommunereform.

Vi er urolige for at regjeringen ikke har satt av tilstrekkelig med ressurser til kommunene i 2015-budsjettet til både å utføre de pålagte tjenestene og å gjennomføre kommunereformen. Betydelig skattesvikt i kommunene i år og økte utgifter i blant annet i pleie- og omsorgssektoren forsterker vår bekymring. Det gjelder blant annet økt innslagspunkt for ressurskrevende brukere og mer ansvar for utskrivningsklare pasienter.

Vi vet at kommunene styrkes gjennom de frie midlene med over 1 milliard kroner i 2015, for blant annet å sette dem i stand til å følge opp statlige satsinger og føringer. Men vi ser også at mange kommuner er i en økonomisk situasjon som gjør at de bruker midler som regjeringen har lagt klare føringer for til andre formål. For eksempel fikk kommunene 180 mill. kroner mer i 2014 til skolehelsetjenesten. Samme år gikk satsingen på skolehelsetjeneste ned i 23 kommuner, ifølge en undersøkelse utført av bladet Sykepleien. Det viser at kommunene prioriterer andre formål med midlene de får enn det de skal.

Regjeringens hovedfokus i de kommende årene må være at kommunene gis muskler nok til å opprettholde tjenestetilbudet gjennom hele reformperioden. Det må sikres at mennesker som trenger gode, stabile tjenester i kommunene ikke kommer i bakleksa og at kronisk syke og funksjonshemmede ikke rykker stadig lenger bakover i køen.

For å sikre at innbyggerne får de tjenestene de har lovfestet rett til mens reformarbeidet pågår, ber FFO komiteen om å legge fram konkrete sikringstiltak i reformperioden. Det kan være tiltak som øremerking av midler og ikke øke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester ut over pris- og lønnsvekst.

Økt bruk av pris- og avgiftspolitiske virkemidler (Kap.5557 og 5521)

FFOs tilrådning:

  • FFO ber komitéen foreslå å øke avgiftene på sukker, sjokolade- og sukkervarer, samt alkoholfrie drikkevarer med tilsatt sukker.
  • FFO ber komitéen foreslå å fjerne merverdiavgiften på frukt og grønt.

Norge har hatt en eksplosiv utvikling av sykdommer knyttet til levevaner de siste årene. Overvekt, fysisk inaktivitet og tobakksbruk er noen av årsakene til denne utviklingen. Det er mulig å forebygge en negativ utvikling for eksempel av type 2-diabetes, men det krever en offensiv politikk og flere strukturelle tiltak. Prispolitiske virkemidler er viktig i folkehelsepolitikken og FFO mener de må brukes aktivt for å dreie forbruket mot sunne varer.

FFO mener derfor det er nødvendig å øke avgiftene på sukker, sjokolade- og sukkervarer, og å gjøre noe med avgiftene på alkoholfrie drikkevarer med tilsatt sukker. Dette er et viktig tiltak for at folk i større grad skal velge sunne alternativer framfor usunne. Videre viser erfaringer at forbruket på sunne matvarer er prissensitivt.

I "Handlingsplan for et bedre kosthold blant befolkningen" er ett av målene å få oss til å spise mer frukt og grønnsaker. I september 2007 kuttet en dagligvarekjede prisene tilsvarende momsen på frukt og grønnsaker ut året. Hensikten var å vise politikerne at fjerning av momsen er en rask måte å få folk til å spise sunnere på. Resultatene av eksperimentet var svært oppløftende. I løpet av tre måneder solgte kjeden over 3.0 millioner kilo mer frukt og grønnsaker. Kundene kjøpte i løpet av disse tre månedene 23,1 prosent mer frukt og grønnsaker sammenlignet med tilsvarende periode året før. Dette eksempelet kan være en illustrasjon på hvor mye prisen har å si for at folk skal velge riktig.

En aktiv prispolitikk vil bidra til sunnere kosthold og mindre sykdom på sikt for alle.

FFO anmoder komitéen om å øke avgiftene på sukker, sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer med tilsatt sukker, samt fjerne merverdiavgiften på frukt og grønt.

Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne (Kap. 847)

FFOs tilrådning:

  • FFO ber komitéen om å sikre tilstrekkelige bevilgninger til FFOs koordineringsarbeid med skyggerapporten fra sivilt samfunn til FN-komitéen om FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Norge har ratifisert FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og i 2015 skal den første rapporteringen til FN skje. FFO er utpekt som skyggerapportør på konvensjonen på vegne av sivilt samfunn i Norge. FFOs søknad om midler til dette arbeidet er svart opp i budsjettproposisjonen fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014-2015).

Under post 72 om tilskudd for å bedre levekårene og livskvaliteten for personer ned nedsatt funksjonsevne foreslås det å bevilge 300 000 kr til FFO til arbeidet med skyggerapportering fra sivilt samfunn.

For å ivareta rapporteringsarbeidet er FFO avhengig av finansiering. Vi søkte departementet om totalt 2 427 460 kroner i tilskudd for årene 2014-2017. For 2014 søkte vi om 1 192 350 kroner. I budsjettproposisjonen for 2014 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fremgikk det at departementet ville gi FFO tilskudd, men vår søknad ble avslått i juni.

Konvensjonen er omfattende og omtaler mange livsområder som berører mennesker som lever med nedsatt funksjonsevne. De alternative rapportene fra sivilt samfunn er viktige for CRPD-komiteens arbeid med oppfølgingen av nasjonenes implementeringsarbeid. Vi legger til grunn at også våre myndigheter er opptatt av at skyggerapporten blir et viktig dokument i arbeidet med nasjonal gjennomføring av funksjonshemmedes menneskerettigheter.

På samme måte som den første statusrapporten fra staten utarbeides gjennom et bredt samarbeid mellom ulike fagdepartement, må den første skyggerapporten forankres i en omfattende prosess blant aktører på den sivile arenaen. Organisasjonene tar skyggerapporteringen på største alvor og mange bidrar inn i arbeidet, også aktører utenfor funksjonshemmedes organisasjoner. Det er etablert en struktur for arbeidet og engasjementet er stort blant aktørene.

FFOs mål er å legge fram en skyggerapport som er gjennomarbeidet, etterrettelig, godt dokumentert og forankret i en god prosess slik at den har legitimitet blant funksjonshemmede og deres organisasjoner i Norge og blant andre aktører som jobber med områdene konvensjonen omhandler. Vi mener det er nødvendig å utarbeide en bred skyggerapport som viser helheten i funksjonshemmedes menneskerettssituasjon i Norge. Rapporten vil derfor være en alternativ, selvstendig rapport og ikke bare kommentarer til statens rapport.

For å kunne gjennomføre dette oppdraget ber FFO komitéen foreslå at det sikres en bevilgning over BLDs budsjett til FFOs koordineringsarbeid med skyggerapporten i den størrelsesorden vi har søkt om.

Innstillinger fra finanskomiteen om statsbudsjettet for 2015,01.12.2014

Innstillinger fra finanskomiteen om statsbudsjettet for 2015.

Les innstillingene her.